Utvikling på egne vilkår

Utvikling på egne vilkår

Selv om verden i stadig større grad lider av overforbruk og klimaendringer, er vi slaver av økonomisk vekst som fører til stadig økende forbruk og økte klimautslipp. Vi må legge til rette for at samfunn som trenger hjelp til utvikling gjerne velger en annen vei enn vår, og må selv utvikle oss i en ny retning. Det økonomiske systemet som vi har i dag, har ført til materiell velstand og gode velferdstilbud, men det finnes bedre alternativer.

Norsk bistandsarbeid bør bygges på prinsippet om hjelp til selvhjelp, og ikke i den tro at alle drømmer den samme «american dream».

Konflikthåndtering og fattigdomsbekjempelse

Selvhjelp blir ofte hindret av konflikter og korrupsjon. Johan Galtung (om JG på VD) som regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen, viser hvordan prosjekter kan benyttes til å redusere konflikter mellom ulike identitetsgrupper: Der alle drar fordel av at et prosjekt lykkes, vil identitetsskillet mellom "oss" og "de andre" bygges ned. Ved å samarbeide om et felles resultat vil man også kunne bygge en felles identitet. Her er det et potensiale til å slå to fluer i en smekk med bistandsmidler: konflikter og fattigdom.

Korrupsjonsjegere og samfunnsendring

Korrupsjon må ikke hindre oss i å yte bistand, men vi kan i mye større grad hindre at bistandsmidler kommer på avveie. Korrumpert maktelite er dessuten ofte en essensiell sykdom i samfunn preget av fattigdom, slik at vi også her kan slå to fluer i en smekk: Det internasjonale korrupsjonsjegernettverket opprettet av Eva Joly (om EJ på VD), er en ressurs som både kan hjelpe oss å sørge for at bistanden kommer frem, og samtidig avsløre destruktive ledere slik at de erstattes med bedre ledelse og bedre forbilder.

Finansiering

Hjelp til selvhjelp slik bl.a. Utviklingsfondet praktiserer det, med økt fokus på mikrofinans som supplement til større prosjekter, er vesentlig i morgendagens bistandsarbeid. En undervurdert ressurs er også norske gründere som ser et marked i utviklingsland. Jon Bøhmer (se innlegg) fikk lite støtte fra Norge for sitt fellesforetak i Afrika, men Finacial Times internasjonale klimapris fikk han.

Miljørettet bistand

Verden trenger at mennesker begynner et nytt, bærekraftig liv så snart som mulig, og samtidig fritt og lykkelig. Subsidier bør derfor være miljørettet i ordets videste forstand, både nasjonalt og internasjonalt. Vi må endre handelspolitikken og ressursbruken vår, og vi må bidra med kapital og teknologi, på lokalsamfunnenes premisser og med respekt for lokal natur og kultur. Trygghet for mat, vann, helse og utdanning må stå i fokus.

Med rettet bruk av bistandsmidler kan vi også bidra til selvstendiggjøring av kvinner, bidra til jordreformer til fordel for jordløse, småbønder og lokale fellesskaper, og sørge for lokal eller nasjonal kontroll over jord, vann, såvarer og teknologi.

Internasjonal politikk

Man trenger ikke sette seg mye inn i det internasjonale økonomiske systemet for å se mange elementer som både skaper fattigdom og samtidig hindrer hjelp til selvhjelp. Er vel det markedsliberalt? Et minstekrav må være at mat og vann holdes utenfor avtaleverket, slik at f.eks tørkerammede land og mennesker som lider av matmangel ikke trenger å rammes av produksjon for eksport til vesten. Ingen blir rike på mat alene, men lokal matvaresikkerhet og lokal eller nasjonal råderett over egne matressurser bør være en menneskerett.

Og så synes jeg Norge bør bli verdens første Fairtrade-stat.