Anders Torp

6

Jeg vokste opp i et parallellsamfunn

Å gå på den smale sti var som å være i et glassbur der alle utenfor beskuet meg.

Publisert: 19. aug 2016

Jeg vokste opp i et parallellt samfunn i en menighet som gjennom de siste tiår har meldt seg selv inn i og ut av norsk pinsebevegelse. Verden – slik jeg oppfattet den som liten – var vidt forskjellig fra den verden som faktisk lå fremfor meg, og menigheten jeg vokste opp i, anså vi selv som en av de mest ekstreme i Norge.

Alle mennesker tror på noe, og alt vi tror påvirker. Tro kan derfor ses som et maktmiddel – ettersom troen kan være en skapende, destruerende og forvandlende kraft. Hva skjer dersom en gruppe i samfunnet tror på noe som oppfattes uhørt for omverdenen? En konflikt oppstår.

Jeg trodde at jeg hadde en kraft i meg som var større enn noe annet i hele verden. Tungetalen var et tegn på at jeg hadde Den hellige ånd boende i meg – en dyna­misk kraft som kunne gjøre meg i stand til å utføre selv større mirakler enn det Jesus gjorde. Jeg trodde jeg var som et lys i en mørk verden, som var full av demonisk aktivitet og ondskap. Dersom jeg gikk «Guds vei» og holdt meg borte fra synd, så var jeg sikret åndelig overlegenhet i krigen mot Satans demoner.

Ikke som dem. På barneskolen løp alle barna rundt meg i skolegården i friminuttet. Jeg visste jeg ikke var som dem, eller kunne være som dem. For jeg var utvalgt av Gud til å slåss i Guds hær. At Gud hadde valgt meg kjentes bittert de gangene jeg turte å tenke på det – for Gud kjente alle mine tanker, og jeg visste bitterheten mot Gud i denne settingen var en synd, så jeg dvelte ikke ved den bitre følelsen.

Jeg stilte spørsmålene minst én gang: Hvorfor er vi så annerledes? Hvorfor kan vi ikke være som dem? Svaret var at vi var Guds utvalgte folk. At det var bare sånn det var. Vi var utvalgt og merket av Gud.

Jeg følte meg tvunget og truet­ til å tro, og tvunget til å bære Guds merke. For jeg visste at konsekvensen ved å ikke tro, var evig pine i helvete, og at jeg ikke fikk komme til himmelen.

Veien til himmelen som jeg vandret på, var alt annet enn fri fra tårer. Jeg gråt fordi jeg følte meg uverdig himmelen. For jeg var så full av synd. Jeg hadde jo løyet, tatt mynter fra lomme­boken til mamma og pappa, fortalt­
hvite løgner, og bannet ved noen anledninger for å forsøke å ikke virke så kristen foran kamerater.

Gråt. Andre gråt også. Foreldre gråt når egne barn gikk «verdens vei», og fikk seg samboere og giftet seg med andre som heller ikke gikk på «Guds vei». Veien til himmelen var en tårenes vei.

Verdens vei skulle vi ikke gå på. Bibelen advarte oss mot at vi ikke skulle gå på den brede fine veien som alle de i verden gikk på. Vi skulle gå på den trange og utfordrende stien som så mange falt i fra. På enden av den smale sti ventet vår pris – evig lykke i himmelen.

For i himmelen var alt perfekt, og vi ville ikke en gang huske våre nære som ikke var gode nok for Gud. De som sto oss nær som havnet i helvete, ville bli slettet fra vår hukommelse. For i himmelen var alt perfekt, og vi skulle mate løver med gress og danse foran Gud i gater av gull.

Elleveåringen som sto der i skolegården, hadde det best når han «gav Gud finger'n». I de få ukene av gangen der elleveåringen – jeg – gav Gud finger'n og bare var meg selv, da hadde jeg det best. Når jeg tok avstand fra Gud, så passet jeg plutselig inn. For jeg kunne være meg selv, uten å være bundet av helvetesfrykten som ellers alltid hang over meg, og som bandt meg fra friheten.

Fremmed. Troen jeg hadde – og visshetsfølelsen jeg noen ganger bar på – gjorde at jeg følte at jeg vokste opp i en verden jeg kjente meg fremmed for. Å gå på den smale sti var som å være i et glassbur der alle utenfor beskuet­ meg.

En samfunnsgruppe som har en tro som resulterer i en konflikt og et skille mellom oss og dem, skaper parallelle samfunn.

I Norge finnes det lovverk for at barn ikke skal utsettes for kjøpspress via reklamer. Det er tilsynelatende fritt frem å utsette barn for en truende og deprimerende religiøs lære.

Det finnes aldersgrenser mot at barn skal se på vold, men at Bibelen truer barn eksistensielt med helvete praktiseres det ikke noe lovverk imot.

Religiøse ledere og andre lager­ ramaskrik og argumenterer med at «vi har jo religionsfrihet i Norge». Sant er det, men når skal ­religionsfriheten også gjelde barna i trossamfunnene?

Skal ikke de både ha en frihet til å velge å tro, samt frihet til å velge å ikke tro?

Å fortelle andre om egen tro, og hvorfor man tror, er noe jeg mener alle mennesker skal ha en rett til å ytre seg om – også til egne barn. Men forskjellen er stor fra å si: «Dette tror jeg på» og å si «dette er sant».

Frihet. En så minimal retorisk endring kan gjøre mye for et barn. Barnet kan føle på friheten av å gjøre valget selv. Og å ikke bli tvunget. Men løser alle problemene seg av noe så lite? Dessverre ikke. Det er mange komplekse situasjoner som krever fortløpende kloke vurderinger, fordi alle sannheter kan være farlige, ettersom påståtte sannheter kan sprenge grenser. Noen grenser er det godt å ha. For vi 
er alle bare feilbarlige mennesker.

Tror jeg at alle 600 millioner tilhengerne i den pinsekarismatiske bevegelsen lever i et parallellt samfunn? Svaret er at man ikke kan dra et mangfold under én kam. Det finnes tidvis store forskjeller blant verdens pinsekarismatiske menigheter.

Sunt. En menighet kan ha en religiøs lære som oppfattes hinsides for utenforstående, samtidig som familier i den spesifikke menigheten kan moderere budskapet slik at de ikke er «helt utenfor samfunnet».

Likevel er det ingen garanti for at hva som skjer er sunt, og ikke skaper usunne konsekvenser for liten og stor.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19.8.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #201

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Hvordan kan det gå til?

Luk.10.22: Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»

Det står der ----> og DEN som Sønnen vil åpenbare det for.

så DEN får vite hvem Faderen er, og hvem Sønnen er. Og DEN er de troende som åpner seg for Kristus, som åpner sin ånd slik at Kristi Ånd, Guds Ånd, DHÅ, Den Treenig Guds Ånd kan komme inn og åpenbare det som er skjult.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #202

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Jeg klarer ikke å tolke ditt svar på annen måte enn at du mener at troende muslimer og mosaiske jøder ikke kan tale på vegne av Gud.

Jeg skrev at Gud kan bruke alle menneskert til å tale profetisk, det inkluderer også troende muslimer og mosaiske jøder, og at de kan tale eller skrive sannheter om Gud eller for Gud, eller om hendlelser som skal skje, dette er det Gud som styrer.

Du er jo tross alt et eksempel på å tale profetisk om Gud og for Gud når det gjelder sannhet. det har vi jo etablert.

Når det kommer til å studere deres religiøse bøker, da finnes det noe som mangler, som gjør at du ikke kan finne ut den hele og fulle kunnskapen om Gud, fordi disse bøkene mangler NT, det vil si, Kristus.

Noen troende muslimer har i nyere tid blitt omvendt via egen bønn, fordi de har bedt og bedt om et tegn, at Kristus har åpenbart seg for dem. De har da berørt sannheten som finnes i deres indre, i deres ånd. Dette har selvfølgelig ført til omvendelse til den kristne tro, noe som skjer i mer og mer av. Det samme skjer med mosaiske jøder i Usa, men de har vanskeligheter med å slippe sin identitet som jøde.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #203

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Full circle

Publisert rundt 3 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Når det kommer til å studere deres religiøse bøker, da finnes det noe som mangler, som gjør at du ikke kan finne ut den hele og fulle kunnskapen om Gud, fordi disse bøkene mangler NT, det vil si, Kristus.

Da er vi tilbake til min kommentar #167.

Det gjelder bare å finne ut hvem som vet hva han snakker om når han uttaler seg om Gud. Du har forstått det (ifølge deg selv). Mosaiske jøder og muslimer mangler noe viktig i sine hellige kilder (ifølge deg).

Kommentar #204

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Jeg er altså ikke enig i at det eneste foreldrene skal gjøre er å oppfordre sine barn til å velge selv. Foreldrenes oppgave er også å komme med motforestillinger når de ser at deres barn er i ferd med å gjøre valg som kan få dårlige konsekvenser.

Selvfølgelig skal man som forelder veilede og gi råd. Men man skal samtidig lytte til barna, og ikke "prakke" noe på dem på noe vis. Og når det kommer til religion, valg av utdannelse, valg av kjæreste, osv, så er dette personlige valg som er så viktig for oss mennesker, at der må vi være veldig ydmyke i forhold til å ikke "velge" for hverandre. 


Selvfølgelig er det rødt flagg dersom barnet begynner å interessere seg for en fyr som har mishandlet sine tidligere kjærester, gir opp alt som heter utdannelse og sier at de heller ønsker å "nave", eller at de begynner å vise interesse for noe som uten tvil kan kalles for en sekt. 
Men det er ingen motsetning i å la barna velge selv innenfor alt som ikke fører til at de "spenner ben" for å kunne leve et "normalt" liv, og det å si ifra om ting man med rasjonelle argumenter fint kan forklare hvorfor de ikke burde gi seg inn på.


 

Kommentar #205

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

La oss også gå en generasjon opp

Publisert rundt 3 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Selvfølgelig er det rødt flagg dersom barnet begynner å interessere seg for en fyr som har mishandlet sine tidligere kjærester

Hva om barn/barna tvinges inn i et nytt forhold av en mor som velger å flytte inn sammen med en fyr som har mishandlet tidligere kjærester og deres barn?

Hvilket strafferettslig ansvar har mor for den fare hun utsetter seg selv og barna for?

Bere et lite malapropos (kanskje?), og spørsmålet er retorisk.

Kommentar #206

Kjell G. Kristensen

73 innlegg  13843 kommentarer

Alfa og Omega / tidenes ende.

Publisert rundt 3 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Det står der ----> og DEN som Sønnen vil åpenbare det for. så DEN får vite hvem Faderen er, og hvem Sønnen er. Og DEN er de troende som åpner seg for Kristus, som åpner sin ånd slik at Kristi Ånd, Guds Ånd, DHÅ, Den Treenig Guds Ånd kan komme inn og åpenbare det som er skjult.

Du vet det Rolf, at vi kan godt holde på til vi slår hverandre ihjel med bokstaver fra Bibelen, skriftene er kløktig formulert og skjult mellom hverandre, slik at de som ikke vil forstå ikke skal forstå. Du vet vel sikker at Jesus sa noe slikt til sine disipler da de lurte på hvorfor han alltid talte i lignelser når han talte til folket:

Da kom disiplene til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem (folket) er det ikke gitt.

Da Peter stilte spørsmål til Jesus sa han: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?» Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer.

Var dette en åpenbarelse til folket (deg) eller til Jesus sine disipler? (Matt.13.13:Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser uten å se, de hører uten å høre eller forstå.)

Det folk ikke forstår er at Jesus er den nye pakten : Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppretter en ny pakt med Israels hus og Judas hus,  ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt. For de ble ikke stående i min pakt,  og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.

Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Da skal ingen lenger undervise sin landsmann eller sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store.

Kan du ikke i det minste la være med å si at du kjenner Kristus til denne pakten blir opprettet så vi vet hva vi snakker om? (Joh.12.32)

Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. (se Åp.14.3-5) Han var bestemt til dette før verdens grunnvoll ble lagt,  og for deres skyld er han blitt åpenbart nå ved tidenes ende. (1.Pet.1.18-20)

Legg forøvrig merke til siste linje med fet skrift, det står "tidenes" ikke tidens ende. Ble dette bedre forståelig for deg, og i samsvar med Alfa og Omega?



Kommentar #207

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Kan du ikke i det minste la være med å si at du kjenner Kristus til denne pakten blir opprettet så vi vet hva vi snakker om?

Du og jeg har forskjellig åpenbaring av når denne pakten er opprettet, skal opprettes.

Jeg tror at den ble opprette i det Han død og stop opp igjen fra de døde, og derfor kjenner Kristus som den iboiende Ånden. (PS les Romerbrevet om den iboende Ånden)

Mens du har den tro at dette ikke vil skje før Han kommer tilbake på Herrens dag, en gang i fremtiden, slik jeg forstår deg.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #208

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Da er vi tilbake til min kommentar #167.

Det gjelder bare å finne ut hvem som vet hva han snakker om når han uttaler seg om Gud. Du har forstått det (ifølge deg selv). Mosaiske jøder og muslimer mangler noe viktig i sine hellige kilder (ifølge deg).

Egentlig ikke tilbake til din kommentar, fordi vi har etablert at noen kan besitte sannheter om Gud, slik som at Han snakker med en tunge, og de som taler med samme tunge, altså samme sannhet som Gud selv, er ett med Ham i denne sannheten. Det betyr ikke at de er ett i alt i sitt vesen, men de besitter en nøkkel til å finne ut noe om Gud, som kan gjøre det klart om de religioner du har nevnt er de rette.

Nå har jeg poengtert for deg at de savner en viktig bestanddel, Kristus, som viser til denne sannheten, at Gud snakker med en tunge. Jeg vet ikke om disse religionene åpenbarer det om deres Gud, men Kristus åpenbarer det om den kristne Gud, derfor skriver jeg at de mangler Kristus, og det nye testamentet i sine religøse bøker.

Du kan ellers bekrefte min forståelse om at de ikke tror på Kristus ved å spørre troende muslimer og mosaiske jøder, ved å spørre dem om de tror Gud taler profetisk gjennom Kristus, og taler profetisk gjennom mennesker, og når Han taler så er budskapet ved en tunge? Det er ikke flere forskjellige sannheter, men en og samme sannhet. De vil si nei, for troende muslimer og mosaiske jøder benekter at Kristus.

Det er ikke vanskeligere enn det, da får du bekreftet min opprinnelige påstand, du snakket profetisk.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #209

Kjell G. Kristensen

73 innlegg  13843 kommentarer

Bibelen er den samme for alle

Publisert rundt 3 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Du og jeg har forskjellig åpenbaring av når denne pakten er opprettet, skal opprettes. Jeg tror at den ble opprette i det Han død og stop opp igjen fra de døde, og derfor kjenner Kristus som den iboiende Ånden. (PS les Romerbrevet om den iboende Ånden) Mens du har den tro at dette ikke vil skje før Han kommer tilbake på Herrens dag, en gang i fremtiden, slik jeg forstår deg.

Det er jo synd at du vil prøve på og omgjøre bibeltekster til din fordel i dette spørsmålet. Bibeltekstene er ikke annerledes skrevet til deg, det er bare deg som vil vri det til en annerledes oppfatning - tekstene er lik for alle.

For når det står slik som det gjør:

Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Da skal ingen lenger undervise sin landsmann eller sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store.

Så må det oppfattes slik det står:"Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk." * Som igjen har med Åp.21 og gjøre:

Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
*«Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.

Det er det nye Jerusalem som er den nye pakten, det leser du også om i Gal.4.21-31. (Bildet på Sara og Hagar)

Problemet med kristusforståelsen er at kristendommen har dannet seg et bilde av ham om nårtid han ble født, døde og stod opp igjen. Slike klare utsagn finnes ikke i skriften. Man utelater også andre ting som kommer i veien for det bildet man har dannet seg og forsvarer det selv om det etter skriften viser seg å være feil.

Den påståtte fødsel av Kristus er nokså uklar med +/- år i forhold til vår tidsregning. Mange utregninger har blitt gjort for å få årstallene til å passe med andre store personligheter nevnt i samme tidsrom, men stemmer overhode ikke uansett hvordan regnestykke settes opp. Man skjønner da heller ikke at man har tatt fullstendig feil av tidspunkt da tallene er så unøyaktige som dem er, og som i tillegg skal ha vært en oppfyllelse av en profeti? Man sier virkelig ikke at ting har skjedd når man i realiteten ikke har et eneste bevis, men bare unøyaktigheter å vise til.

Jesus tilstedekomst er nevnt i Matt.1.17 (14 ættledd etter bortføringen til Babylon/ dvs 490 år) Det forhenværende Babylon hadde en bortføring av Judeere i år 586 fvt. Dette årstall er ikke nevnt i den kristne tilstedeværelsen om emnet, for det passer kolossalt dårlig at Jesu døde samme år som Herodes inntok Jerusalem, for ikke å snakke om alle de andre personlighetene i samme tidsrom som nevnes og som man fra før av har problemer med å tidfeste deres virketid i henhold til hverandre. (Augustus, Tiberius, Pontius Pilatus, Kvirinius, Herodes osv.) 

Man blander også sammen hva Jesus skulle utføre ved sitt første komme og andre komme. (se Hebr.9.28, 2.Tess.2.2-8)

Jesu fødsel år 96fvt etter de historiske begivenheten passer altså svært dårlig inn med overnevnte, og man har ikke tatt høyde for at Bibelen er skrevet i bilder (lignelser) i tillegg til at den kan ha en "rotete" sammenheng. At alle fortellingene hører sammen. Babylon nevnes også i Åp.17 som den store skjøgen som Jesus, nevnt som lammet skal stride mot og seire over. Det er langt fra tilfelle om det gamle Babylon som Aleksander den store tok seg av, og var borte vekk på den tid kristendommen mener Jesus ble født. Altså et makkverk fra ende til annen, når skal man lære seg til å se de viktige sammenhengene?

Kommentar #210

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Hva om barn/barna tvinges inn i et nytt forhold av en mor som velger å flytte inn sammen med en fyr som har mishandlet tidligere kjærester og deres barn?

Hvilket strafferettslig ansvar har mor for den fare hun utsetter seg selv og barna for?

Bere et lite malapropos (kanskje?), og spørsmålet er retorisk.

Jeg er nok generelt sett mer enn gjennomsnittlig opptatt av dette med alle former for vold i nære relasjoner, så dette er helt klart fullstendig galt i mine øyne. 

Slik jeg ser det så er det en klar sak for barnevernet. Dersom barn blir utsatt for vold, fysisk eller psykisk (det å oppleve at mor blir mishandlet er en form for psykisk vold barnet blir utsatt for), så må noe gjøres.
Og da må enten mor flytte fra denne mannen, og kutte all kontakt med han. Eller så må barna fjernes fra hjemmet. Eventuelt så er det også en mulighet at fyren innser problemet og får profesjonell hjelp. Men det er dessverre sjelden at slike menn innser hvor galt det de gjør er, søker hjelp og endrer seg. Samt at barnas mor uansett må holde seg helt borte fra denne mannen frem til han er "rehabilitert", så hun må flytte fra han og kutte kontakten uansett hvordan man snur og vender på det.

Når det kommer til når en slik mor eventuelt blir strafferetslig ansvarlig, så må det være opp til lovverket å avgjøre. I tilfeller der mor har visst om feks at samboer har forgrepet seg på barna, så er det helt klart at mor også burde straffes. I tilfeller der bare mor har blitt mishandlet, og ikke har klart å "flykte" fordi hun har fryktet for både eget liv og barnas liv (de fleste kvinner (og barn) som blir drept av en voldelig ektefelle/samboer, blir det i det de forsøker å forlate mannen, eller i de første ukene etter at de har forlatt han), så tenker jeg at mor og barn trenger mer hjelp i ettertid enn straff.
Så her er ingen enkle svar, fordi det finnes like mange unike historier som det finnes barn som er "fanget" i noe slikt pga foreldrene eller dem foreldrene er sammen med. 

Jeg har selv vokst opp med en mor som valgte voldelige menn, så jeg vet at slike ting absolutt ikke er enkelt. 



 

Kommentar #211

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Det er jo synd at du vil prøve på og omgjøre bibeltekster til din fordel i dette spørsmålet. Bibeltekstene er ikke annerledes skrevet til deg, det er bare deg som vil vri det til en annerledes oppfatning - tekstene er lik for alle.

Gjøre om på bibelteksten? 

Jeg skrev om åpenbaring, at vi har fått forskjellig åpenbaring om Herrens oppstandelse, hva har det med ditt nye surr å gjøre? Jeg skriver ingenting om hvilket år Herren døde eller hvilket år Han stod oppigjen, bare at det har skjedd. Årstallet spiller ingen rolle.

Beklager ordbruket

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #212

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Kvinner er overrepresentert når det gjelder moderate former for vold mot sine barn

Publisert rundt 3 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er nok generelt sett mer enn gjennomsnittlig opptatt av dette med alle former for vold i nære relasjoner, så dette er helt klart fullstendig galt i mine øyne.

Når det snakkes om vold i nære relasjoner, dreier det seg nesten utelukkende om menns vold mot kvinner og barn, selv om alle nyere undersøkelser viser at kvinner er overrepresentert som utøvere av både moderate former for vold og psykiske overgrep mot sine barn.

Det er kvinner som i størst grad klyper, lugger og gir klaps, mens menn er overrepresentert når det gjelder grovere vold.

Mødrene er altså også overrepresentert når det gjelder å drive psykisk vold mot barna.

Men vi lever i et samfunn der menns overgrep overkommuniseres og kvinners overgrep underkommuniseres, så det burde ikke overraske noen at vi ikke hører så mye om mødrenes ugjerninger mot sine barn.

Kvinner er også representert i seksuelle overgrep mot sine barn, selv om de er i mindretall i forhold til menn.

Mvh Sverre

Kommentar #213

Kjell G. Kristensen

73 innlegg  13843 kommentarer

Der er ingen åpenbaring ennå

Publisert rundt 3 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg skrev om åpenbaring, at vi har fått forskjellig åpenbaring om Herrens oppstandelse, hva har det med ditt nye surr å gjøre? Jeg skriver ingenting om hvilket år Herren døde eller hvilket år Han stod oppigjen, bare at det har skjedd. Årstallet spiller ingen rolle

Jeg har ikke opplevd noen åpenbaring ennå, men jeg har studert bibeltekstene så mye at jeg vet at vi alle vil få en felles åpenbaring. (Luk.3.5-6) Og Romerbrevet som du henviser til står det ingenting om at vi har en iboende Ånd i oss, tvert imot står det: "Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?"

Du bruker hele tiden Kristus som beskyttelsesorgan og sier at han bor i oss, for noe tøv, Rom.8.5-7 er klar på at kjøtt og blod (det forgjengelige mennesket/ dødelige) ikke kan bøye seg under Guds lov, og da kan jo heller ikke Ånden bo i oss da de er av motstridende natur? (Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud.)

Her må det til en forvandling, den ser du Paulus skriver om i 1.Kor.15.52-57 (kapittel 15 handler om oppstandelsen i Kristus). Da får man også Ånden (som Rom.8.1-17 skriver om) v44:Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. 48-50: Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være.På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

Dermed er det ikke riktig det du skriver om iboende Ånd, menneskesønnen hadde ingen slik iboende Ånd. Matt.12.31-32:  Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.

Dermed har verken du eller jeg fått noen spesiell åpenbaring, men roter det til i tekstforståelsen slik at du pådrar deg selv motsigelser.
 

Kommentar #214

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Gradvis

Publisert rundt 3 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
mitt hode blir dette veldig motstridende. For skal man gi sine barn mot til å stå opp for det de virkelig vil her i livet, det livet de selv ønsker å leve, osv. Så handler det ikke om at "vi" ikke gjør slik, eller at "vi" gjør slik.
Da handler det om å lære sine barn å tenke selv, ta sine valg selv, og være åpen for at barna gradvis med alder har så stort spillerom at de kan velge selv uten å måtte "føle på" at de da går imot et eller annet "vi" som de oppdratt til å følge.

Det korte svaret på din kommentar er dette:

"Vi gjør ikke som andre gjør", ble hos meg gradvis til "Jeg gjør ikke som andre gjør".

Min opplevelse er at mine foreldres frivillig valgte utenforskap siden i livet ga meg de verdier jeg trengte til nettopp å motstå konformitetspress.

Som barn er vi i utgangspunktet totalt avhengig av våre foreldre og har ingen mulighet til å overprøve de valg de gjør for sine egne liv. Det gjelder oss alle. Mine foreldre valgte av overbevisning et utenforskap som naturlig fikk konsekvenser for meg som barn. Vi blir alle av nødvendighet med på våre foreldres livsreise.

Trådstarter presenterer utenforskapet han fikk av sine foreldre som en ulykke. Jeg opplevde og opplever det som en lykke, selv om det som alt annet som har verdi, hadde sin pris.

Kommentar #215

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Og Romerbrevet som du henviser til står det ingenting om at vi har en iboende Ånd i oss

Men dere styres ikke av kjøttet, men av Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til. (rom. 8:9)

Men hvis Hans Ånd som oppreiste Kristus fra de døde, bor i dere, da skal Han som oppreiste Kristus fra de døde, også levendegjøre de dødelige kroppene deres ved sin Ånd som bor i dere. (v. 11)

For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn. (v. 14)

Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn (her skal det egentlig stå sønner tror jeg, står det i hvertfall i de fleste andre oversettelser i verden) (v. 16).

og hvis vi er barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med Ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med Ham. (v. 17).

og 

1 Kor 3:16

Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #216

Kjell G. Kristensen

73 innlegg  13843 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

matt.12.48-49: Men Jesus svarte ham: «Hvem er min mor, og hvem er mine søsken?»  Og han rakte ut hånden mot disiplene sine og sa: «Se, her er min mor og mine søsken!For den som gjør min himmelske Fars vilje, er min bror og søster og mor.»

1.Kor.3 Guds medarbeidere og Guds bygning: Likevel, søsken, kunne jeg ikke tale til dere som til mennesker som har Ånden. Jeg måtte tale til dere som til mennesker styrt av kjøtt og blod, som til spedbarn i Kristus - Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

De skulle jo sitte som dommere over Israels 12 stammer da alt ble født på nytt?

Kommentar #217

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
De skulle jo sitte som dommere over Israels 12 stammer da alt ble født på nytt?

Kjære Kjell!

Jeg kommer til å ta en pause fra våre debatter, siden de ikke leder noen vei.

Må du ha det bra så lenge, kanskje vi sees om en stund.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #218

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Når det snakkes om vold i nære relasjoner, dreier det seg nesten utelukkende om menns vold mot kvinner og barn, selv om alle nyere undersøkelser viser at kvinner er overrepresentert som utøvere av både moderate former for vold og psykiske overgrep mot sine barn.

Vold er vold, uansett kjønn. Og uansett om det er fysisk og/eller psykisk. 

Årsaken til at det ofte er menn som blir dratt frem (kanskje spesielt i media) er nok fordi det er den volden som oftest er fysisk mest skadelig. Og hvor det dessverre ofteste forekommer vold i en så stor skala at det ender med døden. 

Men det betyr ikke at mange liv har blitt ødelagt av mødres vold. Kanskje ofte mer den psykiske volden i de tilfellene. Men som med alle slike tilfeller, så er det slik at alle barn (og voksne) som opplever former for vold i nære relasjoner, har sin unike historie som aldri er helt lik en annen sin. Og kombinasjonen av vold, hvem som utfører volden, osv, er så mange og sammensatte. Det eneste de har felles er at det uansett "motiv" fra den som utøver volden, er galt. Fullstendig galt, og noe jeg personlig har nulltoleransegrense for. 
Det spiller ingen rolle om det er kvinner eller menn, man må slå ned på det uansett.

 

Kommentar #219

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Nakenhet, nærhet og sex synes jeg hører hjemme når to mennesker er sammen, og ikke noe som skal sendes på sms.

Det er din personlige preferanse. Og ikke noen fasit for alle andre. 
Jeg vet om mange par som har sendt nakenbilder til hverandre, og som aldri har opplevd misbruk av disse bildene, eller fått noen problemer eller angret i etterkant.
Par som har vært gift i mange år deler også slike bilder uten å ha noen problemer med det.
Så det er viktig å huske at egne valg i forhold til hva man faktisk selv ønsker, er det viktigste når alt kommer til alt. Ikke hva andre måtte tenke og mene, eller hva som er riktig og ikke for akkurat dem.

 

Kommentar #220

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Men vi lever i et samfunn der menns overgrep overkommuniseres og kvinners overgrep underkommuniseres, så det burde ikke overraske noen at vi ikke hører så mye om mødrenes ugjerninger mot sine barn.

Jeg har hørt veldig mye om mødres ugjerninger mot barn, både i media og ellers. 
Men nå er jeg nok mer opptatt av slike problemer enn gjennomsnittet, så det er kanskje derfor jeg legger merke til alt som har med vold i nære relasjoner å gjøre.



 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere