Oppsiktsvekkende om kirkeloven og ny vigselsliturgi

Fra flere hold er jeg blitt spurt om det ikke lenger er slik at menighetsmøtet har det avgjørende ordet når ny salmebok og ny liturgi skal tas i bruk i vedkommende sokn.

De har fått informasjon om at dette ikke gjelder i den aktuelle saken. Fra bispedømmekontor og også fra kirkerådet er det kommet signaler om at menighetsmøtet bare har myndighet når det foreligger flere alternativer, men ikke når det kommer helt nye liturgier.

Dersom dette er korrekt, er det ganske oppsiktsvekkende.

Kirkelovens utsagn synes å være helt klart på dette området og kan vel bare ha èn betydning: Menighetsmøtet har myndigheten til å avgjøre slike saker. Dvs. at når vedkommende myndighet (Kirkerådet/Kirkemøtet) har godkjent en ny liturgi, skal menighetsmøtet avgjøre hvorvidt den skal tas i bruk lokalt.

Det ligger jo i selv den tanke at menigheten er grunnelementet i vår kirkeorganisasjon at menigheten på en rekke områder har myndighet til å avgjøre hvorledes dens liv skal utfolde seg. Dette skal ikke styres av andre enn den selv.

Eksempelvis har (slik jeg har forstått det) enkelte menigheter fortsatt i bruk den gamle alterboken fra 1920 med dens liturgier.

Dersom det altså skulle bli godkjent en ny vigselsliturgi, må den først forelegges og bli vedtatt innført av et menighetsmøte før den kan bli tatt i bruk i vedkommende kirke.