Verdidebatt

Karikatur av Oase?

Gjermund Eiklis artikler har gjort meg mer urolig enn jeg var tidligere for hva slags impulser som nå preger Oases ledelse.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Oases styreleder Gjermund Eikli hevder (Vårt Land 4. juli) at min kritikk av hans teologi hviler på en karikatur. Det hadde vært å håpe at de kritiske­ merknadene jeg og andre har kommet med er en karikatur. De mange positive kommentarene­ jeg har fått på innlegget, viser at dette slett ikke er en karikatur jeg har funnet opp. Dessverre bekrefter Eiklis innlegg også at kritikken er meget­ presis når det gjelder den teologien han har presentert som Oases.

Mitt innlegg («Leder ut i ørkenen», Vårt Land 30. juni) var basert på to hovedkilder. For det første Eiklis egne innlegg i Vårt Land. Her gir han uttrykk for en teologi som krever tegn med blant annet åpning­ for dødeoppvekkelser. Han presenterte dette som Oases­ teologi. Det har jeg forholdt meg til. Det er ikke noe i hans nye innlegg som svekker dette inntrykket av en bibelsk og bekjennelsesmessig uholdbar tegnteologi som bevegelsens kjerne og spiss.

Urovekkende. For det andre er min kilde samtaler jeg og andre­ har hatt med mennesker som har deltatt på Oasestevner. De har møtt en forkynnelse som ikke har som sentrum hva Gud har gjort for oss i Jesus Kristus, men åndelige manifestasjoner i overnaturlige tegn som uttrykk for troskraft og «bevis» på Den hellige ånds virksomhet i vår tid.

Jeg finner det ganske urovekkende­ at Eikli overhode ikke forholder seg til den realiteten alle de menneskene som har strevd med sitt kristenliv etter møter med denne usunne teologien og praksisen, kan fortelle om.

Da Oase var i Fredrikstad sist, ønsket jeg dem velkommen og ga uttrykk for at bevegelsen for mange har vært åndelig frigjørende. Men at mange har hatt fine erfaringer på Oase-stevnene­, betyr­ ikke at ledelsen ikke må ansvarliggjøres på den teologi de representerer og særlig på de impulsene de videre-
fører som bryter med en luthersk evangelieforståelse. Eikli bekrefter i sine innlegg at refleksjonen om det teologiske og åndelige innholdet i disse impulsene, som har vært til stor skade for mange mennesker, er mangelfull.

Urolig. Eiklis artikler har gjort meg mer urolig enn det jeg var tidligere for hva slags teologiske­, åndelige og sjelesørgeriske impulser­ som nå preger Oases ledelse.

Heldigvis vet jeg at på langt nær alle som deltar med lederoppgaver og forkynnelse eller er med som deltagere på årets Oase-­stevne slutter seg til den type teologi Eikli har presentert­ som Oases teologi og praksis. Jeg håper at ledelsen etter at stevnet­ er gjennomført foretar en grundig vurdering av hva slags grunnlag de vil arbeide videre på.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 8.7.2016

Følg hele debatten om Oase

• Les Atle Sommerfeldt 8. juli: Karikatur av Oase?

• Les Ruth Iren Grimstad: Det går fint an å tvile på Oase

• Les Sigurd Røiseland 7. juli: Tro og erfaring

• Les Arne Helge Teigen 4. juli: Når tro og naivitet forveksles 

• Les Gjermund Eikli 4. juli: Sommerfeldt maler karikatur av Oase. God kvardagskristendom og sunn karismatikk er to sider av samme sak.

• Les Gjermund Eikli 2. juli 2016: Teigen kritiserer bredt fra smal plattform

• Vårt Land på lederplass 1. juli: Når Gud skal erfares

• Les Atle Sommerfeldt 30. juni: Leder ut i ørkenen, ikke til kilden, Oase

• Les Arne Helge Teigen 26. juni: Lar meg ikke skremme av åndelig maktspråk

• Les Gjermund Eikli 25. juni: Frarøvet en velsignelse

• Les Arne Helge Teigen 17. juni: Oase, karismatisk eskatologi og elitisme

• Les Gjermund Eikli 17. juni: En ære å bli kalt ekstremt karismatisk

• Les Jan Gossner 13. juni: Altfor mye nesegrus beundring

• Les Arne Nordahl 6. juni: Jeg har vært bekymret for utvikligen i Oase

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt