Sindre Bangstad

5

Flere koner er lovlig i Sør-Afrika

Sørafrikanske svarte menn som forholder seg til «tradi-sjonell» ekteskapslovgivning, har lovlig adgang til å inngå flerkone-ekteskap. Blant dem som lever i et slikt flerkone-ekteskap, er landets president Jacob G. Zuma.

Publisert: 10. jun 2016

Vårt Land har i en artikkel­serie satt et prisverdig fokus på flerkoneri – polygyni – og de utfordringer og problemer dette medfører for kvinner og barn også i land hvor dette ikke er tillatt og er å anse som lovstridig bigami.

I et oppslag i artikkelserien datert 2. juni «Standarden, ikke unntaket» gjengis det en oversikt over utbredelsen av polygami. Det er grunn til å understreke at det teknisk sett her er snakk om polygyni, siden det i de aktuelle landene utelukkende er menn, og ikke kvinner, som har rett til å ta flere ekteskapspartnere.

Polyandri – altså ekteskapssystemer hvor kvinner har rett til å ta mer enn én ekteskapspartner – vet vi fra antropologisk forskning eksisterer den dag i dag i for eksempel i visse­ «stammeområder­» i India­ og ­Tibet. Men slike ekteskap har så vidt vites verken statlig beskyttelse­ eller legitimitet i noe land i verden.

Kilden for den oversikten over utbredelsen av polygami i verden som Vårt Land presenterer, fremstår imidlertid som problematisk. Det opplyses i den aktuelle artikkelen at opplysningene er hentet fra den britiske gratis­avisen Metro, som altså hevder at polygami er «ulovlig, men ikke kriminalisert» i Sør-Afrika og India.

Lovlig adgang. Som et ledd i mitt PhD-arbeid på muslimer i Cape Town i Sør-Afrika, intervjuet jeg muslimske kvinner med erfaring fra flerkoneekteskap i townshiper og uformelle­ bosetninger i Cape Town i perioden­ 2003-05. Hva angår Sør-Afrika­ er de opplysningene Vårt Land her presenterer dessverre ­ukorrekte.

For det sørafrikanske parlamentet adopterte alt i 1998 ­«Recognition of Customary Marriages Act», som gir sørafrikanske svarte menn som forholder seg til «tradisjonell» ekteskapslovgivning (customary marriages), lovlig adgang til å inngå flerkone-ekteskap.

Blant dem som lever i et slikt ekteskap er – som de fleste sør-afrikanere etterhvert vil vite – Sør-Afrikas president Jacob G. Zuma. Denne lovgivningen har bakgrunn i at den sørafrikanske post-apartheid grunnloven av 1996 gir adgang til å anerkjenne «tradisjonelle familieformer» gjennom den såkalte Rettighetserklæringens (Bill of Rights) ­Artikkel 15.

Sikkerhet. Hensikten med dette har fra lovgivers side vært å gi særlig fattige svarte kvinner på landsbygda i Sør-Afrika­ et ­minimum av økonomisk sikkerhet i form av en rettslig ­regulering av flerkoneekteskap i form av for eksempel ekteskapskontrakter som regulerer arv og forsørgeransvar.

Flerkoneri eller polygyni har i all stillhet vært praktisert blant sør-afrikanere på landsbygda både før og etter kolonialismen, segregeringen og apartheid, selv da det var kriminalisert under apartheidstatens Marriages Act 1961, som tok utgangspunkt i et svært konservativt kristent ­monogamt ekteskapsideal.

Ikke minst har dette vært tilfelle blant zuluer i KwaZulu-Natal, hvor Sør-Afrikas sittende president Jacob G. Zuma er fra. De studiene som finnes av virkningen av denne loven fra 1998, tyder imidlertid på at loven slett ikke har fungert etter intensjonene (mennene som er involvert, har hatt en lei tendens til ganske enkelt å «stikke av»), og blant ­yngre svarte sørafrikanske­ kvinner later praksisen til å være ansett som både utdatert og uønskelig­.

Muslimers flerkoneri. Hva angår sørafrikanske muslimer er det en viss, men ukjent, andel­ blant Sør-Afrikas 1.4 % av ­befolkningen som er muslimer som lever i flerkone-ekteskap. Disse er strengt tatt fortsatt ikke lovlige, men er heller ikke kriminalisert. Det betyr at menn som inngår slike ekteskap, ikke risikerer rettsforfølgelse for bigami­, slik de hadde kunnet risikere under­ apartheidregimets Marriage Act av 1961.

Sørafrikanske muslimer ble alt i 1992 forespeilet statlig­ anerkjennelse­ av muslimske (og herunder, flerkone-)ekteskap gjennom en valgkamptale nå avdøde­ Nelson R. Mandela holdt i det muslimske kjerneområdet Bo-Kaap i Cape Town. Det har blant annet vært omfattende og kostbare lovutredninger i regi av den sørafrikanske lovkommisjonen, South African Law Commission (SALC), men forsøkene har strandet.

Det skyldes blant annet sterk intern splittelse blant sørafrikanske muslimer om det ønsk-
verdige i slik lovgivning, og hvordan man eventuelt skal regulere det.

En del konservative sør-
afrikanske muslimer har vært avvisende­ til selve ideen om å la muslimsk ekteskapslovgivning reguleres av en sekulær stat, som Sør-Afrika etter apartheid faktisk er. En del muslimske feminister har på sin side stilt krav om at staten må kreve en forpliktelse fra muslimske menn som ønsker å inngå slike ekteskap – krav som konservative muslimske mannlige ledere har funnet uakseptable.

Ikke viktige. En annen sentral faktor er sannsynligvis at man i regjeringspartiet ANC ikke anser­ sørafrikanske muslimer som en særlig viktig velgergruppe­ (i Cape Town, hvor 10 prosent av befolkningen er muslimer, stemmer lokale­ muslimer i all hovedsak på opposisjonspartiet Democratic­ Alliance; det samme­ er tilfelle i Durban). Heller ikke ser man i ANC på dette som særlig ønskelig med tanke på kvinners rettigheter.

Men det er viktig å merke seg her at den sørafrikanske grunnlovsdomstolen (Constitutional Court) i en serie rettsavgjørelser siden 2000 har behandlet søksmål knyttet til arv reist av sørafrikanske, muslimske kvinner i flerkone-ekteskap. Domstolen har behandlet disse ekte-
skapene for alle praktiske formål som lovlige, med de rettigheter og plikter knyttet til arv og skilsmisse som ville følge av at de rent faktisk var det.

Hva angår mine egne forskningsfunn på feltet er de ikke særlig overraskende: I det utvalget av muslimske kvinner med erfaring fra flerkone-ekteskap som jeg intervjuet, var det så å si ingen som hadde positive erfaringer­.

Unntaket var en høyt utdannet middelaldrende kvinne med middelklassebakgrunn som var selvforsørgende og hadde en svært pragmatisk innstilling til det hele, og som således ikke erfarte de samme utfordringer knyttet til ektemannens fordeling av tid og økonomiske ressurser mellom sine hustruer og deres barn.

Denne studien finnes også på norsk i form av artikkelen «Islamske­ ekteskap i en sekulær­ kontekst: Noen sør-
afrikanske eksempler», publisert i Nordic Journal of Human Rights 26 (2) 2008, sidene 148-
162.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 10. JUNI 2916

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Men hvorfor giftet disse kvinnene seg inn i flerkoneriet, da?

Publisert over 3 år siden
Sindre Bangstad. Gå til den siterte teksten.
Hva angår mine egne forskningsfunn på feltet er de ikke særlig overraskende: I det utvalget av muslimske kvinner med erfaring fra flerkone-ekteskap som jeg intervjuet, var det så å si ingen som hadde positive erfaringer­.

Det er meget interessant å lese noe fra en som virkelig har undersøkt hvordan flerkoneri fungerer, sett fra kvinnenes synsvinkel. Men jeg sitter igjen med et stort spørsmålstegn:

Dersom det er riktig at så og si ingen av disse kvinnene hadde noe positivt å si om slike ekteskap, hvorfor i all verden giftet de seg inn i en slik situasjon? De må jo ha hatt en eller annen grunn til å gifte seg med en mann som hadde koner fra før av? (Med unntak av den første konen, da. Hun kunne jo strengt tatt ikke vite at mannen etter hvert ville skaffe seg flere koner).

Men skal jeg dømme etter det Bangstad skriver, gifter altså kvinner i visse strøk seg med vitende og vilje inn i flerkoneri, selv om ingen opplever det som noe positivt?

Hva er da motivasjonen?

Jeg mistenker helt ærlig at det likevel ligger en genvinst også for kvinnen eller hennes familie i disse ekteskapene, som gjør at så mange kvinner likevel velger dette, selv om ingen av dem opplever det som positivt. Er det økonomisk motivert? Gir det en økonomisk trygghet for kvinnen eller hennes familie? Får det henne eller hennes familie ut av fattigdom?

Personlig kjenner jeg godt til Thailandsk kultur, og der praktiseres ikke flerkoneri hva jeg vet, men det er svært vanlig at kvinnene gifter seg ut fra økonomiske motiver. Mange søker heller trygghet enn de søker kjærlighet. Det er således veldig vanlig at yngre kvinner gifter seg med eldre, velstående menn. Det gir henne et trygt liv, og det gir familien en stor medgift, som kan bringe dem ut av fattigdommen og gjøre det mulig for yngre søsken å få utdanning.

Er dette også noe av bakgrunnen for flerkoneri?

Dersom det ikke ligger en eneste gevinst hverken for kvinnen selv eller hennes familie i flerkoneri, så blir det særdeles vanskelig å forstå hvorfor kvinner lar seg giftes inn i et slikt liv.

Men min erfaring fra Thailand tilsier altså at det som regel ligger visse forståelige grunner bak ekteskap som virker svært vanskelig å forstå for oss nordmenn.

Mvh Sverre

Kommentar #2

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Flerkoneri og konera

Publisert over 3 år siden

Jeg har vært en del i Burundi. Der er det ca 90% kristne og 10% muslimer. Det er bare muslimer som har flere koner.

Jeg var på besøk hos en av muslimene jeg kjenner. Han hadde to koner. Det var første gang jeg så dette. Det føltes litt rart. Der satt de begge i stuen og tok i mot oss. Den yngste var gravid. Jeg følte jeg kunne spore ev viss grad av konkurranse og misunnelse mellom dem. Det er vel ikke uten grunn at tegnet for - trøbbel - på kinesisk, er to kvinner under samme tak!

Det var hyggelige folk og vi hadde det greit der. Min kone spurte meg etterpå om jeg var misunnelig på denne mannen, med et smil. Jeg var ærlig å sa da jeg kom der så det fornøyelig ut, men etter å studert dette en stund, fant jeg ut at jeg ikke var så misunnelig allikevel. For de fleste er en kone nok:-)

Senere var vi på besøk hos en annen muslimsk mann som hadde to koner. Han hadde en annen ordning. Han bodde 14 dager hos den ene konen og 14 dager hos den andre. På den måten ble både koner og barn adskildt. Det så litt enklere ut sett med mine norske øyne. Det blir vel omtrent som å ha en mann i Nordsjøen.......

Jeg tenkte litt på det i etterkant, hvorfor gjør kvinner dette? Et moment er at det har vært mye krig i Burundi. Det er et undeskudd på menn. Da er det nok en del kvinner som heller vil dele en mann med en annen, enn å være alene.

Et annet moment er at Burundi er et fattig land og du har noen få som er svært rike. En muslim kan ikke ha flere koner enn det han kan forsørge. Så det blir litt status å ha flere koner. Kvinnene tenker ofte på barna og mange vil nok heller dele en rik mann med en annen kvinne slik at barna er sikret skolegang og en god framtid i stedet for å leve fattig sammen med en mann.

At denne skikken finnes i muslimske kulturer er ikke så rart. Det har vært mye krig og undeskudd på menn. Derfor har dette blitt en praktisk ordning. Mange muslimer drasser med seg denne kulturen til Norge. Så får vi se hvordan det slår an.

Jeg holder meg til en kone men det er sikkert mange som har lyst på fler. Spørsmålet er da om vi kan "diskriminere" disse personene, så lenge konene gifte seg frivillig. Det er sikkert få norske kvinner som vil det, men det er ikke så vanskelig å importere noen.

Jeg tror dette blir lovlig i Norge på sikt. Når ikke vi kan diskriminere homofile, hvordan kan vi da diskriminere de som vil har flere koner, så lenge det er frivillig?

Kommentar #3

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Endelig.....

Publisert over 3 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Jeg tenkte litt på det i etterkant, hvorfor gjør kvinner dette? Et moment er at det har vært mye krig i Burundi. Det er et undeskudd på menn. Da er det nok en del kvinner som heller vil dele en mann med en annen, enn å være alene.

Et annet moment er at Burundi er et fattig land og du har noen få som er svært rike. En muslim kan ikke ha flere koner enn det han kan forsørge. Så det blir litt status å ha flere koner. Kvinnene tenker ofte på barna og mange vil nok heller dele en rik mann med en annen kvinne slik at barna er sikret skolegang og en god framtid i stedet for å leve fattig sammen med en mann.

At denne skikken finnes i muslimske kulturer er ikke så rart. Det har vært mye krig og undeskudd på menn. Derfor har dette blitt en praktisk ordning. Mange muslimer drasser med seg denne kulturen til Norge. Så får vi se hvordan det slår an.

Takk, Kvinlaug! Endelig en som forsøker å se dette fenomenet i et litt annet perspektiv enn utelukkende som mannsgriser som misbruker kvinner.

I alle disse trådene om flerkoneri så har jeg forsøkt å etterspørre hva som er årsaken til at alle disse kvinnene mer eller mindre frivillig gifter seg inn i flerkoneriet.

Og som Kvinlaug også påpeker: Det må åpenbart være en eller annen gevinst i dette også for kvinnen eller for hennes familie.

De som beskriver denne skikken som noe utelukkende negativt for kvinnene, må åpenbart ha gått glipp av et eller annet når det gjdler kvinnenes motivasjon for å gå med på flerkoneri.

Svært mange av slike skikker som er uforståelige for oss, er økonomisk motivert. Og i svært fattige land, er de fleste nødt til å tenke noe mer pragmatisk på sine livsvalg enn det en velstående nordmann trenger. I Thailand er f eks 5000 baht(1000 kr) en ganske vanlig månedslønn. Og da må man jobbe knallhardt. 12 timer dagen hele uka og en uke ferie er ikke uvanlig. Når da familien kan få 1 mill baht dersom datteren gifter seg med en eldre, rik mann, er det kanskje forståelig at familien og jenta går med på det.

Ikke for det, det foregår mye som er vanskelig å forstå i Norge også. Det viser seg jo blant annet at mange som lever i dårlige samliv uten kjærlighet, og som ikke egentlig trives i samlivet, likevel fortsetter i år etter år, fordi de synes alternativet, nemlig å være ensom, er verre.

Og mennesket har en egen evne til å tenke pragmatisk i mange situasjoner. Jeg så et TV-program om mannlig prostitusjon på stranda i fattige land. Menn som hadde rike europeiske kvinner som elskerinner når de var på ferie og ville ha sex med unge, tiltrekkende strandløver. Kona til en av disse gigoloene ble intervjuet, og hun fortalte at hun synes mannens aktivitet var helt grei, for inntektene var svært store og de bygde seg stort hus og levde et trygt og godt liv.

Slik kan man jo også se på det!

Mvh Sverre

Kommentar #4

Greta Aune Jotun

166 innlegg  1181 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Dersom det er riktig at så og si ingen av disse kvinnene hadde noe positivt å si om slike ekteskap, hvorfor i all verden giftet de seg inn i en slik situasjon? De må jo ha hatt en eller annen grunn til å gifte seg med en mann som hadde koner fra før av?

Som kjent har mange, mange muslimske kvinner i Afrika - og den øvrige verden - ingen "egen vilje"; de blir tvunget inn i ekteskap, av egne familier, mannens familie - eller andre, iblant kidnappet. "Men dette handler selvsagt ikke om islam . . ."

Kommentar #5

Sindre Bangstad

5 innlegg  6 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Hei Sverre -

Takk for interessante spørsmål. Nå er det en stund siden jeg utførte den nevnte forskningen, og en enkelt kronikk gir jo begrenset plass til den typen utdypninger du her etterspør, men jeg har nå sett nærmere på den artikkelen jeg publiserte på dette i 2008, og finner at jeg på side 159 av denne skriver følgende om utgangspunktet for at kvinner 'velger' å inngå slike ekteskap i townshiper og uformelle bosetninger i Cape Town i Sør-Afrika: 

"Mine funn indikerer at polygyne ekteskap blant muslimer i underpriviligerte områder i Cape Town i regelen inngås på grunnlag av et scenario ifølge hvilket en gift muslimsk mann inngår en utenomekteskapelig seksuell forbindelse [zina]...Ofte inngås polygyne ekteskap som en følge av at en kvinne i forløpet av et skissert utenomekteskapelig forhold blir gravid, eller [at] mannen hun har et forhold til bestemmer seg for å legitimere forholdet for å unngå negative konsekvenser for seg selv, sin familie og/eller sin elskerinne. Konsekvensen er en hurtig og relativt liten ekteskapsseremoni [nikah] foran en imam og et par mannlige vitner, ofte i et annet område hvor bakgrunnshistorien ikke vil være kjent for de lokale, og ofte ikke for imam som utfører seremonien. Det er ikke noe i mitt forskningsmateriale som indikerer at imamer som utfører slike ekteskapsseremonier foretar grundige undersøkelser av spørsmålet om hvorvidt ektemannen har tilstrekkelige midler til forsørgelse [nafaqa] av hustruene og deres barn."

Det er altså grunn til å tro at kvinners eget utgangspunkt for å inngå slike ekteskap her er vesentlig annerledes enn det du har observert blant muslimer i Thailand. Mitt utvalg bestod av 14 kvinner, så det er viktig å understreke at utvalgets størrelse og sosio-økonomiske bakgrunn gjør at en ikke kan bruke det til å generalisere om polygyne ekteskap generelt, hverken i Sør-Afrika eller andre steder. Det er også derfor jeg skriver på s. 158 i samme artikkel at "muslimske kvinners erfaring med polygyni varierer i henhold til variabler som klasse, sosial status og religiøs orientering. Det fremstår som nokså klart at for muslimske kvinner fra underpriviligerte områder av Cape Town er handlingsvalg med hensyn til ekteskap og skilsmisse ofte begrenset av de sosiale og økonomiske vilkårene de lever under." Jeg noterer også i denne artikkel, som i kronikken, at i den grad muslimske kvinner i mitt utvalg hadde positive erfaringer med polygyne ekteskap, dreide det seg gjerne om middelaldrende og økonomisk selvforsørgende middelklassekvinner med en mer pragmatisk og ikke utpreget 'romantisk' tilnærming til ekteskap generelt (gjerne med voksne barn, og oppløste ekteskap bak seg)  

Når jeg synes etnografisk og antropologisk forskning har viktige bidrag å komme med i en slik debatt, er det fordi denne forskningsdisiplinen i særdeleshet gir oss muligheter til å ta utgangspunkt i faktiske og levde erfaringer med familie- og ekteskapsformer som for de fleste av oss fremstår som nokså fremmedartede, og heller ikke ønskverdige med tanke på kvinners og barns rettigheter, samt likestillingshensyn, snarere enn normative og regulative ideer om dette innen bestemte religiøse og/eller kulturelle tradisjoner. Hvis man derimot skulle stå innenfor tradisjonen selv, vil kanskje særlig muslimske religiøse ledere i Cape Town erfaringsmessig ha en annen forståelse, og med hensyn til min forskning ganske riktig kunne påpeke at utgangspunktet for disse ekteskapene synes å være som 'galest', nemlig at de ofte er foranlediget av utenomekteskapelige seksuelle forhold eller 'zina'. Samtidig reiser det jo spørsmålet om hvorfor de samme muslimske religiøse lederne i Cape Town da bidrar til å legitimere praksisen, ved å utføre ekteskapsseremonier uten grundig undersøkelse av bakgrunnen for disse ekteskapsinngåelsene, eller for den del mannens forsørgerevne. Hele artikkelen skal forøvrig være åpen tilgjengelig på mine sider på academia.edu, dersom du eller noen andre ønsker å lese mer om dette. Mvh, Sindre.      

Kommentar #6

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Det finnes nok begge deler

Publisert over 3 år siden
Greta Aune Jotun. Gå til den siterte teksten.
Som kjent har mange, mange muslimske kvinner i Afrika - og den øvrige verden - ingen "egen vilje"; de blir tvunget inn i ekteskap, av egne familier, mannens familie - eller andre, iblant kidnappet. "Men dette handler selvsagt ikke om islam . . ."

Jeg kjenner kristne jenter som har konvertert til islam for å gifte seg med en muslim som hadde en kone fra før. Dette gjorde de helt frivillig, fordi de ville det selv.

Det finnes begge deler.

Kommentar #7

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Jeg holder meg til en kone men det er sikkert mange som har lyst på fler. Spørsmålet er da om vi kan "diskriminere" disse personene, så lenge konene gifte seg frivillig. Det er sikkert få norske kvinner som vil det, men det er ikke så vanskelig å importere noen.

Jeg tror ikke det er så mange norske menn som ønsker seg flere koner dersom de får tenkt seg litt godt om. Det kan kanskje virke forlokkende sånn i første omgang, men begynner man å tenke over hva det virkelig innebærer så vil jeg tro menn med litt selvinnsikt skjønner at det kan kreve ganske mye for å få til å "gå rundt" for alle parter. Og da tenker jeg ikke på det sekuelle, men på hverdagen generelt sett. Det kan jo være vanskelig nok til tider å skulle få til å samarbeide og leve godt sammen med et menneske, om man da ikke skal måtte klare det på kryss og tvers med flere. 

For i et land som Norge så kommer ikke damene til å bli noe mindre krevende, eller undergrave sine ønsker og krav, enten de er født i Norge, eller om man "importerer" dem. Og jo flere man er i et ekteskap, desto mer øker jo risikoen for at noen ønsker skilsmisse. For da er man jo ikke bare to som skal enes om noe skurrer, samt at man kan stå ovenfor situasjoner der det skurrer så mye mellom konene at man må velge mellom dem fordi begge vil ha skilsmisse dersom den andre kona ikke ryker.
Og så er det kanskje barn også inni bildet å ta hensyn til. Så om ikke det kan være kaotisk nok når ting blir vanskelig i et ekteskap mellom to mennesker, så vil jeg tro at kaoset dobler seg for hver ekstra kone man har dersom problemer først oppstår.  

Kommentar #8

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Synd utvalget ditt ikke var større

Publisert over 3 år siden
Sindre Bangstad. Gå til den siterte teksten.
Mitt utvalg bestod av 14 kvinner, så det er viktig å understreke at utvalgets størrelse og sosio-økonomiske bakgrunn gjør at en ikke kan bruke det til å generalisere om polygyne ekteskap generelt, hverken i Sør-Afrika eller andre steder.

14 tilfeller er jo ikke stort å bygge på. Og det du har funnet i denne lille gruppen samsvarer ikke med ulike fjernsynsreportasjer som er laget om dette emnet. Reportasjer fra områder der flerkoneri er vanlig, har vist eksempler på at unge kvinner har giftet seg med eldre menn med flere koner fra før av, uten å ha vært gravide, men med full viten om de de var tredje eller fjerde kone.

Jeg må nok konkludere med at disse kvinnenes motivasjon enda ikke ser ut til å være klarlagt i detalj.

Og jeg må fortsatt leve med min undring om hva som er deres motiver for å gifte seg inn i flerkoneri.

Jeg tror personlig Kvinlaug var inne på en del av de reelle grunnene i sitt innlegg. Og som jeg også har skrevet flere ganger om flerkoneri: Jeg mistenker at det ligger en gevinst i slike ekteskap enten for kvinnene selv eller for deres familier.

Jeg må forøvrig legge til at den Thailandske tradisjonen med at unge kvinner gifter seg med eldre, økonomisk velstående menn ikke gjelder muslimske kvinner speiselt. De fleste thaier er buddhister. Jeg har forøvrig inntrykk av at det samme er ganske utbredt i mange asiatiske land.

Mvh Sverre

Kommentar #9

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Polygyni i Norge.

Publisert over 3 år siden
Sindre Bangstad. Gå til den siterte teksten.
Sikkerhet. Hensikten med dette har fra lovgivers side vært å gi særlig fattige svarte kvinner på landsbygda i Sør-Afrika­ et ­minimum av økonomisk sikkerhet i form av en rettslig ­regulering av flerkoneekteskap i form av for eksempel ekteskapskontrakter som regulerer arv og forsørgeransvar.

Det norske flerkoneri systemet blir vel idag stort sett administert av Statens innkrevings sentral og skifteretten. Vårt system med seriemonogami er godt innarbeidet og vel akseptert i samfunnet.  Så forskjellen på det du beskriver og det vi har er egentlig bare vårt samfunn er mer gjennomregulert og vanskeligere å stikke av fra. 

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
3 dager siden / 3330 visninger
KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
21 dager siden / 1552 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
23 dager siden / 1423 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
rundt 23 timer siden / 1106 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
2 dager siden / 979 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
23 dager siden / 858 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere