Skal muslimer finansiere Den norske kirke?

På initiativ fra SV har flertallet i Stortinget vedtatt å vurdere tilbaketrekking av «statsstøtten» til trossamfunn med upassende meninger. Vedtakets punkt 3 handler om «andre alvorlige forhold».

Jeg håper ikke representantene har skjønt hva dette vedtaket innebærer, skjønt akkurat dét er jo ikke noe bedre.

Problemet viser seg allerede i terminologien «statsstøtte». Dette er unektelig det vanligste ­uttrykket i omtalen av denne ordningen, og gir inntrykk av en raus stat som av sin godhet yter støtte til støtteverdige formål.

Ikke gaver. Men det er det jo ikke, og lovverket bruker aldri uttrykket «statsstøtte». Tvert imot understreker Dissenterlovskomiteen av 1957 flere ganger at beløpene er «ikke gaver eller støtte, men refusjon». Gjeld-ende lovverk bruker derfor konsekvent uttrykket «tilskott».

Hva er begrunnelsen for tilskuddet? Begrunnelsen har helt fra Dissenterloven kom i 1845, vært at det vil være i strid med religionsfriheten om mennesker som ikke tilhører Den norske kirke, skal være med på å finansiere den.

Fra begynnelsen ble det derfor gitt direkte skatte­fradrag til såkalte «dissentere». Men ordningen viste seg på flere måter uhensiktsmessig.

Kompromiss. Derfor ble det i stedet innført en kompromissordning ved Lov om Trudomssamfunn fra 1969. I stedet for individuelt skattefradrag ble et beløp tilsvarende kirkedelen av den ordinære skatten overført til de enkelte tros- og livssynssamfunn ut fra en godkjent medlemsoversikt.

Det er altså ikke offentlige midler som deles ut av statlig raushet. Dette er penger som tilhører­ 
trossamfunnene, i dette tilfelle moskeene, og som derfor videreformidles til disse ettersom de er ­samlet inn via skatteseddelen. Stortingsvedtaket og SVs forslag er derfor i realiteten statlig konfiskasjon av midler som er staten uvedkommende. På den måten tvinges muslimer til å medfinan­siere Den norske kirke!

Minne om. Det er visst enda en gang nødvendig å minne om at uønskede meninger bekjempes med saklig argumentasjon, og ulovligheter med rettsprosesser, slik også forsker Lars Gule (tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund) påpekte på TV da SV-forslaget kom opp.

Å straffe meninger er i strid med Grunnloven. Nå finnes det jo flere måter å straffe uønskede meninger på, ikke bare fengsel og fysisk straff. Det er skremmende når Stortinget ikke skjønner at deres økonomiske sanksjoner i realiteten er et grunnlovsstridig angrep på både religionsfriheten og ytringsfriheten.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 22.06.2016