Kjersti Toppe

15

Bakterier til besvær

Det trengs en helt annen politisk innsats i Norge for å forebygge spredning av ­antibiotikaresistente bakterier.

Publisert: 5. jul 2016

Antibiotikaresistente­ bakterier er et globalt folkehelseproblem. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør rundt 25.000 mennesker i ­Europa hvert år som følge av antibiotikaresistente infeksjoner. ­Resistensproblematikken har vært relativ liten her i landet, men er nå økende også i Norge. Det bør bekymre oss. For hver dag gjennomføres det mange livsviktige inngrep hos pasienter i norske sykehus der man er avhengig av effektiv antibiotika.

Kampen mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier er en folkehelsesatsing som vi er nødt til å lykkes med. Det er våre barn og barnebarn som vil kunne oppleve at det ikke lenger finnes virksomme antibiotika for vanlige infeksjoner og nødvendige behandlinger. Når en uskyldig sårinfeksjon kan bli dødelig, når det ikke lenger er trygt å operere inn hofteproteser eller når kreftbehandlinger må stoppes på grunn av resistente infeksjoner, da vil moderne medisin brutalt endres.

Problemet med antibiotika­resistens må løses internasjonalt, men vi må også gjøre jobben ­nasjonalt. Forbruket av penicillin er doblet i Norge fra midten av 1970-tallet til 2012. De aller fleste antibiotika-reseptene blir i dag forskrevet på fastlegekontorene.

Men også i norske sykehus er bruken av såkalte bredspektrede­, «sterkere» typer antibiotika, mangedoblet. Vi vet at utvikling av resistente bakterier har klar sammenheng med total antibiotikabruk. På sykehus er høy bruk av bredspektrede antibiotika, drivere for resistensutvikling.

Kutte ned. Det aller viktigste vi må gjøre nå, er å kutte ned på bruken av antibiotika. Det kan alle bidra til. Mange øvre luftveisinfeksjoner, trenger ikke antibiotikabehandling, de går likevel over av seg selv. Norske sykehus må bruke mindre av de bredspektrede midlene. Det kan gjøres, uten at pasientene blir sykere. Vi må også forebygge­ infeksjonssykdommer bedre. Vi må unngå overfylte sykehus­avdelinger og korridorpasienter, vi må sikre gode hygienetiltak og bevisst bruk av vaksiner. Slik kan behovet for å bruke antibiotika bli mindre. Antibiotika bør spares til situasjoner der det har betydning for liv og helse.

Senterpartiet fikk i 2015 gjennom­slag i Stortinget for å pålegge regjeringen å utarbeide­ en egen handlingsplan mot ­utbredelse av antibiotikaresistente bakterier, med mål om å redusere bruken av antibiotika i Norge med 30 prosent innen 2020. Regjeringen har nå fremmet en slik handlingsplan. Men Senterpartiet er bekymret for at denne ikke er tydelig nok, og at tiltakene ikke er finansiert.

For svakt. En tverrsektoriell­ ekspertgruppe konkluderte­ i 2014 at helt nødvendige­, konkrete­ tiltak for å få ned ­resistensproblematikken i Norge­ ville kreve om lag 200 millioner over en treårsperiode å gjennomføre. Men i revidert nasjonalbudsjett i år prioriterte ­regjeringen kun fem millioner til en nasjonal holdningskampanje. Senterpartiet mener dette er for svakt. Vi foreslo derfor 25 millioner ekstra midler til arbeidet mot antibiotikaresistens i 2016, uten at dette fikk flertall.

Det trengs en helt annen ­politisk innsats i Norge for å forebygge spredning av antibiotikaresistente bakterier. Arbeidet må skje i flere sektorer, ikke bare i helsevesenet. Men det er i helsevesenet resultatet synes. I helsevesenet, både i kommuner og på sykehus, må arbeidet bli ledelses-forankret på en helt annen måte enn i dag.

Vi må få bedre systemer som kartlegger og følger opp uforsvarlig antibiotikapraksis i helsevesenet. Kunnskap om riktig antibiotikabruk og faren ved resistensutvikling, bør norske småbarnsforeldre få kjennskap til på helsestasjon og barn og unge få lære om i skolen. Norge kan bidra til å bekjempe antibiotikaresistens.

Forutsetningen er at dette ­arbeidet settes øverst på den helsepolitiske agendaen i årene fremover.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 5.7.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Dømt til å mislykkes

Publisert nesten 3 år siden
Kjersti Toppe. Gå til den siterte teksten.
For svakt. En tverrsektoriell­ ekspertgruppe konkluderte­ i 2014 at helt nødvendige­, konkrete­ tiltak for å få ned ­resistensproblematikken i Norge­ ville kreve om lag 200 millioner over en treårsperiode å gjennomføre. Men i revidert nasjonalbudsjett i år prioriterte ­regjeringen kun fem millioner til en nasjonal holdningskampanje.

Dere og vi alle er dømt til å mislykkes med dette. Sannsynligvis ikke fordi det ikke er mulig men fordi tilstrekkelig mange personer ikke vil.  For dette handler ikke om antibiotikaforbruk alene men like mye om biologisk risiko knyttet til flyt av varer med resistente bakterier. Begrepet biologisk risiko eller økologisk risiko eksisterer ikke i de fora der frihandel og produksjon foregår. Og de færreste er interessert i konkrete eksempler og enda færre er villig til å ta noen konsekvenser av dette. Så lenge det ikke er nasjonal/regional handlefrihet til å foreta de tiltak som er nødvendige enten det er snakk om spredning av bakterier, fra fra fremmede planteslag/ugras, insektarter, GMO-produkter osv. er dette prosjektet dømt til å mislykkes. Toppe vil helt sikkert ikke få med seg indere/pakistandere osv. på å få ned antibiotikaforbruket og alle folkeslag reiser til Norge i hopetall.  Så vidt jeg har blitt fortalt er antibiotika kolonialvarer i mange land og ingen kontrollerer folk, men bare fe, for deres bakteriflora når de krysser grensen til Norge.  Med EU og frihandelsavtaler uten mulighet til å lokale tiltak er Toppe dømt til å mislykkes.  Et eksempel LA-MRSA på svin. Noen bagatelliserer fenomenet og kanskje de har rett i at det er en bagatell. Det som ikke er en bagatell er selve spredningsmekanismen der bakterier blir med over landegrenser, smitter over på husdyr og kan smitte over til andre mennesker igjen som kan bli et problem på Norske sykehus. Danskene har gitt opp kampen mot dette i sine husdyrbestninger.  Vil vi da importere og spise dansk svinekjøtt?    

Kommentar #2

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

Ja, antibiotikaresistente bakterier er en alvorlig trussel

Publisert nesten 3 år siden
Kjersti Toppe. Gå til den siterte teksten.
Det trengs en helt annen ­politisk innsats i Norge for å forebygge spredning av antibiotikaresistente bakterier. Arbeidet må skje i flere sektorer, ikke bare i helsevesenet. Men det er i helsevesenet resultatet synes. I helsevesenet, både i kommuner og på sykehus, må arbeidet bli ledelses-forankret på en helt annen måte enn i dag.

Vi må få bedre systemer som kartlegger og følger opp uforsvarlig antibiotikapraksis i helsevesenet. Kunnskap om riktig antibiotikabruk og faren ved resistensutvikling, bør norske småbarnsforeldre få kjennskap til på helsestasjon og barn og unge få lære om i skolen. Norge kan bidra til å bekjempe antibiotikaresistens.

Forutsetningen er at dette ­arbeidet settes øverst på den helsepolitiske agendaen i årene fremover.

Jeg er glad for å se at Toppe og Senterpartiet opptrer som pådrivere her. Dette er et område der det bør være mulig å oppnå tverrpolitisk enighet om at noe må gjøres. Og, som Toppe skriver, det trengs internasjonal innsats. Fremveksten av antibiotikaresistente bakterier er en tikkende bombe som kan komme til å få enorme konsekvenser over hele verden.

Jeg har selv skrevet om dette i en VD-artikkel for en tid siden (med en rekke lenker til videre lesning, blant annet i oppfølgende kommentarer som er lagt inn ettersom nye artikler kom til):
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread11542497/

Se dessuten:

Vi har skabt en penicillin-planet
Verden står på kanten af en »antibiotisk apokalypse«, advarer eksperter.
http://www.b.dk/viden/vi-har-skabt-en-penicillin-planet

Skrekkbakteriene utbredt i våre mest populære ferieland
Resistens mot antibiotika øker også i Norge.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/skrekkbakteriene-utbredt-i-vaare-mest-populaere-ferieland/a/23485891/

Antibiotikaresistens er en tikkende bombe
At bakteriene blir motstandsdyktige mot antibiotka, er ikke lenger en fremtidig trussel – det er en katastrofe som skjer overalt i verden, mener forskerne på feltet.
http://forskning.no/bakterier/2014/06/antibiotikaresistens-er-en-tikkende-bombe



Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere