Gjermund Eikli

6

God kvardagskristendom og sunn karismatikk samme sak

Biskop Atle Sommerfeldt maler et bilde av Oase med bred pensel. Det blir en karikatur med feil som er lett å kritisere.

Publisert: 4. jul 2016

Min tidligere innlegg i diskusjonen:

• Teigen kritiserer bredt fra smal plattform

• Frarøvet en velsignelse

• En ære å bli kalt ekstremt karismatisk

 

Biskop Atle Sommerfeldt har et innlegg i Vårt Land fredag 30/6 der han påstår at Oase fører folk ut i ørkenen.  Han bygger nesten hele sin kritikk av Oase på en antagelse. Han formulerer at Oase mener at «Guds tilstede­værelse i verden er bundet til overnaturlige tegn og undere». Vi har aldri sagt eller ment at Guds tilstedeværelse er bundet til overnaturlige tegn og undre. Tegn og undre trenger ikke en gang å være av Gud (Matt 24.24).

Og selv når Gud bekrefter sin kjærlighet og sitt nærvær gjennom tegn og undre så betyr dette på ingen måte den den eneste måten Gud er tilstede på.  Snarere er tegn og undre som er knyttet til nådegavene marginale når det gjelder Guds totale tilstedeværelse. Det bildet biskopen maler av et Oase er abstrakt – det avspeiler ingen virkelighet. 

Vi oppfordrer biskopen om å lese vårt innlegg fra 17. juni og tro oss når vi så tydelig sier at «Ordet om korset, nåden i Jesus Kristus og dermed retten til å være Guds barn er hele vår plattform og hele vårt fundament. Stevnets tema: «I Guds nærhet» har heller ikke noe annet fundament og ikke noen annen ramme enn dette». På dette grunnlaget holdes ordet og Ånden sammen i Oases forkynnelse.

Kanskje oppstår Sommerfeldt sin feiltolking fordi diskusjonen i Vårt Land har handlet om at tegn og undre i det hele tatt kan forekomme.

Vi i Oase har i en rekke innlegg hevdet at det som står i Bibelen om dette gjelder fortsatt. Men man er ikke avhengig av åndsopplevelser eller manifestasjoner for å bli frelst, ei heller for å leve som en kristen. Det finnes ikke noe  i dette. Gud vil selv gi sin egen kraftfulle utrustning slik at kjærligheten til Jesus vokser, menigheten styrkes og nye blir frelst. Det er ikke et påfunn fra Oase. Han oppfordrer oss til å bli fylt av Ånden og vi forstår Bibelen slik at dette ikke er noe som skjer en gang for alle men Gud vil det skal skje hele tiden.  Biskopen kjenner de bibelstedene som understreker dette så vi henviser ikke. Det vil kreve for mye plass.

Når Sommerfeldt så bygger sin kritikk på sitt eget bilde og lar den være en generell beskrivelse av Oase, høres kritikken riktig ut.  Vi kan istemme det han sier om konsekvensene av en slik lære. Dersom det Sommerfeldt sier om Oase var sant, ville han ha rett i at Oase kunne føre folk ut i en ørkenen. Kanskje er det en annen enn ørken enn den de kom i fra, men allikevel en ørken. Og hvis jakten på tegn, under og manifestasjoner er det eneste man er opptatt av, så skygger det for evangeliet.  Vi er i det hele tatt enig i mye av det Sommerfeldt skriver. Men hans pensel er feil, han henter maling og farge fra feil kilde og det han maler er ikke Oase. Da blir kritikken også feil. 

 

Oase er ikke identisk med og tilhører ikke det biskopen kaller nykarismatiske miljøer i USA.  Vi velger i hovedsak å tenke at Biskopens og Teigens kritikk av disse miljøene ikke gjelder oss selv om Arne Helge Teigen uten blygsel stiller Oase til ansvar for omtrent alt som skjer i de verdensvide karismatiske bevegelsene. Naturligvis kjenner vi disse bevegelsene men finner ikke logikken i at de kobles til Oase. Derfor har vi heller ikke brukt tid på å kommentere dem i denne omgang.

Den innflytelsen som utenlandske miljøer eller retninger har på Oases teologiske kurs i dag er svært begrenset. Men mange henter inspirasjon og frimodighet fra det som skjer blant annet i menigheter i USA. Vi gleder oss over hvordan mange av våre unge som har bodd i USA tar det de har lært med seg, kontekstualiserer det til norske sammenhengen (også til lutherske menigheter) og lar det bli til liv i disse menighetene. 

Oase velger noen ganger å bruke utenlandske forkynnere som har et egnet og spisset budskap. Rent pedagogisk fungerer disse annerledes forkynnerne fint til å sprenge norske komfortsoner, åpne for nye perspektiver og utfordre vårt rasjonelle og materielle forklaringsbehov.

Materialismen og rasjonalismen som tankegods og fraværet av fokus på det åndelige er til sammen en av de kraftigste faktorene i sekularisering i hele vesten. Den ordrikdommen som Sommerfeldt selv assosierer med den kirken han leder, kan ikke alene møte dette. 

Vi savner en kirke som våger å sette den treenige Gud på dagsorden på en slik måte at OGSÅ Den Hellige Ånd, Åndsfylde, nådegaver, Guds kraft og utrustning til tjeneste blir forkynt. Legg så merke til at vi brukte ordet også. Det betyr at vi ikke forkynner at dette er det eneste og det viktigste. Men vi ville være lykkelig om Kirken tok vårt også enda mer på alvor. Å løfte fram dette aspektet er Oases spesielle kall. Vi gleder oss over og vil bekrefte det Sommerfeldt sier om at mange nådegaver fungerer og at vi ser frukt av Den Hellige Ånds gjerning. Og fruktene er gjerne det som Sommerfeldt viser til i Gal 5, 22-23 og i sangen «Kvardagskristen vil eg væra».

Om Oases anliggende fikk rom kunne naturligvis sangen til Orheim synges som før: «Kvardagskristen, døypt til yrke / fødd til kjærleik, skapt av Gud / vigslar heim og hall til kyrkje / kjøkenkrå og handelsbu». Ikke en tøddel av dette vil vi utfordre snarere tror vi at sangen kunne synges enda mer frimodig.

For solid forankret i sannhetene om et forsonet forhold til Gud Fader gjennom Jesus Kristus, uten prestasjonskrav eller elitetenking så kunne denne «kvardagskristne»  oppleve at noen hadde en helt spesiell evne til å forkynne visdom. I hverdagen og i forsamlingen kunne noen dele kunnskap på en spesiell måte, andre hadde en helt spesiell tro og djervhet. Noen hadde nådegaven til å be for syke slik at de ble helbredet eller gjorde andre kraftige gjerninger som ingen kunne fatte.

Noen hadde en spesiell profetisk gave som ga både oppbyggelse formaning og trøst mens andre kunne bedømme disse profetiene og åndsmakter slik at menigheten ble beskyttet mot vranglære og usunnhet. Noen kunne tale i tunger når de var samlet mens andre kunne tolke dette. Og ingen ville være i tvil om at disse spesielle gavene var gitt dem ved den ene og samme Ånd som hadde gitt gavene til hver enkelt slik han ville. Og alt dette skjedde med full frihet for der Herrens Ånd er,  der er det full frihet .   

Dette er Bibelens hverdagskristendom slik vi blant annet finner den i 1.Kor 12. og i 2. Kor 3. 17. 

Vi inviterer biskopen og hele Den norske kirke med i et arbeid der dette også blir med i kirkens hverdagskristendom. 

Det er kort vei for Sommerfeldt i år når stevnet er i Fredrikstad, og biskopen er hjertelig velkommen til samtaler.

Arbeid med stevnet gjør at Oase når tar pause fra debatter og har fullt fokus på Oase i Fredrikstad 12 – 17. juli. Et besøk på stevnet vil gi et riktig bilde av Oase og vi er åpne for samtaler.

EN FORKORTET UTGAVE PUBLISERT I VÅRT LAND 4. JUNI 2016

Følg hele debatten

• Les Gjermund Eikli 2. juli 2016: Teigen kritiserer bredt fra smal plattform

• Les Atle Sommerfeldt 30. juni: Leder ut i ørkenen, ikke til kilden, Oase

• Les Arne Helge Teigen 26. juni: Lar meg ikke skremme av åndelig maktspråk

• Les Gjermund Eikli 25. juni: Frarøvet en velsignelse

• Les Arne Helge Teigen 17. juni: Oase, karismatisk eskatologi og elitisme

• Les Gjermund Eikli 17. juni: En ære å bli kalt ekstremt karismatisk

• Les Jan Gossner 13. juni: Altfor mye nesegrus beundring

• Les Arne Nordahl 6. juni: Jeg har vært bekymret for utvikligen i Oase

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjetil Mæhle

68 innlegg  769 kommentarer

Godt å lese

Publisert rundt 3 år siden
Gjermund Eikli. Gå til den siterte teksten.
Oase velger noen ganger å bruke utenlandske forkynnere som har et egnet og spisset budskap. Rent pedagogisk fungerer disse annerledes forkynnerne fint til å sprenge norske komfortsoner, åpne for nye perspektiver og utfordre vårt rasjonelle og materielle forklaringsbehov

en fremstilling av hva Oase faktisk er. Lykke til med et inspirerene og byggende stevne.

Kritikkerene virker ikke til å treffe med sine utfall. Sommerfeldt vet kort og godt ikke hva Oase er og bommer på mål. Teigen knytter teoretiske koblinger til et diffust internasjonalt nettverk. Det virker nesten som en god gammeldags konspirasjonsteori. Men noe av kritikken hans er også rett. En del profetier henger enda i "løse luften." Det siste kobelet av kritikkere er de som ikke tror på hverken Gud, Jesus Kristus eller Den Hellige Ånd. Med det utgangspunktet er det ikke grunnlag for hverken kritikk eller diskusjon. 

Personlig gleder jeg meg til stevne. Alltid godt å komme sammen med kristne fra alle kanter av landet og gjerne fra alle typer leirer og båtlag. 

God sommer og godt stevne!

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5188 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3173 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2338 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1780 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1757 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1740 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1676 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere