Redaktør i Vårt Land Erling Rimehaug

Redaktør i Vårt Land

Tyrkias kristne fortid

For ti år siden pekte mange på Tyrkia som et eksempel­ på et islamsk regime som kunne være demokratisk. Om Erdogan fortsetter sin autoritære kurs, blir de et eksempel på det motsatte.

Publisert for 5 måneder siden / 1336 visninger.

Menigheter i Norge heter Filadelfia og Smyrna. Få tenker på at navnene kommer fra Tyrkia. De er to av de sju menighetene­ som er adressater for Åpenbaringen – Bibelens siste­ bok. Alle lå i Tyrkia.

Paulus var fra Tyrkia. Kirkemøtet i Nikea, som la siste hånd på den felleskristne trosbekjennelsen, ble holdt i Tyrkia. Men den gangen het det ikke Tyrkia. Da het Istanbul Konstantinopel, og var hovedstaden i det bysantinske riket.

Fortsatt kan vi se Kristus tronende som verdens hersker oppe under kuppelen i Hagia Sofia. Det bysantinske riket var et kristent rike, og lenge var det også kristenhetens sentrum.

Tyrkerne. Tyrkerne ankom Lilleasia – som i dag gjerne kalles Anatolia – omtrent samtidig med slaget på Stiklestad. De kom fra områdene øst for Kaukasus og var blitt muslimer på veien. På 1200-tallet var det en tyrkisk stamme som kaltes osmanerne som tok ledelsen, og i 1453 erobret de Konstantinopel. Muslimske sultaner erstattet kristne keisere og Hagia Sofia ble moské.

Men det betydde ikke at de kristne forsvant fra riket. De kristne fikk utstrakt selvstyre, og patriarken var fortsatt på plass. Selv om de kristne var annenklasses borgere – dhimmier – var det mange kristne som hadde høye stillinger i staten.

I vest bodde det flest gresk-ortodokse kristne, som holdt på sin greske kultur. Øst i Anatolia var det en blomstrende armensk og syrisk-ortodoks kultur, med mange klostre og kirker.

Atatürk. Det var ikke det muslimske, men det sekulære regimet som ga kristendommen grunnskuddet i Tyrkia. På slutten av 1800-tallet begynte det multi-etniske og multi-religiøse ottomanske imperiet å knake i sammenføyningene. Nasjonale bevegelser førte til at først grekerne, så ulike balkanske folk rev seg løs. I Anatolia oppsto det en tyrkisk nasjonalisme, som ville skape en tyrkisk nasjon.

Under første verdenskrig ble sultanen avsatt og kalifatet avskaffet. Kemal Atatürk ble leder for den tyrkiske nasjon. Den skulle være totalt sekulær. Når de kristne ble jaget ut av landet, var det med etnisk begrunnelse. Tyrkia skulle bli tyrkisk.

Folkemord. Folkeforbundet bidro til en utveksling der grekerne i Tyrkia – det vil si de gresk-ortodokse kristne – ble sendt til Hellas, mens muslimene­ i Hellas ble sendt til Tyrkia. I 1923 var det én million gresk-ortodokse i Istanbul. I dag bare et par tusen.

Enda verre gikk det ut over de syriske-ortodokse og armenerne. 1,5 millioner armenere og 300.000 assyrere ble drept, resten ble jaget ut. I det østlige Tyrkia er det nå stort sett bare ruiner igjen av kirkene og klostrene som preget landskapet i tidligere tider.

Halvmånen. Det moderne Tyrkia er en underlig blanding av islam og sekularisme. Grunnloven fra Atatürk bestemmer at staten skal være sekulær. Det ble forbudt med hijab i skolen, og politiske partier kunne ikke være religiøst motiverte. Tyrkias nåværende president Recep Tayyip Erdogan ble på 90-tallet satt i fengsel for å ha lest et dikt med religiøst innhold i en politisk sammenheng.

Men halvmånen i flagget viser at Tyrkia er en muslimsk nasjon. Staten betaler for moskeene. Sekularismen­ betyr at religionen holdes under statens kontroll. For eksempel sender religionsdepartementet ut en disposisjon for fredagsprekenen i moskeene.

De kristne holdes i stramme­ tøyler. En representant for patriarken­ sa for noen år siden til meg at kirken hadde bedre kår og friere stilling under den muslimske sultanen enn under det sekulære regimet.

Erdogan. Rettferdighets- og utviklingspartiet (AK) under ledelse­ av Erdogan springer ut av en islamistisk bevegelse. Det betyr ikke at de vil gjøre Tyrkia mer muslimsk. Landet er allerede grunnleggende preget av islam. De har heller ikke som program å innføre sharia eller gjøre Tyrkia til en islamsk republikk med prestestyre.

Men de ønsker å gi religionen en viktigere plass i offentligheten og i staten. Mange mer sekulære tyrkere mistenker dem for å ha mer vidtgående islamisering på programmet når de bare har sikret makten.

Tyrkias konstitusjon ga hæren­ en spesiell rolle i å ivareta statens sekulære karakter. Med helgens mislykte kupp, er trolig det militæres­ politiske rolle avlyst for godt.

Islamisme. For ti år siden pekte mange på Tyrkia som et eksempel­ på et islamsk regime som kunne være demokratisk. Om Erdogan fortsetter sin autoritære kurs, blir de et eksempel på det motsatte.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne di meining! Du må vere registrert med fullt namn, og du må vere logga inn for å delta. Ver sakleg, hald deg unna personangrep, respekter andres meiningar, hugs at mange kan sjå kva du skriv. Set deg inn i retningslinene. Brot på dei kan føre til advarsel – og utestenging. 
Venleg helsing Johannes Morken, debattredaktør Vårt Land og verdidebatt.no

Skriv kommentar
Kommentar #6

Torbjørn Greipsland

66 innlegg  73 kommentarer

Har Tyrkia vært en sekulær stat?

Publisert 5 måneder siden

Redaktør Erling Rimehaug skriver: «Det var ikke det muslimske, men det sekulære regimet som ga kristendommen grunnskuddet i Tyrkia. På slutten av 1800-tallet begynte det multi-etniske og multi-religiøse ottomanske imperiet å knake i sammenføyningene. Nasjonale bevegelser førte til at først grekerne, så ulike balkanske folk rev seg løs. I Anatolia oppsto det en tyrkisk nasjonalisme, som ville skape en tyrkisk nasjon.

Under første verdenskrig ble sultanen avsatt og kalifatet avskaffet. Kemal Atatürk ble leder for den tyrkiske nasjon. Den skulle være totalt sekulær. Når de kristne ble jaget ut av landet, var det med etnisk begrunnelse. Tyrkia skulle bli tyrkisk.»

Det er selvsagt veldig hyggelig for muslimer å kunne lese at det ikke var det muslimske, men det sekulære regimet som ga kristendommen grunnskuddet i Tyrkia. Kemal Atatürk nikker kanskje i sin grav ut fra sin oppfatning. Men ut fra en norsk vurdering mener jeg dette er svært misvisende og direkte galt fordi det viktigste og avgjørende er ikke det formelle, men det virkelige innholdet som teller.

Jeg har noen ganger, også i Vårt Land (f. eks. 22.2.2011) lest at Tyrkia er en «sekulær» stat. Jeg har både i henvendelse til Vårt Lands redaksjon, og også i et innlegg som har stått på trykk i papiravisen (med forbehold om at jeg husker riktig), tatt til motmæle mot denne påstanden. Det samme har jeg gjort i et par innlegg i andre aviser.

For hva er den faktiske situasjonen?

For noen år siden fikk jeg opplyst at det er religionsdirektoratet (Diyanet), et statligdirektorat, som utnevner imamer og predikanter til det enorme antall moskeer det er i Tyrkia, nemlig 78.000. Jeg har ikke undersøkt igjen, men jeg antar som svært sikkert at det fortsatt er slik. 

           Og da må man jo regne med at Tyrkia har denne ordningen med statlig utnevnelse av imamer for at landet i størst mulig grad skal få imamer som har religiøse og politiske synspunkter i tråd med det regjeringen ønsker, slik det ble praktisert her i landet tidligere ved regjeringens utnevnelse av biskoper i Den norske kirke, for eksempel Rosemarie Köhn, Gunnar Stålsett og Erling Pettersen, som ikke fikk flest stemmer i kirkens avstemninger, men stod for teologiske og politiske synspunkter i tråd med Senterpartiets, Venstres og Arbeiderpartiets syn.

            Konklusjonen må bli: Hadde Norge en statskirke, har sannelig Tyrkia i enda større grad en statsreligion.

           Så skjedde det som Rimehaug skriver, at kristne i Tyrkia ble jaget ut av landet mens staten var sekulær. Men den faktiske situasjonen var jo at muslimer satt i utallige statlige stillinger på alle nivå i samfunnet. Og som nevnt, staten hadde kontroll over utnevnelsene av imamer. Videre sender staten, muligens ved presidentens kontor, til og med prekenutkast hver uke. Dessuten støtter staten moskeene økonomisk. Jeg antar staten ikke støtter kristne menigheter. Muslimene prioriteres.

           Da er faktum at de styrende med sin muslimske overbevisning ikke klarte, uten at jeg vet hvor mye eller lite de gjorde, å forhindre en etnisk rensing. Heller ikke at det som Rimehaug med rette kaller enda verre, at 1,5 millioner armenere og 300.000 assyrere ble drept og resten ble jaget ut.

Rimehaug avslutter slik: «For ti år siden pekte mange på Tyrkia som et eksempel­ på et islamsk regime som kunne være demokratisk. Om Erdogan fortsetter sin autoritære kurs, blir de et eksempel på det motsatte».

 

Begrepet «islamsk regime» er en langt mer treffende karakteristikk enn når det tidligere er blitt hevdet at staten er sekulær. For staten er ikke mer sekulær enn at Tyrkias president i gårsdagens tale kunne avslutte den med å be om Allahs velsignelse over landet.

 

En parallell til ovenstående er når det i debatter om omskjæring av jenter har vært nevnt gang på gang at denne praksisen ikke har med islam å gjøre, men med kulturen i landet. Men også her er problemstillingen at den muslimske kulturen eller religionen ikke har klart å påvirke praksisen, det vil si få den bort. Heller ikke her er det nyttig med formelle betraktninger, det er realitetene som gjelder.

 

 

 

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Jan Hårstad kommenterte på
Samtidige misforståelser
28 minutter siden / 212 visninger
Toril Søland kommenterte på
Koranen har lært meg at Jesus er Gud!
rundt 5 timer siden / 603 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Jeg tror Norge er kommet under Guds dom
rundt 6 timer siden / 835 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Jeg vokste opp med «Død over Israel!»
rundt 6 timer siden / 8184 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Følelsen av at fakta er feil
rundt 6 timer siden / 648 visninger
Morten Gabrielsen kommenterte på
New World Order rakner
rundt 8 timer siden / 585 visninger
Frode Meland kommenterte på
Jeg tror Norge er kommet under Guds dom
rundt 8 timer siden / 835 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Koranen har lært meg at Jesus er Gud!
rundt 9 timer siden / 603 visninger
Hallvard Sandvik kommenterte på
Koranen har lært meg at Jesus er Gud!
rundt 9 timer siden / 603 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Et feilgrep å bli katolikk
rundt 10 timer siden / 1505 visninger
Anders Helge Myhren kommenterte på
Samtidige misforståelser
rundt 11 timer siden / 212 visninger
Anders Helge Myhren kommenterte på
Israels 10 "förlorade" stammar.
rundt 11 timer siden / 123 visninger
Les flere