Atle Sommerfeldt

29

Mobilisering mot Europas grunnsynd

Det vi nå ser utfolde seg i Europa av nasjonal innkrøkethet i seg selv, er den lutherske kirkes grunndefinisjon av synd.

Publisert: 28. jun 2016

Kjente globale kriser ble i 2015 en del av Europas hverdag i større grad enn tidligere.

Klimakrisen, flyktningsituasjonen, gjeldskrisen og identitetskonflikter som mennesker og nasjoner i andre deler av verden har levd og kjempet med i årtier, er nå blitt en del av innenriks­politikken også i Europa.

Gjennom dyrekjøpte erfaringer­ har Europa de siste tiårene utviklet måter å løse ulike kriser på gjennom samarbeid og samhandling. EU har vært og er et viktig instrument for dette.

Bekymring. Europeiske kirker har gjennom sine globale relasjoner i mange år vært ­involvert i håndteringen av disse krisene på ulike nivåer. Kirkenes dype forankring i europeisk historie­ og globale kompetanse gjør at kirke­ledere over hele Europa­ nå uttrykker bekymring for holdninger i debattene om disse spørsmålene, senest i den britiske­ Brexit-debatten.

Europas rolle under klimakonferansen i Paris var svært positiv. Rollen som pådriver for det grønne skiftet og en realistisk håndtering av de utfordringene menneskeskapte klimaendringer stiller folk og samfunn overfor, var et godt eksempel på verdier Europa bør stå for i det ­internasjonale samfunn.

Fremst blant disse er at kriser og utfordringer som berører flere nasjoner, må løses gjennom forpliktende, internasjonale avtaler. Det er også en vilje til å ta konsekvensene av fortidens feil, særlig når den går utover andre slik Europas utslipp av CO2 faktisk gjør. De 1,8 millionene underskriftene kirkene samlet inn over hele verden til støtte for klima­rettferdighet, viste at kirkene er dypt involvert i å være med å løse klimakrisen.

Utlåneres ansvar. Brexit-­debatten avdekker imidlertid at Europa ikke klarer å håndtere de tre andre krisene på en god måte. Hellas har ikke opplevd at deres gjeldskrise blir håndtert på en måte som yter alminnelige grekere rettferdighet.

De store og økende økonomiske ulikhetene mellom ­europeiske land truer hele det europeiske samarbeidsprosjektet. For meg som har vært involvert i diskusjonen om håndtering av u-landenes gjeldskrise siden midten av 1980-tallet, har det vært påfallende å se at også på hjemmebane håndterer Europas ledere gjeldskriser uten å adressere utlåneres ansvar.

Verre er det at de økende økonomiske ulikhetene i mange­ ­europeiske land truer den grunnleggende samfunnskontrakten de europeiske velferdsstatene er bygd på. Kirkeledere over hele Europa advarer mot en politikk som først og fremst sikrer finanselitens og de aller rikestes interesser.

Fortvilelse. Det kirkeledere er aller mest fortvilet over er ­måten migrasjonssituasjonen blir håndtert på. Presidenten i Den europeiske kirkekonferansen (KEK) og biskop i Church of England, Christopher Hill, sier i en uttalelse til resultatet av Brexit-avstemningen:

«Det er uten tvil krevende spørsmål som må diskuteres. Men mange av påstandene, særlig knyttet til migrasjon, og som var avgjørende i folkeavstemningen, har ingen sammenheng med de faktiske forhold. Tonen i debatten – i alle fall i Storbritannia – har ofte vært hysterisk i stedet for rasjonell, ikke minst i ‘populistiske’ partier og i deler av pressen.»

Dessverre gjenkjenner vi dette også i det siste årets politiske debatt om flyktninger her i Norge.

Dette handler ikke om medlemskap i Ei seg selv. Norge har i mange år vist at det er mulig å stå utenfor Eog samtidig anerkjenne nødvendigheten av global ansvarlighet. Men det handler om en understrøm i europeisk kultur som kombinerer selvforherligelse av egen identitet med stor skepsis mot de og det som er annerledes.

Innkrøket. Alle land som ble utsatt for britisk og andre europeiske lands kolonistyre, kjenner­ dette som et av Europas viktigste­ kjennemerker. Det er neppe tilfeldig at tyske kirkeledere under Kirkenes Verdensråd sentral­komitemøte i Trondheim brukte sterke ord om det vi nå ser utfolde seg i Europa av nasjonal innkrøkethet i seg selv, selve den lutherske kirkes grunndefinisjon av synd.

I de siste 70 årene har Europa­ maktet å finne frem til andre verdier som ledesnor for politikken.­ Når den europeiske understrømmen av ekskluderende nasjonalisme nå øker i omfang og legitimitet, krever det at kirkene fremstår som kraftsentre for en annen kultur. Det er en kultur som er forankret i vår identitet som et forpliktende fellesskap for alle mennesker og folkeslag og de mange konkrete erfaring­ene av hvordan dette beriker mennesker og samfunn.

Felles beste. Biskop Hill utfordrer europeiske kirker til å revitalisere en bredere visjon for ­Europa enn den rent økonomiske.­ Det er en visjon som må være preget av en kristen forståelse av samfunnet som søker alle samfunnsmedlemmenes felles beste.

Dernest må kirkene støtte­ menneskerettighetene og ­inkluderende lokalsamfunn uten å redusere dette til rene individualistiske krav. Og ikke minst er det viktig at en fra kristentroens kjerne utvikler en forståelse av dialogens nødvendighet mellom ulike trosoppfatninger og med alle mennesker av god vilje.

Vår felleseuropeiske kunnskap minner oss om hvor galt det kan gå når menneskeverdet graderes­ og hensynet til fattige marginaliseres og overses. Den norske kirke­ må i aller høyeste grad være en del av den felles mobiliseringen av europeiske kirker for å gjenfinne og videreutvikle­ det beste i den europeiske kultur­tradisjonen, slik biskop Hill utfordrer oss til.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 28.6.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Forvirrende av Sommerfeldt

Publisert over 3 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
Gjennom dyrekjøpte erfaringer­ har Europa de siste tiårene utviklet måter å løse ulike kriser på gjennom samarbeid og samhandling. EU har vært og er et viktig instrument for dette.

Her var det mye forvirrende selvom noe av fokuset var interessant. Da EU fikk fredsprisen satt jeg noe sjokkert etter Jaglands tale ( tror jeg det var. )  Det var helt utrolig å høre Jaglands analyse av Europeisk fredsprosjekt uten å nevne invasjonen av de allierte i Normandie, Nurnbergprosessen, kalde krigen og Nato. Eller iallefall noen av dem.   

Kommentar #2

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Nei takk til multikultur og globalisme

Publisert over 3 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
Når den europeiske understrømmen av ekskluderende nasjonalisme nå øker i omfang og legitimitet, krever det at kirkene fremstår som kraftsentre for en annen kultur.

Den type multikultur og globalisme som fra Atle Sommerfeldt, en politisk aktivist forkledd som en kristen leder, er noe kristne bør ta avstand fra. Det å ta vare på vår kristne kulturarv i møtet med undertrykkende islamske og totalitære kulturer er ikke snakk om nasjonal innkrøkethet, som Sommerfeldt kaller det. Når Dnk har ledere som Sommerfeldt, er det ikke rart at det norske folk ikke lenger vet noe om sin kristne identiet. Biskopen blir en eksponent på at Dnk snakker mer om multikultur og miljøvern enn Jesus Kristus som vegen sannheten og livet. Sommerfeldt og hans meningsfeller leder oss ville.


Kommentar #3

Per Arne Brandal

147 innlegg  504 kommentarer

Crap

Publisert over 3 år siden

"Det vi nå ser utfolde seg i Europa av nasjonal innkrøkethet i seg selv, er den lutherske kirkes grunndefinisjon av synd."

What a load of c...!

Er kirka blitt så politisk at det er synd å være mot EU? Er det Guds nåde som fører til frelse eller rett partibok?

Kanskje er reaksjonene mot EU tuftet på rasjonell bekymring for

demokratisk underskudd

et elite-prosjekt ( som Jagland så overbevisende greier å være vitnesbyrd for) som dumper byrdene på "the working poor"

snikinnføring av en føderasjon

osv

osv

Kommentar #4

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Hysterisk

Publisert over 3 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
Tonen i debatten – i alle fall i Storbritannia – har ofte vært hysterisk i stedet for rasjonell, ikke minst i ‘populistiske’ partier og i deler av pressen.» Dessverre gjenkjenner vi dette også i det siste årets politiske debatt om flyktninger her i Norge.

Har Sommerfeldt noen gode eksempler på den hysteriske tonen i innvandringsdebattene? Går ut fra at han ikke her mener i kommentarfeltene, men i den ordinære politiske debatten?

Når det gjelder mangel på rasjonalitet, altså mer følelsesstyrt enn gjennomtenkt, så er dette de innvandringsliberale sin ‘akilles’. Og når det kommer til populisme, så er denne vel så omseggripende på innvandringsliberal som på innvandringsrealistisk side. Det er bl.a. dette innlegget et tydelig eksempel. Ren populisme, men denne gangen i kirkelig forkledning. 

Innlegget preges av ensporethet og faktisk også «kirketukt» som et element i den politiske debatten. Selv anser jeg meg for å ha tilhold blant de troende, men 'couldn't care less' om det Sommerfeldt proklamerer som den lutherske kirkes grunndefinisjon av synd.

Den samme kirken har i år redefinert ordningene så radikalt at den ikke lenger står til troende når den viser til kirkens "grunndefinisjon av synd." Denne grunndefinisjonen blir stående så lenge den kan tjene en hensikt – primært en politisk hensikt, eventuelt en politisk korrekt hensikt. Det vi har erfart, er at når den ikke lenger tjener en slik hensikt, blir den omdefinert. Mener virkelig Sommerfeldt at den lutherske kirken har definert nasjonale interesser og -stater som synd? Hvordan lyder denne innkrøkte grunndefensjonen?

Sommerfeldt påstår at sterk overnasjonalitet er det eneste som kan bringe verden framover. Hva bygger han det på, annet enn å vise til en kirkeleder hist og pist, som vel ikke er eksperter på internasjonal poltikk, men på noe helt annet?

Nasjonalstater er ryggraden, og så er internasjonalt samarbeid viktig. Uten tydelige nasjonalstater er alternativet manglende identitet og forankring – og følgelig uro som er et elendig grunnlag for et godt og konstruktivt internasjonalt samarbeid.

Jeg vil heller leve i bevisst synd, vel og merke i kirkens øyne, i en ordnet verden med klart definerte nasjonalstater, enn eventuelt som skinnhellig i en kaotisk verden av konturløs overnasjonalitet som åpenbart er kirkens og Sommerfeldt sin fortrukne verdensorden.

Fortsetter kirken slik, ender den opp med debatter som er så lite relevante og engasjerende at de kun egner seg til internt bruk. For hvem gidder til slutt å bry seg om hva kirkens ledere måtte finne på ytre i de politiske debattene  –  i en stadig mer komplisert verden?

Kommentar #5

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Når det gjelder mangel på rasjonalitet, altså mer følelsesstyrt enn gjennomtenkt, så er dette de innvandringsliberale sin ‘akilles’.

Det er følelsestyrte på begge sider, ikke at du kan annerkjenne det. Du har valgt din ideologiske blindsone.

Kommentar #6

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
Innkrøket. Alle land som ble utsatt for britisk og andre europeiske lands kolonistyre, kjenner­ dette som et av Europas viktigste­ kjennemerker. Det er neppe tilfeldig at tyske kirkeledere under Kirkenes Verdensråd sentral­komitemøte i Trondheim brukte sterke ord om det vi nå ser utfolde seg i Europa av nasjonal innkrøkethet i seg selv, selve den lutherske kirkes grunndefinisjon av synd.

Så Europa er innkrøket i sig selv - og ansvarlig for hver en spurv, der falder til jorden overalt på kloden...

Indgår monstro oppiskning af had mod bestemte racer i den lutherske kirkes grunddefinition af synd ?

Verre er det at de økende økonomiske ulikhetene i mange­ ­europeiske land truer den grunnleggende samfunnskontrakten de europeiske velferdsstatene er bygd på. Kirkeledere over hele Europa advarer mot en politikk som først og fremst sikrer finanselitens og de aller rikestes interesser.

Dette er resultatet af den åbenhed du taler til fordel for.

Men det handler om en understrøm i europeisk kultur som kombinerer selvforherligelse av egen identitet med stor skepsis mot de og det som er annerledes.

Og hvorfor mener så Sommerfeldt at migrationsstrømmene går til Europa ? Kunne det være fordi vi har indrettet os og lever på en bedre måde end de andre og end det, som er anderledes ?

Kunne du iøvrigt have den godhed at pege på selvforherligelse udover, hvad der er almenmenneskeligt ?

Vår felleseuropeiske kunnskap minner oss om hvor galt det kan gå når menneskeverdet graderes­ og hensynet til fattige marginaliseres og overses.

Det er, hvad der sker med venstrefløjens, Kirkens og højfinansens migrationsprojekt - i er totalt asociale og teflonbelagte - vender det døve øre til skrigene fra dem, i træder på.

Havde i skam i livet, ville i skamme jer.

Det du prædiker er ikke kristendom, men konvergeret kapitalisme-kommunisme.

Kommentar #7

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Ille ute

Publisert over 3 år siden

Det er klart at etter at europeiske kristne på ingen måte klarte å stoppe massakrene på kristne i den islamske verden,ja faktisk ikke i Kosovo-Albania også, så presser Islam nå Europa smertelig. Dette er nå så alvorlig at

intoleranceagainstchristians.eu

roper alarm uten å bli hørt av politisk korrekte media.

  Som jeg har framholdt utallige ganger. Hovedårsaken til at kristne miljøer er så akutt hjelpeløse i denne historiske situasjonen er at kirkens elite har gått over til de mulitikulturelle globalistene og de øvrige kristne har verken studert Islams historie eller tenkning. Katastrofe.

  Nå trues også Europas kristne. Les rapporten.

Kommentar #8

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

En biskops bekymringer.

Publisert over 3 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
Klimakrisen, flyktningsituasjonen, gjeldskrisen og identitetskonflikter som mennesker og nasjoner i andre deler av verden har levd og kjempet med i årtier, er nå blitt en del av innenriks­politikken også i Europa.

Gjennom dyrekjøpte erfaringer­ har Europa de siste tiårene utviklet måter å løse ulike kriser på gjennom samarbeid og samhandling. EU har vært og er et viktig instrument for dette.

Bekymring. Europeiske kirker har gjennom sine globale relasjoner i mange år vært ­involvert i håndteringen av disse krisene på ulike nivåer. Kirkenes dype forankring i europeisk historie­ og globale kompetanse gjør at kirke­ledere over hele Europa­ nå uttrykker bekymring for holdninger i debattene om disse spørsmålene, senest i den britiske­ Brexit-debatten.

Dette innlegget fra Sommerfeldt kunne like gjerne vært skrevet av en helfrelst EU-politiker eller en klimaaktivist.

Kirkens biskoper fokuserer på saker som ligger helt utenfor deres egentlige anliggende.

Har ikke biskoper en arbeidskontrakt ?





 

Kommentar #9

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Det må være helt legitimt for et land å ville bevare sin egen kultur

Publisert over 3 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
Men det handler om en understrøm i europeisk kultur som kombinerer selvforherligelse av egen identitet med stor skepsis mot de og det som er annerledes.

Jeg synes Sommerfeldt meget ensidig omtaler dem som ønsker andre løsninger enn ham selv på svært utilbørlige måter.

Han synes å se helt bort fra at mange av dem som ønsker andre løsninger på samarbeidet i Europa og andre løsninger på flyktningestrømmen, faktisk har helt legitime og aktverdige motiver.

Det må være fullstendig legitimt å ha et ønske om at ens land skal bevare sin kultur, sine tradisjoner og sine verdier.

Og det må være helt legitimt å påpeke og kritisere uønskede tradisjoner og holdninger hos befolkningsgrupper der slike tradisjoner og holdninger faktisk praktiseres.

Mange innvandringsliberale snakker om at Europa er på vei inn i det høyreekstreme og meget innvandringsfiendtlige. Men hvor mye er det reelt at folk har endret politisk grunnholdning og at hvor mye er årsaken til nye partiers fremvekst at de er uenig i den politikken de ansvarlige partiene fører f eks for å "løse" innvandringskrisen? Hva annet kan en velger gjøre for å vise sin uenighet enn å stemme på et parti som ønsker andre løsninger?

At det finnes ekstreme innvandringsfiendtlige og nedlatende bøller, bør ikke føre til at vi plasserer alle som er uenige i den rådende politikken inn i denne kategorien og tillegger dem motiver som vi kan utterykke forakt for.

Vi må nok se i øynene at EU ikke er den eneste formen for samarbeid i Europa som kan løse de presserende problemene vi står overfor. Kanskje er Brexit et uttrykk for at samarbeidet har tatt en form der for mye suverenitet avgis til det byråkratiske systemet?

Selv er jeg tilhenger av samarbeid, men synes at EU alt for mye er tuftet på de sterke kapitalkreftenes interesser, og for lite på menigmanns interesser i de ulike medlemslandene.

Og flyktningekrisen mener jeg løses best ved å jobbe internasjonalt for fredsløsninger og gjennom å gi økonomisk hjelp nærme hjemstedet!

Men jeg er helt og absolutt fri for selvforherligelse og stor skepsis mot de som er annerledes. Jeg synes alle land og mennesker har rett til å få dyrke og utfolde sin egen kultur akkurat slik de vil.(med respekt for menneskerettighetene) Men dette må selvsagt også gjelde oss selv. Og det å mene at det beste er at vi alle i størst mulig grad forblir i våre egne land, er et helt og holdent respektabelt synspunkt i mine øyne.

Jeg ville aldri i verden reist til andre siden av jordkloden og krevd at de skulle tilpasse seg min kultur.

Ja, det er grusomt med krig og grusomt at folk må flykte, men det finnes over 50 milliarder flyktninger i verden, og de aller fleste må selvsagt hjelpes der de er, slik at de kan vende hjem igjen til sitt egen hjemland når krisen er løst. Og det er der vi må sette inn vår hjelp!

Mvh Sverre

 

Kommentar #10

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Når nyansene blir borte

Publisert over 3 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Jeg synes Sommerfeldt meget ensidig omtaler dem som ønsker andre løsninger enn ham selv på svært utilbørlige måter.

Han synes å se helt bort fra at mange av dem som ønsker andre løsninger på samarbeidet i Europa og andre løsninger på flyktningestrømmen, faktisk har helt legitime og aktverdige motiver.

Det må være fullstendig legitimt å ha et ønske om at ens land skal bevare sin kultur, sine tradisjoner og sine verdier.

Takk til Avnskog for en god og betimelig kommentar!

Sommerfeldt får korrigere meg om jeg gjør ham urett, men inntrykket jeg sitter igjen med er at han mener at så å si enhver instramning i innvandringspolitikken er ukristelig (evt u-luthersk). Konsekvensen av Sommerfeldts syn, om jeg forstår ham rett, vil da være at Sverige fremstår som adskillig mer kristelig/luthersk enn f.eks. Norge.

I så fall er jeg helt uenig med ham. Sverige er i mine øyne et premieeksempel på et land der kristendommens innflytelse er såpass svekket at de humanistiske/ateistiske fundamentalistene kan få forholdsvis fritt spillerom. Resultatet er avskaffelse av ytringsfrihet, og langt på vei også av trosfrihet. Videre er svenske medier notorisk uærlige, og/eller de skjønnmaler og glatter over sannheten, særlig om forhold knyttet til innvandring og manglende integrering. Problemene i Sverige blir mer og mer alvorlige for hvert år som går, og om det skal fortsette som nå vil det hele formodentlig ende med forferdelse.

Og en viktig grunn til at Sverige ser ut til å være på vei mot en katastrofe, er nok at de har litt for mange kristenledere som jatter med på det de sekulære/kvasireligiøse elitene står for, og litt for få kristenledere som våger å være verdens lys, slik de er kalt til. Når saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?

Å kjøre et land i grøfta, slik svenske eliter nå holder på med, er i mine øyne så ukristelig som det kan få blitt. Det må være mye mer både kristelig og luthersk å forsøke å finne en balanse, der man legger til rette for gjensidig berikelse og utveksling av impulser på tvers av religiøse, kulturelle og etniske skillelinjer, samtidig som man sørger for å bevare samfunnets bærekraft. Europeiske eliters vanvittige, sosiale eksperiment de siste tiårene oppfyller ikke disse kriteriene, og springer forøvrig langt på vei ut av mer eller mindre antikristelige ideologier.

Sommerfeldt bør koste på seg å lese litteratur som kan gi ham et mer balansert syn på tingene. Om han ikke er åpen for noen som helst motforestillinger til den 1960- og 1970-tallsideologiene han jevnlig ser ut til å forfekte, vil han i stadig større grad fremstå som drønnende malm og klingende bjelle - som en biskop som har fremtiden bak seg.

Kommentar #11

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

I migrantenes eget land

Publisert over 3 år siden

Jeg har sett at ordet dysfunksjonell har gått igjen i noen innlegg i diverse aviser.  De nevnte dysfunksjonelle land er ofte land med en meget stor befolkning som også overgår selv Europa i antall

 Enhver med litt gangsyn vil se med et halvt øye at disse land må få HJELP TIL SELVHJELP. Å få disse lands befolkning inn til Europa vil medføre dramatiske konsekvenser for alle parter. Da  burde en institusjon som FN på legge lederne i disse dysfunksjonelle land å bli pålagt å arbeide sammen med land som USA. CANADA.  EU og andre bærekraftige land i å lære både hvordan man bygger opp et velferdssamfunn med parlamentarisme og sosial innstilling til folk og samfunn. FN - TENK NYTT OG BEDRE

 

Kommentar #12

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Moralist Born

Publisert over 3 år siden

Nå må du snart begynne å interesere deg for fakta og ikke drømme deg bort.

I Aftenposten 26 juni 2016 kunne vi lese at "ett av fem barn i USA er fattige". 1 av 7 amerikanere lever i fattigdom.

Hvorfor er det slik? Fordi 1 promille av befolkningen der ønsker å rane til seg rikdommer fra etthvert folk og enhver nasjon,også Etiopia eller Eritrea for den saks skyld.

  Det interessante med artikkelen din er at tusenvis av norske lever i en tilsvarende fiksjonsverden hvor det å si noen fornuftige og moralske setninger endrer verden. Du er ikke alene ,om det kan være noen trøst.

  Apropos Brexit: hvorfor er det ingen som skriver en artikkel om hvordan britiske pensjonister lever i fattigdom og fryser ihjel om vinteren?

  Med største respekt, denne typen moralisering er fullstendig bortkastet såfremt du vil forandre verden til noe bedre.

  Da er det bedre å kjempe for at KRF (eller hva du sogner til?) bekjemper de politiske globalistene i Norge som elsker dette systemet og dens kriger for mere profitt.Det er helt unødvendig å gå over grensene for å finne tilhengere av det du kritiserer med rette. De er på Stortinget.

  I beste mening,jh.

Kommentar #13

Haakon Omejer Sørlie

28 innlegg  39 kommentarer

Grunnsynd i den privatpraktiserende kristendom?

Publisert over 3 år siden

Biskop Sommerfeldt påpeker sentrale og viktige momenter i det kristne budskap - ganske enkelt evangeliets ord.

Det er derfor med undring å lese alle motforestillinger som først og fremst bærer preg av en privatpraktiserende kristendom som går på tvers av evangelium og kirke.

Kirken er de troendes fellesskap og som sådan burde kristne stille seg positivt til EU som også ivaretar noe av det viktigste vi har felles i Europa, kristendommen. Som sådan, kunne se sammenhenger og fordeler i den grad Eu's grunntanke har politisk konsekvens. Der har de kristne og kirken alt å vinne, også EU.

Imidlertid er det skjær i sjøen, og flyktningekrisen har EU håndtert med en unnfallenhet som harmonerer dårlig i forhold til den kristendom som de fleste i unionen bekjenner seg til. Skulle en først trekke inn begrepet synd, så burde en heller orientere seg i retning av den vegring Europa viser i forhold til fellesskap og fordeling av flyktningene. Stengte gjerder, piggtrå, murer har ingen relevans i kristendommen, derimot bamhjertighet, solidaritet, gjestfrihet og husrom. Den gylne regel?

Dette blir av privatpraktiserende kristne oppfattet som politikk, men i realiteten - evangeliet.

En kan derfor også undre seg ved å lese om Knut Arild Hareides vrede over et lydanlegg på en bibelcamping, men ikke et ord om å ta imot flere flyktninger til alle mottakene som står tomme, og som staten fortsatt betaler leie for.

Tilbake til flyktningekrisen. Den opptar mange kristne, men ganske ulikt, avhengig av land - Italia, Tyskland, Sverige. Derfor burde kristne i langt større grad orientere seg i retning om hva evangeliene sier om våre oppgaver i forhold til nødstilte, flyktninger og asylsøkere. Om evangelienes svar skulle falle sammen med venstresiden i politikken - da har vi en utfordring - skal evangeliene leses med det privatpraktiserende blikk eller med en objektiv oppfordring til de troende, å åpne sine hjerter og sinn i forhold til dem som lider nød og har mistet alt.

Vi leser daglig i nyhetene om krig, terror og grusomheter, og det politiske svar er fortsatt, kampen mot terror. Av og til kan en spørre seg - er kampen mot terror verre enn selve terroren?

Det virker perspektivløst å tro at kriger og konflikter oppstår av seg selv, og verre, vår nærmest fatale henfallenhet i troen på at storebror i vest og Nato er verdrens redning. Hvilke overtramp har vesten på samvittigheten, og ikke minst ulike Nato land deriblant vårt eget land. For ikke lenge siden kunne en lese fra Irak, at vesten skulle redde landet fra den onde diktator Saddam Hussein, og som det sto, nå har vi minst fått 50.

Vi kan ikke bombe oss til fred, og ondt skal ikke gjengjeldes med ondt, men med forhandlinger, samtaler, respekt. Her bør alle falitterklæringer gjøres til skamme. De kristne, de troendes fellesskap, kirken bærer et stort ansvar her, stå opp mot vold, krig og umenneskelighet.

Den katolske kirke feirer i år bamhjertighetens år, kanskje noe å ta etter også for Den norske kirke. En bør heller ikke glemme at i klimaspørsmål er pave Frans encyklika, "laudato si" ett av de viktigste bidrag.

Det er godt at biskop Sommerfeldt engasjerer seg i disse spørsmålene, men det er påfallende at han er rimelig alene på banen.

Kommentar #14

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Alene

Publisert over 3 år siden
Haakon Omejer Sørlie. Gå til den siterte teksten.
Det er godt at biskop Sommerfeldt engasjerer seg i disse spørsmålene, men det er påfallende at han er rimelig alene på banen.

Om Sommerfeldt har følt seg alene så langt på tråden, føler han seg antakelig like alene etter Sørlie sin inntreden i debatten. Han fremmer synspunkter som for en stor del er parodiske i fht flere av de heteste debattemaene for tiden. Det framstår som usannsynlig og utenkelig at Sommerfeldt kan applaudere Sørlie sine lite reflekterte holdninger og synpunkter. Men en vet jo aldri…

Kommentar #15

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

«Mennesket i samfunnet» av Tor Aukrust

Publisert rundt 3 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Sommerfeldt bør koste på seg å lese litteratur som kan gi ham et mer balansert syn på tingene. Om han ikke er åpen for noen som helst motforestillinger til den 1960- og 1970-tallsideologiene han jevnlig ser ut til å forfekte, vil han i stadig større grad fremstå som drønnende malm og klingende bjelle - som en biskop som har fremtiden bak seg.

Av spesiell interesse for biskop Sommerfeldt burde forfatteren Tor Aukrust være. Ja, jeg vil tro det er overveiende sannsynlig at Sommerfeldt, direkte eller indirekte, er sterkt påvirket av Aukrust. Et sentralt moment i Aukrusts forfatterskap som imidlertid ser ut til å ha gått mange av hans etterfølgere hus forbi, er følgende:

«Også selve menneskenaturen er en faktor som intet sosialpolitisk program kan la være å ta hensyn til. Menneskenaturen setter således en grense for enhver fullkommenhetsutopi. En samfunnsideologi som baseres på at menneskene er eller kan bli helt og fullt idealistiske og uselviske med mulighet for etisk fullkommenhet bare forholdene legges til rette, blir avslørt som svermerisk, når de abstrakte teorier søkes omsatt i praksis.»

Tor Aukrust, Mennesket i samfunnet, Bind II (1966), side 68 (kursiv i original)

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
16 dager siden / 1382 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1339 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 842 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
18 dager siden / 832 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
24 dager siden / 697 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere