Trond Bollerud

8

Sosial kontroll også i bedehusmiljøer

Terje Hegertuns tankevekkende artikkel "Da nåden ble erstattet med sosial kontroll," har aktualitet langt ut over de pinsekarismatiske miljøene.

Publisert: 30. mai 2016

Denne våren har vi fått innsyn i de mørke sidene i den pinsekarismatiske bevegelsen. Men er disse avsløringene avgrenset til denne spesifikke delen av vår tids tros- og kristenliv? Etter min oppfatning er Terje Hegertuns overskrift beskrivende for langt flere livsynssamfunn, religiøse så vel som ikke-religiøse. Ingen, absolutt ingen kan, hvis de vil være oppriktige, si seg fri fra å praktisere styring og kontroll av sine egne. Den grusomme søndagskolesangen som formaner øyne, ører, munn osv til forsiktighet har, med litt omskrivning, lydt i langt flere fora enn i de kristne. Pass deg, du blir overvåket og avslørt! Altfor mange livssynsprofeter har tatt og tar seg den frihet å trenge inn i enkeltmenneskers privatsfære, for å belære hva som passer seg og hva som er rett og galt i følge deres mening og tradisjon.

Jeg kjenner best til Den norske Kirke og det frivillige organisasjonsarbeidet der. Dessverre har det også der falt uttalelser med det målet å kontrollere og sette andre i et dårlig lys gjennom en retorikk som ikke er en kristen verdig. I de fleste tilfeller er nok dette ment som et middel til å holde den enkelte på rett vei og ikke tape troen. Med andre ord: Hensikten var god, men dessverre, også der gjaldt det at hensikten helliger midlet. Så blir karakteristikene deretter. "Bygdedyret" har alltid hatt gode kår også i lokale kristne miljø.

I mine oppvekstår og min ungdomstid var synd som opprør mot Gud definert i mange konkrete handlinger. Dans var synd. Kino, teater og rockemusikk kom fra det mørke dypet. Kjæresteri var en alvorlig synd mot den eneste rette som en eller annen dag ville innfinne seg. Jentene mått være forsikt med smykker, særlig øredobber, og sammen med sminke ble det riktig ille. Gutter med langt hår var det noe suspekt ved. Ved en anledning fikk jeg høre at ola-bukser var "skikk-deg-lik-denne verden-bukser!" Forleden dag snakket jeg med en person som ikke fikk være med i speideren fordi den ikke var kristelig nok.

I min studietid hadde jeg hybel hos en klokker som fortalte at han en søndag avviste et ungt par som kom til kirken, fordi han hadde langt hår og begge var kledd i slitte dongrybukser. For de gamle i menigheten kunne ta astøt. Men de var velkommen ved en senere anledning når de var mer velstelt. (Fra den dagen lot jeg skjegg og hår gro!)

Som østlending har jeg i det såkalte "bibelbeltet" flere ganger følt meg som en annenrangs kristen, gjennom uttalelser som: "Sånn som hos dere forekommer ikke dette her." Eller hoderystende: "Typisk østlending!"

Ten Sing koret fra min daværende menighet ble anbefalt en sommertur nettopp i bibelbetet. Overnatting ble ordnet, steder der de skulle synge også. Det ble ingen vellykket tur. Ved hjemkomsten sa en av guttene til sin mor: "Jeg er så glad for at jeg er herfra jeg, mor!" Hvorfor? Sangene og vitnespyrdene deres falt ikke "i god jord." Det var for mye rytmer, for høy musikk, alt var for lettvindt og glatt. Et sted oppfordret en av de eldre dem til å avslutte sangen. Men de fikk god kontakt med noen av de lokale ungdommene som fortalte om et strengt regime, de måtte passe seg, ikke vakte anstøt. Og ville de en og annen gang søke litt adspredelse, f. eks.gå på kine, måtte de reise til nærmeste by i håp om ikke å bli gjenkjent.

Jeg vokste opp i ei lita bygd med knapt 1000 mennesker, og rundt 20 troende, heller ikke de var fullkomne. Men vi hadde ikke bedehus og det var nok et aber, for de store misjonsorganisasjonene brydde seg lite om min hjembygd. Predikanter som en sjelden gang kom til et husmøte, så vi som oftest aldri mer til. En predikant sa like ut at det ikke var noen vits i å besøke oss, det kom jo ingen på møtene. De ti - femten som trofast møtte fram når en slik anledning bød seg, var tydeligvis lite verd. Det var min tante som fikk det budskapet. Trist og nedbrudt sa hun: "Det er ingen vits i å innvitere flere!" Da jeg senere, på grunn av skolegang, kom ut i større forhold og man hørte hvor jeg kom fra, var kommentaren fra jevne bedehusfolk, kretssekretærer og predikanter: "Nei, kan det komme noe godt fra--." Det såret meg personlig, men følelsen av at karakteristikken like mye var myntet på den trofaste flokken der hjemme, såret mer. Etter hvert følte jeg at organisasjonene ikke var noe for meg.

Det jeg her har beskrevet ligger langt tilbake i tid og mye er sikkert annerledes. Men for meg er det viktig å få fram at det slett ikke bare har vært idyll i kirke og på bedehus heller. Også hos oss har nåden altfor ofte blitt byttet ut med sosial kontroll der advarselen mot å skikke seg lik denne verden i mange tilfeller ble en tung bør. Vi har ingen grunn til å hovere, kirke og bedehus har også mer enn nok å be om tilgivelse for.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torgeir Tønnesen

55 innlegg  582 kommentarer

Musikken er blitt en plage

Publisert over 4 år siden
Trond Bollerud. Gå til den siterte teksten.
Det var for mye rytmer, for høy musikk, alt var for lettvindt og glatt. Et sted oppfordret en av de eldre dem til å avslutte sangen.

Ja ting var gale før, men nå er tingene gått over i den andre grøften.

Nå er alt blitt lov og ingenting kan eller skal kritiseres i menighetene. Ungdommer tar over menighetene. Musikken dominerer, og jenter med navlen på utstilling synger i miniskjørt så korte, at de knapt får igjen glidelåsen. Kristne scroller på mobiltelefoner med verdslig musikk og voldelige dataspill. Litt nettporno er vel heller ikke så gale?

Musikken og lovsangen, som de så fint kaller det, er blitt en pest og en plage. Gitarspill som høres ut som parende katter og hylende griser. Lydteknikere konkurrerer i hvem som kan lage de høyeste og kuleste lydene.

Hvem gidder å bli frelst? Frelst fra hva? Jeg var faktisk glad jeg var ferdig med synden da jeg ble frelst som 25 åring. "Skikk der ikke lik denne verden", sier Jesus. "Refs heller mørkets gjerninger"

Kommentar #2

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Musikken dominerer, og jenter med navlen på utstilling synger i miniskjørt så korte, at de knapt får igjen glidelåsen. Kristne scroller på mobiltelefoner med verdslig musikk og voldelige dataspill. Litt nettporno er vel heller ikke så gale?

Jeg har alltid sagt til mine venner at den dagen jeg begynner med sitater som passer inn den setningen som vel har funnet sted siden tidenes morgen, nemlig "ungdommen nå til dags". Så må de gi meg et realt spark bak ;) 

Og få meg til å våkne opp såpass at jeg skjønner at det ikke er ungdommen det egentlig er noe galt med, men meg som regelrett har blitt for gammel og treg til å "henge med". Ikke at det betyr at jeg burde "henge med" ungdommen og deres aktiviteter, men at jeg burde skjønne såpass at min subjektive oppfatning av ting som egentlig bare er bagateller, sannsynligvis egentlig er langt fra hva som kan kalles for noen "sannhet". Annet enn en subjektiv sannhet for meg og mitt liv, og at jeg dermed både velger å høre på annen musikk, og at jeg velger å gå med andre klær. 

Skal man først kritisere ungdom eller andre mennesker for noe, så finn i det minste noe som er en smule alvorlig tenker jeg.  

Kommentar #3

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Skal man først kritisere

Enig i en del av det du kommenterer.

Likevel, det er fremdeles slik at livserfaring også bør deles. Og for å ha det, må man ha levd. Det er ikke med nødvendighet slik at man er bakpå og tungnem selv om man har passert 50.  Unge liv trenger fremdeles veiledning. Ikke alt behøver å være  surmaget kritikk - men kan være omtanke.

Og er det noe unge trenger - alltid - er det omtanke og at de blir sett. Også av den eldre garde.

Kommentar #4

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Nå er alt blitt lov og ingenting kan eller skal kritiseres i menighetene. Ungdommer tar over menighetene. Musikken dominerer, og jenter med navlen på utstilling synger i miniskjørt så korte, at de knapt får igjen glidelåsen. Kristne scroller på mobiltelefoner med verdslig musikk og voldelige dataspill. Litt nettporno er vel heller ikke så gale?

Musikken og lovsangen, som de så fint kaller det, er blitt en pest og en plage. Gitarspill som høres ut som parende katter og hylende griser. Lydteknikere konkurrerer i hvem som kan lage de høyeste og kuleste lydene.

Noen ganger lurer jeg på hvorfor kristne har så mye i mot menighetslivet i Jallalabad. Enkelte av bedehusfolket ville følt seg mer hjemme der enn i norske landsbygder. 

Denne oppførselen bør være en sak for moralpolitiet på Grønland. På vennlig forespørsel sender de sikkert en patrulje :-)

Kommentar #5

Torgeir Tønnesen

55 innlegg  582 kommentarer

Jeg har ikke humor

Publisert over 4 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Noen ganger lurer jeg på hvorfor kristne har så mye i mot menighetslivet i Jallalabad.

Har sett at du kan være morsom,-men jeg klarer nok ikke tyde denne.

Kommentar #6

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Har sett at du kan være morsom,-men jeg klarer nok ikke tyde denne.

Det er en henvisning til anti-islamfalangen her på VD som ikke tror at kristent bedehusmiljø kan være like mye moralpoliti som muslimene på Grønland overfor muslimsk ungdom på egen hånd. Alt er liksom bedre i kristne miljøer enn i islamske, men det er bare tøys. Også kristne kan kunsten å være bygdedyr. 

Kommentar #7

Sigurd Eikaas

31 innlegg  5707 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Det er en henvisning til anti-islamfalangen her på VD som ikke tror at kristent bedehusmiljø kan være like mye moralpoliti som muslimene på Grønland overfor muslimsk ungdom på egen hånd. Alt er liksom bedre i kristne miljøer enn i islamske, men det er bare tøys. Også kristne kan kunsten å være bygdedyr.

Dette moraliserende "bygdedyret" har jo til og med frekventert Verdidebatt! ;-)

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3778 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
16 dager siden / 1242 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
22 dager siden / 897 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
14 dager siden / 846 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
14 dager siden / 642 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 579 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
26 dager siden / 571 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere