Atle Sommerfeldt

29

Leder ut i ørkenen, Oase

Slik Gjermund Eikli presenterer Oase-bevegelsens teologi, skygger den for åpenbaringen i Jesus Kristus. Det er alvorlig, for det leder mennesker ut i ørkenen i stedet for inn til kilden.

Publisert: 30. jun 2016

Årets Oase er lagt til Fredrikstad. Lederskapet har en forventning om å gjenopplive sin rolle som en åndelig kraft i Den norske kirke og i de ulike organisasjoner som tilhører den lutherske og almenkirkelige tradisjonen i Norge.

Mange av dem som fant ­bedehusmiljøene for trange og kirkens virksomhet for ordrik, syntes de fant en frigjørende ­spiritualitet i Oasebevegelsen på 1980-tallet.

Men allerede da var det flere av oss som stilte spørsmål ved om bevegelsen knyttet Guds handlinger i hverdagen og vår virkelighet til såkalte overnaturlige manifestasjoner. En lengsel etter å erfare og kjenne Guds tilstedeværelse i egne liv ble forvandlet til en hvileløs jakt etter tegn og under.

I stedet for å fordype seg i hvordan de erfaringene en tolket­ som Åndens tilstedevær­else kunne være med å fordype en spiritualitet i den lutherske og almenkirkelige tradisjonen, har tydeligvis Oase fortsatt å knytte seg til helt andre uttrykk – særlig til de helt spesielle teologiene i de nykarismatiske miljøene i USA.

Spekulativ. Hvor spekulativ denne type teolgi er, blir på en innsiktsfull måte presentert av førsteamanuensis Arne Helge Teigen ved Fjellhaug (Vårt Land 21.juni og Vårt Land 29. juni (innleggene på verdidebatt.no er lengre utgaver)). Dersom dette ikke er kjent for Oaselederskapet – slik styreleder Eiklis svar til Teigen (Vårt Land 25. juni) kan gi inntrykk av – er det oppsiktsvekkende

Oases styreleder Eikli hevder (Vårt Land 20. juni/verdidebatt.no 17. juni) at «vi trenger forkynnere som er med på å bryte ned disse murene av gudløs virkelighetsforståelse, og som i større grad enn vi er vant til kan vitne om tegn og undre». Han hevder videre «at en gudstro som i praksis er uten tro på det overnaturlige, er selvutslettende».

I svarinnlegget 25. juni hevder han så at dersom en stiller seg tvilende til at Guds tilstede­værelse i verden er bundet til overnaturlige tegn og undere, «frarøves mennesker den velsignelse Gud vil gi: Nådegavene som utrustning til liv og tjeneste og for å vinne andre blir uforløste.­ Da blokkeres den veksten som Den Hellige Ånd lengter etter å gi til mennesker og menigheter».

Binde fast. Denne type teologi og forkynnelse er slett ikke uttrykk for velsignelse, men en måte å binde mennesker fast i en endeløs jakt etter ytre bekreftelser­ i form av overnaturlige erfaringer av Guds nærvær. Dette er langt fra det som Den norske kirke, organisasjonene og den almenkirkelige tradisjonen bekjenner seg til – og langt fra en bibelsk forankret kristendom.

Bibelen beskriver hvordan Jesus­ møtte datidens forsøk på å knytte Guds tilstedeværelse og frelsesverk til tegn og undere­ med en skarp avvisning (Luk 11, 29-32, Matt 12, 38-42). Det tegnet mennesket skal søke, er Jona-tegnet: Jesus Kristus, korsfestet og oppstanden. Det er dette ­tegnet Gud har gitt oss.

I Den hellige ånd manifesterer dette tegnet seg i underet og mysteriet i dåpen, nattverden og Ordet om Guds ufortjente nåde for Jesu skyld. Det er dette som er Bibelens budskap om tegn vi kan stole på, hvile i og bli utfordret av. Ingen trenger andre tegn enn Jona-tegnet, og forkynnere som hevder noe annet leder mennesker inn i fortvilelse og konstant opplevelse av å mangle noe.

Harde hjerter. Mange av oss møter ofte mennesker som har fått harde hjerter etter å ha hørt det gjentagende mantraet om å søke Guds kraft i overnaturlige fenomener og løfter om helbred­else. Noen har funnet tilbake til tilliten til Guds nåde i de synlige tegn og løfter Gud har gitt oss. Men fortsatt er det mange som tror at denne kristendomsformen er den egentlige kristendommen, fordi den gjentar noen setninger fra Bibelen og hevder at det er bibelsk kristendom.

Nådegavene er rikelig til stede både i Den norske kirke og på bedehusene hver eneste dag. Den hellige ånd kan spores i de døptes hverdagsliv når Åndens kraft trenger igjennom synd og skam og viser seg i det Paulus beskriver som Åndens gjerninger: «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse» (Gal 5, 22-23). Eller som man i bedehustradisjonen så vakkert har formulert dette i Matias Orheims språkdrakt: «Kvardagskristen, døypt til yrke / fødd til kjærleik, skapt av Gud / vigslar heim og hall til kyrkje / kjøkenkrå og handelsbu».

Jesus forteller oss at dommens­ grunnlag er vår evne til å la Åndens­ frukter vise seg i møte med medmennesker: de fremmede, de tørste, de sultne, de syke, de fengslede, de nakne (Matt 25,21-46). Den hellige ånd finnes ikke først og fremst i overnaturlige tegn og under, men når nestekjærligheten – budet som er like stort som budet om å elske Gud – ved Guds Ånd er til stede i våre liv.

Til kilden. Oasebevegelsen kan sikkert være oppbyggelig og energigivende for noen. Men styrelederens artikler setter store spørsmålstegn ved bevegelsens teologiske læregrunnlag. Slik Eikli nå presenterer bevegelsens teologi, skygger den for åpenbaringen i Jesus Kristus. Det er alvorlig, for det leder mennesker ut i ørkenen i stedet for inn til kilden.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 30.06.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kurt-Johnny Olsen

8 innlegg  15 kommentarer

Takk!

Publisert over 3 år siden

Et innlegg vel verdt å lese - et innhold vel verdt å reflektere over!

Kommentar #2

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Enig!

Publisert over 3 år siden
Kurt-Johnny Olsen. Gå til den siterte teksten.
Et innlegg vel verdt å lese - et innhold vel verdt å reflektere over!

Jeg slutter meg til det Olsen her skriver. At usunn karismatikk fører ut i ørkenen, har jeg selv gjort noen dyrekjøpte erfaringer med, selv om det for min del ikke hadde direkte med Oase å gjøre. Derimot har en i min familie gjort tilsvarende erfaringer nettopp i Oase-sammenheng. Og også der har jeg inntrykk av at noe av problemets rot er en mer eller mindre fundamentalistisk lesning av Bibelen.

Sommerfeldt kan til tider sette grå hår i hodet på noen og enhver når han uttaler seg med fynd og klem i spørsmål han tilsynelatende ikke har satt seg tilstrekkelig godt inn i til å se de nødvendige nyansene, men denne gangen treffer han etter min mening godt.

Kommentar #3

Levi Fragell

100 innlegg  1166 kommentarer

En røst fra Sinai!

Publisert over 3 år siden
Ja, dette var ikke en røst i Ørkenen, gledelig og overraskende - ikke bare fordi jeg akkurat på denne dag har en helsides kronikk i Dagsavisen ,hvor jeg ganske strengt ber Folkekirkens biskoper om å ta stilling til Oase og lignende aktiviteter med luthersk "identitet". Men selvsagt også fordi jeg i flere år har kritisert de samme forhold og klandret kirketopper som har bidratt til å legitimere det som skjer, delvis ved å forholde seg tause og i alvorligere grad ved å stille opp i skandaløse nykarismatiske arrangementer. Hvis modige biskop Sommerfeldt nå får med seg flere av sine kolleger, vil det kunne endre livssynsnorge til et sunnere samfunn - hvor færre gode mennesker misbrukes i mirakeldemonstrasjoner og hvor barn ikke "frelses", utrustes med nådegaver og oppmuntres til å opptrer som evangelister. Kanskje var det den annonserte dødeoppvekkeren Supresa Sithole som var dråpen i et overfylt beger?
Kommentar #4

Rikke Grevstad Kopperstad

10 innlegg  6 kommentarer

JA OG NEI

Publisert over 3 år siden

Jeg tror du har rett i mye av det du kommenterer her Atle Sommerfeldt. Da tenker jeg spesielt på det at det i enkelte miljø er et enormt stort fokus på tegn og mirakler. Det er en del av evangeliet, men all nærkontakt med Gud har først og fremst hensikten å forvandle oss og gjøre oss mer lik Ham (helliggjørelse) Det er kanskje ferre som jager etter å bli "knadd" og forvandlet.......?!

Ellers berører du egentlig det samme temaet jeg har delt personlige erfaringer rundt i dagens artikkel på verdidebatt. Jeg har kalt artikkelen for "Med tårer i kirkebenken". Den vil jeg rett og slett anbefale og jeg viser til den for å gjøre min kommentar fyldigere.

"Mer himmel på jord" jobber vi med som visjon i den norske kirke. Det betyr vel at vi er underveis også i kirken med å oppdage stadig nye dimensjoner ved den kristne tro og Gudserfaring?! Selv om den norske kirke så langt er mitt åndelige hjem, er jeg svært takknemlig for å hente inspirasjon både fra karismatiske miljø og fra retreatsammenhenger. Det beriker enormt og det gir ydmykhet overfor det faktum at Gud taler på veldig mange ulike måter inn i menneskers liv. Når vi våger å se over "gjerder" og lytte også til andres erfaringer av hvordan Gud taler og åpenbarer seg i hverdagen, øker sjansen for en sunn og balansert tro:)

Kommentar #5

Levi Fragell

100 innlegg  1166 kommentarer

Slappe medarbeidere, Sommerfeldt?

Publisert over 3 år siden
For første gang har en biskop i Den norske kirke rettet skarp teologisk og etisk kritikk mot den karismatiske Oase-bevegelsen, som om en drøy uke skal avvikle sitt årlige sommerstevne i hans eget bispedømme. Seks utenlandske talere er invitert og presentert i kjempeannonser, dag etter dag i måneder. Men biskop Sommerfeldt har så langt (ifølge min observasjon) ikke fått mye støtte fra sitt eget kollegium eller andre på dette nivå i Kirken. Og min ros og takknemlighet er neppe til stor oppmuntring. (Men noen flere vil forhåpentlig føle seg etisk utfordret ved å studere Arne Helge Teigens oppsummering av facts her på VD?)
Kommentar #6

Kjetil Mæhle

68 innlegg  769 kommentarer

Problematisk av Sommerfeldt

Publisert over 3 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
Den hellige ånd kan spores i de døptes hverdagsliv når Åndens kraft trenger igjennom synd og skam og viser seg i det Paulus beskriver som Åndens gjerninger: «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse» (Gal 5, 22-23).

Det er besnærende å lese det tre-sidige innlegget til biskopen. 

Det er sterkt kritisk til Oase Det fremstår evangelisk Det fremmhever Dnk sin fortreffelighet.

Kritikk: Det virker som om Sommerfeldt mener at all form for det som kalles karismatikk er et "jag etter under og tegn". De ytre manifestasjonene skal være det bærende i karismatikken. Dette er helt opplagt en potensiell grøft både for Oase, tros- og pinsemenigheter. Men å hevde at det er det bærende i "teologien" eller læren antar jeg er feil og kun en løs påstand. Det er bedre å dra på Oase i 2016 og oppleve hva stevnet er og så bedømme fruktene enn å komme med løse påstander i forkant. Med dette kritiske innlegget bør vel stevnedeltakerene forvente å finne Sommerfeldt på Oase.

Innlegget fremstår som evangelisk. Men jeg stusser litt på valget av skriftsted som utgangspunkt for det korrekte. Jona-tegnet var det eneste tegnet som ble gitt til en ond og vrang slekt. Dette er i hvertfall Luthersk. Men mener biskopen virkelig at Gud ikke utretter mirakler i kjærlighet til enkeltmennesker i dag? Jesus sendte ut disiplene med beskjed om å forkynne omvendelse for Guds rike var kommet nær. Helbred syke, vekk opp døde, driv ut onde ånder... for ingenting har dere fått det og for ingenting skal dere gi det.

Selv er jeg også kristisk til tegn og under som "beviser" for troen eller teologien eller hva det måtte være. Det er kjærligheten til vår neste som er drivkraften. Gud har vel ikke behov for å bevise sin eksistens for en ond og vantro slekt. Men Jesus såg til de svakeste. Han helbredet Bartimeus og fridde Maria Magdalena fra syv onde ånder. Ikke for sensasjonen sin skyld eller for å bevise at Gud var med ham - men fordi han hadde inderlig medlidenhet med den syke, med den bundene og med synderen... 

Under og tegn er ikke noe merkverdig for troens folk eller for menigheten - Men det springer ut av kjærlighet. Den sensasjonshungrige og selvopphøyde holdningen; Gud er med oss, med meg... får dommen at kun Jona tegnet skal bli gitt.

DnK sin fortreffelighet. Om ikke Dnk er en ørken så er det et ganske tørt klima i kirken. Den grøften biskopen advarer mot er absolutt en ørkenvandring men i motsetning til Sommerfeldt så tror jeg ikke Oase driver grøftekjøring. I innlegget så siteres det faktisk fra Paulus sitt brev til Galaterene og det er nå det nærmer seg hykleri fra biskopen. For Paulus skrev også: "Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, 10 verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. 11 Slik var noen av dere en gang. Men nå er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd."

Kirken sin lære om synd og evig frelse forandres i disse dager mot bibelens klare ord. Det er farlig vranglære. Kirken fører mennesker bort fra Gud ved å ikke forkynne det fulle evangelium. Å holde frem kirkens fortreffelighet mot Oase fremstår da kun som hykleri. "Hvorfor ser du flisen i din brors øye men bjelken i ditt eget blir du ikke var".  

Når dette er skrevet så vil jeg understreke at innlegget til Arne Helge Teigen fremstår i et helt annet lys. Han retter saklig og treffende kritikk mot karismatikken og slikt trenger vi mer av.

Kommentar #7

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Takk..! Jeg holdt på å miste både meg selv og troen i disse miljøene. Selv om jeg anser meg selv som åpen og liberal har jeg satt stor pris på å gå på møter i NLM-menigheter de siste årene, hvis jeg først skal på gudstjeneste. Her finner jeg roen, nærværet og fokus på bibelen, uten krav og stress om helbredelse, manifestasjoner osv.... Og der møter Gud meg uten at jeg løfter en finger for det..

Kommentar #8

Rudi Wara

90 innlegg  3720 kommentarer

Det er ved ild, byggverket blir testet med - når ilden faller - vil da byggverket stå?

Publisert over 3 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
Binde fast. Denne type teologi og forkynnelse er slett ikke uttrykk for velsignelse, men en måte å binde mennesker fast i en endeløs jakt etter ytre bekreftelser­ i form av overnaturlige erfaringer av Guds nærvær. Dette er langt fra det som Den norske kirke, organisasjonene og den almenkirkelige tradisjonen bekjenner seg til – og langt fra en bibelsk forankret kristendom.

Gud er ånd, Herren er blandt annet ild og kraft.

Vi ser i dag desverre at DNK på mange områder vakler totalt i sine grunnvoller. Murene i kirken har begynt å sprekke - og en ser at ilden begynner å trenge inn - men mange tåler den ikke. Det begynner med anklageren, fordi enn er stolte i hjerte. En evner heller ikke å se Guds hand i verk. 

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
24 dager siden / 1869 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1606 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1577 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1548 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
15 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1353 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
13 dager siden / 1305 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1167 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere