Anne Elisabeth Sudmann

10

Arven etter Ibsen - å sette problemer under debatt

Eksamen i norsk i grunnskolen er over. Oppgavene er lest og besvart. Nå begynner sensorenes arbeid. Spinner vi avgårde i en prestasjonsspiral der generasjon prestasjon til slutt ikke orker mer og får ME unisont?

Publisert: 26. mai 2016  /  5028 visninger.

For noen dager siden skrev jeg om Sensormakta og innlegget avstedkom kommentarer og aktivitet. Alle har et forhold til skolen. Alle har hatt en eller annen eksamen og vi vil behandles rettferdig.

Jeg tror det er intensjonen til sensorene - å behandle rettferdig, men rettferdighetsbegrepet er relativt. Noen er relativt strengt rettferdige. Noen er relativt mildt rettferdige.

For de som måtte tro at norske sensorer gjør sine vurderinger ut fra lyst, skjønn og eventuelle terningkast, må tro om igjen. Vi har en matrise, vi ser etter kompetanse og vi har erfaring.

Nå er årets norskeksamen i fokus. Aftenposten skriver om hvordan lærere fortviler over årets eksamen. Jeg har selv sett oppgavene og de var vanskelige. Fine, grundige og vanskelige. Har elevene lyttet til det vi har lært dem disse tre årene, er oppgavene ikke umulige, skjønt det er milevis fra det mange i foreldregenerasjonen (med meg selv iberegnet) skrev om. I verste fall, måtte vi skrive et kåseri og det var det ikke mange som fikset. Men i tillegg kunne man jo velge mellom leserinnlegg og en artikkel om et dyr man likte. Jeg skrev kåseri. Jeg gjorde det bra i norskfaget. Jeg ble norsklærer. Jeg ble sensor.

Norsklærere i grunnskolen har laget årets oppgaver. Jeg synes de har vært kreative og dyktige. Men det er mulig de legger lista for høyt i forhold til hva vi kan forvente av en 16-15 åring. Ikke minst ut fra søkelyset på generasjon prestasjon, der ungdommer i større og større grad får utmattelsessykdommer etter å ha forstrukket seg på selve livet. I en alder der de skulle glede seg som mest over nettopp dette - livet.

Om oppgavene er for vanskelige, sier avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, vil vi ta hensyn til dette i sensuren.

Det er fint.

Men vet ikke Skillingshaug at sensorskoleringen er 1 -  frivillig og 2 -  alltid lagt ca midt ute i retteperioden til sensorene. Tidspunktet for skoleringen har flere av oss prøvd å ta opp flere ganger. Tidspunktet er for sent. Om signaler skal gis på hvilket nivå sensor skal legge seg på, må det gis når vi begynner vurderingene, ikke midt ute i løpet.

En annen sak, er at skoleringssamlingene gjerne viser at sensorene er enda strengere enn oppmennene, nemda som karaktersetter et utvalg av tekster som sensorene igjen skal bedømme felles. Det er svært synlig for oss som har vært der noen ganger. Det er det jeg setter søkelys på i innlegget om sensormakta.

Arven etter Ibsen - å sette problemer under debatt. Sjeldent har vel et tema passet bedre enn her og nå. Om Udir ønsker at sensorene skal være mildere i år, må signalet gis nå. Tar vi knekken på generasjon prestasjon med årets eksamensoppgaver i norsk?

Vi bør ikke i etterkant si at beskjeden gikk for sent ut og at det var dumt.

Elevenes arbeid er altfor verdifullt til det.

Takk for at du leste!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

Hva har oppgavemakerne tenkt?

Publisert nesten 4 år siden
Anne Elisabeth Sudmann. Gå til den siterte teksten.
Norsklærere i grunnskolen har laget årets oppgaver. Jeg synes de har vært kreative og dyktige. Men det er mulig de legger lista for høyt i forhold til hva vi kan forvente av en 16-15 åring. Ikke minst ut fra søkelyset på generasjon prestasjon, der ungdommer i større og større grad får utmattelsessykdommer etter å ha forstrukket seg på selve livet. I en alder der de skulle glede seg som mest over nettopp dette - livet.

Om oppgavene er for vanskelige, sier avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, vil vi ta hensyn til dette i sensuren.

Det er fint.

Men vet ikke Skillingshaug at sensorskoleringen er 1 - frivillig og 2 - alltid lagt ca midt ute i retteperioden til sensorene. Tidspunktet for skoleringen har flere av oss prøvd å ta opp flere ganger. Tidspunktet er for sent. Om signaler skal gis på hvilket nivå sensor skal legge seg på, må det gis når vi begynner vurderingene, ikke midt ute i løpet.

En annen sak, er at skoleringssamlingene gjerne viser at sensorene er enda strengere enn oppmennene, nemda som karaktersetter et utvalg av tekster som sensorene igjen skal bedømme felles. Det er svært synlig for oss som har vært der noen ganger. Det er det jeg setter søkelys på i innlegget om sensormakta.

Arven etter Ibsen - å sette problemer under debatt. Sjeldent har vel et tema passet bedre enn her og nå. Om Udir ønsker at sensorene skal være mildere i år, må signalet gis nå. Tar vi knekken på generasjon prestasjon med årets eksamensoppgaver i norsk?

Vi bør ikke i etterkant si at beskjeden gikk for sent ut og at det var dumt.

Elevenes arbeid er altfor verdifullt til det.

Jeg har ingen problemer med å forstå de kraftige reaksjonene som er kommet på årets oppgavesett i norsk til grunnskoleeksamen.  Enhver som har en smule undervisningserfaring i faget på dette nivået, vil raskt se at her vil et stort antall (kanskje de fleste) elevene få problemer.

I tillegg til at formuleringene i selve oppgaveteksten er vanskelige, forholder oppgavene seg til svært avanserte tekstvedlegg.  Et par andre relevante innvendinger:  Det er høyst uklart hvilke norskfaglige læringsmål oppgavemakerne har tatt utgangspunkt i - og volumet på oppgavesettet er altfor svært.

Jeg har selv undervist i norsk på alle trinn i skoleverket fra barneskole til universitet - og de siste årene har jeg forelest bl.a. for lærerstudenter.  Jeg tør påstå at dersom jeg hadde gitt dette oppgavesettet til mine lærerstudenter, ville en stor del av dem blitt like fortvilet som årets 10.-klassinger.  Noe å tenke på?

Du setter både i dette og i ditt forrige innlegg fokus på sensorene, og jeg må da si at jeg virkelig ikke misunner dere jobben med å evaluere årets grunnskoleeksamen i norsk!  Her håper jeg virkelig dere vil fare fram med mild hånd.

Til slutt:  Jeg kan knapt tenke meg noen mer effektiv vaksine mot framtidig interesse for faget norsk enn et oppgavesett som dette.

Kommentar #2

Per Winsnes

12 innlegg  388 kommentarer

En pinlig sak

Publisert nesten 4 år siden
Anne Elisabeth Sudmann. Gå til den siterte teksten.
Eksamen i norsk i grunnskolen er over. Oppgavene er lest og besvart. Nå begynner sensorenes arbeid. Spinner vi avgårde i en prestasjonsspiral der generasjon prestasjon til slutt ikke orker mer og får ME unisont?

Etter å ha lest årets eksamensoppgave i norsk hovedmål/hovudmål etter 10. trinn, synes jeg at ledelsen i Utdanningsdirektoratet (Udir) bør gratuleres; virkelig gratuleres med sitt geniale valg av eksamens­oppgave.

Tittelen var/er "Arven etter Ibsen – å sette problemer under debatt," og det har Udir klart på en eksepsjonell god måte.

Måten som eksamensoppgaven er formulert på er nå under stor og seriøs debatt, ikke bare blant elever, mens også blant lærere og folk flest. Det er derfor ikke urimelig å hevde at Udir klart oppgaven sin med glans.

For å sitere avdelingsdirektør Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet, slik det fremgår av denne artikkel i Aftenposten (www.aftenposten.no/norge/Larere-fortviler-over-arets-norskeksamen-Provoserte-og-sinte-pa-elevenes-vegne-198003b.html ):

– Det er ikke uvanlig at eksamen skaper diskusjon, og vi er glad for slik debatt om eksamen.

Det som jeg nå lurer på er dette: Hva har Udir tenkt å gjøre for å avhjelpe den fortvilelse som elevene på 10. trinn måtte sitte igjen med?

Og hva med den frustrasjon og forrakt som måtte bygge seg opp hos elever og store deler av folket (jeg har realskole og handelsskole), når det gjelder disse "fordømte akademikerne" og deres arrogante måte å lage eksamensoppgaver på?

- Ja, jeg er også frustrert, og jeg håper virkelig at Udir ikke bare debatterer, men at de gjør noe praktisk også i denne saken - for dette er flaut. Virkelig flaut.

Kommentar #3

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Anne Elisabeth Sudmann. Gå til den siterte teksten.
For de som måtte tro at norske sensorer gjør sine vurderinger ut fra lyst, skjønn og eventuelle terningkast, må tro om igjen. Vi har en matrise, vi ser etter kompetanse og vi har erfaring.

Lykke til! Jeg håper at dere klarer å vurdere elevene så rettferdig som mulig. Det gjør jeg også. Samtidig er faglig skjønn alltid til stede. Særlig i språkfagene vil det alltid være en grad av skjønn inne i bildet. Sånn sett er jobben som sensor i norsk (både grunnskole og vgs) et svært alvorlig stykke arbeid. Særlig sett i lys av debatten omkring oppgavesettet håper jeg at vurderingene vil falle rettferdig ut for elevene. Det var jo en skrekkhistorie for ca 10-12 år siden om eksamen på vgs...

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere