Verdidebatt

All inclusive

Gjestene som hadde all inclusive gikk rundt med armbånd hvor det stod happy family, men hvor lenge kommer lykken til å vare? Jeg tenker på overvekt. Farlig og sykelig overvekt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Første gang jeg var borti konseptet all inclusive var på Cuba i 1999, på et hotell i Varadero. Den gang måtte de gjestene som hadde valgt all inclusive stille i kø, mens vi som valgte å betale cash med amerikanske dollar gikk foran, selv uten å ha bestilt bord på forhånd. Vi fikk også langt bedre service. Det var den gang.

Når det gjaldt årets utenlandstur med barn og barnebarn - som i år gikk til Kreta - hadde jeg følgelig ingen motforestillinger mot å bestille plass på et hotell som i følge reiseoperatøren (TUI/Star Tour) også kunne tilby all inclusive. Det ble beskrevet helt nøytralt, som en av flere muligheter, skjønt enkelte gjester, i sine omtaler av hotellet, anbefalte å ta det, for at de ungene som ikke hadde all inclusive skulle bli lei seg fordi de ikke bare kunne gå å forsyne seg med is og brus, slik som «alle de andre». De oppfordret imidlertid til å gå utenom Star Tour, fordi det var billigere å bestille det på hotellet.

Jeg valgte hotellet fordi målgruppen var barnefamilier (Blue Village). Jeg vurderte faktisk også all inclusive, dersom det ville lønne seg økonomisk, selv om jeg personlig ikke liker buffeter. Det skyldes to forhold; jeg foretrekker å få maten servert når jeg spiser ute og jeg ønsker ikke å sette meg selv i en situasjon der jeg vet at jeg vil spise for mye. Det er noe med å få mest mulig valuta for pengene. Dessuten er jeg svak for desserter. Det går helt greit når jeg eventuelt må bestille den selv, etter å ha satt til livs en stor nok porsjon med middag. Men når det bare er å forsyne seg så mye man vil ha, blir heller ikke mine øyne mette før magen er sprekkeferdig. Det løste seg i grunnen av seg selv. Hotellet skulle nemlig ha 125 euro pr døgn for to voksne og et barn på 7 år. Man behøver ikke skjønne gresk for å kunne regne seg til at det skal godt gjøres å spise og drikke for så mye pr døgn. I hvert fall på Kreta. Jeg avstod, som en av de få.

I løpet av uken fikk jeg imidlertid erfare hvordan vi som avstod fra all inclusive ble behandlet som total excluded. Det gikk ikke an å skrive noe på rommet, heller ikke betale med kort. Cash var det eneste som gjaldt. For et lite glass lokal hvitvin, servert i et plastbeger, ble det forlangt 4 euro, langt mer enn hva en hel flaske, langt bedre vin, kostet. Jeg tenkte at prisene kanskje var satt så høyt for virkelig å demonstrere for gjestene at det lønte seg med all inclusive. Eller også for å skremme bort slike som meg. Så slapp de også bryderiet med kortterminaler og kasser med kontanter. Skremt ble jeg, men jeg oppfattet meg samtidig som en mindre verdt gjest. Hotellet var virkelig ikke myntet på slike som meg. Det burde Star Tour ha gjort oppmerksom på i sin beskrivelse av hotellet.

Jeg begynte også å fundere på om hotellet virkelig var så barnevennlig, når det kom til stykke. Gjestene som hadde all inclusive gikk rundt med armbånd hvor det stod happy family, men hvor lenge kommer lykken til å vare? Jeg tenker på overvekt. Farlig og sykelig overvekt. For det er ikke til å nekte at svært mange av hotellets gjester, både voksne og barn, var overvektige. Det var tydelig at deres viljestyrke var på nivå med min, det vil si svak. De burde ikke ha valgt all inclusive, hverken for sin egen eller sine barns skyld. Jeg vet jeg virker moraliserende, men jeg ser det som direkte stygt å legge opp til at barn skal læres opp til å proppe seg til en for tidlig død. Hotellet skrøt av sin omsorg for miljøet, men hva med omsorgen for barna? De fleste barn skjønner ikke at de bør velge sunt, når de har mulighet til å velge søtt. Men kanskje hadde de spist frukt, dersom bordet ikke var fylt med kaker? Ett er sikkert; jeg er ferdig med all inclusive. Neste år skal jeg velge et hotell der all inclusive er ekskludert fra menyen.

marita.synnestvedt@gmail.com

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt