Arne Danielsen

329

Muslimfrykt i porselenshuset

Det brenner i islams hus, mens illusjonen om vårt eget porselenshus heldigvis ser ut til å gå i knas.

Publisert: 22. aug 2016

Vårt Land publiserte fredag 19/08 en artikkel med ingressen: «Islamofobi går ut over muslimers psykiske helse. – Får angst og stress, selv om de ikke opplever diskriminering, sier forsker.»

"Selv om de ikke opplever diskriminering ... (?)" For gjør de det i særlig grad? Opplever de diskriminering og til med hat, slik det bekrives, som er til å bli syk av?

Det er mye ladet og mye som rører ved følelsene i denne ingressen og i artikkelen. Noen blir lei seg, mens andre antakelig blir rasende. Noen på muslimers vegne, andre på Vårt Land og på det evinnelige fokuset på «oss» og «dem» i mediene – der «oss» alltid kommer dårligst ut.

I faktaboksen i artikkelen presenteres en definisjon av «Islamofobi». Islamofobi kan sammenlignes med antisemittisme, får vi vite. Og ettersom bordet fanger, er vi sjakk matt.

Det er for lengst slått fast. Det er påfallende lite rasisme i Norge. I én kontekst vil nok noen si at det er oppsiktsvekkende lite rasisme. Men i mediene og blant såkalte antirasister, som vel selv er de mest synlige rasistene her til lands – ettersom det kan tolkes som at alle andre raser er bedre og mer høyverdig enn vår egen, får vi stadig høre hvor rasistiske vi er, og ikke minst at vi både er drevet av frykt og at vi sprer frykt. Vi her ute er fulle av fordommer, og så frykter vi den minste lille forandring. Vi er redde og egentlig ganske ynkelige.

Det er ikke frykten som har grepet oss, men derimot en høyst berettiget uro og skepsis over en politikk som er i ferd med å endre Norge fra et rimelig homogent, trygt og velordnet velferdssamfunn, til et land med betydelige demografiske og sosiale endringer.

I denne sitasjonen blir vi av medier og aktivister – og også av politikere «beroliget» med rent nonsens og svada om «berikelse», «dette har vi råd til» og «menneskesyn». Av slikt blir ikke folk beroliget, men antakelig heller fortvilet, men mest sannsynlig forbannet. Hva tar de oss for? At vi er idioter? Og så – i tillegg beskylder de oss for å være redde, ynkelige, fulle av fordommer og at vi er rasister. Det er ikke folket som polariserer og skaper konflikter, men mediene og aktivistene.

Et godt stykke nede i VL-artikkelen, som i hele sitt vesen er lagt opp som eneste stor pekefinger og en moralsk korreks mot «oss», framkommer det at opplysningene ikke er hentet fra Norge, men fra en undersøkelse i Frankrike, Storbritannia og Tyskland(!?). Et stykke lenger ut i artikkelen henvises det også til en undersøkelse som er gjort blant 200 norske pakistanere «for noen år tilbake».

Vi blir også opplyst om at en psykologspesialist ikke er overrasket over funnene: «…det kan skape utrygghet ikke lenger å bli betraktet som et individ, men som representant for en gruppe hvor man blir tillagt kontroversielle holdninger og meninger. For eksempel kan man bli redd for represalier.»

Represalier? Nordmenn er et langmodig og fredsælt folk. Selv ikke i de første timene etter hendelsene 22. juli, da en islamistisk gruppe hadde tatt på seg ansvaret for ugjerningen, kom det til kontroverser mellom nordmenn og norske muslimer – selv om «antirasister» forsøkte å lage historier og ljuge på oss rasistiske handlinger. De eneste represaliene norske muslimer frykter er fra andre muslimer. Det er en kjent sak at en del muslimer  –  spesielt jenter  –  blir utsatt for trusler og vold fra sine egne – rett og slett fordi de er muslimer. Det vil si, de er ikke gode nok muslimer. Det brenner i Islams hus, skriver Usman Rana.

Og for riktig å gni det inn, følger VL opp med en leder lørdag 20/08. «Det har ikke manglet på advarsler om at islamofobi og rasisme vil virke negativt inn på integreringen av muslimske flyktninger og innvandrere». Altså, nå er det endelig bevist. Nordmenns utilbørlige oppførsel fører til syke muslimer. Kjære Vårt Land og andre. Dette er en forferdelig beskyldning og en tilsnikelse som dere ikke har belegg for å hevde.

Muslimer i Norge møter verdens beste betingelser når de kommer hit. De blir vist respekt, de som får bli, går rett i trygde- og pensjonssystemet, de får familiegjenforening, vi tilpasser skolen, svømmeundervisning, skolegudstjenester – og så spiser vi alle halalmat for å imøtekomme dem. De blir kvotert inn i arbeidslivet, og de opplever langt på veg null rasisme i ordets egentlige betydning. Muslimer i Norge får en ekstrem særbehandling  –  også i forhold til alle andre innvandrergrupper. 

Når det gjelder integrering, så har VL selv en artikkel om dette temaet samme dag som de publiserte den omtalte undersøkelsen. Forsker Kristian Tronstad sier: «Det er en myte at norsk integrering av asylsøkere har sviktet.» Han sier at vi er best i Europa på å få folk i arbeid.

Videre kan vi lese: «Still strengere krav, er rådet fra suksesskommune.» Grimstad kommune er kåret til best i landet på integrering. Der stiller de tøffe krav til de som deltar på introduksjonskurset. «Vi stiller strenge krav til for eksempel deltakelse, for slik er det også i arbeidslivet».

For å lage en diagnose, frykt er, som kjent, en diagnose – eller kan være det, må en se på årsakene. Kjell Skartveit skriver: «Av en eller annen grunn finner ikke forskerne grunn til å stille spørsmål ved hvorfor muslimer utsettes for denne typen holdninger, og om muslimer kan ha mulighet til å gjøre noe med situasjonen selv. Det hele handler om at det eneste som kan redde situasjonen, er den totale underkastelse fra majoritetssamfunnet».

Det kan se ut til at kulturer kan gjøre en betydelig forskjell på evnen til å passe inn og å bli integrert. Det finnes flotte eksempler på god integrering. Båtflyktningen fra Vietnam, som kom på åttitallet, med sin i utgangspunktet totalt forskjellige kultur fra vår egen, er en suksesshistorie. Det samme gjelder også den store innvandringen fra Balkan på slutten av nittitallet og begynnelsen av totusentallet.

Det gjennomgående er at disse verdsetter våre verdier, setter pris på å være en del av det norske samfunnet og de viser en takknemlighet for de muligheter som er gitt dem. Jeg har jeg ikke registrert beskyldinger fra disse gruppene mot nordmenn om rasisme og utestengelse. Tvert imot. En forklaring kan være at mange av vietnameseren er katolikker, og at de fra Balkan kommer fra vår egen kulturkrets. Altså er de kulturuelle kodene ikke så ulike som en først skulle tro.

Muslimene representerer på mange måter de mest fremmedkulturelle blant de som kommer hit – både rent kulturelt, men også religiøst. Slikt skaper ekstra utfordringer – ikke minst for de som kommer hit. Det er selvfølgelig grenser for hvor mye majoritetssamfunnet kan tilpasse seg denne spesielle gruppen, og de må akseptere at resten er opp til dem. Men ettersom en del i majoritetssamfunnet stadig krever det motsatte, blir de i villrede. De «velmenende» gjør de nyankomne til skjør porselen. Dette gjør naturligvis stor skade og er en sterkt medvirkede årsak til polariseringen og de problemene som en del muslimer måtte slite med. 

Dette merkelige fenomenet, det at en del i majoritetssamfunnet har forestillinger om at det er «oss» og ikke «dem» som hele tiden må tilpasse seg, kan ha sin bakgrunn i noe av det den bokaktuelle Sanna Sarromaa skriver: «I Norge er alle like flinke – eller like middelmådige – for at ingen skal bli lei seg.» Det ekstreme likhetsidealet, alternativt likhetstyranniet de siste tiårene er destruktivt og ødeleggende.

Det største håpet ligger i de mange veltilpassede muslimske innvandrerne. Mange av dem er toneangivende i det norske samfunnet. Så hvorfor er ikke alle eller de fleste muslimer slik? Kan det ha noe med våre lave forventinger til dem å gjøre? Selv om noen insisterer på det motsatte, kan vi enes om at det ikke skyldes manglende vilje fra oss – og det skyldes heller ikke frykt og påstått rasisme.   

For de muslimene som insisterer på å være introverte og selvsentrert og som viser ekstremt liten respekt for og vilje til å tilpasse seg våre skikker og levemåte, og som blir syke av det, sitter selv med nøkkelen til et godt liv i Norge. De må tilpasse seg. Verre er det ikke. Bare spør alle de andre innvandrergruppene som er kommet hit og som har fått det til på en god måte – og ikke minst som blir verdsatt for dette.

Og så, til Vårt Land og andre som stadig ynder å peke på all oss andre. Slutt med det. Det er ureflektert og dumt. Og ikke minst er urettferdig – overfor både dem og oss.

Det brenner i islams hus, mens illusjonen om vårt eget porselenshus heldigvis ser ut til å gå i knas.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Tiltredes

Publisert over 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
For de muslimene som insisterer på å være introverte og selvsentrert og som viser ekstremt liten respekt for og vilje til å tilpasse seg våre skikker og levemåte, og som blir syke av det, sitter selv med nøkkelen til et godt liv i Norge. De må tilpasse seg. Verre er det ikke. Bare spør alle de andre innvandrergruppene som er kommet hit og som har fått det til på en god måte – og ikke minst som blir verdsatt for dette.

En grei oppsummering av sakens kjerne. Vi må våge å stille krav til muslimene om at de må tilpasse seg.

Kommentar #2

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Det brenner i islams hus, mens illusjonen om vårt eget porselenshus heldigvis ser ut til å gå i knas.

Veldig godt sagt det du sier her.

Porselenshuset vårt er dessverre ikke uknuselig. Knuser det er det nærmest en umulighet å lime det sammen igjen. Det må en se i øynene.

Dessverre er det noen som ikke bryr seg om dette. Disse er det vi med fordel kan si er destruktive.

Kommentar #3

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Glitrende.

Publisert over 3 år siden

Stort bedre kan det ikke sies uten å bli ufin Danielsen.

Kommentar #4

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Og så, til Vårt Land og andre som stadig ynder å peke på all oss andre. Slutt med det. Det er ureflektert og dumt. Og ikke minst er urettferdig – overfor både dem og oss.

Det brenner i islams hus, mens illusjonen om vårt eget porselenshus heldigvis ser ut til å gå i knas.

Jeg synes du leverer et godt innlegg, Arne! Jeg har håp om at denne debatten kan komme videre nå, og at man kan gå mer i dybden i problematikken uten å overøses med beskyldninger. Jeg tror at de fleste debattanter med et kritisk blikk på islams rolle ikke er hatefulle eller diskriminerende overfor muslimer. Så finnes det jo en del kritikere som går for langt, blir unyanserte og iblant hatefulle, men disse utgjør en svært liten andel etter mitt inntrykk. Sosiale medier gir i alle fall gode muligheter for å delta i samfunnsdebatten på en meningsfull måte, så må vi alle forsøke å holde meningsutvekslinga saklig og fri fra hat og hets.

Kommentar #5

Ole Petter Jenssen

0 innlegg  400 kommentarer

Det er èn hake her.

Publisert over 3 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.
En grei oppsummering av sakens kjerne. Vi må våge å stille krav til muslimene om at de må tilpasse seg.

Det er ingen som har satt krav til vietnamesere, svensker, dansker eller andre grupper som har lykkes med integrering. Vi kan stille krav til vi blir blå i trynet, men det må ikke glemmes at vi har en lang tradisjon med "å stille krav" til grupper som danner paralellsamfunn, ingenting av det har vært vellykket.

Kommentar #6

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Ole Petter Jenssen. Gå til den siterte teksten.
Vi kan stille krav til vi blir blå i trynet, men det må ikke glemmes at vi har en lang tradisjon med "å stille krav" til grupper som danner paralellsamfunn, ingenting av det har vært vellykket.

Hvilke eksempler har du i tankene?

Kommentar #7

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Per Fugelli bekrefter

Publisert over 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Det er ikke folket som polariserer og skaper konflikter, men mediene og aktivistene.

«Jeg ser ikke bort fra at jeg ved min retorikk har vært med på hisse opp den polariserte stemningen jeg advarer mot.» (Per Fugelli)

Problemet er ikke Fuggeli. Hadde han bare vært alene om å holde på med den polariserende retorikken og den ustyrlige lettvinte populismen. Mediene, i denne kronikken Vårt Land, NGO'er og spesielt de mindre partiene på Stortinget holder på slik hele tiden.

Det er dette som polariserer og som er et sterkt bidrag til «dem-og-oss». Alle de velvillige godhetstyrannene gjør nettopp som Fugelli bekrefter. «De hisser opp den polariserte stemningen» ved sitt aldri hvilen mas om nettopp «dem» og «oss».

Mest leste siste måned

Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1589 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
17 dager siden / 1179 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
11 dager siden / 1169 visninger
Hva skjer Visjon Norge?
av
Bendik Storøy Hermansen
rundt 1 måned siden / 971 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 751 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
3 dager siden / 672 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere