Thor Bjarne Bore

135

Gåten Fridtjov Birkeli skygget for giganten

Mange medier deler årlig ut en Bragdpris. Hvis Den norske kirke hadde hatt en slik, burde den i 2016 gå til Øyvind M. Eide.

Publisert: 26. aug 2016

Biografien om Fridtjov S. Birkeli, «Giganten og gåten», gir biskopen og misjonslederen den plass han fortjener i norsk og internasjonalt kirke- og misjonsliv. Hans avskjed i 1972 fra sitt embete som Oslo biskop, er en så dramatisk episode i norsk kirkehistorie at den har skygget for hans verdensomspennende virksomhet.

Gjennom engasjement og konkret pådriverinnsats var Birkeli i sterk grad med på å legge grunnlag for den store kirkeveksten i den tredje verden, i overgangen fra misjonskirker til nasjonale kirker. Dette ble begynnelsen på en politisk dynamikk som fikk betydning i folkenes frigjøringskamp mot koloniveldet. Han var også en drivende kraft i arbeidet med reformer for den norske kirke. Dramatikken rundt bispeavgangen har i stor grad skjult det faktum at hans navn er skrevet «med gullskrift i afrikansk kirkehistorie» (Eide).

Aftenpostens Harald Stanghelle har kalt historien om Fridtjov Birkeli «banal og tarvelig, trist og vakker». Dette at kirkens fremste mann i mange år levde et dobbeltliv med sin tidligere forlovede, og omstendighetene rundt hans avgang, var i nærmere 30 år bare delvis kjent og av forholdsvis få.  Historien ble først brettet ut i offentligheten av Bergens Tidende i mars 2001 og i en bred gjennomgang i Vårt Land måneden etter. For et par år siden kom Tomm Kristiansens bok «Biskopens hemmelighet».

Eide har naturligvis en grundig gjennomgang også av denne delen av Birkelis liv, med noe nytt kildemateriale. Og han går løs på spørsmålene: Hva hadde Birkeli egentlig gjort? Tvang biskopene Birkeli til å gå av? Løy de om årsaksforholdet? Nektet de ham å ta et offentlig oppgjør? Hvorfor tiet pressen? Her er interessant stoff både i både kildemateriale og vurderinger.

Eide peker på at det moralske, nærmest moralistiske, har blitt det dominerende tolkningsperspektiv. Og han ser en gang til på Birkelis liv og verk og prøver å utforske linjer og sammenhenger som kan kaste lys over hvem han var, og hva som drev ham. Dette preges av to tolkningsprinsipper: Det historiske og det sjelesørgeriske, dette med å forstå menneskers livs- og troshistorier og utdype dem i rammen av det kristne livssyn.

Mer profesjonelle anmeldere på dette feltet må vurdere om de to perspektivene bidrar til en mer helhetlig forståelse av giganten og gåten Birkeli. Mitt poeng her er at vi for første gang får et samlet bilde av Fridtjov Birkelis store innsats. Eide har gjort noe av det samme som Berge Furre, på oppdrag fra Stavanger Aftenblad, gjennom fem års forskningsinnsats gjorde om Lars Oftedals liv. Oftedal var en av de mest fargerike personligheter i norsk historie. Vekkelsespredikanten som ble folkefører mot regjering og kirkestyre. Sosialentreprenøren og grunnleggeren av tre aviser. Mannen som stort sett bare ble husket fordi han i 1891 sto frem i St.Petri-kirken i Stavanger og vedgikk «usædelig Forhold».  Berge Furre sørget for at hele historien ble kjent.

Øyvind M. Eide har arbeidet som misjonsprest i Etiopia, studerte afrikansk historie og misjonsvitenskap i Oxford og Uppsala, der han tok sin doktorgrad, Han har vært leder for Institutt for sjelesorg på Modum, og var i mange år rektor for Praktisk-teologisk seminar og professor i Praktisk teologi ved Misjonshøgskolen i Stavanger.

Jeg tror mange vil finne det interessant å lese denne boken.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torbjørn Greipsland

112 innlegg  177 kommentarer

Birkelis grundige forskning

Publisert over 3 år siden

I tillegg til det Bore nevner synes jeg det kan komme fram på verdidebatt i denne sammenheng det meget grundige og viktige forskningsarbeidet som Birkeli gjorde etter at han gikk av som biskop, nemlig om kristendommens tidlige komme til Norge. Eide har sikkert skrevet om det i boken, men her nevner jeg følgende som Birkeli har omtalt i boken ”Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge”.

Runeinnskrifter fra 400- og 500-tallet vitner om kristen påvirkning. Flate, lave graver fra 600-tallet tyder på det samme. Seksti steinkors fra 700-900-tallet er klare bevis på at den kristne tro var utbredt i Norge tidlig, faktisk før Harald Hårfagre, som selv trodde på Gud ifølge sagaen Fagrskinna, samlet landet.

Birkeli konkluderte med at den egentlige misjonstid i Norge var siste del av 900-tallet og et stykke inn på 1000-tallet.

Kommentar #2

Odd Haugerud

11 innlegg  31 kommentarer

Hele mennesket

Publisert over 3 år siden
Ofte er det enkelte episoder i menneskers liv som blir husket. Det overskygger alt det andre som et menneske har gjort. Ingen av oss er skyldfrie.

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 1723 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1327 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
3 dager siden / 1220 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
19 dager siden / 1146 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
23 dager siden / 1128 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
13 dager siden / 816 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 809 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere