KarI Erik BirkeIand

1

Ved hvilken alder bør et barns ønske om å ikke å bli døpt respekteres?

Jeg kjenner en 14-åring som var humanistisk konfirmant i år. Han er døpt i statskirken men har i flere år ønsket å melde seg ut. En av foreldrene støtter ham i valget, men den andre nekter ham (med loven på sin side) å melde seg ut før han fyller 15.

Publisert: 12. jun 2016

Det juridiske i saken er greit nok - lov om trudomssamfunn og ymist anna §3 er klar på at minstealderen for å melde seg inn i eller ut av trossamfunn på egen hånd er 15 år. Lovens §5 første ledd bestemmer at barn som har begge foreldre i samme trossamfunn automatisk blir medlem der, mens §5 andre ledd og §6 første ledd sier at foreldrene ellers må være enige i endringer av barnets medlemsstatus.  I praksis betyr dette at dersom foreldrene er uenige om saken er barnet "låst" i den statusen det har inntil det fyller 15 og selv kan ta avgjørelsen.

Siste ledd i §6 bestemmer at "Når barnet er 12 år eller meir, skal det få seia si mening om innmelding eller utmelding, om det let seg gjera."  Men å si sin mening er ikke ensbetydende med å bli hørt - ungdommen jeg nevnte ovenfor fikk ikke overprøve den av foreldrene som motsatte seg utmelding, selv med den andre foresattes klare støtte.  Både lokalt menighetskontor og kirkerådets sekretariat stadfestet denne tolkningen av 12-14 åringers manglende medbestemmelsesrett.

Men la oss snu på flisa.  Tenk deg at man har en udøpt 14-åring hvor begge foreldrene ønsker at barnet skal døpes og konfirmeres. Finnes det prester i den norske kirke (eller andre trossamfunn som døper barn) som kunne finne på å døpe ungdommen mot hans/hennes vilje?  Hva om det er enn 11-åring, eller en 9-åring?  Jeg tro de fleste prester ville avstå dersom et skolebarn klart uttrykker at det ikke tror på den kristne guden og ikke vil ha øst vann over hodet.

Men hvor langt ned kan man dra dette?  Hva om en 4-åring protesterer og ikke ønsker dåp?  I hvilken alder er det OK for foresatte (og menighet) å tvinge kirkemedlemskap på en som klart motsetter seg dette?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  688 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Først nå tok jeg meg tid til å lese dåpslitugien for den norske Kirke.  Den er klar på at "større" barn, ungdommer og voksne selv skal svare på om de ønsker dåp. Men hvor gammelt er et "større" barn - 3, 6, 9, 12?  En 14-åring er åpenbart et "større barn" eller en ungdom, og vil derfor (formodentlig) kunne nekte å bli døpt. Men hvorfor kan ikke den samme 14-åringen forkaste sin spedbarnsdåp (som han neppe var kvalifisert til å samtykke til) og si opp sitt medlemskap?

Kommentar #2

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

En konstruert problemstilling

Publisert rundt 3 år siden
KarI Erik BirkeIand. Gå til den siterte teksten.
Men la oss snu på flisa. Tenk deg at man har en udøpt 14-åring hvor begge foreldrene ønsker at barnet skal døpes og konfirmeres. Finnes det prester i den norske kirke (eller andre trossamfunn som døper barn) som kunne finne på å døpe ungdommen mot hans/hennes vilje? Hva om det er enn 11-åring, eller en 9-åring? Jeg tro de fleste prester ville avstå dersom et skolebarn klart uttrykker at det ikke tror på den kristne guden og ikke vil ha øst vann over hodet.

De som praktiserer barnedåp døper barna sine når de er små. De som praktiserer voksendåp lar barna bestemme selv når de er voksne nok til det.

At noen foreldre vil døpe barn som er 9 eller 14 år, hvis ikke de vil det selv, er en konstruert problemstilling.

Kommentar #3

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  688 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
At noen foreldre vil døpe barn som er 9 eller 14 år, hvis ikke de vil det selv, er en konstruert problemstilling.

Nei, jeg tror ikke dette skjer så ofte, men jeg mener likevel det er interessant å diskutere problemstillingen prinsipielt.  Dåpsliturgien er klar på at et "større barn" selv må si ja til dåpen (men definerer ikke hva "større" betyr). Hvorfor kan da et "større barn" ikke frasi seg barnedåpen og melde seg ut?  Hva er poenget med slike doble standarder?

Kommentar #4

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

En barndom uten påvirkning er umulig

Publisert rundt 3 år siden

Det illustreres av følgende lille anekdote.

Den ene svensken med barnevogn:
"Jag har inte låtit döpa Karl. Han ska själv få välja sin tro när han blir stor"

Den andre svensken med barnevogn:
"Jag pratar aldig med Anna. Hon ska själv få välja sitt språk när hon blir vuxen"


Kommentar #5

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  688 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.
Den ene svensken med barnevogn:

Igjen ønsker jeg meg meninger om spørsmålet jeg tar opp, i stedet for stråmannsargumentasjon. Jeg mener faktisk ikke at barn må skjermes for enhver påvirkning utifra foreldrenes livssynsmessige ståsted.

Men jeg spør meg om når kirken skal la barna få velge selv. Liturgien fastsetter at "større" barn selv skal uttrykke et ønske om dåp, og tidligere oppslag i Vårt Land indikerer at barn så unge som 6 år selv må fremsette er slikt ønske.  Kirken krever altså barnets eksplisitte samtykke for dåp av 6-åringer, men en 14-årings ønske om utmelding kan trumfes ved at en av de foresatte motsetter seg ønsket. Hvorfor bør det være slik?

Kommentar #6

Robin Tande

22 innlegg  3738 kommentarer

Et nordnorsk eksempel

Publisert rundt 3 år siden

I min klasse i barneskolen var vi to som ikke var døpt. Jeg p g a voksendåp. den andre p g a at han ikke ble bragt til kirken før han hadde lært å snakke. De som synder mot det ena gjør det gjerne også mot det andre, som f.eks. å spare barn for det ukristelige språket man er henfallen til. Da denne klassekammeraten min som 3-åring i køen for å døpes, hørte all skrikingen, stemte han i: Je fan je fan. De kom seg ut i en fart. Hans ønske ble respektert.

Kommentar #7

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

I utgangspunktet blir jo ikke barnet hørt

Publisert rundt 3 år siden

Man har jo løst slike problemstillinger ved at man i stor grad døper barn før de har noen kunnskap om hva som gjøres med dem. Så er det bare å vente til man er femten om man ønsker å melde seg ut av den organisasjonen som døpte enn. For noen avdøping har man jo ikke for det organisasjonen velsigner er for dem velsignet til evig tid.

Så kan man påpeke at det gjennom alle tider har vært foreldre som kun har lyttet til seg selv og ikke egentig respektert de rundt seg. Den type foresatte lar seg ikke lett endre og man må nok bare lære seg å leve med dem slik de er.

Den angjedende fjortenåringen får trøste seg med at dåpen er en greie for menigheten og ikke noen forpliktelse for den døpte selv. 

Kommentar #8

Daniel Krussand

18 innlegg  2003 kommentarer

Publisert over 1 år siden
KarI Erik BirkeIand. Gå til den siterte teksten.
 I hvilken alder er det OK for foresatte (og menighet) å tvinge kirkemedlemskap på en som klart motsetter seg dette?

Ta det helt rolig.  Ingen blir medlem i en barnedåp.  Kirkens lære er jeg uenig i.  Ingen skal meldes inn i en menighet av andre.

Men foreldre som tror på Gud oppdrar selvsagt sine barn ut fra sitt livssyn.

Barn er de mest hellige mennesker som finnes, også barn av atteister.  

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere