Verdidebatt

Bør KrFs ledelse utfordres?

Det er betydelige problemer med ledere som «modnes» i spørsmål om menneskesyn, samliv, seksualitet og familie. Samfunnets utvikling ser ut til å spille hovedrollen for hva man skal mene og kjempe for, og sannheter finnes åpenbart ikke.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For et par uker siden kom partileder Knut Arild Hareide tilbake fra pappapermisjon. Like etter forkynte han at han ville delta i Pride-paraden i Oslo. Resultatet var massiv oppmerksomhet og mediedekning.

Ifølge Hareide var det helt nødvendig å delta i paraden for å kunne ta avstand fra terroren i Orlando. Det er selvsagt ikke nødvendig  å delta i Pride-paraden for virkelig å kunne ta avstand fra terroren mot homofile i Orlando, men det var en gylden anledning for Hareide til å få etablert en ny retning for partiet i spørsmål om ekteskapet: I et intervju til VG-nett sa han at kampen mot det klassiske ekteskapet mellom mann og kvinne nå er over i KrF. Utfordringen er at han med det viser hvor problematisk og selvmotsigende programforslaget for 2017-2021 angående ekteskapet er.

Omtrent samtidig kom tidligere partileder Valgerd Svartstad Haugland ut og sa at hun nå har gjort helomvending i saken om adopsjon: Hun mener nå at homofile bør få adoptere. Begrunnelsen er at homofile kan være like gode omsorgspersoner som heterofile par. Svarstad-Haugland har dermed akseptert at foreldre kun er omsorgspersoner, og ikke noe mer, og at det dermed bare er omsorgsevne det kommer an på. Det er interessant å legge merke til at både Svarstad-Haugland og Hareide tar avstand fra tidligere standpunkt og uttalelser om homofili. Det er ikke saken som har endret seg, men deres egne holdninger som har blitt «modnet». Det er betydelige problemer med ledere som «modnes» på denne måten i spørsmål om menneskesyn, samliv, seksualitet og familie. Samfunnets utvikling ser ut til å spille hovedrollen for hva man skal mene og kjempe for, og sannheter finnes åpenbart ikke. Dermed blir det også vanskelig å forstå at vi skal stå fast i spørsmål om eggdonasjon, surrogati eller aktiv dødshjelp, siden vi med sikkerhet kan si at samfunnet vil fortsette å modnes også i disse spørsmålene. Men det er også alvorlig nettopp fordi de er ledere. Og vi skal merke oss at det begynner å bli få ledere som fortsatt står på det klassiske synet på ekteskap, seksualitet og familie. Det gjør noe med resten av oss, for når lederne går foran, har vi andre en tendens til å komme etter.

Som om ikke dette var nok, fikk alle medlemmer av KrF nylig en e-post fra partilederen hvor han skriver at han nå har innkalt til samtaler i «sentrum», med Venstre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne (MDG). Men er det uproblematisk? I sitt prinsipprogram om mennesket hevder MDG at; «Miljøpartiet De Grønne har som utgangspunkt at menneskene ikke står hevet over naturen, men er en del av naturen». MDG har som utgangspunkt at mennesket ikke har noen særstilling i skaperverket. Sammen med Venstre er de blant de mest liberale partiene på Stortinget, og befinner seg langt ut på venstresiden i norsk politikk. Er det blant dem det nye Krf skal vokse?

Prosjektet til Hareide og dagens ledelse vil føre KrF i store klyv mot venstre. Det bør imidlertid ikke overraske noen, ledelsen har nemlig arbeidet lenge for å gjøre KrF mer sosialistisk og liberalt, og har stort sett brukt perioden som støtteparti for dagens høyreregjering til å ta avstand fra den. Samtidig har vi sett at partiet har blitt mer og mer utydelig i tradisjonelle kampsaker som abort og kampen for det klassiske ekteskapet. Allerede i forbindelse med programarbeidet i 2012 forsøkte Dagrunn Eriksen å fjerne kampen mot den nye ekteskapsloven. Den gang lyktes det ikke. Denne gangen har ledelsen valgt en annen strategi hvor partilederen kjører frem endringen før program og nominasjoner er på plass.

Jeg mener vi må samle de konservative kreftene i KrF og utfordre dagens ledelse. Politikken som for tiden hamres ut har enorme konsekvenser, spesielt med tanke på menneskeverd og menneskesynet. Vi må kreve å få på bordet hva planen for partiet er, og ikke minst vurdere konsekvensene av en politikk som forlater klassisk kristen tenking og tradisjon. Den ideologiske plattformen i partiet er allerede skjør, den kristendemokratiske modellen oppleves teoretisk og fremmedgjørende, og nå er gulvet i ferd med å falle sammen under føttene våre. Dette kan vi ikke sitte rolig og se på, vi kan ikke bare sitte stille og godta at partiet går i den retningen den nåværende ledelse ønsker uten å ta opp kampen.

Ståle Halsne
Kommunestyrerepresentant for KrF i Hjelmleand

Først publisert i avisen Dagen 06.07.2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt