Jan Gossner

1

Altfor mye nesegrus beundring

Da «lattervekkelsen» kom, ble det i Oase en utfordring å balansere åpenhet og sindighet. Det kan vi for eksempel lære av kristne i India. De har orden på at forbedere bare skal be og ikke dytte.

Publisert: 13. jun 2016

Det er to temaer som går igjen i de mange beretninger og innlegg i Vårt Land om karismatikk. Det ene handler om iver uten ­balanse eller skjønnsomhet. Det andre dreier seg om lederskap, for autoritært og uten veiledning eller prøving.

Arne Nordahl skriver også om dette («Brente barn – min lærdom», Vårt Land 6. juni), og vi var kolleger i Oases lederskap. Her er noen av mine refleksjoner.

«Jeg ble dyttet», skrev Johannes Morken om forbønn i Lovisenberg kirke da Oase hadde sine samlinger der på 1990-tallet (Vårt Land 6. april). Det er beklagelig, men det var nok iveren som overkjørte skjønnsomheten.

Impulsene fra den såkalte Toronto-vekkelsen kom også til Oase, og ivrige venner som hadde opplevd forløsende latter og å falle «under kraften», ville gjerne at jeg skulle få del i det de hadde opplevd. Jeg lot meg be for tre ganger i løpet av et halvt års tid, men intet skjedde.
Vennene var nok litt frustrert, men jeg regnet meg fra før som rimelig forløst og munter.

Unødig strid. Denne «lattervekkelsen» var nokså kultur­fremmed for norsk kristenliv, og mange steder skapte den unødig spenning og strid. Men jeg kjenner også folk som fikk et ekte og forløsende møte med Åndens kraft og fylde gjennom forbønn inspirert av denne vekkelsen.

I Oase og andre sammenhenger ble det en utfordring å ­balansere åpenhet og sindighet. Det kan vi for eksempel lære av kristne i India.

I januar i år talte jeg på en misjonskonferanse i India. Det var forbønn etter noen av møtene,­ og da måtte gjestetaleren­ være med. De fleste falt og ble tatt imot av gode hender og lagt på gulvet, ofte i salig bønn og lovsang. De hadde orden på dette, og før forbønnen fikk jeg beskjeden: «Just pray – don't push!“

Det var nok etter hvert en del av møtekulturen under denne konferansen. Fattige kristne som kom langveisfra, hadde både ­behov for og forventning til å bli møtt av Gud og bli tatt hånd om av et større fellesskap.

Atmosfæren var preget av forventning og trygghet på samme tid. Iver med skjønnsomhet, og lokalt lederskap som tok ansvar for praksis og oppfølging. Vi ba flere ganger for en evangelists blindfødte barn, og én uke etter kom beretningen om at barnet var blitt seende.
Vekkelse og sjelesorg. Da Oase begynte med sommer­stevner i 1980 så vi raskt at det var behov for en egen sjelesorg-og veiledertjeneste. Flere hundre mennesker søkte forbønn, og det var ikke bare åndelig fornyelse og utrustning folk kom for. Alle livets områder ble med frem til samtale og forbønn.

Vi måtte finne en balanse mellom spiss og bredde. Spissen var budskapet om fornyelse ved Den hellige ånd, og bredden en trygg og inkluderende atmosfære av forventning til Gud og åpenhet for det menneskelige. Vi sto i spenningen mellom et solid, men forsiktig luthersk kirkeliv og en internasjonal karismatikk som vi opplevde ensidig og til dels kulturfremmed.

Plogbildet har jeg ofte brukt om Oases profil. Den må være spiss nok til å treffe hjertene, men også vid nok til å vende jorden og ikke kjøre seg fast. Man kan ikke pløye med et spyd. Det blir for spisst. Men man kan heller ikke vende jorden med å kjøre baksiden av plogen forsiktig over marken. Det bare risper litt i overflaten. Etter hvert begynte også andre sommerstevner med egen veiledertjeneste.

Ensidig streber. Psykiater Arne Austad har skrevet om ­erfaringer med usunn karismatikk og hva som kreves for å gjøre den sunn (Vårt Land 20. april). Selv hadde jeg gleden av å være utdanningsprest ved Institutt for Sjelesorg ett år i 1982/83. Det var ulike holdninger til ­karismatikk blant personalet, og jeg lærte­ mye av å samtale med noen «brente barn».

Et religionspsykologisk lørdagsseminar som vi startet, ble et forum for å drøfte forholdet mellom vekkelse og sjelesorg/­terapi. Det var det siste året Gordon Johnsen levde, og jeg er takknemlig for samtalene med ham. «Du har nok noe å lære her», sa han. «Men vi trenger også mer av hva bønn og Åndens kraft kan utrette.»

Mye av det usunne som vi får høre om, har ofte sammenheng med en åndelighet som ensidig streber etter åndelig kraft og synlige tegn, men som er svak på det menneskelige. Skapelses­teologien er lite med i bildet. Den pinsekarismatiske delen av norsk kirkeliv har mye å hente fra en trinitarisk spiritualitet som omfatter hele livet og alle troens tre artikler – Gud Fader, skaperen, Jesus Kristus, frelseren og Helligånden, nyskaperen.

En ensidig og autoritær ledelsesmodell har skjemmet den ­karismatiske vekkelse fra starten i USA. Det er smertelige, og lærerike eksempler også i Norge på hva som kan skje når man tenker at Gud taler gjennom lederen, og han (og Ånden) velger sine medarbeidere som sammen forteller menigheten hva Gud vil de skal gjøre. Det er nok å nevne «Lysbærerne» og hva som skjedde rundt det. Her er det fremdeles mye å ta tak i, ser det ut til.

I Oase hadde vi fra starten et lederskap som et kollegium, der vi støttet, veiledet og korrigerte hverandre. Noen av oss var unge, ivrige og ensidige, men noen var også erfarne (som Hans Chr. Lier og Kjell-Petter Dahl), og flere myndige kvinner kunne tale sjele­sorgens sak eller bringe et ord fra Herren til oss.

Nesegrus. En lærdom om ­lederskap var dette: Selv om vi hadde utenlandske gjester,­ ­abdiserte vi ikke fra vårt leder­skap. Etter noen dårlige erfaringer­ med folk som overtok scenen og kjørte sitt løp ut fra sin erfaring i eget og andre land, ble vi enige om å presisere for alle gjestetalere at de var invitert for å tjene sammen med oss.
Videre måtte de lære litt om norsk kultur og møteform og være villig til å overlate ansvaret for oppfølgingen av budskapet til oss.

Det er altfor mye nesegrus ­beundring for utenlandske ­talere med «store tjenester» som får overta hele møtet mens lederskapet sitter som beundrende tilhørere. «Maintain leadership!», heter det. Vi må holde fast på ­lederskapet. Det vil være viktig når Oase har invitert den afrikanske predikanten Surpresa Sithole til sommerens stevne. Mange utenlandske talere vet lite om Norge og norsk kristenliv. Hvordan skal de lære å kommunisere i en norsk kontekst hvis ingen veileder dem?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 13. JUNI 1016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Geir Gary Openhill. Gå til den siterte teksten.
Men både Jesus og disiplene vekket jo op döde, vi forstår at det er dåraktig å anklage dem med folkeregister og nav, så hvorfor komme drassende med sånt når senere disipler gjör samme sak?

Dersom en ser bort fra alle pengene som er involvert, at predikanter tjener seg søkk rike på bønn for syke, og at det kanskje er en promille(?) som faktisk (for)blir helbredet, så kanskje en kan kalle det "samme sak", om enn med en god porsjon velvilje og/eller naivitet.

Det er en (i beste fall) overdrivelse å påstå at dagens kristne "disipler" som ber for syke og som påstår å vekke opp døde, driver med "samme sak" som de første kristne.

Kommentar #52

Geir Gary Openhill

1 innlegg  766 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Jarl Henning Ulrichsen. Gå til den siterte teksten.
Meget interessant! Hvor lenge mener du dette varte?

Han mener tydeligvis at helbrede syke og reise opp döde var bare for den förste generasjonen, og han skolere meg visst i at dette er "ekte lutherdom".

Jeg kan bevise at luther selv trodde på dette og anbefalte salving av syke i henhold til jakob 5 for å få dem helbredet, så han trodde ikked et var slutt. Og som god katosl monk og teolog (som jo luther var) så var han vel kjent med de utallige helbredelser og oppvekkelser av döde som helgene i dkk er kjent for den dag i dag. Men hva vet vel jeg,  jeg er jo ikke ekte lutheraner, i fölge tönnesen lol

Kommentar #53

Geir Gary Openhill

1 innlegg  766 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.
Og en annen ting: Hvor er alle disse døde menneskene? Dersom de lever i beste velgående, skulle det vel være mulig å spore opp minst en av dem?

ja? folk blir reist opp fra de döde, og da innebärer det at de lever etter dette....Har allerede navngitt en av dem i denne tråden, som selv har stått fram i intervjuer. Nå var hun DÖD da det ble bedt for henne, så det var slektninger og forbedere fra lakeland som bekreftet bönnen.
Uansett hva noen mener om dette, hun var död men lever.
Jeg er veldig lei for deres skyld at jesus reiser opp döde, for det ser merkelig nok ut til å ryste opp negative fölelser hos de fleste her...men hun selv er veldig glad for det, og familien også.

Kommentar #54

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Geir Gary Openhill. Gå til den siterte teksten.
Jeg er veldig lei for at jesus reiser opp döde, for det ser ut til å skake opp fölelser hos de fleste her, men hun selv er veldig glad for deg, og familien også.

Beklager om jeg er krass, men synes du virkelig (helt ærlig) det ser ut som om det er Jesus som vekker opp døde og helbreder syke? Finner du noen likhetstrekk mellom den praksis som Jesus hadde og den du ser i dag?

Dersom det er Jesus som helbreder, så skulle vi vel kunne forvente at alle blir helbredet, og at det ikke ligner ren "lotto".

Det forundrer meg at ikke flere kristne stiller slike spørsmål, dersom de i det hele tatt leser bibelen. En kan ikke påstå at det fungerer på samme måte i dag, som på Jesu tid. Det er ren løgn, dersom en da har øyne i hodet.

Kommentar #55

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Geir Gary Openhill. Gå til den siterte teksten.
men hun selv er veldig glad for det, og familien også.

Ja, og de som mistet sin 4 år gamle datter i kreft, lurer sikkert på hvorfor Jesus valgte bort dem, til tross for forbønn...

Er Gud urettferdig?

Kommentar #56

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Geir Gary Openhill. Gå til den siterte teksten.
Jeg er veldig lei for deres skyld at jesus reiser opp döde, for det ser merkelig nok ut til å ryste opp negative fölelser hos de fleste her...men hun selv er veldig glad for det, og familien også.

Jeg har den dypeste respekt for dem som forteller "dette har jeg opplevd med Gud". Det jeg stiller meg mer kritisk til er andres forsøk på å profittere på dette. I motsetning til Jesus, som oftest ba em han helbredet ikke gjøre så mye styr om det. 

Kommentar #57

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Jakob 5.14-15

Publisert rundt 3 år siden
Geir Gary Openhill. Gå til den siterte teksten.
Jeg kan bevise at luther selv trodde på dette og anbefalte salving av syke i henhold til jakob 5 for å få dem helbredet, så han trodde ikked et var slutt.

Dette er jo oppskriften, men Slik jeg opplever det er det ikke dette de superpredikantene praktiserer. Det er jo ikke elstetjenestene de bruker, de er mer opptatt av å profilere sin egen tjeneste. 

Kommentar #58

Geir Gary Openhill

1 innlegg  766 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.
Dette er jo oppskriften, men Slik jeg opplever det er det ikke dette de superpredikantene praktiserer. Det er jo ikke elstetjenestene de bruker, de er mer opptatt av å profilere sin egen tjeneste.

Dette er jo bare en (enda en) skepsis og mistanke uten rot i virkeligheten. Faktum er at disse mötene ble formidlet over hele verdne, bokstavlig talt til alle nasjoner, gjennom satelitt og internett. Mange milliontalls mennesker ble inspirert. Balndt disse var det folk som hadde syke og döende slektninger. Det er jo ikke så merkelig at noen dör blandt milliontals mennesker i over hele kloden! Og dermed ble det kalt på forbedere fra denne vekkelsen og det var også slektninger berört av lakeland som selv ba, i visse tilfeller ble det bedt for döde over internett over folk som var på sykehusene.
Og det var i den forbindelse disse vitnesbyrd ble samlet inn, og deriblandt dem var det over 30 legedokumenterte döde-oppvekkelser.

Når "vanlige", ukjente  folk, uten noe krav på penger eller noe sånt, inspirert av en bevegelse, helbreder syke og vekker opp döde, burde ikke minst EN troende bli litt glad?


Det er ekstremt merkelige reaksjoner her på tråden, jeg tilhörer garantert ikke samme religion, det er sikkert lol. Jeg tror Jesu vekker opp döde, sorry om dette er for heavy!

Kommentar #59

Geir Gary Openhill

1 innlegg  766 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.
Ja, og de som mistet sin 4 år gamle datter i kreft, lurer sikkert på hvorfor Jesus valgte bort dem, til tross for forbønn...

er det dette som er den vanlige reaksjonen disiplene og folket hadde da jesus reiste opp en död. Alle tenkte "ja, men dette er urettferdig, for naboen hadde en onkel som döde, og de ba for ham og han ble aldri vekt opp igjen".
Eller var det slik at noen faktisk ble litt glade over at jesus helbredet syke og reiste opp döde?

Hvorfor er vi skeptiske til at gud gjör mirakler utenfor bibel historiene?

Kommentar #60

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Geir Gary Openhill. Gå til den siterte teksten.
er det dette som er den vanlige reaksjonen disiplene og folket hadde da jesus reiste opp en död. Alle tenkte

Men da burde du jo heller ikke sitere skriftsteder som pålegger alle troende å be for syke, med løfte om at "de skal bli friske". For da stemmer jo ikke disse skriftstedene. I det minste så bør det være lov å spørre hvorfor det ikke fungerer, slik som det gjorde på de første kristnes tid.

Har absolutt alle predikanter og "forbedere" for lite tro, siden langt fra alle som de ber for, blir friske? Har de feil motiver? Er de egentlig ulver i fåreklær, som Jesus forutsa skulle komme og gjøre "mektige gjerninger i hans navn" men som han ikke kommer til å vedkjenne seg...

Skepsis er et must, så man ikke blir ført vill...

Og takk for seg :-)

Kommentar #61

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Geir Gary Openhill. Gå til den siterte teksten.
Alle tenkte "ja, men dette er urettferdig, for naboen hadde en onkel som döde, og de ba for ham og han ble aldri vekt opp igjen".

Små barn dør av sult, uskyldige mennesker blir plaffet ned og drept, mens vi gleder oss over "Gudrun" som ble helbredet for sin diabetes type 2. Om man ikke ser urettferdigheten i dette, så trenger man kanskje rett og slett omvende seg og legge av seg denne verdens ånd.

Kommentar #62

Kjell G. Kristensen

71 innlegg  13843 kommentarer

Man bør ikke overse en så stor dag som Herrens dag?

Publisert rundt 3 år siden
Geir Gary Openhill. Gå til den siterte teksten.
bare glem det kjell, det er bare du som leser bibelen sånn. Marta visste om en oppstandelse i dommen, men jesus korrigerte henne og sa at den personen som stod framfor henne var oppstendelsen selv, og som bevis så reiste han opp lasarus der og da, forutsetningen var at hun skulle tro. Denne troen jesus etterspör ser vi lite til, og vi ser det tydelig i denne tråden.
Om du ikke leser noe i bibelen som et historisk faktum, da glem å snakk til meg i alle fall ang det, det er helt bortkastet siden grunnlaget er feil uansett.

Vel, det var nå bare et hint fra min side siden skriften ikke er så lett å forstå stykkevis som den er... jeg kom til å tenke på en rekke skriftsteder som omhandler oppstandelse. Så som f.eks. hele 1.Kor.15? - v16-17For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. - Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.

Tenk litt over det litt da? For det står jo også i Joh.8.24:Jeg sa at dere skal dø i deres synder... eller Rom.3.23: for alle har syndet og mangler Guds herlighet. - Eller slik 1.Kor.15.22-23 sier det:For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.

Hva tror du om akkurat det? Det står jo at den siste basun må lyde før de døde kan stå opp, tror du ikke noe på dette da? Les 1.Kor.15.52: brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet... det samme skjer med Johannes i Åp.1.9-10 - men det er på Herrens dag vel og merke, for siden skriften er fortalt stykkevis må nødvendigvis alt det andre du nevner innrette seg inn under dette -

Og som du ser av 2.Tess.2.2-8 - (2 La dere ikke så lett bringe ut av fatning, og bli ikke skremt, verken av åndsbudskap, av påstander eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet. -8 Da skal den lovløse åpenbare seg, han som Herren Jesus skal utrydde med pusten fra sin munn og tilintetgjøre den dagen han kommer i herlighet.) - så stemmer jo dette nokså nøyaktig med 1.Kor.15.52-57? (52... For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. -56-57 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!)

Det er ved Jesu gjenkomst oppstandelsen skjer, ikke ved Adams fall (1.Kor.15.22/45) - (Åp.10.7) Fortellingene om disiplene må innordnes inn under denne tiden om du leser Matt.13.36-43 når Jesus forklarer lignelsene om såkorn og ugress for sine disipler (v10-11Da kom disiplene til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?» Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.) -

Det er bare om man forstår at disiplene er med Jesus hele tiden at man forstår at det er disse som har de spesielle oppgavene også i endetiden som er den tiden hele skriften dreier seg om at man begynner å forstå deres særegne oppgaver - det er de (11) disiplene som skal forkynne evangeliet for hele verden - har de utført akkurat det enda? (Mark.16.14-14) Her sier jo Jesus:

Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!
Her siktes det jo til det som ennå bare er et løfte? 2.Pet.3.13: Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. - Legg forøvrig merke til v 14: Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte. - det hører sammen med 1.Kor.15.22-23 (ovenfor: Kristus er førstegrøden) og Åp.14.3-5 (Jesu gjenkomst;

Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang som ingen kunne lære unntatt de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden. Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor han så går. Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en førstegrøde for Gud og Lammet. I deres munn ble det ikke funnet løgn, de er uten feil. (1930: og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.) -

De er nevnt også i Åp.7.1-8 som Israels 12 stammer (for øvrig nevnt som de 12 disipler) Resten av de andre oppstandne nevnes i 1.Kor.15.22 (hver i sin tur) og i Åp.20.11-13 (Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den; og for hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det blev ikke funnet sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker blev åpnet; og en annen bok blev åpnet, som er livsens bok; og de døde blev dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Og havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var i dem...)

Så har man jo forklaringen på hvem Gud er Gud for i Mark.12 (For de oppstandene døde/ de som er blitt levende igjen) 24-27; Jesus svarte dem: «Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere verken kjenner skriftene eller Guds makt?For når de døde står opp, så verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen.Men at de døde står opp – har dere ikke lest om det i Moseboken, i fortellingen om tornebusken? Gud talte til Moses og sa: ‘ Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.27 Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.»

Løgnprofeter tror vi ikke noepå nei! Tegnene er på forhånd profetert! Det er noe en ikke bør glemme!

Mest leste siste måned

Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
21 dager siden / 2250 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
28 dager siden / 2002 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
21 dager siden / 1618 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1396 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
8 dager siden / 1365 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
21 dager siden / 1273 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
24 dager siden / 1195 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
28 dager siden / 1128 visninger
Gut eller jente?
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
11 dager siden / 1120 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere