Audun Hjertager

149

Utvikling på egne vilkår

Norsk bistandsarbeid bør bygges på prinsippet om hjelp til selvhjelp, og ikke i den tro at det er vårt materialistiske liv andre bør utvikle seg mot.

Publisert: 2. jan 2011

 

Utvikling på egne vilkår

Selv om verden i stadig større grad lider av overforbruk og klimaendringer, er vi slaver av økonomisk vekst som fører til stadig økende forbruk og økte klimautslipp. Vi må legge til rette for at samfunn som trenger hjelp til utvikling gjerne velger en annen vei enn vår, og må selv utvikle oss i en ny retning. Det økonomiske systemet som vi har i dag, har ført til materiell velstand og gode velferdstilbud, men det finnes bedre alternativer.

Norsk bistandsarbeid bør bygges på prinsippet om hjelp til selvhjelp, og ikke i den tro at alle drømmer den samme «american dream».

 

Konflikthåndtering og fattigdomsbekjempelse

Selvhjelp blir ofte hindret av konflikter og korrupsjon. Johan Galtung (om JG på VD) som regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen, viser hvordan prosjekter kan benyttes til å redusere konflikter mellom ulike identitetsgrupper: Der alle drar fordel av at et prosjekt lykkes, vil identitetsskillet mellom ”oss” og ”de andre” bygges ned. Ved å samarbeide om et felles resultat vil man også kunne bygge en felles identitet. Her er det et potensiale til å slå to fluer i en smekk med bistandsmidler: konflikter og fattigdom.

 

Korrupsjonsjegere og samfunnsendring

Korrupsjon må ikke hindre oss i å yte bistand, men vi kan i mye større grad hindre at bistandsmidler kommer på avveie. Korrumpert maktelite er dessuten ofte en essensiell sykdom i samfunn preget av fattigdom, slik at vi også her kan slå to fluer i en smekk: Det internasjonale korrupsjonsjegernettverket opprettet av Eva Joly (om EJ på VD), er en ressurs som både kan hjelpe oss å sørge for at bistanden kommer frem, og samtidig avsløre destruktive ledere slik at de erstattes med bedre ledelse og bedre forbilder.

 

Finansiering

Hjelp til selvhjelp slik bl.a. Utviklingsfondet praktiserer det, med økt fokus på mikrofinans som supplement til større prosjekter, er vesentlig i morgendagens bistandsarbeid. En undervurdert ressurs er også norske gründere som ser et marked i utviklingsland. Jon Bøhmer (se innlegg) fikk lite støtte fra Norge for sitt fellesforetak i Afrika, men Finacial Times internasjonale klimapris fikk han.

 

Miljørettet bistand

Verden trenger at mennesker begynner et nytt, bærekraftig liv så snart som mulig, og samtidig fritt og lykkelig. Subsidier bør derfor være miljørettet i ordets videste forstand, både nasjonalt og internasjonalt. Vi må endre handelspolitikken og ressursbruken vår, og vi må bidra med kapital og teknologi, på lokalsamfunnenes premisser og med respekt for lokal natur og kultur. Trygghet for mat, vann, helse og utdanning må stå i fokus.

Med rettet bruk av bistandsmidler kan vi også bidra til selvstendiggjøring av kvinner, bidra til jordreformer til fordel for jordløse, småbønder og lokale fellesskaper, og sørge for lokal eller nasjonal kontroll over jord, vann, såvarer og teknologi.

 

Internasjonal politikk

Man trenger ikke sette seg mye inn i det internasjonale økonomiske systemet for å se mange elementer som både skaper fattigdom og samtidig hindrer hjelp til selvhjelp. Er vel det markedsliberalt? Et minstekrav må være at mat og vann holdes utenfor avtaleverket, slik at f.eks tørkerammede land og mennesker som lider av matmangel ikke trenger å rammes av produksjon for eksport til vesten. Ingen blir rike på mat alene, men lokal matvaresikkerhet og lokal eller nasjonal råderett over egne matressurser bør være en menneskerett.

Og så synes jeg Norge bør bli verdens første Fairtrade-stat.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Grønn politikk.

Publisert nesten 9 år siden

Hei Audun!

Ser her og imin lokalavis at du fortsetter som ukuelig optimist! Det er bra. Vi har jo kommunisert om temaet før og du kjenne min noe resignerte gammelmannsposisjon.

Men jeg har fortsatt et engasjement. Har gjennom 50 års engasjement kommet til at de grønne verdier nok kan vinne et og annet slag. Men krigen er det pengene som vinner.

Så derfor holder jeg min egen smule kamp gående ved hjelp av min ikke altfor høye pensjon. Men jeg bruker jo pengene til noe. Hvordan kan jeg øve påvirkning ved hjelp av mitt forbruk?I vanlig dagligvarehandel ca kr 100 000. Så når jeg gjør mine innkjøp prioriterer jeg slik.

!. Økologisk, kortreiste produkter. (Eks. Rørosmelk, rørossmør,  økologisk pultost, egg og grønnsaker fra en lokal bonde i Løten osv.)

2.Økologisk langreiste produkter (eks. frukt fra Argentina, fairtrade bananer osv.)

3.Kortreiste produkter. Norsk frukt, grønnsaker osv.)

4.Langreiste produkter.

I tillegg prioriterer jeg på forretning slik:

1. Nærbutikken

2. Forretninger som ligger lenger borte.

Min nærbutikk drives av kjeden Joker. Den er kjemisk fri for økoprodukter. Så der handler jeg det jeg trenger av ikke-økologiske produkter, men informerer innehaveren om mitt handlemønster. Så kan han selv regne ut hva han går glipp av.

Mye økoproduktene jeg bruker finner jeg hos COOP på et tettsted en mils vei borte. Her kjøper jeg kun økoprodukter med beskjed om at resten kjøper jeg hos min nærbtikk. Så kan han regne ut hva han går glipp av.

Jeg vet jo at hver eneste krone jeg legger igjen i butikken blir registrert i sentrale databaser og nøye analysert.

Var vi 10 personer i kundekretsen som fulgte mitt eksempel ville det representere 1mill. i Omsetning. I slike elativt små lokalsamfunn spiller det en rolle. F.ikke å si om det tok form av mer omfattende forbrukeraksjoner.

Som du ser er jeg engasjert i temaet forbrukermakt. Som forbrukere kunne vi ha stor innflydelse om mange nok fulgte et felles handlemønster. Det gjelder selvfølgelig også andre ting enn matvarer. Det undrer meg at ikke folk av din generasjon griper tak i dette i vår internett og Facebook-tid? Jeg har lest om ungdommer som har tvunget store konsern til å produsere en vare de unge fortsatt ville ha tilgang til på denne måten.

Når det gjelder ditt engasjement for livsstilsendring deler jeg fullt ut dine tanker. Men forutsetningen for en omveltning her er at en annen drivkraft må gripe menneskene før noe skjer. Personlig tror jeg det vil bli frykt eller angst. Lær av Tsjernobyl. Da ble folk, nasjoner politiske leder av alle slag og nivåer vettskremte. Svenskene og danskene så mot Barcebäkk og skalv. Nå skulle svineriet vekk! Atomkraft var heretter utenkelig. Men så går tiden. Guds gave til mennesket, glemselen tar tak og situasjonen i dag kjenner du. Så jeg venter på at frykten skal overmanne mennesken. Kun den kan berge kloden. Kjærlighet til skaperverket er for de få. Desverre! Spørsmålet er selvfølgelig om vi da har tippet over point of no return.

Men for all del: Lykke til med ditt engasjement.

Kommentar #2

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Optimisme

Publisert nesten 9 år siden

Hei Mons Henrik!

Jeg skulle virkelig ønske at du ville være med å dra lasset for De Grønne i vår region! De/du deler svært mange tanker.

Ang. min optimisme i forhold til "point of no return" handler nok dette for min del mer om tro enn om vitenskap. - Magefølelsen min sier at enden på visa ikke er at menneskeheten ødelegger verden for seg selv, selv om det meste tyder på at dette er i ferd med å skje. Jeg liker derfor at Joralf Gjærstad spår et mer medmenneskelig og mindre materialistisk samfunn om kort tid, og med en omlegging innenfor en 10-årsperiode.

Jeg tror også at verden trenger en a-ha opplevelse før vi kommer på bedre tanker, kanskje i form av frykt som du sier.  Det moderne samfunnet er sårbart på mange måter (matimport, GPS, datastyring, strømforsyning osv), og det slo meg (igjen) når strømmen gikk for oss nyttårsaften, at vi er heldige som har et lite hus med vedovner vi kan sette gryten på, og hvor trivelig og stille det blir uten PC og TV. Kanskje noen måneder eller få år med litt trangere kår er alt som skal til for å få oss på andre tanker? For meg representerer nok De Grønne like mye et styresett som skal være parat når verden vil ha det, som det er et politisk alternativ i dag...

Det ligger et potensial i forbukermakt og moderne kommunikasjon. Jeg har tro på organisering av denne makten, og har stor tro på at veksten til De Grønne vil bety mer arbeid på dette området: MDG har i mange år bestått av en svært liten gruppe med begrensede ressurser (blant partiene i Norge har De Grønnes velgere lavest inntekt :-). Økningen i medlemstallet og fremgangen for MDG ved siste valg utløste i midlertid offentlig støtte som har gitt MDG en helt annen mulighet til å satse, bl.a. på internett. De Grønne er faktisk i ferd med å ta igjen de største partiene på facebook for tiden.

Jon Bøhmer fra Brummunddal er et levende eksempel på hvordan også frie kapitalkrefter kan dra lasset i en miljøvennlig retning, men han er nok et av unntakene. Jeg er enig med deg i at pengene vinner i dag, men det er etter dagens spilleregler. Jeg tror mennesket og resten av naturen kan vinne over pengene dersom vi endrer spillereglene litt, bl.a. internasjonale handelsavtaler, slik at bl.a. naturkapital blir tatt med i regnskapene, og jeg tror organisering og forbrukerkampanjer kan utløse dette.

 

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1330 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1289 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 891 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 857 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 818 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere