Nyateistisk troll ut av eske

Jeg vet ærlig talt heller ikke hvor representativ Aarseth er. Mulig jeg er naiv. Han fremstår som en parodisk ateist. Men i motsetning til dyktigere religionskritikere, har Aarseth ingen faktiske argumenter. Han bare raljerer.

Hva slags kristne er det Aarseth beskriver? Han bruker "kristenfundamentalister" som begrep gjennom teksten, men definerer det aldri, utover å tillegge dem en rekke ufordelaktige karakteristikker. De "hater homofile. Hele året. ... Fordi de elsker noen." Tror Aarseth virkelig på dette?

Og det "hagler med svovelkuler hele året." Mon det. Jeg har ikke hørt om mye ildfull tale fra prekestolene i forbindelse med homofilispørsmålet de siste årene. Man er jo tvert imot livredd for å fremstå som intolerant. Aarseth oppgir imidlertid ingen kilder. Det er visst ikke så farlig.

Er det noen som er svovelpredikant her, så er det vel Aarseth, men sine nådeløse dommer over annerledestenkende, kristne mennesker.

Men enhver predikant bør kjenne sin bibel. Aarseths eksegese av skapelsesberetningen står dessverre til stryk. Han evner blant annet ikke å lese allegorisk. Alt må forstås bokstavelig, tror han, også fortellingen om Adam og Eva. Når man i tillegg er ytterst fiendtlig innstilt til tekstene, lover det ikke godt for eksegesen. Da ender man opp med absurditeter som at "vi er alle et resultat av en incestuøs orgie for 6000 år siden." Det slår sikkert an på Twitter, men ikke i noen seriøs debatt.

Aarseth demonstrerer med andre ord alle kjennetegn på en vaskeekte fundamentalist.

Ordet allegori kommer fra gresk og betyr opprinnelig "noe annet enn (allos) markedsplassen (agora)." Dersom han ville ha skikkelig substans, måtte en stakkars athener bort fra markedsplassen, der populistiske politiske aktører og sleipe handelsfolk konkurrerte om folkets gunst (og penger) med patosfylt retorikk og fengende slagord.

Etymologien går altså rett inn i vår egen tid – og denne debatten.

For Aarseths retorikk er nettopp det: vulgærateistiske slagord, uten argumenter, bare et voldsomt raseri med håpløst vag adressat. Det blir som å skrike av full hals ut i et tomt rom.

Hvis man vil ha skikkelige svar på livets små og store spørsmål, må en stakkars byborger bort fra markedsplassen, bort fra Aarseths hysteriske retorikk – og til mer seriøse tenkere; ja, for ikke å si: hele veien bort til tempelet.

Jeg og Kjetil Aarseth har kanskje ikke så mye til felles, på livssynsfronten. Men han signerer som "synder", og der har vi to – og alle andre – noe til felles. Det betyr at vi trår feil av og til, at vi lever og taler over evne. Men når vi virkelig erkjenner at vi er syndere, påkaller det en viss ydmykhet i møte med vår egen og andres feilbarlighet, og en grunnleggende respekt for andre menneskers livssyn. Da kan man også lettere møte dem med seriøse og saklige argumenter i den offentlige debatt.

Eirik A. Steenhoff,

Kristenfundamentalist og teologistudent – og synder