Arne Danielsen

329

I det godes tjeneste?

Den katolske presten Mussie Zerai har de siste fem årene hjulpet 150.000 migranter som forsøker å krysse Middelhavet. Han er et godt menneske. Men er det han gjør i det godes tjeneste?

Publisert: 7. aug 2016

Den første setningen i denne ingressen er hentet fra faktaboksen i et portrettintervju med Zerai som Vårt Land publiserte lørdag 6. august. I avisens egen ingress, er imidlertid teksten mindre nøktern:

«Om sommeren trenger ikke den katolske presten Mussie Zerai vekkerklokke. Han blir uansett vekket midt på natten av flyktninger som holder på å drukne».


Zerai er eritreer og ble foreldreløs som liten gutt. Moren døde i barsel, mens faren måtte flykte. Mussie og hans søsken vokste opp hos bestemor som tok seg av dem som best hun kunne. Da han var 17 år, valgte han selv å flykte. Han reiste til sin far i Italia der han etter hvert utdannet seg til prest.

Han har selv vært flyktning, han vet hvilke lidelser de gjennomlever. Hans engasjement er ekte og inderlig. Zerai er bosatt og arbeider som sogneprest i Sveits. Med dagens teknologi er han likevel alltid tilgjengelig. Hans telefonnummer er kjent blant alle eritreere som er på flukt, men også blant en rekke andre nasjonaliteter, slik det framgår av intervjuet.

Folk, som sitter i båtene på vei over Middelhavet, ringer til Zerai som deretter kontakter den italienske kystvakten som plukker dem opp. I artikkelen får vi inntrykk av at det er de, som er i havsnød og som er i ferd med å drukne, som ringer ham. Men er dette riktig, kan dette stemme? Har 150.000 av migrantene vært i havsnød de siste fem årene? Kan hende, men det høres mye ut.

Båtflyktningene, som legger ut fra kysten i Nord-Afrika, gjør det mer eller mindre på «måfå». De håper å bli plukket av et skip, eller at de faktisk greier å komme seg over til den andre siden for egen maskin.

Alle disse 150.000 må ha hatt med seg det forløsende telefonnummeret til mannen i Sveits. Det synes lite sannsynlig at de lar være å benytte seg av denne muligheten før vannet begynner å fylle båtene – da de er i fare. Mest sannsynlig kontaktes Zerai da de er ute på det skremmende havet og det ikke er noe skip i sikte. Slik sikrer de seg at de kan bli plukket opp.

Alt dette er forståelig – både at folk ringer nødnummeret for å sikre seg at de blir plukket opp, og at Zerai på denne måten hjelper flest mulig trygt i land i Europa. Det er utvilsomt en god gjerning – isolert sett. Men det er også et dilemma. Eller, det bør også være et dilemma.

I VL-intervjuet kan vi lese at: «De siste årene har han vært en sterk forkjemper for en større innstas mot disse bakmennene (menneskesmuglerne). Likevel blir han kritisert for at rollen som mellommann mellom båtflyktningene og kystvakten egentlig bare er til hjelp for menneskesmuglerne.»

Zerai avviser dette. Han minner om at menneskesmuglerne ikke bryr seg om livene til flyktningene. Han selv kan ikke la dem seile sin egen sjø. Han ser det som sin plikt å redde liv, samtidig som han kjemper mot menneskesmuglerne.

Av intervjuet framgår det også at han hjelper de som ankommer Europa med å søke asyl «og hva de bør svare under intervjuene». Asylsøkerne får i hovedsak spørsmål om identitet og om grunnen til at de er på flukt. Vi må forstå det slik at presten anbefaler dem å ikke svare direkte på disse spørsmålene, slik det faller dem inn, men svare noe annet, noe som kan sikre dem asyl. Altså å lyve. Dette er naturligvis uakseptablet.

Mussie Zerai framstår slik som en ikke uvesentlig pull-faktor. Dersom vi forutsetter at de, som bestemmer seg for å legge ut på denne reisen, er klar over farene – blant kyniske menneskesmuglere og en høyst usikker sjøreise og andre risikofaktorer, veier dette opp mot muligheten for å lykkes, så vil det å ha telefonnummeret til presten i Sveits sannsynligvis for mange veie opp for en del av risikoen.

Dette kan være nok til at de tar beslutningen og legger ut på den farlige reisen. I så fall er Zerai sin virksomhet tvilsom, eventuelt kritikkverdig i et større perspektiv.  Det varme hjertet styrer handlingene. Det kalde hodet, som alltid også må være med for å kunne gjøre en god humanitær og er riktig innstas, synes ikke å være en del av dette.

Det er imidlertid ikke vanskelig å forstå den gode presten. Han har selv vært flyktning, han vet hvordan folk lider. Han gjør det han kan for å hjelpe dem. Men dersom det også fører til at flere legger ut på reisen, risikerer også flere å dø – enten blant kyniske menneskesmuglere eller på havet.

Av de som kommer fram, venter en ørkesløs tilværelse i asylsystemet eller langt verre som illegale innvandrere i gettoer i Europa.  Noen vil komme i arbeid, andre ender som livslange klienter, eller at de må livnære seg på tvilsomt vis.

Mange gode mennesker stiller opp, noen med velkommen-plakater og litt mat på en jernbanestasjon, slikt som er synlig for all verden, mens andre gjør det grundigere. Men få om noen gjør en slik innsats som Mussie Zerai.

Å stille spørsmål ved en slik selvoppofrelse, oppfattes kanskje ikke som nobelt eller passende. I en situasjon der menneskeskjebner står på spill, er det imidlertid mer enn noe viktig å være kritisk – også i forhold til det umiddelbart gode, dersom det altså skulle vise seg ikke å være til det beste for de lidende, eller tvert imot viser seg ikke å være til gunst for de utsatte i et større perspektiv. Kanskje jeg tar feil, men da har jeg i alle fall stilt spørsmålet. Det kan ikke være feil.

Når det gode blir det bestes fiende, er det som mest påkrevet med et kaldt hode. Dette kan synes å mangel hos mange både i handling og i debattene om dette vanskelige temaet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Egen erfaring

Publisert over 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Når det gode blir det bestes fiende, er det som mest påkrevet med et kaldt hode. Dette kan synes å mangel hos mange både i handling og i debattene om dette vanskelige temaet.

Det handler vel egentlig om det eldgamle dilemmaet om valget mellom sinnelagsetikk og konsekvensetikk.

Det handler kanskje også om at det er ønskelig å ha et publikum når man utøver "godhet".

Og det handler om at verden farges av din egen erfaringsbakgrunn.

Og det handler om at mange mennesker oppdager at kristen sinnelagsetikk (vende det andre kinn til og gi bort kappe nummer to) er verken ønskelig eller gjennomførbart i praksis.

Kommentar #2

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Når det gode blir det bestes fiende, er det som mest påkrevet med et kaldt hode. Dette kan synes å mangel hos mange både i handling og i debattene om dette vanskelige temaet.

Jeg tror egentlig ganske godt om deg, Danielsen, men jeg blir flau når jeg ser at godhet skremmer deg så til den grad at du må ta til motmæle mot handlingene hos en mann som er større enn vår egen Nansen. Nansen fikk mange priser for sitt virke, og som nordmenn har vi en arv å holde i hevd. Om vi har noen norske verdier burde Nansens være blandt dem. Om Norge fortjener en pris i sammenheng med flyktningekrisen må det være Puslingprisen for vår unnfallenhet og svik mot de minste iblandt oss. 

Alternativt kan vi ære den som æres bør. 

Kommentar #3

Arnt Thyve

17 innlegg  1393 kommentarer

Hvor mange

Publisert over 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Nansen fikk mange priser for sitt virke, og som nordmenn har vi en arv å holde i hevd.

Hvor mange flyktninger hentet Nansen til Norge?

Kommentar #4

Greta Aune Jotun

174 innlegg  1181 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Å stille spørsmål ved en slik selvoppofrelse, oppfattes kanskje ikke som nobelt eller passende. I en situasjon der menneskeskjebner står på spill, er det imidlertid mer enn noe viktig å være kritisk – også i forhold til det umiddelbart gode, dersom det altså skulle vise seg ikke å være til det beste for de lidende, eller tvert imot viser seg ikke å være til gunst for de utsatte i et større perspektiv. Kanskje jeg tar feil, men da har jeg i alle fall stilt spørsmålet. Det kan ikke være feil.

Nei, å stille spørsmål - også i slike saker - er nødvendig; tenkning, analysering, overveielser - er dessverre mangelvare i vår fartsgale tid. Du reagerer også på at den katolske presten tyr til usannheter for å fremme flyktningers sak; jeg reagerer på det samme - og husker hva Jesus Kristus hadde lært disippelen Johannes - om å elske i gjerning og sannhet; 1. Johs. 3:18. Jeg tror vår himmelske Far er så mektig at han kan føre de flyktningenes sak som har hjelpere som sier sannheten.

Kommentar #5

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Arnt Thyve. Gå til den siterte teksten.
Hvor mange flyktninger hentet Nansen til Norge?

Så vidt jeg husker tok han ingen utenom fru Quisling til Norge. Hvis du har annen informasjon står det deg fritt å fremme den. Armenerne spredde seg til populære migrasjonsmål da som nå. USA og Canada er de mest armenske landene i verden. 

Kommentar #6

Per Steinar Runde

220 innlegg  2476 kommentarer

Fleire bergingsbåtar gjev fleire drukningar

Publisert over 3 år siden

Eit paradoksalt faktum, som media ikkje finn passande å nemne, er at til fleire fartøy som blir sett inn for å berge flyktningar og migrantar frå drukning, til fleire er det som faktisk misser livet ved drukning.

Medan det i 2014 var 3279 registrerte drukningar, auka talet til 3771 i 2015. Risikoen for å drukne for kvar enkelt, var likevel lågare, ca 0,35% mot 1,5%, etter som det kom nesten fem gonger fleire dette siste året. Hovudforklaringa på dette er ikkje ei betre redningsteneste, men at det store fleirtalet i 2015 kom ved ei kort båtreise (eit par timar?) frå Tyrkia til ei av dei greske øyane i Adriatarhavet.

Fram til utgangen av førre veke har det i 2016 kome 263.000 migrantar til Europa over Middelhavet. 3176 er i same tidsrom registrerte som drukna eller sakna. Dødsrisikoen har auka til 1,2%, nesten like høg som i 2014, fordi dei fleste no må reise ut frå Libya med Italia som mål. Betre redningsteneste kan såleis ikkje kompensere for at smuglarane sender migrantane til havs i stadig mindre sjøgåande fartøy; ofte berre i overfylte gummibåtar. Verken båtar eller passasjerar toler fleire døgn på eit lunefullt, stundom stormfullt hav. I 2016 kjem det difor til å bli sett ein ny rekord av det makabre slaget; rekordmange drukna migrantar i Middelhavet.

Einaste måten å frå slutt på desse sikre, store og tragiske drukningsulykkene, svarande til to Titanic-ulykker i året (slik det var i 2014 og 2015) eller halvåret (i 2016), er å varsle at alle som kjem til Europa på denne måten, vil bli sende attende, og effektuere denne åtvaringa utan unntak. I tillegg til drukningsulykkene veit vi at mange misser livet ved kryssing av Sahara og på reisa frå Afghanistan til Tyrkia/Nord-Afrika. Truleg kan vi spare mange tusen liv i året ved å stanse denne folkevandringa og i tillegg hindre materiell og åndeleg utarming av u-land. For det er sjølvsagt dei mest initiativrike, ressurssterke og best utdanna som kjem, sjølv om utdanninga ikkje held europeisk standard.

Mest leste siste måned

Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1589 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
17 dager siden / 1179 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
11 dager siden / 1169 visninger
Hva skjer Visjon Norge?
av
Bendik Storøy Hermansen
rundt 1 måned siden / 971 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 751 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
3 dager siden / 672 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere