Tor Berger Jørgensen

57

Om å gråte med dem som gråter

Publisert: 21. jun 2016

Dette er en appell holdt i Oslo domkirke 20. juni ved en felleskirkelig gudstjenestemarkering av den internasjonale dagen for flyktninger. Tema: Å gråte med dem som gråter. Jeg deltok som representant for Mennesker i limbo. En ny organisasjon for papirløse.

Det er mange som gråter i disse tider. I dag, på denne FN-dagen for flyktninger tenker vi spesielt på de som er på flukt fra krig, fra forfølgelse, fra nød. Tusenvis har lagt ut på en usikker og utrygg reise, der mange aldri når sitt mål. Og bølgene i Middelhavet ble deres grav. De som kommer til en havn opplever, de aller fleste, stengte grenser og usikre liv uten håp.

Det gråtes mye i overfylte leire. Kanskje ikke synlige tårer, men hjertets tårer. Og la meg tilføye: Det gråtes også i vårt land - mange som kom hit fulle av håp og forventning, men ikke fikk opphold - og ikke har muligheter til å returnere til sine hjemland. Papirløse er også mennesker. De er medmennesker. Men de eksisterer ikke i henhold til norske myndigheter.

Det gråtes mye i vår verden i disse tider. Kirka er et sted for gråt. Også for oss som lever trygt og godt, men som ser andres tårer, hører deres gråt, kjenner deres nød. Det dreier seg om medfølelse. Medfølelse er en hellig gave.

Medfølelse skaper et nødens fellesskap. Medfølelse åpner for handling - for deltakelse. Medfølelse bærer i seg endring - vilje til å dele - vilje til selvbegrensning. Medfølelse er nestekjærlighetens arnested - solidaritetens mor - rettferdighetens kilde.

Medfølelse er en kontinuerlig utfordring til realismetyranniets grunnstruktur. "Tyranniet" som livnæres av og samtidig skaper frykt. Tyranniet som sier at vi ikke har kapasitet, ikke økonomiske ressurser.

At velferdsstaten vår vil bryte sammen. At samfunnet vårt ikke tåler flere fremmede. Flere muslimer. Flere mindreårige asylsøkere. Som sier at vi må skape et bilde av oss selv som gjør at ingen vil til Norge! Vi må være strengest i klassen. Så strenge at medmenneskeligheten blir en fiende.

Rettferdigheten mister sitt innhold. Vi må fortrenge vår medfølelse. Vende det blinde øye til. Stengene lydene ute. Gjøre hjertet kaldt. Vi må ikke føle med, ikke for, men mot! Men nå er vi i en kirke på denne dagen som FN har erklært som en dag for flyktninger - og dermed en dag for medfølelse.

Og ingen kan ta medfølelsen fra oss! Nettopp her - i et rom som er viet til han som i all sin gjerning, ved sine ord og i sine handlinger, ved sin død og oppstandelse viser oss at Gud er en medfølende Gud og at han vil at vi skal ha medfølelse med mennesker i nød. Derfor er vi her i Oslo domkirke i dag - og gråter med de gråtende. Amen AMEN Sendt fra min iPad

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Rettferdigheten mister sitt innhold. Vi må fortrenge vår medfølelse. Vende det blinde øye til. Stengene lydene ute. Gjøre hjertet kaldt. Vi må ikke føle med, ikke for, men mot! Men nå er vi i en kirke på denne dagen som FN har erklært som en dag for flyktninger - og dermed en dag for medfølelse.

Og ingen kan ta medfølelsen fra oss! Nettopp her - i et rom som er viet til han som i all sin gjerning, ved sine ord og i sine handlinger, ved sin død og oppstandelse viser oss at Gud er en medfølende Gud og at han vil at vi skal ha medfølelse med mennesker i nød.

Uten medfølelse ingen rettferdighet. Medfølelsen er selve fundamentet i rettferdigheten. Den er parameteret som får oss til å handle i Kristi navn. Om det skal ha noen mening å kalle seg kristen må det være nettopp overfor denne gruppen. 

Samtidig viser det seg at spørsmålet er mer sammensatt for også humanister har medfølelse. For de kristne som snakker humanisme ned må det være ekstra tankevekkende at deres motstander viser høyere moralske verdier enn dem selv. Spørsmålet deler både kristen- og humanistflokk i to og er et godt bilde på vår tids tenkning rundt verdier som har vært sentrale i samfunnet i hundrevis av år. Omsorgen for andre var en overordnet verdi kristne holdt høyt i tidligere tider ved bl.a. å opprette lasaretter og et sosialvesen. Dette var i tider da kirkene hadde makt og kunne gjøre hva en svakere stat ikke maktet eller var interessert i.

I dag er våre holdninger endret. Man kan ikke lenger kjenne en kristen på hjertelaget. Det er så mangt annet en kristen skal forby og forholde seg til enn ekte kristen nestekjærlighet, men skal man virkelig bety noe i kampen mot avkristning som mange er opptatt av, må man vise seg som mer ekte og rakrygget i det som har vært tradisjonelle verdier slik at man blir gjenkjennelig. Hvis ikke kan man like gjerne erklære seg som humanister med det samme. 

Kommentar #2

Knut Ivar Heggem

4 innlegg  360 kommentarer

Apell i gudstjenesten eller politikk?

Publisert nesten 3 år siden

Som en appell til hvert enkelt menneske er dette en fin tale av Jørgensen. En påminnelse om all elendighet i verden som kaller på vår medfølelse. Det vil alltid være på sin plass at kristenheten sine høvdinger oppfordrer til at hver og en handler etter evne og oppfordres til å dele med dem som trenger det.

Som politisk innlegg er denne appellen derimot helt ansvarsløs. Ja, jeg oppfatter dette innlegget også som politikk når jeg ser på Jørgensens ordvalg. En ramsalt kritikk av den praktiske politikk som blir ført i dag. Tyranni. Hjertekaldt og rettferdighetsløst.

Har Jørgensen tatt innover seg hvor vanskelig det er å finne en balanse i flyktningepolitikk, når problemene er så overveldende? Jeg er ikke av den oppfatning at medmenneskeligheten er en fiende i norsk politikk. Utfordringene med flyktningestrømmene er bare så uhyggelig vanskelige å håndtere. Jeg misunner ikke våre politikere jobben med å ta de vanskelige avgjørelsene. Og jeg vil absolutt ikke legge sten til byrden med å antyde at vi har med hjertekalde tyranner å gjøre.

Rettferdighet. Er det rettferdig å åpne grensene på vid vegg for alle trengende? Rettferdig da i forhold til hvem? En ting er å dele av sitt eget, noe helt annet er å dele på vegne av andre og de som skal arve landet. Mener Jørgensen at det er rettferdig å overføre enorme utfordringer til våre etterkommere? Jeg deler ikke den sansen for rettferdighet.

Jeg tror at de fleste av oss har medfølelse. Men noen har også ansvarsfølelse. Jeg er heller ikke overbevist om at Jørgensen har Gud med på laget for sitt politiske syn.

Kommentar #3

Tor Berger Jørgensen

57 innlegg  203 kommentarer

Kristen, humanist og gjenkjennelse

Publisert nesten 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
dag er våre holdninger endret. Man kan ikke lenger kjenne en kristen på hjertelaget. Det er så mangt annet en kristen skal forby og forholde seg til enn ekte kristen nestekjærlighet, men skal man virkelig bety noe i kampen mot avkristning som mange er opptatt av, må man vise seg som mer ekte og rakrygget i det som har vært tradisjonelle verdier slik at man blir gjenkjennelig. Hvis ikke kan man like gjerne erklære seg som humanister med det samme

Gode Njål Kristiansen, jeg er ikke sikker på om jeg deler din inndeling mellom kristen og humanist. For min del er det ingen motsetninger. Jeg ønsker å betrakte meg som både kristen og humanist. Kombinasjonen kristen-humanist har lang historie. Lenge før humanetikerne kom på banen og av mange nærmest er blitt forstått som de egentlige/virkelige humanister. De representerer også en lang tradisjon, nemlig en humanisme som ikke bygger på en religiøs overbevisning. Det er selvsagt fullt mulig. Som humanister er vi i utgangspunktet enige om mange viktige humanistiske prinsipper og saker. Det betyr at vi kan stå sammen i mange viktige verdispørsmål i samfunnet. I den katolske tradisjon omtales dette ofte som man kan stå sammen med "mennesker av god vilje".

For min del har imidlertid mitt "humanistiske" engasjement sin forankring i den tro som er avgjørende i mitt liv. Troen på Gud både som skaper, frelser og livgiver. Kildene til denne troen er beretningene i Skriften, ikke minst fortellingen om Jesus Kristus og hans ord til oss, og troen på at Ånden levendegjør dette budskapet. Troen gir for meg "humanismen" en egen guddommelig dimensjon, som inspirasjon og som forpliktelse. Domsscenen som Jesus en gang beskrev (Mt 25), forteller om hva som er hellig for Gud: Det er de som ser og gjør noen for de som er sultne, tørste, fremmede, nakne, syke og i fengsel! Det er hva vi gjør overfor slike som er avgjørende - i livet her og nå. 

Kommentar #4

Tor Berger Jørgensen

57 innlegg  203 kommentarer

Balanse i flyktningepolitikken

Publisert nesten 3 år siden
Knut Ivar Heggem. Gå til den siterte teksten.
Har Jørgensen tatt innover seg hvor vanskelig det er å finne en balanse i flyktningepolitikk, når problemene er så overveldende? Jeg er ikke av den oppfatning at medmenneskeligheten er en fiende i norsk politikk. Utfordringene med flyktningestrømmene er bare så uhyggelig vanskelige å håndtere. Jeg misunner ikke våre politikere jobben med å ta de vanskelige avgjørelsene. Og jeg vil absolutt ikke legge sten til byrden med å antyde at vi har med hjertekalde tyranner å gjøre.

Litt sen respons, men travle dager har gjort at jeg ikke har greid å følge opp på VD som jeg burde. - Takk for responsen din, Knut Ivar Heggem.

Jeg medgir gjerne at flyktningepolitikk er et vanskelig felt. Jeg misunner heller ikke politikerne som skal prøve å finne praktiske, politiske løsninger i de mange dilemmaene vi står overfor som nasjonal enhet og som del av et globalt fellesskap.

Min "hilsen", kall det gjerne appell, på den økumeniske, gudstjenestelige markeringen i Oslo Domkirke 20. juni, var "politisk" nettopp fordi den forsøkte å fokusere på holdninger og verdier, slik dette kommer til uttrykk i ord og begreper vi bruker.

Jeg er selvsagt ikke tilhenger av åpne grenser, eller dermed en retorikk som ønsker alle som søker et bedre liv, velkommen til Norge. Min praktiske, politiske konsekvens av den bibelske nestekjærlighet (grenseoverskridende nabokjærlighet, sml fortellingen som vi kaller den barmhjertige samaritan/Luk 10), er realistisk i den forstand at jeg aksepterer de kriteriene, grensene og prosedyrene som er fastsatt i internasjonal flyktningerett.

Når vi i dag har politikere som gjør det til et poeng å være mest restrektiv i klassen og motivet er preventivt, altså at vi ønsker så få asylsøkere som mulig, mener jeg det er viktig å gi andre og tydeligere signaler. Når asylpolitiske hensyn trumfer bruk av humanitært skjønn, mener jeg vi ser den samme tilsidesettelse av den medmenneskeligheten vi bør kjennes vi i vår asylpolitikk.

Inspirert av at de som har forsøkt å tale for en slik grunnholdning, nærmest direkte er blitt omtalt som godhetstyranner, framstår de som påberoper seg realisme som begrunnelse for en svært streng og "avskrekkende" flyktningepolitikk, for meg som tilsvarende "tyranniske".

Det problematiske med ordet realisme, som ordet godhet, er selvsagt at det også dreier seg om verdier. Hvis vi velger å være realisitske, er Norge etter mitt skjønn det landet som skulle ta på seg de langt største byrdene i den krisa verdenssamfunnet i dag står overfor. Hvilke konsekvenser dette vil komme til å få for den norske samfunnsutviklinga er det ikke lett å forutse. Men ønsker samfunnet vårt å være en "humanitær stormakt" og følge arven både fra arbeiderbevegelsens solidaritetskamp og kirkas misjons- og bistandsengasjement, betyr det at vi kombinerer "godhet" og "realisme" i et felles ansvar for mennesker som har krav på beskyttelse. Slik vi hos oss nettopp i fellesskap har funnet løsninger som i sin tid kunne karakteriseres urealistiske drømmerier, men som ble videreutviklet i møte med virkeligheten og dermed ble betydelig justert underveis fra alle sider, må ikke realismen trumfe idealismen (godheten), på en slik måte at vi mister vårt moralske, humanitære gangsyn.

I den grad denne type tale er politikk, hører den etter mitt syn hjemme i kirken - ikke minst på en dag hvor flyktningene sto i fokus. 

Kommentar #5

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Gode Njål Kristiansen, jeg er ikke sikker på om jeg deler din inndeling mellom kristen og humanist. For min del er det ingen motsetninger. Jeg ønsker å betrakte meg som både kristen og humanist. Kombinasjonen kristen-humanist har lang historie.

Jeg tror vi er enige men at jeg har uttalt meg klønete. Når du skriver som du gjør er jeg helt enig i dette. Mine tanker var ikke først og fremst hos humanetikerne, men snarere i menneske først, så kristen. Jeg ser at jeg kom litt skjevt ut. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere