Norsk psykologer i Rwanda

Norsk psykologer burde være i Rwanda noen måneder for å kunne forstå mer om traumet.

Etter 18 år i Norge, fortsetter jeg å tenke mye om Rwanda og lurte på hvorfor Gud la slik grusomhet skje i mitt land. De som hadde makt før 94 syntes at det gikk fint med demokrati. De som tok over med våpen mente at demokrati ikke fantes i Rwanda. Verden lar dem drepe hverandre uten å gripe inn. Det er ikke det jeg ville at norske psykologer skulle undersøke, men jeg ville at de skulle lære om hvordan folk som har overlevd krig i Rwanda lever nå. Hva slags utfordring finnes hos dem. Det største problem er at ingen ville snakke om det. Nemlig traumaet hos alle rwandere.

Jeg husker godt da jeg bodde i flyktningleir i Kibumba. Der var det mange i min slekt. Noen måtte reise tilbake fordi de mente at det var trygt å bo i Rwanda. Det gikk ikke så fint som de hadde tenkt for de fleste av dem. Jeg husker godt mannen som hadde giftet seg med min lillesøster(Ngeneroza) til min farmor( Barengayabo). Min farfar og morfar døde før krigen i 1994. Jeg husker ikke dato. Da ble igjen lillesøster til morfar og hennes mann. De heter Ngeneroza og Karugero.

Vi bodde sammen   i flykningsleier i Kongo. De hadde flere barn, men her er det noen navn på gutter; Munyendamutsa, Butoni, Sinayobye, Ndoreraho, karigirwa og Rutura.

Familie hadde alt de kunne, men forlot Rwanda på grunn av krig. Noen av sine barn bestemte seg å  bli i Rwanda slik at andre  mennesker ikke kunne ta deres eiendom. Vårt område er nabo til Kongo. De som tok makt måtte vente med å drepe hutuer som bodde der for å ikke skremme de flyktninger som kunne reise tilbake til Rwanda.

Hva som skjedde etterpå? Alle flyktningleirer i Kongo ble angrepet av rwandisk soldater. Mange ble drept og de andre ble tvunget til å reise til Rwanda. Det er slik den familien ble også tvunget til å reise tilbake.

Hva som skjedde da han kom til Rwanda.

Han var vitne til å se hvordan sine gutter ble drept, kunne én igjen av hans gutter som er levende. Levende mann kunne ikke lese og skrive. Overlevelse i Rwanda var noen gang avhengig av analfabet.. Fra den tiden ble Ngeneroza veldig dårlig, ble syk uten å vite hvorfor, kunne ikke spise, til slutt ble hun gal og døde. Ingen i Rwanda kunne oppdaget hva slags sykdom hun hadde. Mannen hennes levde videre med angst og ville ha med seg alt som han eide. Han var så sint på verden og lei seg av å se mordere hver dag. Nemlig Rwandisk soldater. Han døde i Mars i år 2016.