Tor Berger Jørgensen

61

Tabu å forkynne evangeliet for muslimer

Som kirke har vi vært for tilbakeholdne med å forkynne evangeliet for muslimer også i Norge. Hos oss er dette nærmest blitt et tabu.

Publisert: 16. jun 2016

Om muslimer som ­omvender seg til kristendommen, har jeg en del erfaring både fra muslimske land og her i Norge­. Veiene og begrunnelsene er mange.

• LES OGSÅ ERLING RIMEHAUG: Vi er alle misjonærer

For meg har det vært overraskende å bli kjent med mange som har hatt et «visjonært» møte, gjerne i en drøm, med Jesus – og blitt «omvendt» ved det, uten ellers å vite som mye verken om Jesus eller kristendommen. Men møtet har vært så skjellsettende at det har forandret livet deres.

Ord om nåde, tilgivelse, kjærlighet er ord som går igjen. Og frihet i motsetning til det mange oppfatter som tvang i deres egen religiøse erfaring. Og fred – både som personlig erfaring og som det som etterstrebes i samfunnet uten bruk av religiøs makt og understrykkelse.

Forfølgelse. Mange våger ikke å «bli kristne», la seg døpe, knytte­ seg til en menighet og skifte religion, nettopp fordi det i deler av den islamske tradisjonen og i den faktiske lovgivning i mange land er forbudt og forbundet med alt fra familiær og sosial utskyving, som direkte forfølgelse og straff, ja, i verste utgave også dødsstraff.

En av de mange utfordringene muslimer i dag står overfor, ikke bare i Vesten, men ikke minst i muslimske land, er nettopp å få gjennomslag for religions-, ­tros-, forsamlings- og ytringsfrihet. ­Etter mitt skjønn ligger forbudet mot å forlate islam, ­enten en gjør det fordi en er blitt ateist ­eller fordi en vil gå over til kristendommen eller en annen ­religion, som en svøpe over islam både som religiøst fellesskap og som verdigrunnlag for muslimske lands lovgivning.

Erkjennelsen av hvor omfattende og dyptgripende dette spørsmålet er, mener jeg i altfor liten grad har slått inn i utlendighetsmyndighetenes og domstolenes vurderinger av risiko ved retur av konvertitter.

Kritiserte. Fra min tid som generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS) opplevde jeg stadig at kirkeledere «ute», kritiserte oss kristne i Europa/Norge for at vi var for lite flinke til å peke på det gode budskapet vi har i Jesus Kristus i møte med muslimer. Altså å forkynne evangeliet for muslimer også i Norge.

Jeg tror de har rett i at vi nok har hatt en tendens til å være tilbakeholdene. Temaet er hos oss nærmest blitt et tabu.

Det skyldes kanskje et ønske om ikke å bruke «makt» i den «religiøse sfære». Heller et ønske om å vise respekt og toleranse. Anerkjenne mangfold og ikke lage forenklede (fiende-)bilder av islam som en trussel.

Og min erfaring er at det finnes mange gode sider ved islam, mye vakkert og godt i Koranen og den muslimske tradisjonen, og det finnes ikke minst mange flotte muslimer som deler de samme verdier som jeg oppfatter som viktige for oss alle som mennesker. For ikke å eskalere motsetninger og underbygge vrangforestillinger, har vi kanskje blitt for tilbakeholdene med å dele vår egen tro og oppfordre andre til å bli kristne.

Snakker ned. En utfordring jeg har følt på er at konvertitter ofte kan snakke ned den troen de vender seg bort fra og framstille sine egne erfaringer i et negativt språk. Uten å gå nærmere inn på dette nå, tror jeg det blir en viktig problemstilling for oss framover å skjerpe bevisstheten om at trosskifte er en utfordrende prosess hvor også den kristne kirke ikke bare er en aktør for dialog, respekt og mangfold, men også ønsker å dele evangeliet med alle og utfordre til tro på Kristus og etterfølgelse.

Det er min opplevelse at vi mangler språk for en slik formidling. Slik sett er det påfallende å se hvor relativt få «innvandrere» som har funnet sin plass i norske menigheter (da tenker jeg først og fremst på Den norske kirke – og her finnes det mange gode unntak) enten som søkende eller som etablerte konvertitter.

Det er også påfallende, synes jeg, at våre misjonsorganisasjoner egentlig har viet disse problemstillingene liten oppmerksomhet. Tar jeg feil her, lar jeg meg gjerne belære. Jeg skulle gjerne ønske at vi hadde fått gjort mer i min tid som generalsekretær i NMS i årene 1991-1999.

Svekket forståelse. Kanskje noe av den manglende kompetansen på det religiøse feltet, som jeg mener vi har sett i mange konvertittsaker, nettopp har sammenheng med en svekket forståelse av religionens ­betydning i menneskers liv i vårt eget samfunn.

En tydeliggjøring også av den kristne tros avgjørende betydning for livsfølelse og livsførsel, vil være til hjelp for å forstå ­alvoret når noen skifter religiøs tro og velger å bli kristne.

Den nye avtalen om behandlingen av konvertitter som søker asyl – inngått mellom regjeringen og dens støtteparti KrF tidligere i vår – åpner for ny refleksjon omkring disse problemstillingene, også sett fra et kristent ståsted.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 1. JUNI 2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Dine tanker omkring å forkynne evangeliet til muslimer, at det er tabu, det er ikke korrekt. Det har foregått forkynnelse opp mot muslimske flyktninger i Arendal (linken her viser bare til Agderposten abbonnement-side som forteller litt om vekkelsen blant muslimer på Hove i Arendal), og hvor blant annet en av hovedpersonene er iraneren Shervin Ebrahimian. Han er visst blitt invitert til å tale til andre menigheter rundt om i landet for fortelle hvordan forkynne til muslimske flyktninger.

Jeg håper det viser en litt annen virkelighet enn den du forteller.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #2

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Hva slags evangelium?

Publisert over 3 år siden

Jeg er slett ikke overbevist om at "evangeliet" om kjønnsnøytrale ekteskap vil bli noen stor "hit" blant muslimer...

Kommentar #3

Tor Berger Jørgensen

61 innlegg  203 kommentarer

Vi er alle misjonærer - oppfølging av Rimehaugs

Publisert over 3 år siden

(Dette er en kopi av kommentar under Erling Rimehaugs innlegg)

Jeg har lyst til å gi Erling Rimehaug takk for en utdypende og reflektert videreføring av mine tanker om formidling av evangeliet til muslimer i vårt land/i vårt nabolag i torsdagens Vårt Land. Han treffer mine poenger godt.

Det både Rimehaug og jeg imidlertid er litt varsomme med, er det interessante og utfordrende punktet om å videreføre dialogen fra svar på stilte spørsmål, og samtalen dette må skape, til også å invitere andre, i denne sammenheng muslimer, inn i vårt "trosrom".

I en folkekirkelige kontekst har jeg registrert at vi sjelden taler om omvendelse i forhold til våre medlemmer som ikke har et "aktivt forhold" til kirka. Her kan vi likevel ofte høre henvisninger både til dåpen og ikke minst til nattverden som et sted å "vende tilbake til". Og det er virkelig spennende å se tendensene til en ny "nattverdvekkelse" i mange menigheter. Noe som, så vidt jeg kan se, både er en konsekvens av en del år med trosopplæring også med integrering av foreldre og familie, og en "lettere" tilgang til nattverden ikke minst gjennom intinksjon eller "vandrende" nattverd.

For folk uten historisk tilknytning kristendommen, som for eksempel våre muslimske medvandrere, vil veien inn til kristen tro representere større utfordringer. Bispemøtet ga nylig ut en god veiledning om hvordan og på hvilket grunnlag religionsmøtet ved kirkelige handlinger kan finne sted. Men her er utgangspunktet at møtet forutsetter forskjellige religioner. Her understrekes både respekten for andres tro og for integriteten i vår kristne tro som grunnlag for måten å tenke om gudstjeneste og kirkelige handlinger på. Det er nyttig med en slik avklaring.

Men hvordan håndterer vi det når for eksempel en muslim kommer og ønsker å lære mer om kristendom, ja, kanskje skulle ønske å slutte seg til den kristne tro? Har vi i det hele tatt mentalt en slik mulighet med oss inn i våre "dialoger" og på våre møteplasser? Og har vi rent praktisk  "bibelklasser" eller tilpasset og tilgjengelig materiell hvor en både kan få saklig informasjon om kristendommen, den kristne tro og liv og hvor det kan skje avklaringsprosesser i møtet mellom islam og kristenfom?

På Facebook har Stig Magne Heitmann minnet meg om KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid), hvor også min gamle organisasjon, NMS var en av initiativtakerne, og det viktige arbeid denne organisasjonen gjør - og har gjort i over 40 år. KIA er en plogspiss og et ressursmiljø, som fortjener mer oppmerksomhet. Men her dreier det seg også om kirkas (og for meg altså Den norske kirkes) måte å være opptatt av religionsmøtet og overgang til kristendom på i menighetene og i lokalmiljøene våre.

Går det an å tenke i slike kategorier i det hele tatt? Og tør vi bruke ord som misjon, eller kirkas misjonale uttrykk for å bruke et rimelig nytt begrep, uten at dette blir forstått som "kamp om sjelene". Og øker de religiøse motsetningene eller gjenskaper bildet av press, overivrighet, manipulasjon og makl?

I tråd med det Rimehaug skriver, tror jeg dette er avhengig av tillit som igjen forutsetter åpenhet, interesse og kunnskapstilegnelse. For meg dreier det seg ikke "taktisk" velvilje, men ærlig raushet, romslighet og respekt. Jeg mener det kan uttrykkes teologisk. Da er vi fort inne i et kontroverstema, som vi kanskje ikke kommer utenom om hvor inkluderende vi tenker om Kristi verk. Men uansett hvor langt vi går her, dreier det seg om anerkjennelse av andres religiøse overbevisning og dermed om vilje til å støtte muslimers rettigheter og naturlige integrering i vårt pluralistiske samfunn.

Kontakt og kjennskap er uten tvil den beste inngangen for å skape tillit - og dermed kunne åpne rommet for respektfull samtale om troen og livet. - Som et lite apropos til kunnskapstilegnelse på hvordan en norsk muslim kan tenke om sin tro i en norsk kontekst kan jeg gjerne vise til Mohammad Usman Ranas nye bok: "Norsk Islam - hvordan elske Norge og Koranen samtidig". Den gir et godt inntrykk av hvordan en som selv oppfatter seg som tradisjonalist i trosmessig, muslimsk forstand, legger premisser for en må å leve på i det norske samfunn som gir et ganske annet bilde enn for eksempel Hege Storhaugs bok om Islam som en landeplage.

Ett tema jeg gjerne skulle ha hørt Rana si noe mer om er spørsmålet han drøfter under overskriften "apostasi", altså "frafall" fra islam. Rana begrenser dessverre spørsmålet til et spørsmål om dødsstraff for den som konverterer. Han er tydelig og klart motstander av slik straff, slik jeg oppfatter han ikke bare i vår norske/vestlige kontekst, men på generelt grunnlag. Men han sier ikke noe mer om nødvendigheten av religionsfrihet og frihet til å forlate Islam for for eksempel å bli kristen. Jeg skulle gjerne ha sett at han hadde gitt sin tydelige tilslutning til den norske "Felleserklæringen" av 2007 mellom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd.

Og her er vi tilbake til mitt startpunkt: Konverteringssakene jeg har blitt utfordret på og av i forbindelse med asylsaker. Religionsfriheten har dårlige kår mange steder i den muslimske verden - og vi kan også ta med de ateistiske samfunn.

I norsk sammenheng er det et gode at unge muslimer som Rana og mange med han begynner å gjøre seg gjeldende i den offentlige diskurs. Det spennende for oss som kirke ville være om det vokste fram norske kirkelige profiler som har sin bakgrunn som muslimer, slik det er taleføre muslimer i Norge som har kristen bakgrunn. -

Kanskje kunne en avis som Vårt Land på litt sikt nettopp være en arena for fokus på det religionsmøte som faktisk finner sted og på de utfordringer konvertitter møter underveis og fram til kristen overbevisning - og eventuelt offentlig kirkelig engasjement. Et konkret spørsmål å begynne med er om vi overhode har noen statistikk på "konvertitter" ikke bare når det gjelder asylsøkere, men også etablerte muslimer i landet.

Kommentar #4

Tor Berger Jørgensen

61 innlegg  203 kommentarer

Takk for korrigerende informasjon

Publisert over 3 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Dine tanker omkring å forkynne evangeliet til muslimer, at det er tabu, det er ikke korrekt. Det har foregått forkynnelse opp mot muslimske flyktninger i Arendal (linken her viser bare til Agderposten abbonnement-side som forteller litt om vekkelsen blant muslimer på Hove i Arendal), og hvor blant annet en av hovedpersonene er iraneren Shervin Ebrahimian. Han er visst blitt invitert til å tale til andre menigheter rundt om i landet for fortelle hvordan forkynne til muslimske flyktninger. Jeg håper det viser en litt annen virkelighet enn den du forteller.

Takk, Rolf Larsen for denne informasjonen. Det er fint at det blir oppmerksomhet omkring det, slik Agderposten tydligvis har gjort. Jeg kjenner til ganske mange søkende blant afghanske og iranske asylsøkere. Det skjer en del i Den norske menigheter og kanskje enda mer i kirkesamfunn og menigheter utenfor folkekirka. Kjenner til miljøer for eksempel i Bodø. Men jeg hører gjerne flere slike fortellinger.

Likevel, og på tross av slike fortellinger, tror jeg at det kunne ha skjedd mye mer dersom også vi som har en tydelig dialogisk, inkluderende og velvillig grunnholdning til mennesker med annen tro og som ser positivt på Norge som et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, var mer lydhør for og opptatt av å føre muslimer som ønsker det på veien inn mot å bli kristne.

Hører gjerne mer om dine erfaringer fra Hove/Tromøya/Arendal.

Ellers viser jeg til Erling Rimehaugs innlegg: "Vi er alle misjonærer" og mitt tilsvar til han.

Pax&bonum/god helg  +tor b

Kommentar #5

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Jeg har lest begge deler

Publisert over 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Hører gjerne mer om dine erfaringer fra Hove/Tromøya/Arendal.

Ellers viser jeg til Erling Rimehaugs innlegg: "Vi er alle misjonærer" og mitt tilsvar til han.

Erling Rimehaug beskriver en fin fremgangsmåte ovenfor muslimer. Og en måte som er omtenksom mot sine medmennesker. Han innlegg talte til meg.

Når det gjelder mine erfaringer, så er det kun at jeg leste det som stod å lese i Agderposten, men jeg syntes det var viktig å fortelle deg om det, og vise at det finnes en misjonering opp mot den muslimske flyktningstrømmen.

Noen av dem er mottagelig for Kristus og omvender seg, slik Erling Rimehaug beskrev, andre ikke.

Dette skjer mer ann vi aner. Jeg tror det er nettopp fordi kirkene i deres egne hjemland er så fastlåste i at de ikke kan forkynne Kristus, at Gud må sørge for en stor flyktningestrøm inn i Europa, slik at Han kan omvende en mengde muslimer, til å bli kristne, slik at de kan vende hjem til sine land, og bli et vitnesbyrd for Ham der. Det skjer mye rundt om i Europa, der muslimske flyktninger kommer i kontakt med kristne mennesker, som tar imot muslimer med åpne armer. Dette gjør inntrykk.

På samme tid finnes det kristne med hat retorikk som vil jage disse muslimene vekk, som har en helt annen visjon mot muslimene. Den er satanisk, spør du meg. Gud ønsker å omvende alle mennesker, til og med muslimer.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #6

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Takk, Rolf Larsen for denne informasjonen. Det er fint at det blir oppmerksomhet omkring det, slik Agderposten tydligvis har gjort. Jeg kjenner til ganske mange søkende blant afghanske og iranske asylsøkere. Det skjer en del i Den norske menigheter og kanskje enda mer i kirkesamfunn og menigheter utenfor folkekirka. Kjenner til miljøer for eksempel i Bodø. Men jeg hører gjerne flere slike fortellinger.

Det skjer faktisk en god del - jeg kjenner jo miljøene utafor DNK best. Ikke minst skjer det mye gjennom migrantmenigheter. Samtidig føler jeg ikke at det er riktig å peke ut de ulike gruppene/miljøene her på nettet. Ofte vil det tjene evangeliet best om dette får foregå under radaren til storsamfunnet. Før eller siden vil det jo uansett komme for en dag. Dette gjelder også andre deler av verden. F.eks. er vekkelsen i Iran så sterk og ekspansiv nå at den ikke lenger kan skjules, mens vekkelser i andre muslimske grupper helst ikke bør nevnes i offentlige sammenhenger siden det kan være til skade for dem det gjelder. Men i interne kristne/misjonær fora bør det være plass for å fortelle litt mer..!

Kommentar #7

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Misjonering vs gjensidig påvirkning

Publisert over 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Ett tema jeg gjerne skulle ha hørt Rana si noe mer om er spørsmålet han drøfter under overskriften

Takk både til Jørgensen og Rimehaug for interessante refleksjoner rundt et viktig tema. "Felleserklæringen" av 2007 mellom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd er etter min mening et viktig dokument (ja, en aldri så liten milepæl), og det vil være av stor betydning for den videre utviklingen at begge parter har et noenlunde avslappet og reflektert forhold til dette at det alltid vil være noen som konverterer den ene eller andre veien mellom islam og kristendom.

Men de fleste muslimer og kristne kommer ikke til å konvertere med det første - det store flertallet kommer til å bli værende i sin religion (med større eller mindre grad av overbevisning og hengivenhet) så lenge de lever.

Da ser det for meg ut til å være av stor betydning at det mellom muslimer og kristne vokser frem en stadig større grad av gjensidig respekt. Dette kan tilskyndes av at det finnes felles møteplasser for muslimer og kristne (noe vi etter min mening har for lite av i dag), samt at begge parter er åpne for å lytte til og lære av den andre.

Om vi anlegger et spesifikt, kristent perspektiv, vil jeg si at det vil være av stor verdi dersom flere muslimer kunne få et sterkere forhold til Jesus-tradisjonen innen islam (noe jeg f.eks. har hatt gleden av å høre den sufi-lærde Abdul Aziz Ahmed forkynne om).

Kommentar #8

Tor Berger Jørgensen

61 innlegg  203 kommentarer

Uvant posisjon

Publisert over 3 år siden
Takk for innlegget, Ole Jørgen Anfindsen. Det er en stund siden du utga boka "Fundamentalistiske favntak" og kalte deg muslimsk kristen. Jeg har stor sans for din posisjon. Vi trenger flere som har gått tett inn på de religiøse tradisjonene som gjerne settes opp som motsetninger. Respekt for hverandres tro er avgjørende for å skape et klima av tillit og fellesskap som samfunnet vårt vil være avhengig av. Men nettopp i dette rommet vil også endringer kunne oppstå og nye veier åpnes. Kirka ønsker å vise til Kristus, slik muslimer viser til Profeten. Det betyr at vi også må være åpne for "trosskifte"/konvertering. Det dreier som mental vilje til å respektere frie trosvalg. I vår korte norske tradisjon fra 1814, har denne friheten ikke vært en selvfølge. Nå er den heldigvis det. Tvang er ikke i henhold til evangeliet, selv om historien dessverre ikke bekrefter utsagnet. Det blir viktig framover at en også i muslimsk kontekst vinner fram til en tilsvarende frihetsforståelse. Ikke bare for vestlig islam, men for islam generelt. Religionsfrihet, inklusive friheten til å velge bort religion, er i dag en viktig del av demokratiserings- og menneskerettighetskampen i verden.
Kommentar #9

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Enig!

Publisert over 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Det blir viktig framover at en også i muslimsk kontekst vinner fram til en tilsvarende frihetsforståelse. Ikke bare for vestlig islam, men for islam generelt. Religionsfrihet, inklusive friheten til å velge bort religion, er i dag en viktig del av demokratiserings- og menneskerettighetskampen i verden.

Takk for oppfølgende kommentar, Jørgensen! Jeg er enig i det du skriver, ikke minst det siterte.

Kommentar #10

Tor Berger Jørgensen

61 innlegg  203 kommentarer

Om evangeliet, muslimer og homofili

Publisert over 3 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.
Jeg er slett ikke overbevist om at "evangeliet" om kjønnsnøytrale ekteskap vil bli noen stor "hit" blant muslimer...

Det er en stund siden du skrev denne kommentaren, Gunnar Søyland. Jeg tenkte å gi en respons raskt, men det ble borte... Ser over kontoen nå, og tillater meg en forsinket respons: Homofile som sliter med sin identitet og sitt liv i en muslimsk kontekst, har fått nye interesse for kristendommen/evangeliet når de ser hvor åpent og inkluderende den kristne kirke nå kan forholde seg til homofili/homofile. Alt godt/god sommer.

Kommentar #11

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Ja :)

Publisert over 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Det blir viktig framover at en også i muslimsk kontekst vinner fram til en tilsvarende frihetsforståelse. Ikke bare for vestlig islam, men for islam generelt.

...og det jeg synes du beskriver der er `personlig muslim` framfor `politisk islam`. 

Dette tror jeg er eneste vei å gå...ihvertfall har vi i Norge gått denne veien og vi har lykkes godt med det :)

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
3 dager siden / 3037 visninger
KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
21 dager siden / 1549 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
23 dager siden / 1419 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
2 dager siden / 954 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
23 dager siden / 857 visninger
Debatten om kvinners prestetjeneste er over
av
Bård Mæland
rundt 1 måned siden / 764 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere