Kjell Erik Øie

4

Demmer opp for terror og ‘lykke-jegere’

Hva skal så til for å demme opp mot ledighet, terrorisme og strømmen av økonomiske flyktninger? Å skape jobber for unge er nøkkelord.

Publisert: 1. jun 2016

Lediggang er roten til alt ondt. Kan det sies så ­enkelt? Kanskje ikke. Samtidig er det neppe tilfeldig at vår utenriksminister sist uke inviterte til et nordisk-afrikansk utenriksministermøte med søkelys på økonomisk utvikling, migrasjon og terrorisme.

Utenriksministre fra land som Tanzania, Zambia, Mosambik, Mali, Angola og alle de nordiske landene var med på å diskutere hvordan Norden kan bidra til at de afrikanske landene når nye høyder i sin økonomiske utvikling. For, i motsetning til andre steder i verden, har det gått oppover med økonomien til en rekke afrikanske land.

Sju av de ti raskest voksende økonomiene i verden ligger i Afrika. Og veksten i Afrikas samlede BNP har det siste tiåret vært dobbelt så høy som på 80- og 90-tallet.

Det er svært positivt å observere at også norske selskaper ­begynner å fatte interesse for å investere i flere av de fattigste landene. Utenriksminister Brende­ har varslet nye støtteordninger for norske bedrifter som vil bidra til næringsutvikling i sør. Dette lover godt. Men det er noen skjær i sjøen.

Økonomisk vekst fører ikke automatisk til fattigdoms­bekjempelse. Utenlandske ­investeringer og næringsutvikling gir ikke nødvendigvis jobber og gode inntektsmuligheter til de som trenger det aller mest.

Millioner. Tallenes tale gir grunn til bekymring. Ifølge ILO er 75 millioner ungdom i dag arbeidsløse – flesteparten i Afrika­ sør for Sahara. I tillegg får de unge ofte dårligere betalt. En av fire tjener under ti kroner ­dagen. I tillegg står mange av utviklingslandene overfor en formidabel demografisk utfordring. Halvparten av verdens befolkning er under 24 år, og det er ventet at det globale arbeidsmarkedet vil vokse med én milliard unge mennesker det neste tiåret.

Hvis vi ikke klarer å mobilisere det som skal til, vil altså svært mange unge gå en fremtid i møte der de har lite håp om å kunne livnære seg selv og en eventuell familie. Lediggang skaper frustrasjon. Fattigdom skaper fortvilelse. Noen velger å søke lykken andre steder i verden. Andre blir sinte.

Det er neppe kontroversielt å tenke seg at det er en sammenheng mellom rotløs ungdom og radikalisering – uten å påstå at alle arbeidsledige blir terrorister. Det som er sikkert er at unge, ­arbeidsledige, frustrerte mennesker er et yndet mål for de som ønsker å rekruttere massene. Uansett, det er neppe tvil om at ungdomsledighet fører til ­migrasjon. Problemene i sør kommer stadig nærmere oss.

Demme opp. Hva skal så til for å demme opp mot ledighet, terrorisme og strømmen av økonomiske flyktninger fra fattige land?

Næringsutvikling og jobb­skaping for unge mennesker er nøkkelord. De fleste arbeidsplassene i utviklingsland skapes i privat sektor. Derfor er det flott og riktig at den norske utenriksministeren frir til næringslivet for å bidra til sysselsetting i sør.

Men støtte til privat sektor er ikke nok. Vi må også forsikre oss om at rammebetingelsene i mottakerlandene gjør norske investeringer forsvarlige. Her spiller sivilsamfunnet en viktig rolle. Et sterkt sivilsamfunn og en reell politisk opposisjon er helt nødvendig for å sikre en god fordelingspolitikk.

Næringsutvikling må til for å gi skatteinntekter. Det er første skritt på veien. Men man kommer ikke særlig mye lenger, hvis ikke myndighetene holdes ­ansvarlige for at inntektene kommer hele befolkningen til gode. Her kan og bør sivilsamfunnet spille en viktig rolle som vaktbikkje.

Sivilsamfunnet vil kunne være en viktig pådriver for anstendige­ arbeidsforhold, ivaretakelse av menneskerettighetene og en ­demokratisk utvikling i landet.

Lokale partnere. Vi som driver med bistand med base i Norge­, vil også gjerne by oss fram og vise at vi er interessante­ for norske bedrifter – sett fra et rent businessperspektiv. Vi ­arbeider tett med lokale partnere i utviklingsland og kan være en døråpner. 

Etter mange år i tett kontakt med ulike lokalsamfunn, har vi bygget opp en bank av innsikt og grundig lokalkunnskap, og vi ­bistår gjerne med rådgiving i markeder som er krevende og mindre forutsigbare enn hjemme.

Koblingen mellom sivilsamfunnet og næringslivet er ­essensiell.

Et godt eksempel på et aktivt samarbeid mellom næringsliv hvor vi vurderer ny teknologi og innovative løsninger som bidrar til effektivisering og muligheter for vekst i programarbeidet vårt er intensjonsavtalen vi har inngått med Viking Heat Engine.

Teknologien deres går ut på at tilgang til strøm er essensielt for jobbskaping og økonomisk vekst. Strømtilgang gir bedrifter og enkeltpersoner mulighet til å tilby nye varer og tjenester og etablere produksjon som ikke tidligere var mulig. Viking innehar kompetanse og løsninger som vil kunne bidra til å løse miljø- og energiutfordringer og samtidig skape gode muligheter for positiv og bærekraftig lokal utvikling.

Yrkesopplæring. Et annet godt eksempel er Plan Internationals nordiske samarbeid med Accenture i Uganda og Tanzania. Gjennom pilotprosjektet «A Working Future» har flere tusen ungdommer fått yrkesopplæring.

Gjennom låne- og sparegrupper har mange av disse fått støtte til å starte egne småbedrifter. Andre har fått en inngang til ­arbeidsmarkedet gjennom utplassering i lokale bedrifter. Målet er å fylle gapet mellom den utdanningen skolene tilbyr og ferdighetene som trengs for å få seg jobb.

Å sikre anstendig arbeid for ungdom er tydelig uttalt i de nye globale bærekraftsmålene. Å ­bidra til at unge mennesker kan arbeide seg ut av fattigdommen er et mål i seg selv.

I tillegg tør jeg påstå at vi samtidig bidrar til å ta det onde ved roten ved å forebygge ekstremisme, radikalisering og terror. Vi demmer også opp for at unge mennesker blir det onde tunger liker å kalle «lykkejegere», det vil si at de forlater sine hjemland i håp om et bedre liv andre steder.

Gull. Vi håper utenriksminister Børge Brende tar innover seg at kombinasjonen næringsliv og ­sivilsamfunn er gull. Vi ­håper også at utenriksministeren ­sørger for at de nye støtteordningene til næringsutvikling i sør inkluderer en viktig pilar – nemlig sivilsamfunnet.

Først publisert i Vårt Land 31. mai 2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere