Nils-Petter Enstad

100

Vi som elsker Island

De gjør furore i fotball-EM og de har gjort et spennende valg av ny president. Island er i fokus og med gode nyheter for oss som har latt dette landet og folket få en stor plass i våre hjerter.

Publisert: 30. jun 2016

Høsten 1974 ble jeg som 21 år gammel løytnant i Frelsesarmeen beordret til Isafjörður i Island som pastor for en menighet og bestyrer for et sjømannshjem. De to årene på «Sagaøya» ble en opplevelse for livet. Mye tid til å se fjernsyn ble det ikke, men var det norsk film eller fjernsynsteater på programmet, fikk jeg det med meg. Jeg sa til meg selv at det var for å høre språket.

Flott språk
Nesten 40 år senere har jeg det på samme måte, men med omvendt fortegn: Er det en islandsk film eller et stykke på norsk fjernsyn, ­prøver jeg å få det med meg - for språkets skyld.

For islandsk er et flott språk der de fonetiske nytelsene står i kø. Om det så er navnet på det islandske kommunistpartiet, er det som et dikt i seg selv. Det er et språk der man lager nye, ­logiske ord i stedet for slapt å adoptere anglisismer eller fransismer. En frisør er en hårskjærer; kort og greit. Film er «raske bilder».

Moderne islandsk er så nært språket Snorre Sturlason skrev på som man kan komme. Ikke bare Snorre, men også Sigvard skald og de andre skaldene man leser om i sagaen - to ord som fremdeles gir aktiv mening på ­moderne islandsk. En dikter er en skald; en fortelling er en saga.

Forfattere
Island har kanskje den største forfattertetthet i verden, selv om bare én nobelpris i litteratur har blitt tildelt en islending. Det var Halldór­ Laxness. Min eneste forberedelse før jeg flyttet til Island, var å lese hans roman Salka Valka, der deler av handlingen­ er lagt til det som kan ha vært Frelsesarmeens menighet og ­sjømannshjem i nettopp Isafjörður.

Det er et land der den nasjonale identiteten er preget av historie og kultur.
Blant landets forholdsvis korte rekke av presidenter finner man flere kulturpersonligheten enn politikere: en professor i arkeologi, en teatersjef og nå en professor i historie.

Da Vigdís Finnbogadótir - teatersjefen - ble president i 1980, ble hun spurt hva Island hadde å forsvare seg med, siden landet ikke har noen hær. «Vi har vårt språk», svarte hun. Og det er litt av et språk, der «teater» heter «leikhús», en frisør er en hårskjærer og et pass heter «veibrev» (vegabréf).

I himmelen 
Jeg kan fremdeles framsi både mitt Fadervår og «Den lille ­bibel» på islandsk. Hver gang jeg gjør det, styrkes jeg i min overbevisning om at hvis vi noen gang skal snakke sammen i himmelen, blir det på dette språket. 

Publisert i papirutgaven 30. juni 2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Island og Norge

Publisert nesten 3 år siden

Takk for dine flotte betraktninger om Island og islendinger! Etter en kort turistreise til noen historisk kjente steder på Island for fire år siden lengter jeg alt tilbake.

En nettside på facebook har fått over 8000 tilhengere, mest islendinger som har funnet jobb i Norge visstnok, som vil melde Island inn i Norge som et fylke nr 20. Denne holdninga er nok utløst av opplevelsen av krisa etter  Icesave og at finansmiljøet og politikerne er for tett sammenvevd i et lite samfunn med mange nære slektsbånd. Det er naturligvis helt utålelig at Island skal annekteres av et så lite modent samfunn, som det norske, for islendingene er oss fullstendig overlegne.

Det var også utålelig at mens norske myndigheter villig sender store pengegaver til terror-Hamas år etter år, greide ikke Jens Stoltenberg å yte annet enn et vanlig banklån med renter til Island etter finanskrisa øya opplevde for noen år tilbake.

Av det norske politikermiljø som i dag bekler Stortinget bør ingen regne med noen etnisk solidaritet her i Norden, for de har prioritert forfaltende markedsliberalisme og multikultur, som fra dag en siden programskiftet i det lovpriste nordiske samarbeidet på 90-tallet, som var nøye styrt av de store partier og deres iherdige fraksjonering, har innrettinga på alskens innvandring virket sterkt reduserende og oppløsende på nordisk identitet og samhold. Ta bare en titt på gjensidigholdninger de siste par år i danske og svenske aviser, som et eksempel.

Av samme grunn er Island derfor fjernere fra oss enn det burde vært. Hvorfor har ikke det ressursrike norske poltikermiljøet tatt det hele ansvar for luftrommet over Island etter at USA trakk seg ut av Keflavikbasen? Det handler faktisk om vårt felles hav og fiskeressursene, og er strategisk ikke uinteressant om man tenker på denne del av Atlanteren som viktig for vårt eget forsvar.

Samme forsømmelse vil vi komme til å oppleve med politikermiljøets åpenbare uvillighet til å følge opp Brexit med en langt sterkere norsk forhandlingsposisjon vis av vis EU; rettelig burde vi helt skrote dagens EØS-avtale som utelukkende er en husmannskontrakt. Hva skulle vi kvitte oss med det danske eneveldet etter når vi har skaffet oss denslags politikere, som mangler all ambisjoner for vår nasjon?   

Island ble gjennom en lang kamp for frigjøring fra danskene et langt mer modent og reflektert, og dermed bærekraftig samfunn enn Norge har blitt; og som du sier har det med en bevisst holdning til historie og kultur å gjøre, som ble spisset i kjærlighet til det gamle språket, vår felles norrøne språk.

Som du er inne på så er det gamle språket islendingenes fremste vern og verge!

Mens vi i Norge aldri greide å kvitte oss med byrden av det danske embetsmannsveldet; byråkratene fantes sentralt i systemet helt fram til etterkrigstid, har det vært hevdet, og beholdt egen avdeling i Dansk slektsforskerforbund fram til 1917. Med dette innslaget fikk man fast fot og videreføret en splittelse i vårt tungemål som gjelder ennå, med bokmålet som et utpreget dansk mål med mange norsk ord. Islendingene kastet alt dette overbord og startet med friske ark og fargestifter, akkurat som færøyingene.

Ivar Aasen reiste kanskje ikke langt nok i sitt språkstrev, Island og Færøyene var de rette genbanker for det opprinnelige norske språk. Dessuten burde vel danske embetsmenn fått en minoritetskvote i det norske Stortinget fra starten fra 1815, og ikke i stedet få utgjøre det massive flertallet? At det fantes noen samtidige protester nettopp på dette punkt om vaskenorsk representasjon i samtida, later norske historikere nesten til å ha glemt.

Når jeg tenker på hva slags politikere vi har skaffet oss i dag, som i dagens situasjon ikke engang har ambisjoner for vår norske nasjon tross to x nei til EU, hender det at jeg i et glimt av ihukommelse fra Sverres saga får den innskytelse at Færøyene kunne sende oss en ny prestesønn som igjen får skikk på det norske riket med de metoder som måtte være nødvendig.

Bedre enn å melde Island inn i Norge ville åpenbart være å melde Norge fylkesvis inn i Island, og la det hele bli som en storstilt atlantisk republikk den dagen kongen vår faller fra.  

Kommentar #2

Nils-Petter Enstad

100 innlegg  206 kommentarer

Mer kultur enn politikk

Publisert nesten 3 år siden

Takk for en lang og interessant respons.
Mye jeg kunne fulgt opp her, men nøyer meg med å konstatere at det er nok ikke de islandske politikerne som imponerer meg mest, verken ved landet eller folket.

Kommentar #3

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Rett nok

Publisert nesten 3 år siden

Nei, de er dessverre også raske med å hive seg på internasjonale trender, og har fått merke tendensen i det nordiske samarbeidet.

Men som det islandske landslaget viste i fotball EM, er en liten etnisk nasjon mye sterkere enn det tallmessige skulle si. Kall det en slags utvidet familiefølelse, eller hva det kan være, men virksom er denne tilhørighetsopplevelsen uansett og effektiv også.

Til og med når man ikke hadde et mannskap velforsynt med mange multikulturelle proffer, som mange finansglobalister fra sine skatteparadiser i noen årtier har visst å sponsorfinansiere, og kanskje ikke uten baktanker? 

Når skal vi begynne å nyttiggjøre oss den erfaringen det islandske landslaget framviste igjen, også i andre sammenhenger?

Foreløpig velger jeg å holde en knapp på den nye islandske presidenten, som også er historieprofessor.

Kommentar #4

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Island i våre hjerter

Publisert nesten 3 år siden
Nils-Petter Enstad. Gå til den siterte teksten.
Forfattere
Island har kanskje den største forfattertetthet i verden, selv om bare én nobelpris i litteratur har blitt tildelt en islending. Det var Halldór­ Laxness. Min eneste forberedelse før jeg flyttet til Island, var å lese hans roman Salka Valka, der deler av handlingen­ er lagt til det som kan ha vært Frelsesarmeens menighet og ­sjømannshjem i nettopp Isafjörður.

Det er et land der den nasjonale identiteten er preget av historie og kultur.
Blant landets forholdsvis korte rekke av presidenter finner man flere kulturpersonligheten enn politikere: en professor i arkeologi, en teatersjef og nå en professor i historie.

Da Vigdís Finnbogadótir - teatersjefen - ble president i 1980, ble hun spurt hva Island hadde å forsvare seg med, siden landet ikke har noen hær. «Vi har vårt språk», svarte hun. Og det er litt av et språk, der «teater» heter «leikhús», en frisør er en hårskjærer og et pass heter «veibrev» (vegabréf).

Takk for et fint innlegg. Jeg har dessverre aldri vært på Island, men jeg har truffet en del islendinger – og alltid blitt slått av hvordan de kombinerer det å ta vare på sine egne tradisjoner og samtidig er åpne overfor verden rundt. Fra én side sett har det selvsagt vært en dyd av nødvendighet for en nasjon med et totalt folketall tilsvarende halvparten av Oslos befolkning å ikke bli innkrøkt i seg selv. Men de har altså greid den vanskelige kombinasjonen av å være seg selv uten å bli seg selv nok.

 

Du nevner forfattertettheten, og jeg er overbevist om at den posisjon forfattere og andre kulturarbeidere har hatt på Island, er en viktig nøkkel til forståelsen av den islandske kulturbevissthet. Islendingene har tatt vare på skaldens status.

 

Når det gjelder de islandske forfatterne, kunne man jo ha tenkt seg at de først og fremst hadde blitt en slags heimstaddiktere – men så er ikke tilfelle. Du nevner Laxness. Det er naturlig, siden han foreløpig er den eneste islending som har fått nobelprisen i litteratur. Imidlertid er det en rekke islandske forfattere som har fått andre prestisjetunge priser – for eksempel den høythengende Nordisk Råds litteraturpris. Hele 7 islandske forfattere har fått den siden den ble instituert i 1962: Ólafur Jóhann Sigurðsson (1976), Snorri Hjartarsson (1981), Thor Vilhjálmsson (1988), Friða Á. Sigurðadottir (1992), Einar Már Guðmundsson (1995), Sjón (Sigurjón Birgir Sigurðsson, 2005) og Gyrðir Elíasson (2011). Nevnes må også den fine lyrikeren Steinn Steinarr, som døde 50 år gammel i 1958 – altså før Nordisk Råds litteraturpris ble instituert.

 

En av disse – Thor Vilhjálmsson – traff jeg på et nordisk litteraturseminar høsten 1997 ved Limfjorden på Jylland, og han gjorde et sterkt og varig inntrykk. Jeg skal ikke skryte på meg å være en kjenner av hans diktning, men forfatterskapet hans var omfattende, og han behersket alle sjangre.  Et høydepunkt i karrieren var da han som nevnt mottok Nordisk Råds litteraturpris. Den fikk han for romanen Grámosinn glóir.  Han mottok også en rekke andre priser og utmerkelser – bl.a. den franske”Légion d’honneur”.  Skal en plassere ham i en litteraturtradisjon, vil det være riktig å si at han både var en europeisk modernist, sterkt påvirket av eksistensialismen - og en fornyer av den islandske, historiske roman.Han var med andre ord en framtredende representant for kombinasjonen tradisjon og fornyelse. Islending og verdensborger.  Universitetsutdannelse i litteratur hadde han både fra Háskóli Íslands i Reykjavik og fra Nottingham og Sorbonne - noe som implisitt også forteller om en språkmektig mann.  Så ytte han da også en stor innsats som oversetter av en rekke store utenlandske forfattere med ulik språkbakgrunn - så som bl.a. Umberto Eco, Paulo Coelho, Eugene O'Neill, André Malraux og Francois Sagan.  Det må selvsagt også nevnes at hans egen diktning ble oversatt til flere språk.

 

Jeg husker Thor Vilhjálmsson som en høyreist, moderne Snorre - med bustete, hvitt hår og skjegg; og med en voldsom autoritet når han leste sine tekster høyt, enten det var på islandsk, dansk eller engelsk.  Når andre nippet til sine vinglass og bajere, satt Thor der med sitt isvann.  Jeg tror ikke det var av prinsipp, men han utstrålte en energi og vitalitet i klink edru tilstand som uansett gjorde ham til festens midtpunkt.  "Jeg kommer jo fra den sindssyge lille ø udi havet!" brølte han - og dermed var kanskje det meste sagt...

 

Vel, dette siste var kanskje en anekdotisk avsporing fra ditt hovedanliggende i innlegget, men mitt møte med den moderne skalden Thor Vilhjálmsson gjorde et uutslettelig inntrykk.

 

Kommentar #5

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Nils-Petter Enstad. Gå til den siterte teksten.
Høsten 1974 ble jeg som 21 år gammel løytnant i Frelsesarmeen

Takk for et fint innlegg. Jeg var der før deg, mine foreldre ble beordret tilbake til Norge i 1974. Muligens etter eget ønske da det kunne bli noe upraktisk med to små barn i en liten islandsk by. Dessverre er mine få islandske gloser for lengst forsvunnet. 

Mest leste siste måned

Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
21 dager siden / 2250 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
28 dager siden / 2002 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
21 dager siden / 1618 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1396 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
8 dager siden / 1365 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
21 dager siden / 1273 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
24 dager siden / 1195 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
28 dager siden / 1128 visninger
Gut eller jente?
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
11 dager siden / 1120 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere