Tidenes groveste historiske skivebom?

I følge Jerusalem Post uttalte han på et møte i Knesset: «Det er så absurd, så latterlig, at jeg nesten ikke kan komme over det. Er det noen som vil påstå at egypterne ikke har noen tilknytning til pyramidene i Giza? Det ville ha vært en like latterlig påstand.»

Han uttalte dette i forbindelse med De forente nasjoners «Educational, Scientific and Cultural Organization» (UNESCO) sin resolusjon noen dager tidligere, som inneholdt formuleringer som ignorerte jødenes tilknytning til Tempelhøyden, Vestmuren og Øst-Jerusalem. Statsministeren viste til at de jødiske bånd til Jerusalem og byens hellige steder går tilbake til kong Davids tid og den etterfølgende periode med det Første og det Andre Tempel, som ble rasert til grunnen i år 70 e.Kr. På møtet i Knesset tok Netanyahu i tillegg opp den arabiske volden og oppmuntringen til vold i tilknytning til Tempelhøyden. Han sa at han ville ikke tillate volden å eskalere.

Han har gjentatte ganger sagt at Israel vil respektere den «israelsk/jordansk/palestinske «status quo-avtalen» om Tempelhøyden, som forbyr jødene å be på «de hellige» stedene, men han understreket samtidig: «Voldshandlinger vil ikke avskrekke oss, eller få oss til å gi fra oss kontrollen over selve Jerusalem.» Det var en interessant og kanskje viktig distinksjon.

Siden 2014 da den amerikanske politietterforskeren og arkeologen, Robert Cornuke, publiserte sin bok «Temple» med nye og overraskende opplysninger om templenes plassering i oldtiden, har hans funn blitt kjent både blant israelere og en del historisk interesserte mennesker: Templene lå ikke på Tempelhøyden, men noen hundre meter lenger syd nede i Davids byen, der det i dag foregår arkeologiske utgravinger, og der det stadig blir gjort nye funn.

Dette er hva Cornuke har avdekket og skrevet om i sin bok, som kom ut på norsk i år: «På jakt etter Salomos tempel»: Tempelhøyden er ikke stedet der templene lå i oldtiden, slik alle i Europa har trodd siden korsfarerne ble kastet ut av Det hellige land på 1100-tallet.  Deres oppfatning av tempelets beliggenhet ble bestemt av «den store muren», Gråtemuren, hvor de kanskje hadde sett overlevende jøder stod og gråt. De trodde følgelig at det måtte være grunnmuren til Herodes den mektiges tempel. Slik oppstod misforståelsen i tusenvis av landsbyer i Europa, skriver Cornuke.

Etter hvert som hundrårene passerte etter jødenes endelige nederlaget mot romerne i år 137 e. Kr, glemte den stedlige jødiske og arabiske befolkingen hvor templene hadde ligget. De fleste hadde heller ikke hørt Jesu profeti om tempelet «der det ikke skulle levnes sten tilbake på på sten." Derfor trodde også de at «den store muren,», måtte være grunnmuren til Herodes den stores mektige tempel. At dette ble en akseptert «sannhet» er tidenes groveste historiske skivebom, skriver Cornuke. Det er ikke enkelt i en håndvending å endre et paradigme om tempelplassen i Jerusalem, som har rådet grunnen i jødedommen i nesten 2000 år og i kristendommen halve tiden.

Om statsminister Netanahus uttalelse i Knesset den 5. juni signaliserte en åpning for å overlate Tempelhøyden til muslimene mot at jødene beholder resten av byen, er tvilsomt. «La fare hen la gå! De kan ei mere få,» klinger i mine ører - og kankje også i hans. Aksept av det nye paradigmet vil i alle fall gjøre byggingen av det 3. tempel mye enklere for jødene. Å bygge på Tempelhøyden ville i dag ha utløst 3. verdenskrig. Nå kan de rolig overlate Templhøyden til muslimene, og ønske dem lykke til! Hvilke følger Cornukes arkeologiske funn ellers kan få for israelernes syn på seg selv, skal bli interessant å se.