Petter Olsen

50

Partiet er større enn lederen

Politisk redaktør Berit Aalborg snur saken på hodet i sin kommentar "Skjebnetid for KrF".

Publisert: 9. jul 2016

Fredag (8. juli) ble det klart at treneren for fotballaget Bryne de siste åtte ukene, Alf Ingve Berntsen, trekker seg med umiddelbar virkning. Resulatene har utebilltt, og "da kommer klubben først", sa Berntsen på NRK Rogalands tv-sending.

Det er en holdning det står respekt av. I Aalborgs stort oppslåtte kommentar i samme dags avis legger hun, uten sammenligning for øvrig, det motsatte til grunn - at lederen kommer før de han eller hun skal lede. Den politiske redaktøren mener at KrF må slutte rekkene bak det hun beskriver som partileder Knut Arild Hareides ønske om "en forsiktig nyorientering i partiets syn på ekteskap".

Dette framstår for meg som et underlig resonnement. Aalborg skriver rett ut at "måten KrF behandler sin leder på etter en krevende homodebatt, kan få avgjørende betydning for partiets framtid. Etter mitt syn er det like gjerne slik at det er måten partilederen behandler partiet på, som kan bli avgjørende.

Snarere enn å være bekymret for hvordan Knut Arild Hareide påvirkes av manglende støtte fra partiet, bør Aalborg reflektere over hva hennes egen avis har funnet ut, nemlig at partiets stortingsrepresentanter er "lunkne til homodebatten" og "tause om programkomiteens forslag til oppmykning av ekteskapspolitikken". Det skulle mer enn antyde at Hareide faktisk mangler støtte i partiet på dette punktet, bortsett da fra medlemmene av programkomiteen. Mener Vårt Lands politiske redaktør at et parti skal forandre mening om vitale spørsmål kun fordi partilederen ønsker det?

Det er ikke uten videre slik at partilederen har avgjørende betydning for hvilken oppslutning partiet oppnår ved valg. Senest i 2015 ble Knut Arild Hareide kåret til valgkampens vinner, men KrF sto likevel nærmest på stedet hvil da velgerne hadde sagt sitt. Fersk partileder Jonas Gahr Støre fikk derimot kritikk i mediene for sin innsats i valgkampen, men Arbeiderpartiet ble valgets vinner.

Etter min mening har Knut Arild Hareide gått altfor langt i å forskottere at programkomiteens forslag faktisk blir vedtatt. Det kan virke som om han forsøker å binde partiet ved hjelp av medieutspill, og at det er dette det nå reageres på. En meningsmåling som ble tatt opp i en periode som inkluderte Hareides deltakelse i Pride-paraden, viste et fall for KrF på et helt prosentpoeng, til 4,4 prosnet, og partiet nærmer seg dermed sperregrensen. Det er altså ikke bare internt i partiet støtten til Hareides utspill om ekteskap er lunken, det kan også virke som om velgerne reagerer.

Jeg tror KrF og dets leder gjør klokt i å tenke over om partiet har potensial til å vinne flere velgere gjennom en endring i synet på ekteskap, enn de partiet står i reell fare for å miste. I dette tilfellet handler det mer om partiets sjel enn om partilederens.   

 

 

  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Snarere enn å være bekymret for hvordan Knut Arild Hareide påvirkes av manglende støtte fra partiet, bør Aalborg reflektere over hva hennes egen avis har funnet ut, nemlig at partiets stortingsrepresentanter er "lunkne til homodebatten" og "tause om programkomiteens forslag til oppmykning av ekteskapspolitikken". Det skulle mer enn antyde at Hareide faktisk mangler støtte i partiet på dette punktet, bortsett da fra medlemmene av programkomiteen. Mener Vårt Lands politiske redaktør at et parti skal forandre mening om vitale spørsmål kun fordi partilederen ønsker det?

Vi vet ikke hva som har skjedd i forkant av dette. Misjonsforbundet som Olsen representerer kan også ha vært ute på forhånd med sine holdninger overfor andre tillitsmenn i Krf og bevirket at det ble skapt en sur stemning rundt Hareide. Uansett, Olsens forbund er ikke enige i formannens beslutning om å gå i Paraden, og da er man naturligvis konsekvent i mot ihht Renhetsidealet. 

Jeg vet ikke om dette er en så stor sak at man skal sette partiet foran formannen. Det er noe nihilistisk overfor en formann at han skal ofres fordi han er uenig med en del av tillitsmennene. Ville Olsen tatt sin hatt og gått for en flau bris? Eller må det tyfon til? Jeg er ikke så sikker på at Olsen er den som bestemmer arverekkefølgen i Krf selv om han er redaktør av bladet sitt. Hvorvidt formannen skal kastes bør være en sak for de interne partiorganene i Krf, og ikke i alle hånde sideorganisasjoner på kristen grunn. Man har bare ett Krf, men en million ulike foreninger og kjøkkenbordsmenigheter som kan skape et inntrykk at de er mange. Ingen er mange i denne sammenheng siden de deler på 4-6% av velgerne enten man rotter seg sammen i den ene eller andre konstellasjon. Det burde bekymre mer enn formannens deltagelse i Paraden. 

Ser man vandringen fra avskaffelsen av bekjennelsspilikten i partiet er det en rimelig logisk følge at partiet i større og større grad blir en del av verden. Da kan Krf ta seg av den politiske verden, og så kan misjonsforbundene misjonere. De to hører strengt tatt ikke sammen i et folkeparti

Kommentar #2

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Handler ikke om avgang

Publisert rundt 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg vet ikke om dette er en så stor sak at man skal sette partiet foran formannen. Det er noe nihilistisk overfor en formann at han skal ofres fordi han er uenig med en del av tillitsmennene. Ville Olsen tatt sin hatt og gått for en flau bris? Eller må det tyfon til?

God dag, Njål Kristiansen, og takk for respons!

Du tar opp mange ting i den korte kommentaren din. La meg først avklare én viktig ting: I dette innlegget har jeg ikke tatt til orde for at Knut Arild Hareide må gå av. Henvisningen til fortballtreneren gjaldt hans holdning om at klubben er viktigere enn ham selv som leder, og det illustrerer mitt poeng. Noe av det jeg reagerte på i Berit Aalborgs innlegg, var antydningen fra den politiske redaktøren i Vårt Land om at intern motstand kunne føre til at partilederen ble lei seg og trakk seg av den grunn.

Så har da også Hareide gitt meg - og sjefredaktør Vebjørn Selbekk i Dagen - "rett". I Dagen i dag (12. juli) skriver KrF-lederen: "Jeg har selvsagt rett til å jobbe for mitt syn – slik alle KrFs tillitsvalgte har. Jeg håper som alle andre å vinne frem i saker – men må også akseptere å ikke få gjennomslag. Det er ikke sånn at en partileder skal sitte med vetorett – sånn fungerer ikke et partidemokrati. Det har det heller aldri vært antydet fra min side".

Nettopp det var mitt poeng.

Så skriver du at du er usikker på om saken er stor nok til at partiet skal gå foran lederen. Isolert sett mener jeg at denne saken - ekteskaps- og familiepolitikken - dreier seg om intet mindre enn KrFs sjef, og da er den selvsagt mer enn stor nok. Men generelt og prinsipielt mener jeg - tydeligvis i likhet med Hareide (se sitatet ovenfor) - at partiet er større enn lederen. Derfor må det generelt være slik at en partileder som kommer i en posisjon der han eller hun får partiorganene mot seg i en viktig sak- og ikke vil bøye av - må gå av. I motsetning til Aalborg i Vårt Land, mener jeg at dersom dette skulle bli tilfelle med KrF og Hareide, så er det slik det må gå. Et parti med respekt for seg selv kan ikke tilpasse vitale politiske syn til den til enhver tid sittende leder. (Men Hareide avviser altså at han føler seg presset av sine egne.)

Du synes å mene at det er Hareides deltakelse i Pride-paraden som er hovedgrunnlaget for kritikken som er kommet fram. Kritikken har imidlertid en langt bredere basis. I et VG-intervju 24. juni, dagen før paraden - avlyser Hareide kampen mot den nye ekteskapsloven og omdefineringen av ekteskapet som den innebærer. Ekteskapsloven fratar også barn viktige rettigheter, og det er underlig at Hareide mener KrF kan kjempe for disse uten å fortsette kampen for å reversere ekteskapsloven.

Jeg forstår Hareides begrunnelse for å delta i paraden, men han burde ha forstått at dette ville bli misbrukt av homofilibevegelsen, noe som også skjedde. Av den grunn burde han ha funnet en annen måte å markere avstandtagen til vold mot forsvarløse mennesker på.

Dernest viser du til at KrF har opphevet bekjennelsesplikten, og at det da er naturlig at partiet "i større og større grad blir en del av verden". Det var i alle fall ikke slik partiets selv argumenterte da vedtaket ble truffet i 2013, noe sitatene i et av mine tidligere innlegg på Verdidebatt vil tydeliggjøre (kanskje noen møter seg selv i døra på disse utsagnene i dag?).

Til slutt litt om det du skriver om meg personlig. Jeg er for det første ansatt i Indremisjonsforbundet (ImF), som er noe annet enn Misjonsforbundet (noe som vel illustrerer et av dine poeng:-) KrF springer delvis ut fra indremisjonen (partiets første stortingsrepresentant, Nils Lavik, var sentral i ImF - eller Det vestlandske indremisjonsforbund (DVI), som var navnet da).

Som redaktør i bladet Sambåndet (utgitt av DVI/ImF siden 1899) er jeg selvsagt ikke medlem i noe politisk parti. Like selvsagt deltar jeg - som flere av mine forgjengere - i samfunnsdebatten, åpenbart med mål om å påvirke. Så lenge argumentasjonen er saklig og redelig, kan jeg ikke se noe galt i det, heller ikke om det kan ha "bevirket sur stemning rundt Hareide", som du skriver. Det samme gjelder også for hva KrFs tillitsvalgte måtte ha oppfattet fra andre enn meg innenfor indremisjonen.  

  

 

 

 

Kommentar #3

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Til slutt litt om det du skriver om meg personlig. Jeg er for det første ansatt i Indremisjonsforbundet (ImF), som er noe annet enn Misjonsforbundet (noe som vel illustrerer et av dine poeng:-) KrF springer delvis ut fra indremisjonen (partiets første stortingsrepresentant, Nils Lavik, var sentral i ImF - eller Det vestlandske indremisjonsforbund (DVI), som var navnet da).

Jeg antar at du mener partiets sjel der du skriver partiets sjef

Jeg skriver ikke om Misjonsforbundet. Siden jeg er klar over at det finnes flere misjonsforbund skriver jeg om dem generelt og ikke om ett spess forbund. Tildels består antagelig disse av en del tordenskjoldske soldater, og det er ett av mine underliggende poeng. 

Det har streifet meg at ekteskapsinngåelsen er viktig i kristenhetens forståelse av seg selv og verden. Som partileder må man av og til ta større valg enn bare en side av én sak. Perspektivet må være bredere. Jeg er ikke medlem av Krf og har ingen direkte interesse av å forsvare partiet, men synes dere er unødig harde mot formannen. Det er en liten flokk som kunne ha godt av et klarere vidsyn i kampen om bred oppslutning. Noen av Hareides opponenter truer med å gå til AP, andre truer med De Kristne. Å være leder i Krf ser ut til å være en forskrevningsøvelse som ikke kan ende godt. Jeg tror, slik jeg forsøkte å uttrykke i går at Krf må være større enn alle misjonsforbund om det skal vinne støtte hos velgerne. Jeg tror Hareide er litt bedre plassert til å vurdere velgere enn dere som vurderer trosobjekter, og jeg tror han er bedre som partiformann enn en formann i et misjonsforbund vil være i hans posisjon. 

Dere bør besinne dere og tenke godt gjennom situasjonen. Er dere tjent med at Hareide trekker seg fordi man får de mange fragmenter til å utstøte vredesskrik om det samme fra underskogens Tordenskjolder? Dere trenger strengt tatt ikke mer fragmentering men samling. Skal dere være troverdige som samarbeidspartner må dere gjøre klart i tide at dere er i stand til å samarbeide internt, samarbeide med andre, og velge den andre i tide før brylluppet. Det hører til sjeldenhetene at det står to brudgommer ved alteret og venter på bruden. Tenk så leit for dem alle å oppdage at når hun endelig når frem er hun skadet av lek med ild. 

Kommentar #4

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

KrF og misjon er ikke det samme

Publisert rundt 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er ikke medlem av Krf og har ingen direkte interesse av å forsvare partiet, men synes dere er unødig harde mot formannen. Det er en liten flokk som kunne ha godt av et klarere vidsyn i kampen om bred oppslutning. Noen av Hareides opponenter truer med å gå til AP, andre truer med De Kristne. Å være leder i Krf ser ut til å være en forskrevningsøvelse som ikke kan ende godt. Jeg tror, slik jeg forsøkte å uttrykke i går at Krf må være større enn alle misjonsforbund om det skal vinne støtte hos velgerne. Jeg tror Hareide er litt bedre plassert til å vurdere velgere enn dere som vurderer trosobjekter, og jeg tror han er bedre som partiformann enn en formann i et misjonsforbund vil være i hans posisjon.

Hei igjen!

Jeg har litt problemer med å forstå hvem du mener med "dere" i hele denne kommentaren (se noen eksempler i sitatet ovenfor). Selv om det er historiske forbindelser mellom KrF og misjonsbevegelsen, finnes det selvsagt ingen forpliktelser for misjonsfolket til å stemme KrF ved valg eller være medlem av partiet. Det framgikk også av lederartikkelen i Sambåndet i august i fjor.

Du skriver at KrF-lederen må ha et større perspektiv enn ekteskaps- og familiepolitikken, og at Hareide er bedre plassert enn "dere som vurderer trosobjekter", til å vurdere hva velgerne vil. Selvsagt må KrF ha meninger om flere enn ett politikkområde. Men jeg registrerer at eksempelvis pastor og formannskapsmedlem for KrF i Lyngdal, Sten Sørensen - som også er en nær venn av Hareide, i Dagen i dag (12. juli) beskriver klarhet i familiepolitikken som "livsviktig" for KrF i neste års stortingsvalgkamp. Det er jeg som partipolitisk uavhengig observatør enig med ham i.

For KrFs del får vi jo håpe at partiapparatet gjør gode og treffsikre vurderinger med tanke på politikkutforming og velgeroppslutning. Men jeg er altså blant dem som tror at å endre familiepolitikken vil støte vekk flere velgere enn det vil tiltrekke av nye. I en kommentarartikkel i Dagen 25. september i fjor viste jeg til en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå. Her framgikk det at KrF «har en velgermasse som er til dels langt over gjennomsnittlig religiøst aktive og medlemmer av en religiøs organisasjon».

I slutten av kommentaren din blir du igjen veldig opptatt av noen du omtaler som "dere", og at disse "dere" har et ansvar for KrFs framtid og å beskikke seg som samarbeidspartner (for hvem?). Slik pronomen-bruk må presiseres. Og ansvaret for KrFs framtid ligger på partiet selv.  

Kommentar #5

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Innkommende melding fra annen klode.

Publisert rundt 3 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
I slutten av kommentaren din blir du igjen veldig opptatt av noen du omtaler som

Dere i dennen forbindelse er den underskogen av kristne lag og foreninger som i kraft av å være lag og foreninger forsøker å fremstå som mange fler enn dere egentlig er gjennom ved å få lag og foreninger til å kritisere Krf fra hvert sitt ståsted. Dette er for så vidt legitimt, men jeg forsøker å skalere dere ned til å være en avart av Tordenskjolds soldater som går igjen i disse organisasjonene. Det redelige hadde vært å ta kampen internt i Krf som partimedlemmer og ikke skape et inntrykk av at hundre miniorganisasjoner består av hundretusener av potensielle velgere som kan komme til å skifte parti om Krf justerer politikken sin. Det burde være tilstrekkelig å bruke en mann en stemme alene fremfor å bruke mange lag mange stemmer som ståsted for å skape inntrykk av en kristen gressrot som i haugevis opponerer med brask og bram mot formannen. For meg har denne kampformen noe falskt i seg. Er man uenig i Krfs politikk er dere ikke flere enn at det rimelige er å benytte Krf-plattformen fremfor å skape en potemkinkulisse av motstand. 

Sagt er sagt og spist er spist. Krf kommer ikke til å stramme inn på noen lov uten at Krf har flertall for det enten alene eller sammen andre. Noen av oss har friskt i minne at to av hjertesakene til Krf skapte så mye motstand ute i folket etter siste valg at Hareide måtte selv gå ut og frafalle dem fordi det vakte så sterke reaksjoner i folket da folket fant det feil at et parti på 5% skulle diktere resten. 

Kommentar #6

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

....... og så fremgår det fra Sarons Dal i aften at formannen slett ikke tenkte politisk da han bestemte seg for å gå i Paraden. Det var en medmenneskelig og solidarisk handling. Men se, det er man altså i mot i misjonsorganisasjonene. Solidaritet er visst ikke overfor hvem som helst. 

Kommentar #7

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Har du lest?

Publisert rundt 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
at formannen slett ikke tenkte politisk da han bestemte seg for å gå i Paraden. Det var en medmenneskelig og solidarisk handling

Kjære Njål Kristiansen!

Den siste kommentaren din får meg til å lure på om du har lest mine tidligere svar. I kommentar #2 er jeg inne på akkurat dette.

Kommentar #8

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Ingen medlemsplikt

Publisert rundt 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Det redelige hadde vært å ta kampen internt i Krf som partimedlemmer og ikke skape et inntrykk av at hundre miniorganisasjoner består av hundretusener av potensielle velgere som kan komme til å skifte parti om Krf justerer politikken sin.

God kveld, Njål Kristiansen!

Du fortsetter å argumentere som om alle (konservative) kristne er medlemmer av KrF. Men jeg har ingen grunn til å tro at det er slik.  

Kommentar #9

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Den siste kommentaren din får meg til å lure på om du har lest mine tidligere svar. I kommentar #2 er jeg inne på akkurat dette.

Naturligvis har jeg det. Det er derfor jeg diskuterer med deg, men i ditt tilsvar blir dette til urent trav fordi du avviser den medmenneskelige solidariske siden ved deltagelsen i Paraden. Det ser ut til at du kun ser den politiske kursendringen og intet annet, til tross for at du gjerne vil. 

Kommentar #10

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Du fortsetter å argumentere som om alle (konservative) kristne er medlemmer av KrF. Men jeg har ingen grunn til å tro at det er slik.

Dette er jo helt feil. Men det kan tenkes at gjennom de underliggende gressrotorganisasjonene har ikke-medlemmer innflydelse gjennom at de kan være med på vedtak mot Krf på vegne av ulike misjonsorganisasjoner. Dette er enda en grunn til at de som er medlemmer heller burde tatt debatten internt i partiet fremfor å presse det fra alle mulige hold, ja kanskje også med ikke-medlemmer som går under en annen fane enn Krfs. 

Kommentar #11

Vidar Sætre

2 innlegg  38 kommentarer

Hareide bør ikkje vera uunnverleg for partiet

Publisert rundt 3 år siden

Eg støttar Petter Olsen sin kritikk av Berit Aalborg.  Samtidig har eg inntrykk av at partiet manglar alternative leiarkandidatar.  Men det bør KrF ha, for Hareide viser etter mitt skjøn manglande evne til å tenkja prinsippielt. 

Bør KrF prøva å famna breiare, som Njål Kristiansen argumenterer for?  Nei, partiet bør i alle fall ikkje ha det som sin primærstrategi.  Mest av ein prinsippiell grunn, for parti bør først og fremst vera opptatt av å føra ein god og sann politikk - ikkje å finna den politikken som tilsynelatande gjev størst oppslutnad.  I eit innlegg i Dagen i dag, påpeikar den erfarne KrF-politikaren Aud Kvalbein at den fornyingslinja ikkje har gjeve resultat i form av auka oppslutnad, heller tvert om. 

Mitt inntrykk frå den tida eg var medlem i KrF, at det politiske interessefeltet kunne vera smalt i partiet; mest interesse for partiet sine hjartesaker, og tilsvarande mindre interesse for vanlege emne som nærmiljøpolitikk, arbeidslivspolitikk, næringspolitikk, økonomisk politikk og miljøpolitikk.  Slik at eg forstår iveren etter å famna breiare.  Men skal ein nå ut til nye veljargrupper, må ein ikkje svikta det som må vera partiet sin basis: at det skal vera eit KRISTELEG folkeparti.  Jesus bør vera partiet sin øvste leiar, for utan det kan ikkje partiet vera tru mot namnet sitt. 

Obs! Eg trur Jesus er veldig oppteken av forvaltaransvaret.  Medan eg har inntrykk av at mange kristne i stor grad trur at Jesus kun er interessert i at folk skal bli kristne for å bli med til ein utopisk himmel som ein skal rykkjast opp til ein dag.  Denne himmelforståinga i kristenfolket meiner eg er ei hovudforklaring på KrF si krisa. 

NB! eg ser eg ingen grunn til å skjemmast over hjartesaker som menneskeverd og tradisjonell kristen seksualetikk som basis i familiepolitikken.  Særleg når dei sekulære partia sviktar sterkt på desse områda. 

P.S: Viss det er slik at me bør gå i homoparade for å visa solidaritet med folk som vert råka av massakrar, som Njål Kristiansen argumenterer for i sin kommentar #6, bør me jo eigentleg gå i solidaritetsmarsj kvar dag, for kvar dag er det masseskytningar i USA (kjelde: BT 14/6).  

Kommentar #12

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Vidar Sætre. Gå til den siterte teksten.
Bør KrF prøva å famna breiare, som Njål Kristiansen argumenterer for? Nei, partiet bør i alle fall ikkje ha det som sin primærstrategi. Mest av ein prinsippiell grunn, for parti bør først og fremst vera opptatt av å føra ein god og sann politikk - ikkje å finna den politikken som tilsynelatande gjev størst oppslutnad.

Her flagger du SVs Syndrom. De var lenge fornøyd med å sitte for seg selv og breke om sine fanesaker. Så kom nye folk som ville ha regjeringsmakt. Langsomt bygde de opp en profil som sikret innflydelse på de sakene man var opptatt av. Det fikk SV i åtte år. De føler nok på kroppen i dag at de ikke spilte sine kort bedre slik at dette kunne fortsatt. 

Å friste en skjebne rundt sperregrensen er ikke interesant for noe parti. Krf har et uttalt ønske om makt og i dag har man en viss innflydelse. Hareide har endog sagt at han ønsker seg i regjering. Det er tydelig at hans ønske strekker seg i retning av Høyre-Frp-regjeringen vi har i dag. Min interesse i saken er at denne først og fremst må bestå og siden ingen andre partier gjør Frp rangen stridig som det nest største bør man akseptere denne plattformen.

Man kan ikke velge en partileder for at han skal være så blankpusset i rustningen at han er spiselig for bare en liten del av velgerne, og sette ham i en posisjon hvor han kan sitte og si "se så ren og skinnende jeg er - men makt det får andre ta seg av."

Jeg tror Hareide kjenner sine pappenheimere bedre enn jeg. Han vet nok bedre at dette trykket fra en stor kristenhet ikke nødvendigvis er Krf-velgere. Misjonsorganisasjonene og andre foreninger kan i prinsippet bestå av hvilke politiske interesser som helst. Han vet nok hvilken vekt han skal legge på de ulike utspillene. Jeg tror derfor hans strategi ikke er å favne gud og hvermann bak Krf, men et bredt nok sammensatt parti til å danne en del av en regjeringsbase. Signalene han har sendt ut i de siste tyder på at han ikke er åpen for å finne seg i hva som helst, og hans potensielle velgere bør være opppmerksomme på at om de støtter partiet blir det for å føre dets politikk slik den blir vedtatt på kommende landsmøte hvor også den ledelsen som skal gjennomføre den velges. Det er dette som vil forme Krf for de neste fire årene. De som ikke har valgt Krf som sin preferanse vil da ikke få noen direkte innflydelse på politikken. Det vil bare medlemmene som medlemmer ha, og ikke allehånde sammenslutninger som skal mele sin egen kake. 

Kommentar #13

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Et politisk parti er utadvendt

Publisert rundt 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Dette er enda en grunn til at de som er medlemmer heller burde tatt debatten internt i partiet fremfor å presse det fra alle mulige hold, ja kanskje også med ikke-medlemmer som går under en annen fane enn Krfs.

God kveld igjen, Njål Kristiansen!

Innledningsvis gjentar jeg meg selv (kommentar #2) som repsons til din kommentar #9: Jeg avviser ikke "den medmenneskelige solidariske siden ved deltagelsen i Paraden". Tvertimot har jeg skrevet at jeg kan forstå Hareides begrunnelse for å delta, men at jeg mener han burde ha valgt en annen arena å gi uttrykk for medmenneskeligheten på.

Så til din kommentar #10, som sitatet ovenfor er hentet fra. Det virker på meg som om du oppfatter at politiske partier kan bevege seg i et slags vakuum, der de er immune for innspill fra andre enn de som tilhører partiorganene. Men slik kan det jo ikke være. Et parti som ønsker seg velgere, er jo nødt til å lytte til hva de stemmeberettigede er opptatt av, enten disse er partimedlemmer eller ikke. Og misjonsfolk er blant dem som KrF særlig henvender seg til. Skulle ikke de da kunne ytre seg om partiets prioriteringer og veivalg? Dette er da heller ikke unikt for KrF. Mener ikke bønder mye om Sp, industriarbeidere om Ap og akademikere om SV - enten de er medlemmer av partiet eller ikke?

I den konkrete saken vi diskuterer, har også folk som er partimedlemmer og tillitsvalgte engasjert seg. Her viser jeg for eksempel til en god kommentar fra kommunestyrerepresentant for KrF i Hjelmeland, Ståle Halsne, i Dagen 6. juli. Slik jeg forstår deg, burde han ikke gått ut i offentligheten med dette, men kun tatt det opp i interne og lukkede fora. Jeg tror ikke det er forenlig med et demokrati å legge en slik begrensning på samfunnsengasjerte mennesker.      

                       

Kommentar #14

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Så til din kommentar #10, som sitatet ovenfor er hentet fra. Det virker på meg som om du oppfatter at politiske partier kan bevege seg i et slags vakuum, der de er immune for innspill fra andre enn de som tilhører partiorganene. Men slik kan det jo ikke være. Et parti som ønsker seg velgere, er jo nødt til å lytte til hva de stemmeberettigede er opptatt av, enten disse er partimedlemmer eller ikke. Og misjonsfolk er blant dem som KrF særlig henvender seg til. Skulle ikke de da kunne ytre seg om partiets prioriteringer og veivalg?

Jo, alle må kunne ytre seg. Det er derfor jeg også gjør det. De forskjellige misjonsorganisasjonene har en litt spesiell form for å gjøre det ved at de liksom utgjør et grunnfjell i kristenheten i Norge, vaffal i de mer spess interesserte delene. Som sagt, de opererer som en slags Tordenskjolds soldater ved at de skaper inntrykk av at organisasjon etter organisasjon erklærer noe, uten at det trenger å være så mange Krf-velgere blandt medlemmene i disse organisasjonene. 

Slik er det også når fagforbund uttaler seg. Det er mange Frp-velgere i LO og derfor er det motstand mot at man skal fronte AP så mye i valgkampene. Motstanden går på den generelle retorikken mot andre partier fordi alle er så sammenflettet i dag at det blir en skjevdeling å gjøre opp politikken etter de samme linjer som for 60 år siden da AP var synonymt med LO, mens andre partier var fiender. I dag er bildet forandret. Høyrefolk er også medlemmer av LO, slik AP-folk er medlemmer i Bondelaget så vel som Bonde & Småbrukerlaget. 

På en slik bakgrunn er det mer renhårig at de medlemmene av misjonsforbundene som støtter Krf gjør det, og de som ikke gjør det sier sin mening enkeltvis og privat eller under fanen "Santalmisjonærer mot Parade"... da er man ryddigere enn når man skaper inntrykk av at folk går mann av misjonsmarkene for å stoppe Hareide. 

Slik er det med den saken. 

Kommentar #15

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Det henger ikke på greip.

Publisert rundt 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
....... og så fremgår det fra Sarons Dal i aften at formannen slett ikke tenkte politisk da han bestemte seg for å gå i Paraden. Det var en medmenneskelig og solidarisk handling. Men se, det er man altså i mot i misjonsorganisasjonene. Solidaritet er visst ikke overfor hvem som helst.

Hareide viser mangel på refleksjonsevne når han ikke skjønner signaleffekten av å gå i dette pridetoget.

Dette årlige toget er en blanding av aksjonisme for homofili og et behov for å vise seg fram for folket.

Det er mange som opplever forfølgelse med drap i kjølvannet rundt i verden.

Hadde det vært like "populært" og korrekt med oppslag i pressen om det hadde blitt laget et demonstrasjonstog i Oslos gater MOT den groteske forfølgelsen og likvideringen av kristne som foregår i stor stil i mange muslimske land ?

Hadde det vært like viktig for alle politiske ledere i Norge å gå i et slikt tog ? 

Kommentar #16

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Hareide viser mangel på refleksjonsevne når han ikke skjønner signaleffekten av å gå i dette pridetoget.

Ingenting av det Hareide har sagt offentlig om dette tyder på at ditt utsagn er sant. Tvert i mot later det til at deltagelsen var veloverveiet. 

Hvis det er vanskelig for deg å tolerere at kristne forfølges i Midt-Østen og drepes av andre burde vi vel heller invitere dem til Norge. Det skal være titusenvis, men det har vi alle muligheter til å ta oss av her. Det er lenge siden jeg foreslo at det burde organiseres en luftbro for kristne i Midt-Østen for å få dem over til trygge kår i Europa, men enda har ingen gjort alvor av dette, pussig nok. 

Kommentar #17

Vidar Sætre

2 innlegg  38 kommentarer

Reinleikslinja vil aldri gå ut på dato

Publisert rundt 3 år siden

Njål Kristiansen omtalar mi reinleikslinje som SV sitt syndrom, og han er overtydd om at denne linja ikkje vil gje oppslutnad.  SV sin tilbakegang som følgje av regjeringsdeltaking i 8 år, brukar han som prov for denne teorien.  Men SV har faktisk vist ein stigande tendens på meiningsmålingane i år. 

Eg grunngjev mi reinleikslinje for kristne parti som KrF med åtvaringane i t.d. 2. Mos 20:7 mot misbruka Herren sin Guds namn.  No trur eg samtidig at Guds vilje framfor alt er uttrykt i det dobbelte kjærleiksbodet; altso positivt vinkla meir enn negativt vinkla med grensesetjingar som i dei 10 boda.  Men no er det fleire i KrF som i seksualetikken gjev blaffen i ei av dei nevnte grensene som eg trur Gud har sett for oss.  Og då er det heldigvis bra at nokre reagerer sterkt mot dette. 

Men for Njål Kristiansen ser dette heilage fundamentet ikkje ut til å vera viktig. Han verkar mest oppteken av kva uro som dei aktuelle protestane vil skapa i partiet på kort sikt, og manar oss til å tenkja fornuftig for å berga partiet uansett kva teologisk retning det går i.  Han tenkjer i tråd med den typen kristendemokratisk ideologi som vil ha eit skarpt skilje mellom politikk og religion.  Men min Gud vil aldri godta å bli halden utanfor i politikken.  I Daniel 2:21 seier Han at han set av kongar og set inn kongar. 

Og dette perspektivet trur eg mange av oss som har kritisert Knut Arild Hareide for å ha svikta med si deltaking i homoparaden, har.  Me trur at det finst ein Gud som faktisk vil setja av og setja inn leiarar i tråd med korvidt ein ærar Han i sine leiarposisjonar.  No bør uansett ris eller ros til Hareide vera sakleg og sømeleg; hovudpoenget mitt for å nemna dette, er at me ikkje skal avteologisera politikken.

So har eg i min første kommentar (nr 11) skreve at KrF ser ut til å mangla alternative leiarkandidatar.  Viss dette stemmer, kan det tyda på at Gud ikkje vil avsetja Hareide.  Eller at Gud vil avsetja heile partiet.  Det er som kjend etablert eit konkurrerande parti; Partiet dei kristne (PDK), som ser ut til å vera meir livskraftige enn tidlegare alternative kristelege parti.  Førebels er dei svært langt unna sperregrensa, og mange PDK-sympatisørar vil difor heller røysta KrF for å berga KrF over sperregrensa.  Her meiner eg at veljarane bør få høve til å røysta 2. og 3. alternativ, og la 2. alternativet evt 3. alternativet gjelda i tilfelle primæralternativet/-a ikkje når opp. 

Tilbake til reinleikslinja, og dets motstykke verhanelinja.  Som Aud Kvalbein påpeika i Dagen 13/7, har verhanelinja (mitt uttrykk) ikkje gjeve KrF auka oppslutnad, snarare tvert imot.  Og reint prinsippielt utan å nødvendigvis argumentera religiøst, vil ei verhanelinja kunna tolkast som at partiet har begjær etter makt.  Slik politikk er uttrykk for at ein manglar ei fast forankring, men istaden flyt med straumen.  Og slike politikarar har lettare for å saldera vekk det som er rett, fordi det hindrar kortsiktig makt. 

Til Petter Olsen: du viste til ei dårleg KrF-måling på 4,4 % som ein indikasjon på at veljarane reagerer negativt på Hareide si deltaking i Pride.  Men snittet av dei siste 6 nasjonale meiningsmålingane mtp stortingsval, offentleggjort i perioden 14/6 - 9/7, viser omlag uendra oppslutnad for KrF.  Eg vil råda deg til å følgja med på pollofpolls.no for å unngå å vitna ubalansert om veljarane sine vandringar. 

Til slutt ein kommentar til andre ting som har vore framme i denne diskusjonen: 1) Bør utspel frå ein partileiar helst drøftast internt i partiet, eller er det viktigast å kommentera offentleg, t.d. slik kommunestyrerepresentant Ståle Halsne har gjort (jf Petter Olsen si lenkja i kommentar nr 13)?  Mitt svar er både-òg.  Av omsyn til sympatisørane som omfattar langt fleire enn partimedlemmene, er det viktig å senda sine signal offentleg.  Men arbeidet i partiorganisasjonen er sjølvsagt avgjerande.  Her må både protesterande politikarar som Ståle Halsne arbeida aktivt internt for å kunna nå opp med si linja, og sympatisørane hans vera innmeldte og vera aktive i organisasjonsarbeidet, for å ha von om å nå fram. 

2) Njål Kristiansen mislikar at ikkje-medlemmer men tilsette i ein misjonsorganisasjon, slike som Petter Olsen, går offansivt ut i saker som dette.  Men kva med Berit Aalborg i Vårt Land som til liks med Petter Olsen representerer kristelege aviser på utsida av KrF; viss Petter Olsen ikkje skal kunna lobbyera, har heller ikkje ho rett til å lobbyera for det ho vil.  Difor opplever eg Njål Kristiansen sin protest mot at Petter Olsen og andre på den homokonservative sida blandar seg inn, som urettferdig. 

Kommentar #18

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Vidar Sætre. Gå til den siterte teksten.
Njål Kristiansen omtalar mi reinleikslinje som SV sitt syndrom, og han er overtydd om at denne linja ikkje vil gje oppslutnad. SV sin tilbakegang som følgje av regjeringsdeltaking i 8 år, brukar han som prov for denne teorien. Men SV har faktisk vist ein stigande tendens på meiningsmålingane i år.

SV hadde tre formannskandidater da de måtte ta et skifte. De valgte den desidert dårligste. De valgte bort intelligens fremfor charme, de valgte bort et sikkert ståsted fremfor usikker radikal bakgrunn, og de fikk hva de ba om; usikkerhet. Etterpå fulgte de uheldige omstendighetene som perler på en snor, og SV er blitt hva det er. Om det noen gang blir hva det var får vi aldri vite, men de følger også en renhetslinje i noen grad. Vi vet ikke enda hvor vellykket SV er. Å ligge og dangle rundt sperregrensen kan virke stort for noen men meningsløst for andre. 

Tanken om renhetslinjen går helt tilbake til stiftelsen av Krf på tredvetallet. Det var et diskusjonstema den gang slik det alltid har vært. Har et dogmatisk religiøst parti noe å gjøre i den urene politikken i det hele tatt? Jeg er glad de ikke valgte Gudommelig Folkeparti som sitt navn. For her er vi ved kjernen. Gud skapte ikke Krf. Politikken er laget av mennesker og utøves av mennesker. Den kan ikke per se bli spess guddommelig. Vi gir Gud det som hans er, og politikerne det som politikernes er. 

Vi som er for en mer pragmatisk linje hvor politikken utøves av og for mennesker etter deres beste overbevisning kan strekke oss langt og tåle det meste. I politikken må man det for å få resultater. Tross alt handler man ofte med andre som ikke er av samme overbevisning. De som er tilhengere av renhetslinjen vil heller ta sine tap og trøste seg med Gud som har latt denne skjebne regne ned over deres hode. Det er essensen i det hele og vi forblir uenige. 

Mht hvorvidt Gud og hvermann kan kritisere Krf er det naturligvis slik at alle kan det. Jeg har likevel valgt å påpeke at ikke all kritikk fremkommer med blanke våpen ved at man skyver de ulike fora man måtte være medlem av foran seg, vel vitende om at det kan finnes alle slags mennesker i disse, og endog folk som ikke ville stemt Krf om de så ble betalt for det. Derfor er det ryddigst for meg at kampen om Krfs sjel foregår internt i partiet blandt skrevne medlemmer fremfor i mediene hvor man skaper inntrykk av at man er mange fler enn man antagelig er. Jeg regner med at ledelsen i Krf kjenner til dette, ja kanskje har de selv benyttet seg av det, og kjenner sine pappenheimere. 

Kommentar #19

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Jeg kommenterer "enkeltvis"

Publisert rundt 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
På en slik bakgrunn er det mer renhårig at de medlemmene av misjonsforbundene som støtter Krf gjør det, og de som ikke gjør det sier sin mening enkeltvis og privat eller under fanen

Hei igjen, Njål Kristiansen!

Først av alt vil jeg takke både deg, Vidar Sætre og Rune Holt for det jeg synes har blitt en svært interessant debatt om innlegget mitt!

Det jeg først og fremst reagerer på i diitt siste svar til meg, er at du ikke synes å ville forholde deg til undertegnede som en enkeltperson, men vil sette meg i bås som "Misjonsforbundet" (noe du egentlig har forsøkt på hele tiden). Jeg mener at jeg ikke noe sted i denne tråden har forsøkt å skyve min arbeidsgiver (Indremisjonsforbundet) foran meg. Jeg antar at du bygger på min egenpresentasjon her på Verdidebatt.

Som jeg flere ganger har nevnt, består hoveddelen av stillingen min av å være ansvarlig redaktør for et blad (Sambåndet) med over 7000 abonnenter fra store deler av landet og en 118-årig historie. Slik sett er jeg i samme posisjon som redaktør Berit Aalborg i Vårt Land - noe også Vidar Sætre er inne på i kommentar #17. Det er i den egenskap jeg har kommentert den aktuelle situasjonen rundt Hareide og KrF.

Slik må det få lov til å være med den saken. 

Kommentar #20

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Det jeg først og fremst reagerer på i diitt siste svar til meg, er at du ikke synes å ville forholde deg til undertegnede som en enkeltperson, men vil sette meg i bås som "Misjonsforbundet" (noe du egentlig har forsøkt på hele tiden). Jeg mener at jeg ikke noe sted i denne tråden har forsøkt å skyve min arbeidsgiver (Indremisjonsforbundet) foran meg. Jeg antar at du bygger på min egenpresentasjon her på Verdidebatt.

Du klarer visst ikke å skille på at jeg skriver om misjonsforbundene uten å nevne noe forbund spesielt. Dernest er du ingen enkeltperson når du skriver dette som redaktør i Sambandet. Da skrier du på vegne av dine. 

Kommentar #21

Vidar Sætre

2 innlegg  38 kommentarer

Må skilja mellom myggar og kamelar

Publisert rundt 3 år siden

Ein kommentar te Njål Kristiansen sine siste kommentara (nr 18 og 20): Du meiner tilhengjarar av reinleikslinja kun vil trøysta seg med at når ein taper, var det Guds vilje, og at me ikkje forstår at i politikken er det fleirtal som gjeld.  Nei, dette er i alle fall ikkje slik eg vil praktisera mine prinsipp.  Eg er ikkje imot å inngå kompromiss for å oppnå fleirtal.  Men det eg er imot, er å inngå kompromiss på måtar som bidrar til å undergrava ting som for meg er berande prinsipp.  For det er som å saga over den greina ein sit på. 

Eg viser til Jesu ord til dei skriftlærde og farisearane 'De siler av myggen, men slukjer kamelen'. Bakgrunnen var at dei la vekt på å gje tiend av mynte, anis og karve, men forsømde det som i lova veg tyngre: å praktisera rettferd, miskunn og truskap (Matt 23:23-24). 

Kamelslukjing er eit kjend begrep i norsk politikk, og blir brukt når ein gjer store innrømmingar.  Denne bruken av ordet er ikkje nødvendigvis samanfallande med kva Jesus meinte, sjølv om det liknar mykje.  I alle fall samanlikna Jesus rettferd, miskunn og truskap med ein kamel, og tiend av anis, mynte og karve med ein mygg.  Og dei skriftlærde og farisearane hadde late mindre vesentlege ting vorte viktigare enn det som burde vega tyngst.

Korleis bør me anvenda dette i den aktuelle debatten om KrF-leiaren si deltaking i Pride? La oss starta med å spørja kva som er rettferdigt.  Eg er samd med Hareide at det er rettferdigt å støtta tiltak for å motverka hatvold mot t.d. homoseksuelle.  Men er Pride-opplegget alt i alt rettferdigt?  Nei, for eg meiner opplegget på ein grunnleggjande måte ikkje kan sameinast med rettferdig oppførsel.  Dette fordi Pride vil fremja ein livsførsel som eg trur Guds ord åtvarar mot; ikkje berre homoseksuell livsførsel, men åg framsyning av seksuell aktivitet generelt.

Når so Pride-marsjane etter mitt skjøn skårar positivt på urettferd, reknar eg deltaking i desse som eit bidrag til å undergrava eit hovudprinsipp i Guds lov, og det på eit område der det for tida står stor strid om kva som er rett forståing av Guds lov - sjølv om det ikkje burde vore det, for Skrifta er tydeleg, og Jesus har ikkje sagt noko som eg trur kan få oss til å mistenkja at Skrifta likevel ikkje er tydeleg.  Argumentet om at homoseksuell åtferd handlar om kjærleik, ser eg på som ei mistyding av kva Guddommeleg kjærleik er for noko.  For Guddommeleg kjærleik må m.a. handla om å vilja missa livet sitt for Jesu skuld (Matt 16:24-25).

Men dette ser ikkje ut til å vera viktige prinsipp for Knut Arild Hareide, Erik Lunde og andre som støttar deltaking i Pride.  Då bidrar desse etter mitt skjøn til å undergrava noko som KrF i kraft av sitt namn istaden bør gjera fast og sterkt, og difor trur eg desse også bidrar til å undergrava partiet sin grunnvoll. 

Partileiaren m.fl. har altso etter mitt skjøn slukt ein kamel, og følgjeleg at Jesus ville kritisert åtferda hans.  Medan partiet i andre sakjer, ikkje minst i sitt ønskje om at bistanden skal utgjera ein viss prosentandel av norsk BNP - ei sak som eg klart reknar som ei mygg-sak (fordi målet med all bistandspolitikk jo må vera at den til sist skal verta overflødig!) - har oppført seg meir handfast: dette må me ikkje tukla med, har eg inntrykk har vore si linje når andre parti ikkje vil prioritera dette. 

Te slutt om Njål Kristiansen si devaluering av slike som Sambåndet sin redaktør sin rett til å delta i denne debatten: Njål K hevdar at Petter Olsen skriv på vegne av Indremisjonsforbundet.  Men eg meiner detta er ei firkanta tolkning av redaktøren sine utspel.  Sambåndet er trass alt eit blad, liksom aviser som Vårt Land.  Og når det er eit blad, går eg ut frå at lesarane kan få på trykk motsvar til det redaktøren meiner på leiarplass, liksom i vanlege aviser.  Kan du stadfesta dette, Petter Olsen? 

Kommentar #22

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Vidar Sætre. Gå til den siterte teksten.
Korleis bør me anvenda dette i den aktuelle debatten om KrF-leiaren si deltaking i Pride? La oss starta med å spørja kva som er rettferdigt. Eg er samd med Hareide at det er rettferdigt å støtta tiltak for å motverka hatvold mot t.d. homoseksuelle. Men er Pride-opplegget alt i alt rettferdigt? Nei, for eg meiner opplegget på ein grunnleggjande måte ikkje kan sameinast med rettferdig oppførsel. Dette fordi Pride vil fremja ein livsførsel som eg trur Guds ord åtvarar mot; ikkje berre homoseksuell livsførsel, men åg framsyning av seksuell aktivitet generelt.

Det er vanskelig å se logikken i å snakke om rettferdighet i forbindelse med en parade. 

Hvilke sexuelle aktiviteter var det du så som du ikke likte eller strider mot det du opplever som Guds ord? 

Kommentar #23

Vidar Sætre

2 innlegg  38 kommentarer

Kjærleik på villspor

Publisert rundt 3 år siden

Kva for seksuelle aktivitetar eg har sett som eg opplever strider mot Guds ord?  No baserer eg detta på nokre få bilete av pride-marsjar samt marsjane sitt uttalte føremål.  Og dei bileta eg har sett, viser folk malte i sterke fargar og menn utkledde med parykk og sminka som kvinner, og at føremålet e å vera stolt over sine seksuelle drifter forutan motarbeida alle former for 'diskriminering' av seksuelle uttrykk. 

Pride set med si framsyning av ting som triggar erotiske drifter, dermed seksuell aktivitet i høgsetet, sjøl om da ikkje blir framførte offentlege samleie.  Slikt ville truleg vorte råka av ein paragraf i straffelova om å visa bluferdige omsyn.

Og kvifor trur eg detta strir mot Guds ord?  Mi øvetyding ser eg klarast uttrykkt i 1. Joh 2:16: 'For alt som er i verda, kjøtslyst og augnelyst, og hovmodig skryt av det ein er og har, er ikkje av Faderen, men av verda.'

So kan dei to store kjærleiksboda vera ein betre innfallsvinkel enn vurdering av rettferdsgehalten, når ein vil kommunisera Pride si villfaring.  Da førsta bodet som handlar om å elska Gud, har ei heilt anna orientering enn Pride si dyrking av da erotiska.  Og da andra bodet: å elska sin neste som seg sjøl, trass i at da e lika stort som da førsta, må tolkast i lys av da førsta bodet.  Altso at den kjærleiken Gud vil me skal elska både oss sjøl og andre med, må vera ein kjærleik som ærar Gud.  Og Guds ord meiner eg e veldig klar i sitt nei te den typen 'kjærleik' som Pride skryt av.

Te slutt om Sambåndet (som kjem ut ein gong i månaden) som arena for politisk diskusjon: sia sist kommentar har eg sjekka på sambåndet.no, og funne at av debattstoff e da kun ein leiarartikkel og ein annan kommentar i kvar utgåva.  Men da e muleg å leggja inn nettkommentarar på desse.  Og desse artiklane har hatt både teologisk innhald og samfunnsaktuelt innhald, om enn ikkje den breidda som dagsavisa Vårt Land kan ha.  Men samfunnstema som KrF e av relativt stor interessa for indremisjonsfolket.

Kommentar #24

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Vidar Sætre. Gå til den siterte teksten.
Kva for seksuelle aktivitetar eg har sett som eg opplever strider mot Guds ord? No baserer eg detta på nokre få bilete av pride-marsjar samt marsjane sitt uttalte føremål. Og dei bileta eg har sett, viser folk malte i sterke fargar og menn utkledde med parykk og sminka som kvinner, og at føremålet e å vera stolt over sine seksuelle drifter forutan motarbeida alle former for 'diskriminering' av seksuelle uttrykk.

Pride set med si framsyning av ting som triggar erotiske drifter, dermed seksuell aktivitet i høgsetet, sjøl om da ikkje blir framførte offentlege samleie. Slikt ville truleg vorte råka av ein paragraf i straffelova om å visa bluferdige omsyn.

Hva som er bluferdig er et diffust begrep. Det er ikke hva det var lenger. 

Man må betrakte det evt sexuelle uttrykket i Paraden opp mot historien. En gang i tiden, for bare ca 40 år siden var alt som sto i forbindelse med avvikende følelser forbudt. Så kom en periode med voldsomme uttrykk og en eksplosjon i metaforer for å finne aksept for seg og sitt. I dag er paradene relativt neddempet mot hva de har vært av og til, og aksepten for avvikende holdninger er jevnt over større. Ja så stuerene er paradene blitt at fremtredende politikere og andre samfunnspersoner kan tillate seg å gå med de mange uten å bli kompromittert avfor ekspressive handlinger og påkledsler. Paraden representerer frislippet av tusenårig undertrykkelse av følelser. Det må nok ta en viss tid før alle møter dresskledde og med midtskillen tli riktig side. Hvem blir provosert da, hvis også kvinnene kler seg som menn, noe de alltid har gjort uten å vekke særlig irritasjon?

Kommentar #25

Vidar Sætre

2 innlegg  38 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Hei Njål Kristiansen.  Takk for nok ein kommentar.  Da e som du påpeikar, viktig å ha historisk kjennskap te korleis desse paradane har endra seg med åra, og eg noterer meg at du trur dei hadde endo sterkare uttrykk før.  Og di påpeikning av at kvinner har kledd seg som menn utan å vekkja harme.  Men uansett korleis me blir eller ikkje blir provoserte av Pride, må denne saka etter mitt skjøn handla mest om kva som provoserer Gud.  Her trur eg da e rett at tidlegare forbud mot å visa avvikande seksuelle kjensler, har bidratt te den noverande motreaksjonen frå homofile.  Eg meiner da tidlegare forbodet ikkje har verka positivt, men detta bør ikkje endra på korleis me skal vurdera homoseksuell åtferd.  Men da bør påverka korleis me dømmer i denna sakje.   

Kommentar #26

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Vidar Sætre. Gå til den siterte teksten.
Men uansett korleis me blir eller ikkje blir provoserte av Pride, må denne saka etter mitt skjøn handla mest om kva som provoserer Gud.

Gud har skapt oss som vi er og i sitt bilde. Jeg tror ikke vi skal bekymre oss så veldig om hva han provoseres av. Han klarer seg nok. Menneskene må få gjøre sine valg, slik han også åpner for. Det er hver enkelt som er ansvarlig for sin frelse og ikke noe vi andre trenger å bekymre oss om. Jeg tror de som går i Paraden er seg sitt ansvar og sin frelse bevisst i den grad de måtte være interessert, og ikke noe vi trenger å bekymre oss for. 

Jeg har selv aldri gått i noen parade. Det er liksom ikke min kamp. De som føler for det må få lov å gjøre det uavhengig av hva jeg synes om det. Ingen forulempes av det men mange gledes av å kunne føle seg så fri. Jeg tåler å se på andres glede selv om jeg ikke nødvendigvis deltar i den. Anbefales. 

Kommentar #27

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Redaktør-rolla

Publisert rundt 3 år siden
Vidar Sætre. Gå til den siterte teksten.
Te slutt om Njål Kristiansen si devaluering av slike som Sambåndet sin redaktør sin rett til å delta i denne debatten: Njål K hevdar at Petter Olsen skriv på vegne av Indremisjonsforbundet. Men eg meiner detta er ei firkanta tolkning av redaktøren sine utspel. Sambåndet er trass alt eit blad, liksom aviser som Vårt Land. Og når det er eit blad, går eg ut frå at lesarane kan få på trykk motsvar til det redaktøren meiner på leiarplass, liksom i vanlege aviser. Kan du stadfesta dette, Petter Olsen?

Hei igjen!

Tilbake frå ferie (med varierande nettdekning) ser eg til mi glede at debatten har halde fram.

Njål Kristiansen legg for dagen eit syn på redaktør-rolla som etter mitt syn ikkje er i tråd med redaktørplakaten. Her heiter det (kursiveringane er mine):

"En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formåls-bestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.

Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter."

Ansvaret for kva Sambåndet skal meina, ligg altså på ansvarleg redaktør, ikkje på styret son utgjevar. Og Sambåndet skriv om ImF, ikkje frå ImF.

Det som gjer det noko meir komplisert for meg enn det er for Berit Aalborg, er at det i rolla mi som medieleiar òg ligg ein funksjon som talsmann. Til dømes i samband med ImF si generalforsamling denne veka, er eg ein av dei som kan uttala seg på vegner av ImF. Men i rolla som redaktør for Sambåndet følgjer eg prinsippa i redaktørplakaten. Når eg skriv kommentararer, særleg i andre aviser, plar eg gjera merksam på om eg uttalar meg som medieleiar eller som redaktør. Det kunne eg òg god gjort i dette innlegget, for her uttalar eg meg heilt klart som redaktør (på samme måte som Aalborg.)  

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3318 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2429 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2391 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2357 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1814 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1646 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1496 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere