Redaktør i Vårt Land Erling Rimehaug

Redaktør i Vårt Land

Tyrkias kristne fortid

For ti år siden pekte mange på Tyrkia som et eksempel­ på et islamsk regime som kunne være demokratisk. Om Erdogan fortsetter sin autoritære kurs, blir de et eksempel på det motsatte.

Publisert for 9 måneder siden / 1360 visninger.

Menigheter i Norge heter Filadelfia og Smyrna. Få tenker på at navnene kommer fra Tyrkia. De er to av de sju menighetene­ som er adressater for Åpenbaringen – Bibelens siste­ bok. Alle lå i Tyrkia.

Paulus var fra Tyrkia. Kirkemøtet i Nikea, som la siste hånd på den felleskristne trosbekjennelsen, ble holdt i Tyrkia. Men den gangen het det ikke Tyrkia. Da het Istanbul Konstantinopel, og var hovedstaden i det bysantinske riket.

Fortsatt kan vi se Kristus tronende som verdens hersker oppe under kuppelen i Hagia Sofia. Det bysantinske riket var et kristent rike, og lenge var det også kristenhetens sentrum.

Tyrkerne. Tyrkerne ankom Lilleasia – som i dag gjerne kalles Anatolia – omtrent samtidig med slaget på Stiklestad. De kom fra områdene øst for Kaukasus og var blitt muslimer på veien. På 1200-tallet var det en tyrkisk stamme som kaltes osmanerne som tok ledelsen, og i 1453 erobret de Konstantinopel. Muslimske sultaner erstattet kristne keisere og Hagia Sofia ble moské.

Men det betydde ikke at de kristne forsvant fra riket. De kristne fikk utstrakt selvstyre, og patriarken var fortsatt på plass. Selv om de kristne var annenklasses borgere – dhimmier – var det mange kristne som hadde høye stillinger i staten.

I vest bodde det flest gresk-ortodokse kristne, som holdt på sin greske kultur. Øst i Anatolia var det en blomstrende armensk og syrisk-ortodoks kultur, med mange klostre og kirker.

Atatürk. Det var ikke det muslimske, men det sekulære regimet som ga kristendommen grunnskuddet i Tyrkia. På slutten av 1800-tallet begynte det multi-etniske og multi-religiøse ottomanske imperiet å knake i sammenføyningene. Nasjonale bevegelser førte til at først grekerne, så ulike balkanske folk rev seg løs. I Anatolia oppsto det en tyrkisk nasjonalisme, som ville skape en tyrkisk nasjon.

Under første verdenskrig ble sultanen avsatt og kalifatet avskaffet. Kemal Atatürk ble leder for den tyrkiske nasjon. Den skulle være totalt sekulær. Når de kristne ble jaget ut av landet, var det med etnisk begrunnelse. Tyrkia skulle bli tyrkisk.

Folkemord. Folkeforbundet bidro til en utveksling der grekerne i Tyrkia – det vil si de gresk-ortodokse kristne – ble sendt til Hellas, mens muslimene­ i Hellas ble sendt til Tyrkia. I 1923 var det én million gresk-ortodokse i Istanbul. I dag bare et par tusen.

Enda verre gikk det ut over de syriske-ortodokse og armenerne. 1,5 millioner armenere og 300.000 assyrere ble drept, resten ble jaget ut. I det østlige Tyrkia er det nå stort sett bare ruiner igjen av kirkene og klostrene som preget landskapet i tidligere tider.

Halvmånen. Det moderne Tyrkia er en underlig blanding av islam og sekularisme. Grunnloven fra Atatürk bestemmer at staten skal være sekulær. Det ble forbudt med hijab i skolen, og politiske partier kunne ikke være religiøst motiverte. Tyrkias nåværende president Recep Tayyip Erdogan ble på 90-tallet satt i fengsel for å ha lest et dikt med religiøst innhold i en politisk sammenheng.

Men halvmånen i flagget viser at Tyrkia er en muslimsk nasjon. Staten betaler for moskeene. Sekularismen­ betyr at religionen holdes under statens kontroll. For eksempel sender religionsdepartementet ut en disposisjon for fredagsprekenen i moskeene.

De kristne holdes i stramme­ tøyler. En representant for patriarken­ sa for noen år siden til meg at kirken hadde bedre kår og friere stilling under den muslimske sultanen enn under det sekulære regimet.

Erdogan. Rettferdighets- og utviklingspartiet (AK) under ledelse­ av Erdogan springer ut av en islamistisk bevegelse. Det betyr ikke at de vil gjøre Tyrkia mer muslimsk. Landet er allerede grunnleggende preget av islam. De har heller ikke som program å innføre sharia eller gjøre Tyrkia til en islamsk republikk med prestestyre.

Men de ønsker å gi religionen en viktigere plass i offentligheten og i staten. Mange mer sekulære tyrkere mistenker dem for å ha mer vidtgående islamisering på programmet når de bare har sikret makten.

Tyrkias konstitusjon ga hæren­ en spesiell rolle i å ivareta statens sekulære karakter. Med helgens mislykte kupp, er trolig det militæres­ politiske rolle avlyst for godt.

Islamisme. For ti år siden pekte mange på Tyrkia som et eksempel­ på et islamsk regime som kunne være demokratisk. Om Erdogan fortsetter sin autoritære kurs, blir de et eksempel på det motsatte.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Islamisering springer ut fra indre dynamikk

Publisert 9 måneder siden

Takk for en særs interessant historisk oversikt, og spesielt er det grunn til å merke seg at det var Atatyrks sekulære strategi som tok knekken på den store kristne minoriteten, armerne og assyrerne. Folket i Tyrkia i dag skal være over 95% etnisk tyrkere og krigen mot kurderne er nådeløs og vil nå kunne bli intensivert og kanskje med dødsstraff mot kurderlederen Öcelan som sitter som fange.

Det var forøvrig Frithjof Nansen som utførte det store repatrieringsprosjektet på etnisk-religiøst grunnlag for Folkeforbundet på 20-tallet. Men ennå viktigere for etnifiseringa var likevel de tyrkiske utryddelsesprosjektene utført ved direkte massakrer og dertil fordriving av armenere og assyrere; og i dette perspektivet var Nansens overføringsprosjekt for Folkeforbundet det eneste rette.

Annerledes kan det ikke bli i et muslimsk samfunn, som først reduserer andre minoriteter og religioner til sekunda menneskelig status, med egen særskatt for å slippe det religiøst foreskrevne strupekutt, for så å erodere nærværet av annerledes tenkende fullstendig. I motsetning til hva Rimehaug legger til grunn, er det nå islamisering og sharialover kommer for fullt i det moderne Tyrkia, hva utviklinga i hele regionen tyder på, sjøl om landet og regionen delvis mangler midler til å fornye det moderne element.

Hva som snart bli nødvendig å få sagt klart og tydelig, er at islam er kontradiktorisk både til demokrati og likestilling, og tilhører en annen verden enn vår. Den representerer en total forkastelse av hele den verdiballast og arv som ligger i de vestlige grunnlover, som vår egen. Den foretrekker prinsipielt en fullt ut autoritær Gud og tilsvarende lederfigurer og tillater ikke andre valg enn de som bringer sharia til makten. Islam er 100 % uforenlig med både demokrati og modernisernde framskritt. Hvorfor gir ikke Rimehaug et eneste argument for at noe annet skulle være tilfelle i Tyrkias tilfelle, når han veit hvordan utviklinga har vært bare de siste par år? Forbudet mot hijab gjelder ikke mer i skoler og offentlig sektor. Hvorfor forteller han ikke at Tyrkias religiøse departement har full kontroll over samtlige moskeer i Østerrike, og de fleste i Tyskland, innbefattet religionsundervisning i store tyske delstater? Imamer i disse moskeer utdannes utelukkende i Tyrkia, men det er mulig at de må lære tyske for å kunne fungere i østerrisk sammenheng etter loven fra 1915/2014.  

Kalifatet til ISIL har de siste par år vært et prøveprosjekt både på krig og fred i så måte, som utvilsomt har funnet vesentlig støtte fra tyrkiske side, som har sluppet de vestlige jihadister over grensa og latt dem oppholde seg i Tyrkia uten forsøk på inngripen. Det var tyrkerne som inntil nylig ensidig ga sin støtte til opprørerne mot Assad, før Erdogan i forrige uke rett før kuppet gjorde et overraskende omsving og innledet et forsøk på dialog med Putin samt også gjorde en forsoningsavtale med Israel.  

Dagens islamisering vil ikke bare tilsi et kommende brudd med EU, hva gjeninnføring av dødsstraff og summariske dødsdommer vil sørge for, men betyr også et brudd med NATO. Sprekkdannelsen opp mot USA er alt tydelig å se. Alt dette er det fristende å si at Erdogan med sine overraskende diplomatiske framstøt nylig, ville forberede omgivelsene på. Hva vi kanskje ser i neste omgang, vil være forsøk på gjenoppliving av det nye Kalifatet i storformat, og gjerne med autokraten i Ankara som øverste leder. Det ottomanske imperium skal altså igjen forsøkes gjenopprettet som verdensmakt og med dagens folketall i flere aktuelle sunniland vil det kunne få et kollosalt omfang. Det kan ellers være grunn til å minne om at krigsbudsjettet bare i SaudiArabia i dag er 30% høyere enn Russlands. 

Denne strategien ligger innpakket i hans åpne uttallelse fra i fjor sommer, om at Jeruslam vil komme under muslimsk styre under hans levetid, og lørdagsnattas kuppforsøk kom som bestilt for et nytt skritt i samme retning. Alt dette må vi kunne ta for gitt ut fra den indre dynamikk som vi foreløpig har sett i denne stormaktsstyrte regionens utvikling de siste år. Men hva er det Rimehaug fører i marken som bakgrunn for så bastante uttallelser til fordel for en reformert, moderat islam i framtidas Tyrkia?   

 "Det betyr ikke at de vil gjøre Tyrkia mer muslimsk. Landet er allerede grunnleggende preget av islam. De har heller ikke som program å innføre sharia eller gjøre Tyrkia til en islamsk republikk med prestestyre". 

Tyrkernes grep om sin store tyske minoritet med tyrkiske imamer i hundrevis av moskeer, likeså den omfattende radikalisering og jiahadreising de seinere år, vitner om noe helt annet, hva er argumentene og hva slags sannsynliggjøring legger du til grunn, Rimehaug, når du målfører en så usvikelig tro på demokratiets overlevelse i det du sjøl kaller en islamsk republikk? Er du sikker på at tyrkerne i morgen vil kalle det en republikk?

Utviklinga under Den arabiske våren vitner om noe ganske annet, og de få lyspunkter som fantes i ett og annet land overgår snart i full vinter for alle mulige tilløp til demokrati og folkestyre.

Er det ikke snart på tide å reise forsvaret for det vi har igjen av demokrati og kristne verdier i vår del av verden, ikke minst med tanke på den erfaringen du formidler om at en sekulær overtakelse i sin tid var medvirkende til full utslettelse av det kulturelle mangfoldet i Tyrkia?       

Svar
Kommentar #2

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Islamisering bevitnet etter 2 døgn ...

Publisert 9 måneder siden

Jaleh Tavakoli   

Erdogan en islamisk Hitler

Dette er overskriften i dagens Jyllandposten, Erling Rimehaug må finne seg andre kilder til oppdatering på Tyrkia og islam, for troskyldighetens tidsalder er nå forbi for alltid.

Skribenten Jaleh Tavakoli er iransk flyktning og gift dansk og integrert med felles barn i Danmark.

Hun veit nok hva hun snakker om når hun her forteller om en svimlende islamistisk utvikling på bare 2-3 døgn etter kuppet, der de hardeste kreftene utspiller sine råeste krefter uten motforestillinger og hindre.

Medfølgende et youtube-innslag der en vernepliktig tyrkisk soldat sparkes til døde på åpen gate.

Her er litt mer av hennes budskap, og skal vi ikke tro at en kvinne som kjenner bakgrunnen og sjøl har opplevd noe likende i sitt land, veit hva hun taler om?  

"Verden over har folk via de sociale medier set de mange billeder og videoer af Erdogans voldelige håndlangere, som han har bedt om at gå på, og blive på gaden.

Soldater er blevet halshugget, bliver pisket og tævet i ihjel, soldater der vel og mærke har overgivet sig. Scener der mest af alt minder om situationen i Tyrkiets nabolande Irak og Syrien, hvor Islamisk Stats barbariske blodudgydelser og fascisme udspiller sig.

Alt imens civiliserede mennesker i og udenfor Tyrkiet er rædselsslagne for hvad mere de fanatiske og islamiserede voldspsykopater kan finde på, og ikke kan forstå hvorfor at de ikke bliver stoppet, vil Erdogan nu bevæbne disse vanvittige håndlangere, og desuden også genindføre dødsstraf.

Erdogan og regeringen bruger da også efter kupforsøget, islam, bøn og moskeerne til at propagandere for islamisk jihad mod egne landsmænd. Man hører imamerne på landsdækkende TV beordre folk til ikke at lytte til de belæste.

Islamismen er så anti-oplysning som overhovedet muligt, og det der foregår i Tyrkiet er meget skræmmende. Hvis ikke at den splittede oppositionen, tilsammen danner en alliance imod Erdogan, hvilket de allerede nu kunne gøre, da de tilsammen har et flertal, så er Tyrkiet tabt.

Et flertal ville kræve at partierne på trods af de mange interne stridigheder, går sammen. En nødvendig løsning, som partierne dog desværre nok er for stædige og intolerante til. Situationens alvor burde dog være indlysende nok for enhver.

I Tyrkiet tør hverken borgerne eller journalisterne at skrive eller at sige noget kritisk, for så vil de risikere at blive anholdt. Alternativt risikerer man at blive tævet ihjel af tilfældige og endnu ubevæbnede håndlangere. Islamiske militser er hvad Erdogan har i tankerne, og de er allerede så småt en realitet.

Denne voldsparathed som Erdogan og hans tilhængere praktiserer, er sammen med den paranoia som Erdogan gang på gang har udvist, en ekstrem farlig cocktail. Islamister er som oftest paranoide, de tror at alle andre lyver og konspirerer, for det gør de selv.

Denne paranoia kom blandt andet til udtryk da Erdogan sidste år, ansatte teknikere til at analysere den mad og drikke som han indtager, i sit kæmpe sultan-palads med over 1000 værelser.

Alt hvad han spiser, alt hvad han drikker er analyseret for radioaktiv stråling, kemikalier, tungmetaller og bakterier, siger Erdogans personlige læge Cevdet Erdöl til avisen Hürriyet.” (DR.dk)

Også når Erdogan rejser bliver hans mad og drikke undersøgt.

Tyrkiet er et usikkert land og turistindustrien lider allerede alvorligt under landets mange problemer med terror og ustabilitet. Den industri dør gerne en hurtig død, og Tyrkiet vil aldrig kunne end drømme om optagelse i EU, hvis oppositionen ikke tager sig sammen.

Siden kupforsøget er 8000 politibetjente og andre embedsmænd og 2700 dommere fjernet på to døgn, 8 universiteter bliver desuden nu sat under administration, for slet ikke at tale om militæret".

Hvor ble det av den tyrkiske republikk du talte om, Erling Rimehaug, forstår du ikke lenger hva som foregår i verden?  

Svar
Kommentar #3

Asgeir Remø

6 innlegg  242 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Erdogan. Rettferdighets- og utviklingspartiet (AK) under ledelse­ av Erdogan springer ut av en islamistisk bevegelse. Det betyr ikke at de vil gjøre Tyrkia mer muslimsk. Landet er allerede grunnleggende preget av islam. De har heller ikke som program å innføre sharia eller gjøre Tyrkia til en islamsk republikk med prestestyre.

Velferdspartiet (Refah Partisi) var forgjengaren til Rettferds- og utviklingspartiet (AKP). Tidlegare president Abdullah Gül og noverande president Recep Tayyip Erdoğan var begge aktive i Velferdspartiet før dei representerte AKP. Erdoğan vart vald til borgarmeister i Istanbul i 1994 som medlem i Velferdspartiet. Han vart i 1998 fjerna frå embetet pga. religiøs intoleranse. Etter det la Erdoğan bort den opne islamistiske politikken og var med og etablerte AKP i 2001. (lenke)

Velferdspartiet vart forbode av den tyrkiske konstitusjonsdomstolen i 1998, fordi det braut med det kemalistiske, sekulære prinsippet om skilje mellom stat og religion (som i praksis betydde at religionen islam ikkje skulle ha styring med staten, - men staten kontrollerer religionen ved direktoratet Diyanet slik at presidenten vert eit slag 'nasjonal-sekulær kalif'). [Nemner som eit apropos at Kemal Atatürk for å stoppe den greske erobringa av den greskbefolka Egearhavskysten i 1920 nytta islamsk retorikk ved å oppfordre tyrkarane til jihad , jf. "Osmans dream" (Caroline Finkel) s. 542 med referanse til "Atatürk" (Andrew Mango) s. 275, 279 og 282.] Velferdspartiet klaga saka si inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Partiet påstod mellom anna at oppløysinga krenka retten til religionsfridom, som står i artikkel 9 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Velferdspartiet fekk ikkje medhald.

Domstolens grunngjeving er omfattande, men kort fortalt vart planane om å innføre sharia i storkammardomen omtalt som "incompatible with the concept of a "democratic society"" (avsnitt 132). "The Court concurs in the Chamber’s view that sharia is incompatible with the fundamental principles of democracy, as set forth in the Convention..." (avsnitt 123) 

Den tyrkiske republikk, som var motparten i domen avsagt 13. februar 2003, fekk etter det medhald i at "Refah’s dissolution may be regarded as “necessary in a democratic society”" (avsnitt 135). Partiet måtte oppløysast for å verne om demokratiet som er ein kjerneverdi i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. 

Poenget her er at Refah hadde eit islamistisk mål om å innføre sharia. Dette er dokumentert av EMD-domen. Det går fram av wikipedia-artiklane om Velferdspartiet og Abdullah Gül at AKP som er plattforma til dagens fleirtalsstyre i Tyrkia, er ei form for vidareføring av det partiet som vart forbode i 1998 fordi det ville innføre sharia.

Det er offisielt 99,8 prosent muslimar av eit folketal på 79,5 millionar i dagens Tyrkia. Rimehaug skriv at "Erdogan springer ut av en islamistisk bevegelse", men at det ikkje "betyr ... at de vil gjøre Tyrkia mer muslimsk". Ein kan undre seg over korleis eit land med 99,8 prosent muslimar kan bli meir muslimsk, men det hadde Erdoğan som borgarmeister for Velferdspartiet planar om.

Det er sjølvsagt i teorien mulig at Erdoğan radikalt endra meining då han vart medstiftar av AKP i 2001. Alternativt kan den no 62-årige Erdoğan ha den same grunnleggande målsettinga som han hadde som 45-åring, - og berre endra strategien. Den tidlegare EMD-domen kan kanskje bidra til litt meir forståing for bekymringane som gjer seg gjeldande hos m.a. dagens generalsekretær i Europarådet.

Svar
Kommentar #4

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  1718 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Menigheter i Norge heter Filadelfia og Smyrna. Få tenker på at navnene kommer fra Tyrkia. De er to av de sju menighetene­ som er adressater for Åpenbaringen – Bibelens siste­ bok. Alle lå i Tyrkia.

Paulus var fra Tyrkia. Kirkemøtet i Nikea, som la siste hånd på den felleskristne trosbekjennelsen, ble holdt i Tyrkia. Men den gangen het det ikke Tyrkia

Nettopp, den gangen het det ikke Tyrkia og belfokningen var heller ikke tyrkere. Så det blir en anarkonisme å si at "Paulus var fra Tyrkia". o.l....

Svar
Kommentar #5

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  1718 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Staten betaler for moskeene. Sekularismen­ betyr at religionen holdes under statens kontroll. For eksempel sender religionsdepartementet ut en disposisjon for fredagsprekenen i moskeene.

Til og med de fleste moskéene i Tyskland finansieres og styres  av det tyrkiske religionsdepartementet.

Svar
Kommentar #6

Torbjørn Greipsland

74 innlegg  104 kommentarer

Har Tyrkia vært en sekulær stat?

Publisert 9 måneder siden

Redaktør Erling Rimehaug skriver: «Det var ikke det muslimske, men det sekulære regimet som ga kristendommen grunnskuddet i Tyrkia. På slutten av 1800-tallet begynte det multi-etniske og multi-religiøse ottomanske imperiet å knake i sammenføyningene. Nasjonale bevegelser førte til at først grekerne, så ulike balkanske folk rev seg løs. I Anatolia oppsto det en tyrkisk nasjonalisme, som ville skape en tyrkisk nasjon.

Under første verdenskrig ble sultanen avsatt og kalifatet avskaffet. Kemal Atatürk ble leder for den tyrkiske nasjon. Den skulle være totalt sekulær. Når de kristne ble jaget ut av landet, var det med etnisk begrunnelse. Tyrkia skulle bli tyrkisk.»

Det er selvsagt veldig hyggelig for muslimer å kunne lese at det ikke var det muslimske, men det sekulære regimet som ga kristendommen grunnskuddet i Tyrkia. Kemal Atatürk nikker kanskje i sin grav ut fra sin oppfatning. Men ut fra en norsk vurdering mener jeg dette er svært misvisende og direkte galt fordi det viktigste og avgjørende er ikke det formelle, men det virkelige innholdet som teller.

Jeg har noen ganger, også i Vårt Land (f. eks. 22.2.2011) lest at Tyrkia er en «sekulær» stat. Jeg har både i henvendelse til Vårt Lands redaksjon, og også i et innlegg som har stått på trykk i papiravisen (med forbehold om at jeg husker riktig), tatt til motmæle mot denne påstanden. Det samme har jeg gjort i et par innlegg i andre aviser.

For hva er den faktiske situasjonen?

For noen år siden fikk jeg opplyst at det er religionsdirektoratet (Diyanet), et statligdirektorat, som utnevner imamer og predikanter til det enorme antall moskeer det er i Tyrkia, nemlig 78.000. Jeg har ikke undersøkt igjen, men jeg antar som svært sikkert at det fortsatt er slik. 

           Og da må man jo regne med at Tyrkia har denne ordningen med statlig utnevnelse av imamer for at landet i størst mulig grad skal få imamer som har religiøse og politiske synspunkter i tråd med det regjeringen ønsker, slik det ble praktisert her i landet tidligere ved regjeringens utnevnelse av biskoper i Den norske kirke, for eksempel Rosemarie Köhn, Gunnar Stålsett og Erling Pettersen, som ikke fikk flest stemmer i kirkens avstemninger, men stod for teologiske og politiske synspunkter i tråd med Senterpartiets, Venstres og Arbeiderpartiets syn.

            Konklusjonen må bli: Hadde Norge en statskirke, har sannelig Tyrkia i enda større grad en statsreligion.

           Så skjedde det som Rimehaug skriver, at kristne i Tyrkia ble jaget ut av landet mens staten var sekulær. Men den faktiske situasjonen var jo at muslimer satt i utallige statlige stillinger på alle nivå i samfunnet. Og som nevnt, staten hadde kontroll over utnevnelsene av imamer. Videre sender staten, muligens ved presidentens kontor, til og med prekenutkast hver uke. Dessuten støtter staten moskeene økonomisk. Jeg antar staten ikke støtter kristne menigheter. Muslimene prioriteres.

           Da er faktum at de styrende med sin muslimske overbevisning ikke klarte, uten at jeg vet hvor mye eller lite de gjorde, å forhindre en etnisk rensing. Heller ikke at det som Rimehaug med rette kaller enda verre, at 1,5 millioner armenere og 300.000 assyrere ble drept og resten ble jaget ut.

Rimehaug avslutter slik: «For ti år siden pekte mange på Tyrkia som et eksempel­ på et islamsk regime som kunne være demokratisk. Om Erdogan fortsetter sin autoritære kurs, blir de et eksempel på det motsatte».

 

Begrepet «islamsk regime» er en langt mer treffende karakteristikk enn når det tidligere er blitt hevdet at staten er sekulær. For staten er ikke mer sekulær enn at Tyrkias president i gårsdagens tale kunne avslutte den med å be om Allahs velsignelse over landet.

 

En parallell til ovenstående er når det i debatter om omskjæring av jenter har vært nevnt gang på gang at denne praksisen ikke har med islam å gjøre, men med kulturen i landet. Men også her er problemstillingen at den muslimske kulturen eller religionen ikke har klart å påvirke praksisen, det vil si få den bort. Heller ikke her er det nyttig med formelle betraktninger, det er realitetene som gjelder.

 

 

 

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Torvid Høiland kommenterte på
Økende antisemittisme
5 minutter siden / 235 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 5179 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 5179 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 2 timer siden / 5179 visninger
Jarl Henning Ulrichsen kommenterte på
Norge bør ta imot 10 000 kvoteflyktninger
rundt 2 timer siden / 1170 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Falske Messiaser
rundt 3 timer siden / 95 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Første prioritet er å gå i regjering
rundt 3 timer siden / 884 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 3 timer siden / 5179 visninger
OLE FREDRIK KULLERUD kommenterte på
Oppstandelsen: virkelighet og tro
rundt 3 timer siden / 152 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Første prioritet er å gå i regjering
rundt 3 timer siden / 884 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Første prioritet er å gå i regjering
rundt 3 timer siden / 884 visninger
Les flere