Mina Gerhardsen

Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen
49

Høie mangler plan for kamp mot alkohol-skader

Stortinget har flere ganger vedtatt å følge WHOs mål om å redusere det skadelige alkohol­forbruket med 10 prosent. Hvordan skal helseministeren nå målet uten en plan?

Publisert: 4. jun 2016

Skrevet sammen med Marit ­Hermansen. President i Den ­norske legeforening

En god plan krever klare mål og en tydelig strategi for å nå målet. I tillegg må man ha systemer som sjekker at vi er på rett vei underveis.

Målet om å redusere alkoholforbruket er krystallklart. Det skadelige forbruket skal ned med minst 10 prosent innen 2025. Det har Stortinget vedtatt senest i Folkehelsemeldingen og i statsbudsjettet for 2016. Målet bør forplikte. Likevel går vi fortsatt i feil retning. OECD plasserer Norge på sjuende plass i den lite ærerike kåringen av land med høyest økning i alkoholforbruket.

Økt vesentlig. Nordmenns ­alkoholforbruk har økt vesentlig de siste tiårene. Selv om det kan virke som om forbruket nå har stabilisert seg, kan den ­mulige tendensen være et utslag av ­dårlig tallgrunnlag.

I statistikken for alkoholsalg er eksempelvis taxfreesalget på fergene ikke med. Og anslagene­ for grensehandel er ganske ­usikre. Det som derimot er helt ­tydelig, er at helseskadene fra alkoholbruk øker. Stadig flere av oss legges inn på sykehus på grunn av alkoholrelaterte sykdommer og skader.

Det er derfor åpenbart at Norge­ trenger en strategi – en god plan – for å redusere alko­holforbruket. En slik plan kunne­ bidratt til at de alkoholpolitiske virkemidlene vi allerede har, som avgifter, skjenketider, skjenke­begrensninger og markedsførings­begrensninger, virker sammen på en bedre og mer helhetlig måte. I tillegg må man sikre at alle sektorer bidrar aktivt i jobben med å redusere den skadelige bruken av alkohol.

Nedstemt. Nylig ble det klart at forslaget fra Sp og KrF om å sette ned et utvalg som kunne utarbeidet en slik strategi, ikke fikk flertall. Det er skuffende. Vi vil derfor utfordre helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og partiene som ikke ønsket en slik strategi, om å redegjøre for hvordan uforandret praksis, og til dels oppmykninger av virkemiddelbruken, slik vi har sett de siste par årene, skal redusere skadeomfanget. Flere salgsdager på vinmonopolet, økte salgskvoter på taxfree og oppmykning av reklameforbudet for alkohol vil virke negativt på folkehelsa og negativt på vedtatte mål.

Det er vanskelig å se at det er en reell vilje til endring, når man går aktivt i motsatt retning av det WHO og et samlet forskningsfelt anbefaler. Høie har utvilsomt gode intensjoner og et positivt engasjement for alkoholreduksjon, men han får ikke den nødvendige drahjelpen han trenger i møte med regjeringskolleger som vil sette næringsinteresser foran folkehelsehensyn.

Mer aktivt. Ifølge WHO er høye avgifter, begrenset tilgjengelighet og reklameforbud de viktigste tiltakene for å forebygge og redusere alkoholskader. Det er godt dokumentert at disse strukturelle virkemidlene påvirker forbruket og skadevirkningene av alkohol. Virkemidler som lovgivning og pris- og avgiftspolitikk må brukes mer aktivt. Vi må gjøre sunne valg enklere og usunne valg vanskeligere.

Helsekomiteens uttalelse om forslaget om en alkoholstrategi peker på at det allerede finnes gode virkemidler i alkoholpolitikken. Jo, det er sant. Men ingen ber om helt nye virkemidler. Vi vil at virkemidlene vi allerede besitter skal brukes mest mulig fornuftig, justeres om nødvendig og at manglene vi har, blant annet i statistikk og forskning, blir rettet opp. Vi må ha et godt kart å jobbe ut fra. Hvis helsepolitikerne vil være troverdige i sin bekymring for folkehelsen, og faktisk vil redusere helseskadene fra alkohol, må de sørge for at kartet stemmer med terrenget.

Drikkepress. I det nylig publiserte Helsepolitiske barometeret fra TNS Gallup, sier seks av ti at de opplever et sterkt drikkepress i norsk drikkekultur. Tidligere undersøkelser viser at to av tre opplever at det drikkes for mye i jobbsammenheng.

Folk vet at alkohol er rusmiddelet som forårsaker flest helseskader. Høyt alkoholkonsum har fysiske, psykiske og sosiale kostnader for den enkelte og deres familie. Alkohol medfører også betydelige samfunnsøkonomiske kostnader, for sivilsamfunn, for arbeidslivet og for helsesektoren. Og kostnaden øker, både i kroner og øre og i tapt liv og helse. Det er ikke uten grunn at det er en bred støtte for en restriktiv alkoholpolitikk.

Er målet om 10 prosent reduksjon av det skadelige alkoholkonsumet et mål man ønsker å nå, eller er det kun retorisk pynt i festtalene? Politikerne og helse­ministeren skylder oss og befolkningen et svar.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 4.6.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjellrun Marie Sonefeldt

225 innlegg  1504 kommentarer

Heller ikke Mina Gerhardsen har tatt i bruk alle virkemidler

Publisert over 3 år siden

i kampen mot rusgiftmisbruk. Jeg har tidligere vist til at Forbundet mot rusgift vil ta bruk media i forebyggende øye med.

Tenk deg kortfilmer,som de med fjellvett-og sjøvettregler,om farene ved å begynne med rusgift.

Jeg vet det er et økonomisk spørsmål,men kanskje nåværende regjering vil se poenget i å ta bruk media,ettersom de proklamerte satsing på rusgiftomsorgen om de kom i posisjon.

Kommentar #2

Mina Gerhardsen

49 innlegg  11 kommentarer

Trenger folkehelseinnsats

Publisert over 3 år siden

Jeg er veldig enig med deg i at vi må jobbe mer med å løfte kunnskapen om skadepotensialet knytttet både til alkohol og andre rusmidler. Actis har blant annet tatt til orde for at Helsedirektoratet må inkludere cannabis i sitt forebyggende folkehelsearbeid, på samme måte som med alkohol og tobakk. Der er det jo allerede jevnlige kampanjer for å informere, som den nye kampanjen mot snus eller den som har gått i flere år med svangerskap og alkhol. Skal folk kunne ta bevisste valg trenger de kunnskap. Det bør myndighetene legge til rette for at de får, gjennom opplysning i kampanjer eller konkrete tiltak som merking av vinflasken med helseinformasjon i tillegg til info om innhold og kalorier.  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere