John Daniel Lannemyr Andersen

3

Når Bibelen ikke lenger regnes som Guds ord

Med den norske kirkes vedtak om vigsel av likekjønnede, og en tidligere pinsepastor som hevder at denne linjen kan klassifiseres som bibeltro og konservativ – er skriftsyn igjen blitt satt på agendaen.

Publisert: 27. mai 2016

Den lutherske teologen Wolfhart Pannenberg (1928-2014), og hans skriftsyn og syn på likekjønnet ekteskap, kan kaste lys over hvor vanskelig det er fastholde Bibelen som autoritativ for teologien – når bibelteksten ikke lenger tilskrives Gud.

Pannenbergs teologi er særlig aktuell å drøfte i norsk sammenheng fordi den i dag øver sterk innflytelse på Det teologiske menighetsfakultet. For eksempel er det i stor grad Pannenbergs syn på Bibelen og åpenbaring, samt hans syn på hvordan man bør arbeide systematisk-teologisk med koherens som sannhetskriterium, som MF-professorene Jan-Olav Henriksen og Harald Hegstad forfekter i bøkene Teologi i dag (2007) og Gud, verden og håpet (2015).

I kapittelet Die Offenbarung Gottes i Pannenbergs første bok i tre-binds verket Systematische Theologie (1988-1993), kan vi lese hvordan Pannenberg forstår Bibelen. Her avviser han at Bibelen er Guds ord i direkte forstand. Gud er ikke forfatteren, og Bibelen er ikke åpenbaring. Måten Gud åpenbarer seg på, er gjennom sine handlinger i historien. Bibelen er menneskers feilbarlige vitnesbyrd om dette. Samtidig understreker Pannenberg at vi ikke kan løsrive Guds historiske åpenbaringshandlinger fra forståelsen av handlingene, som vi finner uttrykt i Bibelen. Menneskers historie er bundet opp til deres forståelse, og historie er også overlevering av historie. I tillegg hevder Pannenberg at Guds historiske selvåpenbaring er definitiv i og med Jesus, fordi han ved sin oppstandelse har foregrepet historiens slutt. Det betyr at vi ikke kan komme frem til noen ny eller noen annen gudserkjennelse enn den vi finner i Bibelen.

Nå vil Pannenberg riktignok kunne omtale Bibelen som Guds ord på grunn av dets funksjon. Det betyr likevel ikke at Bibelen er noe mer enn menneskers ord og formuleringer. Konsekvensen blir atskriftsynet ikke setter særlig store begrensninger på hvor mye av gudserkjennelsen i Bibelen som kan tilsidesettes. Bibelsynet hans er derfor kritisert for ikke å være robust nok til å kunne forsvare Pannenbergs andre mer konservative synspunkter - for eksempel i spørsmålet om likekjønnet ekteskap.

”Kan kjærlighet noen gang være syndig?”, spør Pannenberg i en kronikk om kirkens syn på homoseksualitet. På tross av at det fjerde bud pålegger oss kjærlighet til våre foreldre, så er kjærlighet til Gud  viktigere, fortsetter han. Jesus sa: ”Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig (Matt 10,37)”.

Pannenberg gjør så et poeng ut av hvordan Jesus henviser til skapelsen av mennesket, og hvordan den bekrefter ekteskapet mellom mann og kvinne som plassen for all seksualitet (Mark 10,2-9). Derfor kan ikke skapelsesberetningen bare tolkes som noe tidsbestemt, men bør forstås som et uttrykk for Guds vilje, påpeker Pannenberg.

En kirke som anerkjenner homoseksuell praksis, imot et utvetydig bibelsk vitnesbyrd, forlater derfor ikke bare Bibelens autoritet, sier Pannenberg til slutt. En slik kirke vil ”opphøre å være én, hellig, allmenn, og apostolisk kirke”.

Flere av dagens forkjempere for likekjønnet ekteskap, deler Pannenbergs syn på Bibelen og er influert av hans teologi. Men hvordan er dette mulig, når Pannenberg kommer med en så sterk avvisning av likekjønnet ekteskap, begrunnet med at kirken må fastholde Bibelen som autoritet?

Grunnen er nok nettopp som Pannenbergs kritikere har påpekt, nemlig at skriftsynet ikke makter å ivareta at Bibelen faktisk får beholde sin autoritet. Det synes nemlig svært vanskelig for Bibelen å beholde en reell autoritativ funksjon, når den kun tolkes som menneskers vitnesbyrd, og ikke lenger regnes som Guds eget ord. Det vil da fremstå naturlig at Bibelen også inneholder læremessige feil, som følge av at den er nedskrevet av feilbarlige mennesker. Derfor kan også teologer sette til side bibeltekster. Skriftsynet hindrer en altså ikke fra å gjøre sine vurderinger med normer hentet utenfor Bibelen, eller ved å gjøre seg en mindre utgave av Bibelen, en såkalt ”minikanon”, som ansees autoritativ.

Utfordringen er imidlertid som den reformerte teologen D. A. Carson har påpekt, at dette resulterer i en urovekkende dyp subjektivitet for teologisk arbeid. Grunnen er at dette bibelsynet i praksis har fratatt Bibelen sin autoritet.

Artikkelen ble først publisert i avisen Dagen 24.05.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Noko meir om Pannenberg og Carson

Publisert nesten 4 år siden

[Eg limar inn fylgjande kommentar, som eg la til under artikkelen på Dagen sine nett-sider]

Takk for ein sakleg og velskriven artikkel. Mtp. på Pannenberg, finst det gode grunnar for at han inntek det openberringsstandpunktet han gjer. Pannenberg står her i ein lengre tysk tradisjon med mykje refleksjon over dei dogmatiske og openberringsmessige konsekvensene av moderne innsiktar og moderne bibelforskning.

Som for øvrig også Pannenberg sjølv understrekar, er det neppe mogleg å berre setje strek over denne utviklinga (derav også hans tradisjons-analytiske metode i dogmatikken); ein må analysere tradisjonen, finne ut kvifor den utvikla seg som den gjorde, og så eventuelt gjere andre, og grunngjeve, vegval, tidlegare i tradisjonsrekka.

Det betyr i praksis å gå inn i diskusjonar om tilhøvet mellom moderne innsiktar pdes. og bibeltekstar pdas. Og å gå i detalj om bibelforskning, og gjere eit forsøk på å prøve dens konklusjonar og på ny tenke gjennom kva konsekvenser dens konklusjonar kan og bør få, for bibelsyn og dogmatikk.

D. A. Carson gjer til dels slike ting for NT sin del (men berre dels), men han gjer det ikkje for GT sin del. Carson er god på det viset at han perfeksjonerer det evangelikale paradigme og det konservative skriftsynet, så langt det er mogleg. Men han går ikkje i reell dialog med store delar av universitetsforskninga på Bibelen, og heller ikkje med dei delane av vitskapane som har relevans for Bibelen. (Det er *nettopp* dette Pannenberg derimot gjer, og nettopp difor han har vorte populær på MF etc.)

Kommentar #2

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Takk for godt og nyttig innlegg. Jeg kjenner personlig ikke noe særlig til Pannenberg. Det er nesten med fasinasjon jeg merker meg at enhver nedtoning, om enn hvor liten den kan virke i seg selv, av Bibelens guddommelige autoritet fører til at store antall kristne så raskt forlater essensielle lærestandpunkt, hovedsaklig på moralske områder. Det kan ikke undervurderes kraften i vårt kjøtt til å søke og lengte etter å kunne løsrive oss fra Guds Ord og Hans befalinger. Denne søken og lengten fører til de utroligste teologiske krumspring. Om det ikke var for alvoret i dette, så hadde det nesten vært underholdende. Men, som med urkirken og oldkirken, så gjenkjente man at dette dypest sett var soteriologiske spørsmål.

Jeg vet ikke nok om Pannenberg til å kunne uttale meg om evt svakheter i hans argumentasjon, men når jeg leser ditt innlegg så får man et inntrykk av selv om han på ett vis forkastet tanken om at Bibelen som helhet er en guddommelig åpenbaring til oss, og derfor også autorativ og bindende på den kristne, så forholdt han seg til den som autoratativ og bindende i hva den talte om, så som seksualmoral i eksempelet. Problemet oppstår i det en holder til Pannenbergs syn på Bibelen som ikke-innspirert, men fraviker hans konklusjoner. For er den ikke guddommelig i sitt opphav og sitt innhold, da er den heller ikke bindende på oss. I det minste er det å lære og leve på visse områder som er i strid med Bibelen, ikke et brudd med Gud selv. Om da kirken velger, som i Skandinavia, å innføre en annen lære som strider med Bibelen, så kan de ikke, under Pannenbergs paradigme, anklages for å bryte med Bibelen som sådann? Er det ikke nettopp dette som er Erlandsen sin argumentasjon, og en direkte frukt av Pannenbergs svekkelse av Bibelens autoritet?

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
4 dager siden / 2492 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1874 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1126 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
7 dager siden / 924 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 674 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
rundt 14 timer siden / 612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere