Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Det «lille vi»

Det er forunderlig hvordan et begrep som ‹‹folk flest» kan romme så få av oss, og bidra til å skape så dype kløfter.

Publisert: 20. aug 2016

Er statsråd Sylvi Listhaug egentlig «en politiker av folket»? En som ikke tilhører eliten, men likevel har fått plass ved kongens bord? For halvannen uke siden ble Listhaug omtalt på denne måten av Kristin Clemet i Civita i en kommentar i Vårt Land. Tittelen var: «Når folk flest er statsråd», og Clemet spurte om Listhaug kan hjelpe oss til å bygge bro mellom «folk» og «elite», slik at vi slipper de dype splittelsene vi har sett i mange andre land.

Populistisk modell. Overraskende nok bringer Clemet nærmest ukritisk videre den populistiske forestillingen om «eliten» kontra «folk flest». Dette er en samfunnsmodell som aktivt blir brukt av nye elitegrupper som definerer seg som «folk flest». Mange av disse lederne rir på frykt og misnøye som følge av økt globalisering, økte ulikheter og uoversiktlige folkevandringer.

Ser vi til både USA og en del europeiske land, bruker mange liknende modeller for å forstå uro, misnøye og mistro. Den underliggende virkeligheten er at det er vanskelig å finne enkle løsninger på de komplekse og krevende utfordringene mange vestlige land nå står overfor.

Med et populistisk utkikkspunkt til verden, blir det sagt at den gamle eliten ikke forstår folkets uro. Dermed begynner «urkrefter» i folket å bevege på seg.

Urolige tider. De fleste som tyr til denne modellen, hopper elegant over det faktum at urolige tider – gjennom historien – har hatt en tendens til å skape både frykt og misnøye. I historiens etterpåklokskap er det ofte mulig å skille dårlig lederskap fra godt. På den ene siden finner du politiske ledere som beholdt roen og viste vei. På den andre siden finnes de som brukte uro til å skape mer frykt og tegne fiendebilder.

På Erna Solbergs pressekonferanse på forsommeren, snakket hun klokt om sin bekymring nettopp for dette fenomenet. Hun er urolig for krefter som nører opp under aggresjon i vestlige land. For øyeblikket ser vi flere nye og populistiske «eliter» i både Europa og USA som nærer seg av misnøye, og samtidig også bruker all sin politiske kraft til å peke ut syndebukker: Det eksisterende politiske systemet på den ene siden, og ulike minoriteter av blant annen etnisk eller religiøs karakter på den andre.

Enkelte steder er konspirasjonstenkningen gått så langt at man mener disse to gruppene har som felles mål å ødelegge vestlige stater.

I USA har Donald Trump pekt ut en rekke syndebukker. Innvandrere fra Mexico er av dem. For presidentkandidaten er det ikke nok å si at han ønsker en strammere innvandringspolitikk. Han viser også vilje til å omtale gruppene med en respektløshet som skaper frykt blant meksikanerne og aggresjon blant egne tilhengere. Et videoinnslag laget av New York Times viser hvordan Trumps mest ytterliggående tilhengere går amok på partisamlinger etter hans ulike­ taler. De skriker hatefulle ­ytringer om både Hillary Clinton, meksikanere og muslimer: «Kill her», «Trump that bitch», «Build the wall – kill them all» og «Fuck Muslims».

Trump på sin side svarer blant annet med å hevde at ­Barack Obama har «grunnlagt IS». ­Målet med konspirasjonsteorien er å trekke det etablerte systemet ned i søla.

Bedre i Norge. Det er verdt å lytte når en så innsiktsfull samfunnsdebattant som Clemet mener det er Sylvi Listhaug som kan hjelpe oss med å minske kløften.

På lik linje med andre norske politikere ønsker Listhaug seg en strammere innvandrings­politikk. Men også hun går lenger enn andre, med uttalelser som at asylsøkere «må yte, ikke bare nyte».

Slik er hun med på å senke ­respekten for denne gruppen.

Samtidig har hennes partikollega Per Sandberg gått løs på politiske motstander. På samme vis som Trump gir Obama skylden for dannelsen av IS, sa Sandberg i fjor at KrF har et stort ansvar for at unge mennesker født og oppvokst i Norge reiser ut og «massakrerer barn og kvinner».

Dype kløfter. Det er forunderlig hvordan et begrep som ‹‹folk flest» kan romme så få av oss, og bidra til å skape så dype kløfter. I en populistisk verden blir store grupper politikere, forskere, intellektuelle, og en rekke etniske og religiøse grupper utelukket. Det som blir igjen er kun et «lite vi». Clemet mener Listhaug kan redde oss og bygge bro. Men ­begrepet «folk flest» er ikke ­beregnet på et stort og mangfoldig fellesskap, der broene går begge veier.

PUBLISERT I VÅRT LAND 20.8.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Nettopp

Publisert rundt 4 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Med et populistisk utkikkspunkt til verden, blir det sagt at den gamle eliten ikke forstår folkets uro. Dermed begynner «urkrefter» i folket å bevege på seg.

Urolige tider. De fleste som tyr til denne modellen, hopper elegant over det faktum at urolige tider – gjennom historien – har hatt en tendens til å skape både frykt og misnøye. I historiens etterpåklokskap er det ofte mulig å skille dårlig lederskap fra godt. På den ene siden finner du politiske ledere som beholdt roen og viste vei. På den andre siden finnes de som brukte uro til å skape mer frykt og tegne fiendebilder.

Her peker du på noe svært viktig når det gjelder godt, politisk lederskap.  

Kommentar #2

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
På den ene siden finner du politiske ledere som beholdt roen og viste vei. På den andre siden finnes de som brukte uro til å skape mer frykt og tegne fiendebilder.

Her  tenker kanskje  forfatteren på Chamberlain og Churchill ?

Kommentar #3

Pål Georg Nyhagen

209 innlegg  1811 kommentarer

Det nyttige ”vi”

Publisert rundt 4 år siden

Berit Aalborg skriver om statsråd Sylvi Listhaug, populisme og de noe fleksible begreper ”vi”, ”folk flest” og ”populisme”. For det første blir vel ikke populisme definert spesielt godt i Aalborgs artikkel; det blir faktisk ikke definert idet hele tatt -og lider derfor samme skjebne som vendingen ”folk flest” og ”vi”. Det blir et nyttig retorisk begrep.

Nå tilhører nok ikke journalister noe spesielt stort ”vi”, men desto mer representerer denne yrkesgruppen en ikke ubetydelig maktfaktor; gjerne kalt ”den fjerde statsmakt” – dvs absolutt en form for elite også dette. Det er videre verdt å ha med seg at det dog er nettopp folk flest som journalister har som målgruppe.

Og apropos eliten kontra folket: ”Pøbel” er et nedsettende uttrykk en gjerne bruker om uvitende, rå og udannede personer. Ordet ”pøbel” kommer som kjent av ´populus´, dvs nettopp begrepet 'folk'. Ordet kom til norsk fra latinens 'populus', som altså betyr ”folk”. – Pøbelen som uvitende og noe umyndig, i motsetning til journalister og visse akademikere, lar seg drive hit og dit av slu politikere og maktpersoner?

Det ligger innbakt i ytringsfrihetens natur at også den og de som forvalter makt merker utfordringene ved den, Det er først når ytringsfriheten og toleransen settes på prøve at vi ser om verdiene har noen reell plass i samfunnet. Nå er faktisk folk flest mer enn rimelig oppegående; til tross for at både flere politikere og en rekke journalister mener at folket stort sett er noe dumme, overfladiske og godtroende; som lett lar seg lede hit og dit av dyktige manipulatorer og populistiske politikere. De av oss som beveger oss i akademiske miljøer ser stadig uttrykk for elitismen og den intellektuelle arrogansen. Eksempel: Når Fremskrittspartivelgeren skal defineres, så går det gjerne på nedlatende stereotypier og at det kun er rasisme, lakrispiper og segway som disse dumme menneskene og velgerne bryr seg nevneverdig om. Og angående vanlige folk og eliten, så minner jeg om Klassekampens Mimir Kristjánssons artikkel i Aftenposten nylig. ”Ekstremt mange politikere mener vanlige folk er dumme. Folket vet egentlig ikke sitt eget beste, osv.” Holdningene er dessverre både etablert og kjent.

Over det lettlurte og manipulerbare folk flest svever visst alltid propagandaminister Göbbels ånd, slik en del 68-ere, journalister og akademikere ser det. Det handler visst bare om å benytte den potensielt farlige, men tilgjengelige muligheten for et politisk maktmenneske. Det er den maktsyke politikeren som definerer verden og livet til massen og folket; selv ser folket dessverre lite og ingen ting? Men...  journalister og politikere definerer også, men altså til ”folkets eget beste”, må vite.

Siden den tyske muren ble revet ned har vesten vært preget av en økende internasjonalisering, oppmykning av grenser, toleranse, ”det farverike mangfold”, fleksibilitet og bevegelighet som har dannet en solid basis hvor kun ytringer som støtter opp under dette nevnte blir ansett som gyldige og moralsk riktige. Dvs slik ble det politisk korrekte også likelydende med det sanne, akseptable og nyttige. De politikere som i dag er i posisjon har latt seg imponere av de muligheter som murens fall og de første stegene til en ny global verdensånd så ut til å kunne skape.

Berit Aalborg nevner f.eks, at Donald Trump peker ut en del syndebukker. Men det er ikke det han gjør: Han peker på det flere i USA allerede snakker om, men ikke får gehør for i medier og blant eliten. Så er det jo selvsagt en annen sak om man er enig i det som omtales og de foreslåtte politiske løsningene er akseptable eller ikke, men det er ikke det som er temaet her.

De andre politikerne burde naturligvis se og ikke minst anerkjenne en eksisterende uro og engstelighet hos folket; fremfor å tie uenigheter og alternative meninger ned, stemple folk som rasister, dumme eller annet om uroen blir forsøkt uttrykt. Motreaksjonene, uenighetene og bekymringene hos folk flest forsvinner ikke om de blir fortiet. Det kommer bare til uttrykk på andre måter, og det er ikke sikkert at det kommer til uttrykk på måter som gavner verken det ene eller andre. Trump og andre populistpolitikere er m.a.o. langt på vei et resultat av det enkelte lands elites antidemokratiske, bedrevitende og folkeforaktende holdninger og politikk.

Det har de siste årene oppstått betydelig vekst av ugress i mange farver og varianter i de samme vestlige samfunns elite-designede hager av velfriserte vekster. Folket er visst like vel ikke så forent om de mål som elitens representanter og politiske gartnere har gjennomført og vil gjennomføre. Vi er m.a.o. vitne til at ”den uvitende pøbelen”, dvs deler av folket, ikke setter så stor pris på alt det som skjer. Ei heller setter folk pris på å bli usynliggjort, fortiet eller ekstremistforklart for slik å bli annullert som gyldige stemmer i det påstått farverike fellesskapet; som tydelig nok fremmer en viss intolerant form for toleranse.

Vi ser i den vestlige verden at det oppstår en anti-elitistisk bevegelse som reiser seg og tar ordet og nå beholder det. Donald Trump blir faktisk mer (!) populær når han fornærmer den eliten som så lenge har ignorert eller tråkket på folk. De samme fenomener ser vi også i Europa. En type revolusjon i sakte film hvor den nye moderne adelen og eliten er flere politikere og journalister. Opprøret, om man kan kalle det slik - er ikke rettet mot makten som sådan, men mot de antidemokratiske strømninger og tendenser som preger debatter, medier og myndighetenes rom hvor vesentlige ting avgjøres. Den egentlige motstanderen for flere er altså den utviklingen som de mener går alt for fort og som er tredd ned over hodene deres. De ser ikke på nasjonale røtter og verdier som uttrykk for verken rasisme eller annet destruktivt, men som verdier og de goder man i dag lever av faktisk er grunnlagt på.

Ser man på historien, så ser vi at elitens distansering fra folket og arbeiderklassen var et kjennetegn for høyresidens tenkning og holdninger. I vår tid ser det ut til, at også venstresidens maktmennesker har tatt til seg samme arroganse. Mange av oss husker vel ennå hvordan  marxist-leninistenes akademikere på 60- og70-tallet forlot sin karriere for å ta seg ”arbeid ´på ´gølvet´ for å opplyse arbeiderklassen”. I dag ser vi uttrykk for det samme, bare på mer subtile måter: Journalister og flere politikere monologisk bedriver folkeopplysning og advarer altså mot ”populistiske” bevegelser her i landet og i vesten ellers. Samtidig som det foilket som her undervises ikke får komme adekvat  til orde i prosessen. Hvilket må sies å være en heller dårlig og nytteløs praktisk pedagogikk. Berit Aalborg burde ut over sin noe forutsigelige samfunns-diagnostisering også ta seg god tid til å presentere alternativer, løsninger og behandling av problemene - hvor folk flest også opplever at de er inkludert og lyttet til.

Mange har som nevnt vektlagt det å til en viss grad neddempe eller ny-tolke nasjonale identiteter og grenser, men man har ikke maktet å presentere hva som er det gode og fungerende alternativet. Folk flest vet altså sitt eget beste... og de vet samtidig også at det er virkeligheten og levd liv som er den øverste dommer. Og det er den virkeligheten de er bekymrede og engstelige for på vegne av seg selv og sine barn. Det må være tillatt å bære og gi uttrykk for sine bekymringer uten å bli satt i båsen for de dumme, rasister og de som ikke vet sitt eget beste.

Til slutt: Hva det tåpelige fotoet som tilhører Aalborgs artikkel (av Marvin Halleraker) i papiravisen skal illustrere er tvetydig. Men dog: Med Sylvi Listhaug som Maria og en liten godslig naiv godtroende nordmann med nisselue - sittende på hennes fang - så fungerer den også som god illustrasjon til det jeg her har skrevet om.

 

 

 

Kommentar #4

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

"Folk flest"

Publisert rundt 4 år siden

Sylvi Listhaug representerer det partiet som ynder å kalle seg "partiet for folk flest" - men hvem er "folk flest"?  Finnes det i det hele tatt noe "folk flest"?  Er FrP partiet som virkelig representerer det et flertall av det norske folk mener?

Svaret på det siste spørsmålet må bli et klart nei - i hvert fall om vi tar  utgangspunkt i den senere tids meningsmålinger.  Dersom vi summerer oppslutningen til de to største politiske partiene - Høyre og Arbeiderpartiet - ser vi at rundt 60 % av det norske folk ("folk flest"?) samler seg om dem.  FrP har en oppslutning på rundt 15 %.  

Kommentar #5

Pål Georg Nyhagen

209 innlegg  1811 kommentarer

Det vil si

Publisert rundt 4 år siden

at folk flest vil ha et praktiserende demokrati, ytringsfrihet og toleranse. Hvordan dette skal forstås og fungere er en del av den demokratiske prosessens temaer. Da må også alle i demokratiet få delta i denne prosessen på like vilkår.

KrF, med sine ganske få prosent støtte, representerer jo for øvrig heller ikke de fleste kristne. Et relevant spørsmål blir da: Hva kommer det av at de fleste kristne ikke stemmer på KrF?

Kommentar #6

Pål Georg Nyhagen

209 innlegg  1811 kommentarer

O.J. og FrP

Publisert rundt 4 år siden

Strengt tatt, så kaller vel FrP seg  "partiet FOR folk flest" - (min utheving), ikke partiet AV folk flest? De hevder altså, slik jeg ser det, ikke at de representerer folk flest. Bare at folk flest er hjertelig velkomne. Hva de så velger til syvende og sist er naturigvis folk flests eget ansvar.  Parallell: Ford Focus er for folk flest. Men det er dog ikke folk flest som kjøper denne?

Kommentar #7

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden

Deltar du med kommentarer i denne tråden, Aalborg?

Kommentar #8

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Selvfølgelig ikke

Publisert rundt 4 år siden
Magnus Husøy. Gå til den siterte teksten.
Deltar du med kommentarer i denne tråden, Aalborg?

Selvfølgelig ikke! Hun skriver ikke for å utveksle meninger, bare for desarmere den folkelige bomben - som før eller siden smeller av midt i fleisen på arrogansian. Noen vet både sitt eget og andres beste med slik overbevisning at de faktisk tror sine egne løgner å være det eneste sanne. De befinner seg i en uhelbredelig tilstand av egorus og vil ikke en gang ved gravens rand skjønne at de gikk kulturelt selvmord ved å blande seg med inkompatible politiske bevegelser.

De skjønner defintivt ikke at noen av oss, muligens få - men heller den tause majoritet vil jeg tro, ikke er dumme nok til å snuble på trynet i propagandaen deres.

Kommentar #9

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Aalborgs logikk og omskrivninger.

Publisert rundt 4 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
På lik linje med andre norske politikere ønsker Listhaug seg en strammere innvandrings­politikk. Men også hun går lenger enn andre, med uttalelser som at asylsøkere «må yte, ikke bare nyte».

Slik er hun med på å senke ­respekten for denne gruppen.

Samtidig har hennes partikollega Per Sandberg gått løs på politiske motstander. På samme vis som Trump gir Obama skylden for dannelsen av IS, sa Sandberg i fjor at KrF har et stort ansvar for at unge mennesker født og oppvokst i Norge reiser ut og «massakrerer barn og kvinner».

Senker man respekten for innvandrere ved å forvente at de må yte for å bli integrert i landet vårt ?

Historien om Sandbergs uttalelser som direkte motsvar på Eriksens grove beskyldninger mot FRP blir visst aldri mulig å gjengi riktig for Frp-motstandere.
Sandberg sa IKKE !! at Krf har skylda for at islamister bosatt i Norge reiser ut og "massakrerer barn og kvinner".Han sa at ved å ukritisk innby nesten ubegrenset med muslimske innvandrere til Norge,måtte Krf ta sin del av skylda for at det blant disse befant seg radikale islamister. 

Eriksen hadde først sagt at årsaken til radikaliseringen i Norge kom av HOLDNINGER fra Frp som førte til utenforskap og radikalisering.Det er faktisk en hårreisende uttalelse,men det passer dårlig inn i bildet når Frp skal tas. 
En gang må det vel gå an å fatte enkle logiske betydninger !

Aalborg har heller ikke fått med seg at Trump har tatt tilbake sin uttalelse om IS og Obama.....?

Rett skal være rett selv om Trump kan komme med ubetenksomme uttalelser. 

Kommentar #10

Christian Festø

1 innlegg  397 kommentarer

Hmmm

Publisert rundt 4 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Noen vet både sitt eget og andres beste med slik overbevisning at de faktisk tror sine egne løgner å være det eneste sanne. De befinner seg i en uhelbredelig tilstand av egorus og vil ikke en gang ved gravens rand skjønne

Ja dette høres da svært kjent ut Olsen. Her projiserer du jo virkelig rundt noe nært og kjært.

Kommentar #11

Pål Georg Nyhagen

209 innlegg  1811 kommentarer

Et tips

Publisert rundt 4 år siden

Tja... Christian Festø og vi andre bør muligens en og annen gang oppdatere oss hva gjelder Verdidebatts retningslinjer som vi har bekreftet før etablering av brukerkonto?

.

Fra punkt 4:


- Vis respekt, særlig for dem du er uenig med.

- Unngå nedsettende karakteristikker, personangrep og trakassering.

- Ikke så tvil om andres motiver.

- Ikke fordrei andres meninger.

- Diskutér sak og ikke person.

- Hvis du bruker egne eller andres private erfaringer i argumentasjonen, vær oppmerksom på at du ikke utleverer andre eller bruker dem for egne formål.

- Ikke generaliser enkeltpersoner ut fra gruppetilhørighet (muslimer, fundamentalister, pietister etc.)

- Sjekk så langt som mulig at de fakta du går ut fra er korrekte.



Kommentar #12

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Det ikke ubetydelige «vi»

Publisert rundt 4 år siden

Aalborg kan ta det helt med ro. Eliter i denne sammenheng er ikke det samme som i idrett og i næringslivet og på andre områder der det kreves at du presterer bedre enn andre, ja, faktisk best, for å kunne kvalifisere for en slik hederstittel.

I samfunnsdebatten er begrepet «eliter» slett ikke på samme måten aktverdig. Derfor er det også, når en skal være presis, feil bruk av begrepet. Men det er nå en gang blitt slik, at mange meningsdannere og -bærere, som altså langt fra nødvendigvis representerer en kvalitet eller noe fortjenestefullt, har fått denne feilaktige benevnelsene. Begrepsbruken har imidlertid en god forklaring.

Det kommer av at (deler av) denne «eliten» har endt opp i posisjoner som har gitt dem uforholdsmessig stor makt. Og spør du «folk flest», ville de antakelig si at de også har fått urettmessig mye makt. Denne makten brukes skruppelløst og av og til hemningsløst til å håne og insinuere overfor de som ikke er enige med dem. Når dette ofte er «folk flest», oppstår det en forståelig irritasjon over «elitens» selvhevdelse og mangel på anstendighet.

I før-nett-tider hadde «eliten» bokstavelig talt all makt. De kunne raljere så mye de orket over allmuens vankunne, mens allmuen på sin side hadde få muligheter til å ta til motmæle. «Eliten» hadde fri tilgang til, eller alternativt var selv ansatt i aviser og andre analoge medier. Når enkelte representanter fra «folk flest» tok til motmæle – ofte på skrivemaskin uten rettetast – satt «eliten» og veide for og imot om det de oppfattet som hjelpeløst pjatt skulle tas inn i leserspaltene eller ikke. Det som slapp igjennom, og dersom det også etter «elitens» mening hadde en viss substans, ble enten tiet i hjel eller slått i hjel.

Men dette var i gamledager, Aalborg. Slik er det ikke lenger. Under den såkalte arabiske våren, og når det skjer uventede ting i Kina og Russland og i andre totalitære regimer, heier vi på Internett. Det gir de undertrykte en stemme. Men vi trenger ikke gå så langt. Det gjelder også her til lands. Internett har gitt den noe diffuse størrelsen «folk flest» en stemme. Dette igjen har fratatt «eliten» dens makt. Slikt er frustrerende. Fra å ha hatt rollen som romerske keisere, der man kunne sitte tilbakelent og vende tommelen opp eller ned. og slik besegle skjebner, befinner «eliten» seg nå selv nede blant løvene. De er langt på veg blitt alminnelig debattanter – slik som, hold deg fast, Aalborg, som «folk flest».

Ok, så er ikke «eliten» det samme som før, men den finnes fortsatt – i den forståelsen vi her snakker om. Den har faktisk og dessverre fortsatt stor meningsmakt, enten det er politikere, forskere, ledere i NGO’er eller folk i media. Forskjellen er at de i større grad må forklare og forsvare sine ofte uforståelige synspunkter. «Uforståelig» i denne sammenheng er ikke i betydning avansert, smart eller klokt, men uforståelige i fht den sunne fornuft og, viser det seg, ofte også i fht realitetene, det som er fakta – altså sannheten.

Og så har «eliten» funnet noen begreper som de åpenbart har forelsket seg i og som brukes som ren hersketeknikk. «Frykt» er slikt begrep.

Vi her ute forstår ikke, vi er full av fordommer, og så frykter vi den minste lille forandring. Vi er redde og egentlig ganske ynkelige og nok også temmelig patetiske. Det siste sies ikke høyt, men hevdes nedlatende og med oppgitt mine i sakrale stunder over blaffende stearinlys og med rødvin (eller urte-te – for de som kjører). Mye av dette skrives og sies hele tiden – åpenbart helt bevisst og muligens i fullt alvor. Det er ikke noe rart at «folk flest» reagerer.

Det er ikke frykten som har grepet oss, men derimot en høyst berettiget uro og skepsis over en poltikk som er i ferd med å endre Norge fra en rimelig homogent, trygt og velordnet velferdssamfunn, til et land med betydelige demografiske og sosial endringer. Eliten svarer med uforståelig svada som «berikelse», «dette har vi råd til» og «menneskesyn». – og mye annet surr.

Det hele blir så hjelpeløst at «folk flest» griper til tastaturene, og enda verre – de velger helt andre stemmesedler en de gjorde tidligere. Da rystes «eliten». Den blir forvirret. Den er ikke vant til slik udisiplinerte oppførsel fra «folk flest». Og ettersom de ikke er vant til det, blir de både tvilrådige og aggressive på en gang. Og da har de tapt. Folk hører ikke lenger etter. De tar dem ikke på alvor. Det ender med at «folk flest» gjør det de selv mener er best.

Av det Aalborg har skrevet om i innlegget, er det betimelig å gripe fatt i hennes fortvilelse over Listhaug. Når opp mot seksti prosent av hopen her ute i meningsmålinger sier at de støtter Listhaug, at hun gjør god jobb, så må Clemet med rette kunne hevde at hun hører til eller representerer folket. «Vi» er slett ikke lite, slik Aalborg prøver seg med. Tvert imot. Ingen statsminister har fått så høye målinger på noen popularitetsmåling.

For å vise hvor lite taktfull Listhaug er, referer Aalborg henne på følgende: Asylsøkere «må yte og ikke bare nyte». Dette er formentlig en variant av gullstolbegrepet – som «eliten» stadig minner oss om. Begge deler viser «elitens» hjelpeløshet i fht Listhaug. Her er et «helledussen» påtrengende, men jeg velger å ikke bruke det.

Vi må ikke skape en poltikk som gjør at folk blir båret inn i landet på gullstol, sa Listhaug i vinter. Altså er det poltikken, det vil si oss, eller mest riktig «eliten» Listhaug angriper. Ikke asylsøkerne. De er passive objekter i dette, både grammatikalsk og reelt. Det er vi og vår poltikk som gjør dem passive.

Helt motsatt av det Aalborg antyder, spores det svært lite rasisme (hat) i Norge. Tvert imot. Det viser seg at vi er tolerante og langmodige. Og så er vi gode på å integrere de som kommer. Bedre enn Sverige og Danmark, ja, best i Europa. Grimstad har vunnet IMDI’s pris som beste kommune i Norge på bosetting og integrering. Og guss what? Oppskriften er å stille krav. Flyktningene blir først fortalt om de krav som stilles til dem før de blir opplyst om rettigheterne Deltakelse (engasjement og oppmøte) er avgjørende – for slik er det også i arbeidslivet, sier man i Grimstad. Og da fungerer det, slik også Listhaug minner oss om og er opptatt av.

Og en ting til slutt. Spar oss for «trump»-kortet, Aalborg (altså Donald Trump og ikke trumf-krotet). Det kler ingen å komme drassende med slikt. Heller ikke «eliten». Jonas Gahr Støre prøvde seg med dette under partilederdebatten forleden dag – og ble behørig satt på plass av statsministeren. Til vår overraskelse fikk hun anerkjennelsen for dette – også fra selveste kommentariatet

Å tillegge «folk flest» primitive holdninger er intet mindre enn primitivt. Det viser bare «elitens» desperasjon og hjelpeløshet. Og det gjør at vi i andre i enda større grad må sette vår lit til slike som Sylvi Listhaug.

Kommentar #13

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Tja...

Publisert rundt 4 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
I før-nett-tider hadde «eliten» bokstavelig talt all makt. De kunne raljere så mye de orket over allmuens vankunne, mens allmuen på sin side hadde få muligheter til å ta til motmæle. «Eliten» hadde fri tilgang til, eller alternativt var selv ansatt i aviser og andre analoge medier. Når enkelte representanter fra «folk flest» tok til motmæle – ofte på skrivemaskin uten rettetast – satt «eliten» og veide for og imot om det de oppfattet som hjelpeløst pjatt skulle tas inn i leserspaltene eller ikke. Det som slapp igjennom, og dersom det også etter «elitens» mening hadde en viss substans, ble enten tiet i hjel eller slått i hjel.

Men dette var i gamledager, Aalborg. Slik er det ikke lenger. Under den såkalte arabiske våren, og når det skjer uventede ting i Kina og Russland og i andre totalitære regimer, heier vi på Internett. Det gir de undertrykte en stemme. Men vi trenger ikke gå så langt. Det gjelder også her til lands. Internett har gitt den noe diffuse størrelsen «folk flest» en stemme. Dette igjen har fratatt «eliten» dens makt. Slikt er frustrerende. Fra å ha hatt rollen som romerske keisere, der man kunne sitte tilbakelent og vende tommelen opp eller ned. og slik besegle skjebner, befinner «eliten» seg nå selv nede blant løvene. De er langt på veg blitt alminnelig debattanter – slik som, hold deg fast, Aalborg, som «folk flest».

Jeg er ikke sikker på om jeg er enig i denne beskrivelsen av før og nå og "folk flest" og sånn.  Ja, jeg er bent frem usikker på om samfunnsdebatten har vært tjent med at alskens "hjelpeløst pjatt" - fremdeles uten "rettetast" (eller uten benyttet retteprogram) - nå relativt ufiltrert tilflyter offentligheten i kommentarfelt og sosiale medier.  OG:  Jeg er definitivt svært usikker på om det er stemmene til "folk flest" vi der hører.  Jeg tror faktisk bedre om "folk flest" - som jeg mener å kjenne nokså godt.

La meg si det slik: Med utgangspunkt i mitt kjennskap til "folk flest" er det mitt bestemte inntrykk at de stort sett skyr kommentarfeltene som pesten - og at de gjerne heller bruker sosiale medier til å publisere trivelige meldinger om familiære begivenheter, gode naturopplevelser og denslags.  Det er alltid de mest høyrøstede vi hører - og selv om vi da kan få inntrykk av det pågår et slags folkeopprør mot "elitene", skal vi være varsomme med å ta det for gitt at det er "vox populi" som brøler.

Kommentar #14

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Folk flest - og sånn

Publisert rundt 4 år siden
Først. Begrepet "folk flest" har intet med Frp å gjøre. Like lite som "Alle" i "Alle skal med" egentlig er alle. Når det gjelder trollenes heimstad, altså kommentarfelet, så brukes også dette som hersketknikk. Før, da mediene selv hadde all kontroll, var det greit. Da hadde man stort sett full kontroll. Nå, etter at både Gud selv og selveste Hvermannsen kan rope ut til all verden, har "eliten" fått det for seg at ut av den fælslege trollheimen kommer det bare troll. Så derfor er det bare å igorere dem. For det er rett og slett usant at kommentarfeltet er fullt av nettroll - selv om de også finnes. Mye av det som publisere er spennende og interessant lesning - også fra politiske motstandere. Selv har jeg lært mer på Nettet enn stort sett i de fleste andre sammenhenger. For svært mange høyst oppegående og reflekterte folk er Nettet både en berikelse og en lettelse. Og igjen, altså, til "elitens" store ergrelse. Men i mangel av noe annet gjør de det de kan for å sverte og rakke ned på det heselige kommentarfeltet - slik de alltid har gjort med oss "folk flest"
Kommentar #15

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

"Folk flest" og "eliten"

Publisert rundt 4 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Mye av det som publisere er spennende og interessant lesning - også fra politiske motstandere. Selv har jeg lært mer på Nettet enn stort sett i de fleste andre sammenhenger. For svært mange høyst oppegående og reflekterte folk er Nettet både en berikelse og en lettelse.

Jo da, det finnes mye reflektert debatt på nettet - men ser en nøyere etter, er det ikke så svært sjelden at noen av de mest lærerike kommentarene kommer fra representanter for - ja, nettopp "eliten" (som jo rett som det er opponerer kraftig mot - ja, nettopp " "eliten" ").  Og fremdeles er jeg nokså overbevist om at "folk flest" forholder seg nokså tause.

Kommentar #16

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Jo da, det finnes mye reflektert debatt på nettet - men ser en nøyere etter, er det ikke så svært sjelden at noen av de mest lærerike kommentarene kommer fra representanter for - ja, nettopp "eliten" (som jo rett som det er opponerer kraftig mot - ja, nettopp " "eliten" "). Og fremdeles er jeg nokså overbevist om at "folk flest" forholder seg nokså tause.

Noen innlegg får mange "Bra"-stemmer, andre får få.

Fra hvilken gruppe mener du at disse "Bra"-stemmene i hovedsak kommer fra?

Kommentar #17

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Fra hvilken gruppe mener du at disse "Bra"-stemmene i hovedsak kommer fra?

Fra dem som er enige i innlegget, selvsagt.  Hvem ellers?  Hvor mange er mange, forresten - slik du ser det?  5, 10, 20?  Er det i såfall dette du tolker som "folk flest"?

Kommentar #18

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Fra dem som er enige i innlegget, selvsagt. Hvem ellers? Hvor mange er mange, forresten - slik du ser det? 5, 10, 20? Er det i såfall dette du tolker som "folk flest"?

Selvsagt kommer det fra de som er enige!

Jeg mener at over 10 er mange. Men det jeg spurte om var hvilken gruppe tror du de som trykker på "Bra"-knappen kommer fra. Du sa jo at "folk flest" er en gruppe som forholder seg ganske tause. Jeg lurte derfor på om de mente at de tilhørte gruppen som trykket "Bra"-knappen, i stedet for å skrive noe selv?

Jeg har en følelse av at det er en del som ikke skriver noe selv men som er ganske aktive med "Bra"-knappen hvis de ser noe de liker.

Kommentar #19

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Jeg har en følelse av at det er en del som ikke skriver noe selv men som er ganske aktive med "Bra"-knappen hvis de ser noe de liker.

En følelse er nettopp det: En følelse.  Det er et nokså meningsløst grunnlag å trekke slutninger ut fra.

Kommentar #20

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
En følelse er nettopp det: En følelse. Det er et nokså meningsløst grunnlag å trekke slutninger ut fra.

OK, så svaret på spørsmålet mitt er at dette har du ingen formening om.

Kommentar #21

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
OK, så svaret på spørsmålet mitt er at dette har du ingen formening om.

Dette blir bare tullete spekulasjon, Kvinlaug. Det burde du forstå.

Kommentar #22

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Klippe, klippe sa kärringen !

Publisert rundt 4 år siden

For  følge en  nasjons selvbedrag like inn i undergangen kan det anbefales å følge med i svenske tidnngar, spesielt Aftonbladet.  Ganske spesielt kommentatorspalten i samme avis som fra tid til annen  blir beæret med artikler av Jan Guillou.  I siste utgave støtter han seg til to forskere fra Gøteborg som nå har funnet ut at hver fjerde velger i Sverige er en undermåler.  Hva gjelder sunt folkevett, politisk interesse og intelligens, utdannelse og dannelse for øvrig.  Det vil mer nøyaktig si tilhengere av partiet SD, som nå er Sveriges største, ca 25 %  i følge et av måleinstituttene. Det verste er, angivelig, at noe av det grums som finnes i SD kaster lys eller mørke (stryk det som ikke passer)  langt inn i Moderaterna. Det er nesten som FRP besmitter  AP og Høyre.

De stympere som omtales i Guillous artikkel er av den horrible mening at fremmedkulturelle og muslimer er står for en større andel av svensk kriminaltet, bilbranner, voldtekter, tafsing og knivhugging.  Men Gullou kan avsløre at målinger viser at slikt ikke er tlfelle:

Det vi faktiskt vet om utlänningars överrepresentation är inte mycket. Vi har två undersökningar, en från 1996 och en från 2005.

Det har således gått 11 år siden den siste måling. Det skulle vel ikke forundre at det har vært en viss utveckling de siste år ?  Hvorfor finnes ikke oppdatert informasjon ? Så lenge det passer den tonebestemmende elite er det største idioti gefundens Fressen.  I allefall om de serveres av kjendiser.  Spesielt av Jan Guillou. Og klippe, klippe sa kärringen!

Kommentar #23

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Prøver, men får ikke til

Publisert rundt 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Og fremdeles er jeg nokså overbevist om at "folk flest" forholder seg nokså tause.

:) Jeg for min del hører helt klart til oss – "folk flest". Jeg prøver å holde kjeft, men får det ikke til. Og, etter det jeg har sett, er det flere slike svake sjeler i kommentarfeltet. De strever med å ikke delta, men får det ikke til. Slik er "folk flest" godt representert og da ikke bare med lettvint flås. I hvert fall prøver vi å ikke drive slik. Så tausheten er ikke rungene, men muligens ujevnt fordelt. 

Kommentar #24

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
:) Jeg for min del hører helt klart til oss – "folk flest".

OK - da er vi minst to som hører til "folk flest" :-)

Kommentar #25

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden

Ad #23 og #24 - Jeg er nok mye flestere enn dere,  uten  bakgrunn som akademiker !  ;-)

Kommentar #26

Pål Georg Nyhagen

209 innlegg  1811 kommentarer

Dario Fo: ”Politikere er som duer. Når de trenger oss og er på bakken, så spiser de av hendene våre. Men når de så er i luften igjen; skiter de på oss.”

Publisert rundt 4 år siden

 

Elitisme og populisme - slik disse begreper benyttes i dag - er to ansikter som begge gir signaler om et noe frynsete demokrati. Folk mer enn aner at det over tid har vært vekst i avstand mellom eliten, dvs treenigheten av akademikere, politikere og journalister – mot resten. Som jeg skrev i det første innlegget #3 ovenfor, så har det sakte, men sikkert vokst frem en ikke helt usynlig og umerkelig forakt og arroganse for folket, som det er for det banale og det folkelige. Den nye adelen er enige om én ting: Folket vet verken sitt eget- eller landets beste. Denne arrogansen og bedrevitenheten kommer stadig til uttrykk der den nevnte adelen erfarer at de moralsk gode og rette løsningene møter forvorpen motstand og alternative forslag. Den vanlige nordmann er visst bare en naiv dum dott som med nisseluen på hodet lett lar seg manipulere av slu politikere som tilbyr dem lakrispiper, segway og raske løsninger. Den populistiske politikeren utpeker syndebukker og tillater seg sågar å benytte folkelig sosiolekt i diskursen: Folket som jo ikke vet bedre applauderer derfor tilfreds og følger refleksjons- og bevisstløst etter disse rottefangernes fengende fløytespill. Ref. den tegningen/fotoet som Vårt Land muligens noe ufrivillig og tragikomisk illustrerer Aalborgs artikkel med.

Men dog: Som kjent er poenget med demokrati at det er folket som styrer gjennom frie og demokratiske valg?

Populisme” ble faktisk tidligere forstått langt mer bredere og positivt forbundet med folkelighet, men i våre tider har ordet endret betydning nærmest til et skjellsord; dvs usaklige metoder for å innynde seg hos velgerne her og nå. Men det eksisterer jo allerede et ukvemsord for dette siste fenomenet; nemlig ”opportunisme”. Jeg minner igjen om at ordet "pøbel" faktisk ble utledet av nettopp ordet for "folk", eller kanskje var det "folk flest"? Det var uansett neppe fra folket denne definisjonen ble fastslått.

Man kan trygt fastslå at alle stortingspartier henfaller til nettopp opportunisme – det er tredje kraft i makt-treenigheten, nemlig mediene og journalister, som ser ut til å sette dagsorden. Mediene fokuserer på en sak; politikerne svarer med partimøter, beslutninger og løfter. Akademikere følger opp med utlegninger.

Den politiske maktkampen ser mer og mer ut til å være et maskespill mellom partier som langt på vei mangler en klar ideologisk og prinsipiell profil, og dette fører altså i ny og ne så til en ganske så skamløs fremtreden. Vi blir f.eks. vitne til politiske debatter som mer og mer ligner teatersport og underholdning hvor det går ut på å tabloid presentere overskriftpolitikk for egen del og så ramme motstanderen på den mest effektive måten. Her appelleres det til det dumme folket på måter som per se faktisk i praksis avslører en viss forakt for det samme folk.

Vendingen ”folk flest” er vel uansett umulig å definere skarpt. Dog er nettopp folket i stand til å vite sitt eget beste. Demokrati er for viktig til å overlates til politikere.

 

 

Kommentar #27

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Ad #25

Publisert rundt 4 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Ad #23 og #24 - Jeg er nok mye flestere enn dere, uten bakgrunn som akademiker ! ;-)

Jeg er foreløpig den eneste akademikeren i den nærmeste slekta, så jeg tror nok fremdeles jeg er så nær "folk flest" at jeg nokså friksjonsløst kan la meg innlemme i den flokken.

Kommentar #28

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Godt

Publisert rundt 4 år siden

De siste kommentarene omkring bekjenneslen om "folk flest" er skjelsettende. :) Og så er Dario Fo-sitatet om ikke oppmuntrende, så i hvert fall treffende. Egentlig kostelig - og treffende. :) 

Kommentar #29

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Kjekkel!

Publisert rundt 4 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Den politiske maktkampen ser mer og mer ut til å være et maskespill mellom partier som langt på vei mangler en klar ideologisk og prinsipiell profil, og dette fører altså i ny og ne så til en ganske så skamløs fremtreden. Vi blir f.eks. vitne til politiske debatter som mer og mer ligner teatersport og underholdning hvor det går ut på å tabloid presentere overskriftpolitikk for egen del og så ramme motstanderen på den mest effektive måten. Her appelleres det til det dumme folket på måter som per se faktisk i praksis avslører en viss forakt for det samme folk.

Vendingen "folk flest" er vel uansett umulig å definere skarpt. Dog er nettopp folket i stand til å vite sitt eget beste. Demokrati er for viktig til å overlates til politikere.

Danielsen og Nyhagen, og anekdotene til Nisi er så godt formulert og veltreffende kommentarer at jeg tenker at om ikke annet, så er uhederligheten til politikerstanden om aldri så gal så godt for noe. For det fostrer folkets bevissthet om sitt livs fangenskap av elitismen og avføder penner som henvist.

En rådgiver til Gro sa i sin beste sendetid at "politikere lyver". Vedkommende sannsiger er redaktør i dagspressen, muligens pensjonert, men han løy ikke når han postulerte begrepet. Det er SANT at politikere LYVER. Det er ikke det verste - de tror faktisk at vi tror dem!!!!!

Vi, folk flest - og ikke bare er Nisi flestere enn de fleste, jeg også er der - utrenet akademiker, men det sier jeg dere - aldri har jeg blitt lurt av dem - etter at jeg så hva AP drev med! Å kjenne på den heidundrende forakten til bladsmørere og annet ræl, skulle kunne bringe frem revolusjonsånden hos den mest ihuga navlebeskuende av oss "populister", men vi reflekterer forakten med forakt tilbake. En særdeles usunn sandkasse tradisjon landet vårt er for godt til å måtte avfinne seg med. Mor Norge gråter seg i søvn over oss velsignede som forvalter gaven med forakt - forakt og atter forakt.

Jeg er gått grundig lei!Innlegget er typisk fyllt opp med besserwisser billige hyllevarer, gratis postet og oversendt uten returadresse. Formål er ikke dialog eller debatt - bare sementere forakten. Slenge fra seg skitten, flire i skjegget å overlate "debatten" til oss flestere og noen få bedrevitere, vel vitende om at formålet er oppnådd og fullført. Kjekkel - det er alt de kan! Jeg tror de får en "kikk" av det. Noe godt må det jo føles å mobbe.......

Kommentar #30

Berit Aalborg

178 innlegg  61 kommentarer

Om eliten og folk flest

Publisert rundt 4 år siden

Takk for mange innlegg. 

Og til dere som lurer på om jeg svarer på tråden. Lørdag og søndag prøver jeg i minst mulig grad å gjøre det. Grunnene er familieliv. 

Så til debatten om «eliter» og «Folk flest»:

Det er interessant hvordan flere av dere på den ene siden dunker løs på «eliten». En gruppe som blir omtalt som arrogante, og folk som vil sitte på sin høye hest. Jeg antar flere av dere mener denne såkalt «eliten» fortsatt har makt. Ellers ville den vel ikke vært elite? Få vil vel omtale folk uten makt som elite? Paradoksalt blir samme gruppe omtalt som om den har mistet makt. Blant annet skriver en av dere at Syvli Listhaug blir likt av over 60 prosent av befolkningen. 

Men hvis hvis Listhaug blir likt av over 60 prosent av befolkningen, er statsråd og kan gjennomføre mye av sin politikk. Er hun da ikke elite?? 

Mitt poeng er nettopp dette: Listahaug er en del av den nye eliten. Hverken hun eller de som forsvarer henne kan få i både pose og sekk. Hun kan ikke være mest populær og styre en svært statlig sektor - og samtidig bli fremstilt som en martyr av sine forsvarere. Det er uredelig. 

For øvrig: Jeg er enig med han som viste til reglene for Verdidebatt. Her på forumet skal vi omtale hverandre med respekt. Jeg gjentar derfor dette:

Punkt 4

- Vis respekt, særlig for dem du er uenig med.

- Unngå nedsettende karakteristikker, personangrep og trakassering.

- Ikke så tvil om andres motiver.

- Ikke fordrei andres meninger.

- Diskutér sak og ikke person.

- Hvis du bruker egne eller andres private erfaringer i argumentasjonen, vær oppmerksom på at du ikke utleverer andre eller bruker dem for egne formål.

- Ikke generaliser enkeltpersoner ut fra gruppetilhørighet (muslimer, fundamentalister, pietister etc.)

- Sjekk så langt som mulig at de fakta du går ut fra er korrekte.



Kommentar #31

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Så til debatten om «eliter» og «Folk flest»:

Ja, det skaper utvilsomt noe uorden i retorikken når de selvutnevnte representantene for "folk flest", inntar elitens posisjoner. Når disse plutselig sitter med ansvaret for mange av de sentrale sakene som vanligvis opptar disse "folk flest".

Men vi skjønner jo at "folk flest" kan skylde mangelen av resultater på folk flest da 8/9 av ti medlemmer av folk flest, ikke har stemt på partiet for "folk flest".

Vi er nå i den situasjon at "folk flest" akylder på folk flest for å ha inngått en allianse med "eliten" for å motarbeide "folk flest" og eliten i departementene.

Stadig forvirret?

Kommentar #32

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Og hvorfor burde han forstå det?

Publisert rundt 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Dette blir bare tullete spekulasjon, Kvinlaug. Det burde du forstå.

Fordi "læreren" sender ham i skammekroken? Hva med å gjøre et forsøk på å begrunne påstanden? 

Kommentar #33

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Hvilken påstand?

Publisert rundt 4 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.
Hva med å gjøre et forsøk på å begrunne påstanden?

Det spørsmålet har du nok sendt til feil person.  Prøv Kvinlaug.

Kommentar #34

Pål Georg Nyhagen

209 innlegg  1811 kommentarer

Om eliten og folk færrest

Publisert rundt 4 år siden

Berit Aalborg har teknisk sett rett i mye av det hun her påpeker. Men dog er det et utelatt poeng at noen etablerte partier i posisjon - om de da er i regjering, ikke blir bemøtt med samme årvåkne, kritiske og ransakende blikk som partier på den borgerlige siden. Ei heller blir de like ofte møtt med tendensiøse og langt på vei tabloide vinklinger i visse saker.

Fra dag 1 ble FrP møtt med et intenst pågående argusblkikk fra journalistene, noe SV langt på vei slapp heldigere unna med da de satt i regjering. Mulig det har noe med personlige sym- og antipatier å gjøre?

Det er en kjent sak at journaliststanden i Norge ikke akkurat kan sies å tilhøre høyresiden. Oppslutningen om SV og Miljøpartiet enkeltvis er faktisk større (!) enn oppslutningen om Høyre og FrP til sammen. I journalistenes ønskeregjering ville partiet Sylvi Listhaug representerer, FrP, faktisk ha blitt helt UTEN stortingsrepresentanter. I god kritisk journalistisk ånd må det være lov å stille spørsmål om hvilke briller journalaister bruker når de gransker borgerlige partier generelt og FrP spesielt.

Ref. journalisten.no

Og her...

.

Om Sylvi Listhaug sitter i regjering og dermed kan sies å være en del av eliten, så blir hun like vel helt klart betraktet som en gjøkunge. Og her er det ikke gjøkungen som sparker de andre ut, men de andre i den allerede veletablerte eliten som gjør det de kan for å ikke fullt så subtilt og verbalt sparke Listhaug ut: Det kan se ut til at hakkeloven rår. Hun befinner seg på feil plass.Berit Aalborgs innlegg her ville hatt mer tyngde om de kritiske og ransakende blikk resulterte i vel så mye kritikk mot AP og SV f.eks. Men slik har det aldri vært.

Selektive blikk og vel så selektiv kritikk fra journaliststanden er derimot del av de samfunnskrefter en presumptivt  forsøker å belyse og avsløre.

Kommentar #35

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Litt på siden -

Publisert rundt 4 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Det er en kjent sak at journaliststanden i Norge ikke akkurat kan sies å tilhøre høyresiden. Oppslutningen om SV og Miljøpartiet enkeltvis er faktisk større (!) enn oppslutningen om Høyre og FrP til sammen.

- men et betimelig spørsmål, synes jeg: Hvorfor velger så få FrP-sympatisører journalistikk som yrke?

Kommentar #36

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden

En ensidig debatt. Eliten, bestående av akademikere, politikere og journalister har ingen respekt for almuen, i en tråd hvor folk forsøker og definere seg som almuen ved å vise mellom null og ingenting av respekt for "eliten".

Enten viser man hveranre respekt, eller så holder man kjeft tenker jeg.

Så er det underlig dersom en skal diskvalifere en fra offentlig debatt dersom en er utdannet og har kunnskap, er i en posisjon i form av sin jobb, eller

Like underlig er det at det å ikke ha skolegang, ikke ha en plass i organisasjoner eller politikken, og ikke være journalist automatisk skal kvalifisere ens meninger.

Jeg er komfortabel med å anerkjenne kunnskap uavhengig av bakgrunn eller posisjon. Jeg har intet behov for ord som elite, og det som automatisk blir en motpart i en slik dualistisk tankegang, en underklasse.

Kommentar #37

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.


Det er en kjent sak at journaliststanden i Norge ikke akkurat kan sies å tilhøre høyresiden.

I forhold til hva journalister stemmer på, så hører de fleste til på venstresiden. Det samme gjelder ikke nyhetene, som i hovedsak avgjøres av hva en tjener penger på.

Høyre har god dekning, behandles med den respekt et respektabelt parti skal ha. FrP har blitt behandlet som fortjent, og nå som partiet modererer seg så får de mer annerkjennelse i de saker hvor de tar på seg voksenbuksene.

Kommentar #38

Pål Georg Nyhagen

209 innlegg  1811 kommentarer

Du får spørre FrP-sympatisører, O.J.

Publisert rundt 4 år siden

Men dog: Nå er det slik at i visse redaksjoner, så bygger ansettelser på kriterier som også har med kontinuitetsbæring å gjøre. Den redaksjonelle ledelsen sørger for at ´den etablerte ånd´ i redaksjonen oppretthoides. Den som vil ha fast stilling eller opprykk lærer seg altså fort hvilke vinklinger og metoder som gir gehør hos redaksjonsledelsen på morgenmøtene.

Viser f.eks. til en kommentar av Harald Stanghelle da han noe resignert forlot Dagbladet: "Jeg trodde at jeg skulle være leder i en avis, og ikke i et politisk parti."

Og til Christiansen: Om et parti blir behandlet "som fortjent" eller ikke faller vel under det rent subjektive, og da er vi tilbake til start.

Kommentar #39

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Viser f.eks. til en kommentar av Harald Stanghelle da han noe resignert forlot Dagbladet: "Jeg trodde at jeg skulle være leder i en avis, og ikke i et politisk parti."

Har du en link til denne kommentaren? Ingen treff med google.

Ellers er det rart du nevner Stanghelle da han ofte blir sett på som selve arketypen for disse, i visse kretser, forhatte elitemenneskene?

Kommentar #40

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Fra dag 1 ble FrP møtt med et intenst pågående argusblkikk fra journalistene, noe SV langt på vei slapp heldigere unna med da de satt i regjering. Mulig det har noe med personlige sym- og antipatier å gjøre?

Jeg tror denne virkelighetsforståelsen baserer seg på Nyhagens egne personlige "sym- og antipatier"

Eller særdeles dårlig hukommelse??

Kommentar #41

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Vel -

Publisert rundt 4 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Men slik har det aldri vært.

Det er vel få ledende, norske politikere som er blitt så mye mobbet i pressen som Torbjørn Jagland...

Kommentar #42

Pål Georg Nyhagen

209 innlegg  1811 kommentarer

Vel, vel...

Publisert rundt 4 år siden

Selvsagt finnes det eksempler på det motsatte av det jeg skrev. Det er jo ikke enten-eller (!), men jeg peker på en klar tendens! Sukk...

Jeg hadde bestemt meg fort å unnlate å kommentere Herstads mengder av metakommentarer og personpåstander. Men han kan dog ikke ha lest mine andre innlegg gjennom tiden særlig nøye: Jeg er medlem av Senterpartiet og stemmer dermed også for det rødgrønne akternativet. For meg er dog rettferdighet, redelighet, klarhet og sannhet lite forbundet med egne agendaer og sym- og antipatier. Om den andre er kav uenig med meg i politikk, livssyn eller religion, så har vedkommende solekar rett til å bli bemøtt rettferdig, med respekt og ha samme rettigheter som deg og meg i alle sammenhenger.

Kommentar #43

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Elite og "elite"

Publisert rundt 4 år siden

I min kommentar #12 anstrenger jeg meg (litt) for å si noen at "elite" i denne sammenheng ikke er det som eliter i vanlig forstand.

««Eliter» i denne sammenheng er ikke det samme som i idrett og i næringslivet og på andre områder der det kreves at du presterer bedre enn andre, ja, faktisk best, for å kunne kvalifisere for en slik hederstittel.

I samfunnsdebatten er begrepet «eliter» slett ikke på samme måten aktverdig. Derfor er det også, når en skal være presis, feil bruk av begrepet. Men det er nå en gang blitt slik, at mange meningsdannere og -bærere, som altså langt fra nødvendigvis representerer en kvalitet eller noe fortjenestefullt, har fått denne feilaktige benevnelsene. Begrepsbruken har imidlertid en god forklaring.

Det kommer av at (deler av) denne «eliten» har endt opp i posisjoner som har gitt dem uforholdsmessig stor makt. Og spør du «folk flest», ville de antakelig si at de også har fått urettmessig mye makt. Denne makten brukes skruppelløst og av og til hemningsløst til å håne og insinuere overfor de som ikke er enige med dem. Når dette ofte er «folk flest», oppstår det en forståelig irritasjon over «elitens» selvhevdelse og mangel på anstendighet.

I før-nett-tider hadde «eliten» bokstavelig talt all makt. De kunne raljere så mye de orket over allmuens vankunne, mens allmuen på sin side hadde få muligheter til å ta til motmæle. «Eliten» hadde fri tilgang til, eller alternativt var selv ansatt i aviser og andre analoge medier. Når enkelte representanter fra «folk flest» tok til motmæle – ofte på skrivemaskin uten rettetast – satt «eliten» og veide for og imot om det de oppfattet som hjelpeløst pjatt skulle tas inn i leserspaltene eller ikke. Det som slapp igjennom, og dersom det også etter «elitens» mening hadde en viss substans, ble enten tiet i hjel eller slått i hjel.»

Listhaug tilhører naturlig nok en elite, men ikke «eliten», som er vant til å gå takt, og som langt på veg unisont og massivt kritiserer og fradømmer henne all anstendighet og ære. Denne «eliten» er til dels hemningsløs i sin kritikk av Listhaug. Hun er ikke annet enn en kynisk korsbærende hykler, hvis vi forstår "eliten" riktig.

Nei da, for egen del kritiserer jeg naturligvis ikke eliten. Tvert imot. Den er viktig og ofte aktverdig. Vi trenger driftige, dyktige og kloke ledestjerner innen næringsliv, idrett, kultur og samfunnsliv. Det jeg kritiserer er altså "eliten" som er noe helt annet.

Kommentar #44

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Og til Christiansen: Om et parti blir behandlet "som fortjent" eller ikke faller vel under det rent subjektive, og da er vi tilbake til start.

Kun dersom en ikke har noen referansepunkter og forholde seg til.  Slik at man ikke ser noen forskjell på Erna Solberg og Donald Trump. Begge er like seriøse, har like god politikk, er like etterrettelige. 

Uansett har FrP blitt omtalt anderledes på de områder der de har oppført seg ansvarlige, som viser at man ikke har noe imot FrP prinsippielt, men at en del av politikken de har stått for som opposisjonparti har vært av en art som må gjennspeiles i hvordan den omtales.

Kommentar #45

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Nei da, for egen del kritiserer jeg naturligvis ikke eliten. Tvert imot. Den er viktig og ofte aktverdig. Vi trenger driftige, dyktige og kloke ledestjerner innen næringsliv, idrett, kultur og samfunnsliv. Det jeg kritiserer er altså "eliten" som er noe helt annet.

Du ser at det blir meningsløst? Eliten er bra og eliten er dårlig. Kanskje vi da skal droppe begrepet elite i den sammenheng du bruker det og ....... forsøke oss på sak? Du er god på å putte merkelapper på folk Arne, ikke bare "eliten", det frigjør deg fra å måtte forholde deg til virkelige argumenter.

Kommentar #46

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er foreløpig den eneste akademikeren i den nærmeste slekta, så jeg tror nok fremdeles jeg er så nær "folk flest" at jeg nokså friksjonsløst kan la meg innlemme i den flokken.

Førstegenerationsakademikere er ikke sjældent de mest ukritiske og loyale medlemmer af den nye tjenesteadel. De klarer på ingen tid at forkaste alt de kom med til fordel for de nye ideologier, der så forlokkende ser ud til at føre til både økonomisk fremgang på det personlige plan og en hidtil skjult indsigt i både mennesker og samfund.

Dette gælder også i vidt omfang dem, der såkaldt selvproletariserede sig og dermed i sagens natur ingen uddannelse fik. Også de sidder i dag som vor tids biedermeyere, hvor klunkemøblerne er udskiftet med kulturradikalt møblement.

Der er tale om et generationsfænomen, hvor store dele af nogle årgange blev indfanget af en supremacistisk ideologi, en radikaliseret oplysningstænkning af jacobinsk tilsnit.

Det er dette radikaliserede vanvid forsøgt præsenteret som anstændighed, man er imod i de de mere selvstændigt tænkende dele af befolkningen - og det er så absolut ikke akademikerne.

Akademikere i dag er antiintellektuelle og antividenskabelige - det gør intet indtryk på dem at blive grebet i faktuelle og logiske fejl - de fortætter ufortrødent at messe deres meningsløse vås og at omtale deres kritikere som folk, der må have en karakterbrist.

Faktualia og logik har ingen status i deres forestillinger, hvor de selv er et sekulært præsteskab i krig mod synden i den uregerlige menighed.

Kommentar #47

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Du er god på å putte merkelapper på folk Arne, ikke bare "eliten", det frigjør deg fra å måtte forholde deg til virkelige argumenter.

Eliten har ikke argumenter - den har agitation, paroler, slogans, forfølgelse, udskamning, eksklusion og i de ungdommelige dele, fysisk vold.

Kommentar #48

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Enkelte steder er konspirasjonstenkningen gått så langt at man mener disse to gruppene har som felles mål å ødelegge vestlige stater.

Dette er såmænd ikke mere konspirativt end at det netop er et mål som Peter Sutherland fra FN og Goldman-Sachs flere gange kraftigt har opfordret de europæiske politikere til at forfølge.

Nu bruger han ikke lige ordet, 'ødelægge', men 'undergrave den nationale homogenitet'.

Han er iøvrigt et godt eksempel på at eliten intet forhold har til fakta, når han hævder at mindst 50 mill. afrikanere må komme til Europa 'af hensyn til den økonomiske udvikling'.

Derfor stiller eliter heller ikke op til dialog, men holder sig krampagtigt til monologen, agitationen, de platte overfladiske slogans.

Kommentar #49

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Ja, ja...

Publisert rundt 4 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Førstegenerationsakademikere er ikke sjældent de mest ukritiske og loyale medlemmer af den nye tjenesteadel. De klarer på ingen tid at forkaste alt de kom med til fordel for de nye ideologier, der så forlokkende ser ud til at føre til både økonomisk fremgang på det personlige plan og en hidtil skjult indsigt i både mennesker og samfund.

Du skal få ha dine amatørspekulasjoner i fred for meg.

Kommentar #50

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Urolige tider. De fleste som tyr til denne modellen, hopper elegant over det faktum at urolige tider – gjennom historien – har hatt en tendens til å skape både frykt og misnøye. I historiens etterpåklokskap er det ofte mulig å skille dårlig lederskap fra godt. På den ene siden finner du politiske ledere som beholdt roen og viste vei. På den andre siden finnes de som brukte uro til å skape mer frykt og tegne fiendebilder.

Her overser du let og elegant at de urolige tider er skabt af Vestens politikere i deres bestræbelser på gennem trinvis verdensrevolution at erhverve sig verdensherredømmet.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere