Sigbjørn Olsen Sønnesyn

2

Teologisk basiskunnskap

Leiarartikkelen i Vårt Land 1. august åtvarar mot å gjere Pater Hamel til martyr og helgen for å unngå å auke mellomreligiøse spenningar. Dette er ei viktig sak, men det må likevel vere lov å etterspørje teologisk basiskunnskap.

Publisert: 1. aug 2016

Vårt Land åtvarer på leiarplass i dag, mandag 1. august, mot å auke den allereie eksplosive spenninga mellom Islam og andre religionar. Dette er sjølvsagt ei viktig sak, og for oss kristne som for muslimar er det heilt naudsynt å møte våre medmenneske med forståing og medkjensle uavhengig av livssyn. Så langt fylgjer eg VL sin argumentasjon; men når dei åtvarer mot å omtale Pater Jacques som martyr og dermed helgen synest dette å vere tufta på mangel på teologisk basiskunnskap heller enn på skarpsyn i ein vanskeleg situasjon. VL sin leiarskribent meiner at det å tillegge Pater Hamel ein status som vanlegvis berre vert tillagt store trusheltar vil auke spenninga og medføre fare for gjentaking. Kanskje var berre Hamel på feil plass til feil tid?

Her er misforståingane fleire. Ordet 'martyr' har kanskje i daglegtalen drege på seg eit assosiasjonsmønster som framkallar tankar om store trusheltar og figurar som vert samlande for store grupper gjennom felles heidring av deira minne, men den opprinnelege tydinga, som framleis er den einaste teologiske tydinga, er ganske enkelt 'vitne'. Dei som ofra livet for den kristne trua vitna gjennom sitt offer om deira kjærleik til Kristus, ein kjærleik som var viktigare enn sjølve livet. Den katolske kyrkja lærer framleis at den som vert drepen ut frå hat mot trua, 'odium fidei', automatisk vert rekna som martyr. Der ligg difor ikkje noko statusvurdering i dette, og heller ikkje noko vurdering av livet den drepne hadde levd. Alle rapportar så langt tilseier at Pater Hamel levde eit langt liv i teneste for trua i sjølvoppofring og kjærleik, men han hadde vorte kalla martyr uansett kva han måtte ha på samvitet frå tidlegare. Det einaste som tel her er at han vart drepen ut frå eit hat mot den kristne trua. Me kjenner ikkje namna på fleirtalet av dei som har lidd martyrdøden – dette har vore vanlege kvinner og menn, ulike på dei fleste måtar, men like i at dei har vitna om ein kjærleik som er sterkare enn døden. Kanskje fortener Pater Hamel å verte hylla som ein stor trushelt, kanskje ikkje – eg veit fint lite om kven han var. Men å omtale han som martyr er utelukkande definert ut frå omstenda rundt drapshandlinga. 

Vidare er det ikkje med beste vilje mogleg å tenkje seg at ein prest som seier messe framfor alteret i annonsert kyrkjetid er på feil stad til feil tid. Like lite meining gir det å tenkje seg at drapsmannen tilfeldigvis vart overmanna av drapslyst i kyrkja denne dagen, og at Pater Hamel tilfeldigvis var det næraste potensielle offeret akkurat då. Rapportar tydar vidare på at drapsmannen hadde diskutert planane sine offentleg på nettfora i tida før drapet, noko som underbyggjer inntrykket av at drapet var planlagt, dersom desse raportane stemmer. Patar Hamel var i alle tilfelle drepen fordi han var på rett stad til rett tid, og han var utvald som offer i kraft av kva rolle han hadde og kva trushandling han var i ferd med å utføre.

Vårt Land må gjerne vere ueinig med den katolske teologien rundt helgenar og martyrar, og det er sjølvsagt viktig for alle kristne å reagere på denne handlinga på ein måte som ikkje provoserer unødig, og som ikkje fører til auka motvilje mot våre muslimske medmenneske. Dei mange muslimane som med stort mot og stort hjarte gjekk til messe i går for å syne si medkjensle og si avstandtaking frå slike valdshandlingar gir grunn til håp, og gir eit ideal som kristne kan arbeide for å gjengjelde. Me kan syne tilsvarande respekt og omtanke utan å vatne ut teologiske prinsipp som berre vil provosere dei som leitar etter provokasjonar. Det hadde vore betre om Vårt Land forklarte kva teologiske prinsipp som ligg bak omtalen av Pater Hamel som martyr, heller enn å nøre opp under misforståingar som får det heile til å virke meir provoserande enn det eigentleg er. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Ryddig og godt innlegg!

Publisert over 3 år siden
Sigbjørn Olsen Sønnesyn. Gå til den siterte teksten.
Den katolske kyrkja lærer framleis at den som vert drepen ut frå hat mot trua, 'odium fidei', automatisk vert rekna som martyr.

Fint å få belyst hva som ligger i et begrep og en handling av denne art!

Det er lett å blande begreper som helgen og martyr.  Vi forstår jo at Pater Jacques ble en martyr, men regnes han da automatisk som helgen?  Blir en martyr alltid erklært helgen?

Jeg tenkte på saligprisningene i bergpreknen (særlig Matt 5.10-12) og vil gjerne spørre om denne saligprisningen er med i den teologiske begrunnelsen for at en martyr regnes som helgen. 

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5368 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1174 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1004 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 933 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere