Misbruk av toregimentlæren

Medredaktør i nettsiden kristendemokratisk.no, Andreas Skulstad, argumenterer for at KrF bør akseptere ekteskapsloven av 2008 med henvisning til Luthers toregimentlære og aksepten av den liberale staten. Det er enkelt å være enig i at religion og politikk ikke uten videre skal blandes sammen og at det må tas informerte politiske beslutninger som har folkets beste som målsetning. Men når Skulstad ikke presenterer toregimentlæren riktig fører det også til en forenklet og feil konklusjon.

Skulstad oppsummerer Luthers toregimentlære på følgende måte: 1) Den åndelige og verdslige sfære er atskilt og styres etter ulike prinsipper og 2) Prinsippene for styringen av en stat baserer seg på fornuft. På denne måten går Skulstad i en helt vanlig felle som vi kristendemokrater ofte gjør når vi skal ta toregimentlæren til inntekt for vårt syn: Vi skaper et vanntett skille mellom de to regimentene.

Separering
Bakgrunnen for Luthers lære om de to regimentene eller sfærene er at Luthers egne erfaringer med konflikter med myndighetene. Han mente at biskopene tiltok seg for mye verdslig makt og forsømte sine egentlige oppgaver. På den andre siden ønsket den lokale fyrsten å avgjøre hva slags tro borgerne skulle ha og dermed slå ned på «det lutherske kjetteriet». Mot denne sammenblandingen fungerte læren om to regimenter som en opprydding: Kirkens makt var begrenset til forkynnelsen, mens statens makt var begrenset til utøvelse av den verdslige loven.

En absolutt separering av de to sfærene har fått mange utilsiktede virkninger. En slik forståelse har blitt brukt til alt fra å legitimere en absolutt underdanighet til foreldrene og å frita kirken fra kritikk. I verste fall har separeringen av disse sfærene er at den verdslige makten har blitt gitt fri legitimitet fordi kirken ikke har noe med den politiske delen av samfunnet å gjøre.

Krigen.
Det mest alvorlige utslaget av dette er organisasjonen «Deutche Christen»s legitimisering av Nazi-regimet. Nettopp i det kirkelige motstands-oppropet «Kirkens Grunn» ble det argumentert mot en slik forståelse av toregimentlæren: Så lenge staten ikke forholder seg til en overordnet (natur)rett og den individets grunnleggende rettigheter, har ikke statens myndighet legitimitet. I tiårene etter 2. verdens krig skilte teologene seg i to mellom de som mente at toregimentlæren hadde mistet sin relevans til de som ønsket en fornyelse etter erfaringene fra krigen.

Det er umulig å trenge inn i Luthers lære uten å forstå at begge sfærer er Guds områder. Man må dermed verken blande de sammen eller separere de helt, men skjelne mellom dem. Statens makthavere har dypest sett sin legitimitet som Guds arbeidere, selv om de ikke forstår eller anerkjenner det selv. Når de bryter med menneskets verdighet, er det kirkens plikt å si ifra. Når mange med meg mener at man primært skal bruke allmenne argumenter, så er det fordi vår kontekst er en flere-religiøs kontekst.

Bibelsk etikk.
Jeg er helt enig i at de spesifikke kalls- eller etterfølgelsesetikken ikke skal gjøres gjeldende i lovs form (for eksempel et forbud mot likekjønnede handlinger). Men det blir et kunstig skille når Skulstad påstår at vårt gode samfunn er et produkt av det verdslige regimentet og ikke er et produkt av at «vi har internalisert den bibelske moralen i lovverket». Humanisme, toleranse og rettferdighet er jo verdier som har sitt utspring ikke minst i en bibelsk etikk. Dette er tvert imot et eksempel på at det grunnleggende sett ligger en felles verdimessig plattform for begge områdene. Begge er forpliktet på Guds gode skapervilje.

Jeg har i mange år vært skeptisk til hvordan deler av KrF(U) har misbrukt toregimentlæren for å endre politiske standpunkter. Antakelig vil man finne atskillig mer potente argumenter andre steder om man ønsker det. Læren kan brukes som et vern mot maktmisbruk, som en legitimering av hver av sfærene og som en veiledning for den troende. Men toregimentlæren kan ikke – som Skriften selv – utlede direkte til standpunkter i vår samtid. Den må forstås på sine egne premisser og ut fra en lang idehistorisk fortolkningshistorie.

Ekteskap.
Hvis man bruker denne læren for å endre ekteskapsloven tar man ikke på alvor de grunnleggende problemstillingene som reises når staten endrer begreper som familie, ekteskap, foreldreskap og kjønn. Ekteskapsloven fungerer som et ideologisk nav i flere store reformer på dette feltet. Det er en grov forenkling av Skulstad å skrive at det kun er et fornuftig (gyldig) argument mot ekteskapsloven. Da har han ikke satt seg inn i argumentene på begge sider. Kristendemokratisk tekning er en glimrende plattform for å sikre menneskets verdighet; kampen for barnas rettigheter og for relasjonen mellom foreldrene og barnet er en naturlig del av denne.

Morten Dahle Stærk
Teolog og KrF-medlem
Stod på trykk i Vårt Land 18.07