Fride Maria Listrøm Næsheim

4

Alt mitt er ditt?

Etternavnet er en stor del av min identitet. Det ville blitt feil for meg å bytte den identiteten ut med en annens.

Publisert: 25. mai 2016

Navn er en merkelig ting. Det er mye som knytter seg til navn. Noen navn må vokse litt på deg, andre passer perfekt med en gang, mens noen ganger blir navn noe du forbinder med noe fint eller kanskje noe vondt.

Selv het jeg Synne i tre dager, før mamma og pappa fant ut at det ble alt for likt søsteren min sitt navn og de måtte begynne prosessen på nytt og finne et navn de syns passet. Navnet de endte opp med, var et navn de hadde hørt på skolen. Og hun som het det, var ifølge dem en stilig ung dame. Jeg vil si at de traff godt.

Binder og skiller. Jeg har alltid tenkt mye på navn, og da jeg skulle få en lillebror eller lillesøster var alltid navn det vi snakket mest om, noen navn var selvfølgelige mens andre var vanskelige å komme fram til.

Jeg har innsett at interessen for navn har vært over gjennomsnittet i min familie. Allikevel har aldri foreldrene mine hatt samme etternavn. Dette har ført til at jeg ofte har fått spørsmål om foreldrene mine er skilt. Da jeg var liten husket jeg at jeg syntes dette var så rart, at andre barn på skolen lurte på hvorfor foreldrene mine ikke hadde det samme etternavnet.

Jeg vet ikke om det er dette som er grunnen til at jeg selv valgte å beholde mitt navn da jeg giftet meg, men det ble nå sånn. På grunn av min over gjennomsnittlige interesse for navn har jeg alltid knyttet mye identitet til navnet mitt. Jeg har alltid vært interessert i hvorfor jeg heter det jeg heter og at det ene etternavnet mitt ikke er norsk og det er derfor svært få som heter dette i Norge.

Det er ikke det at jeg synes ­etternavnet mitt klinger så nydelig eller at det ikke kan måle seg med noen andres, men det er og blir en stor del av meg, en stor del av min identitet. Det ville blitt feil for meg å bytte den identiteten ut med en annens. For alle familier har en historie, likeså med navnene som binder dem sammen.

Spørsmål. Jeg opplever ofte at jeg får spørsmål om dette med etternavn. Hvorfor heter du fortsatt det samme, og hvorfor tok du ikke mannen din sitt navn? Jeg tror ikke jeg ville fått like mange spørsmål hvis jeg tok det jeg anser som den enkle utveien og byttet til hans navn. Det er et spørsmål jeg føler jeg må ha et godt svar på.

Når jeg igjen spør jenter som faktisk har byttet til ektemannens etternavn får jeg en følelse av at dette er et valg ikke alle er like bevisst. Det er tradisjon, jeg hadde et standard etternavn, jeg har alltid tenkt at jeg skal gjøre det, er typiske svar jeg får. Jeg mener ikke at det er noe feil i å verken ta et etternavn eller beholde sitt eget, men jeg er opptatt av at det er et valg som man tar bevisst.

Når man får barn er det en ny runde med dette med navn. Selv hadde jeg ett etternavn i lang tid før min mor fikk det for seg at vi også skulle ta hennes navn.

Dette har ført til at vi i dag er fem søsken med tre ulike versjoner av hvordan og hvilke ­etternavn vi bruker, det er altså et sant kaos. Men det er allikevel det som gjør oss til oss, det litt kaotiske. Ikke at alle heter ditt eller datt, men hvem vi er og hva vi er sammen.

Når man går inn i et ekteskap blir ofte alt mitt ditt, men det trenger ikke å være sånn, i hvert fall ikke helt ubevisst.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 25.5.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Fride Maria Listrøm Næsheim . Gå til den siterte teksten.
Når jeg igjen spør jenter som faktisk har byttet til ektemannens etternavn får jeg en følelse av at dette er et valg ikke alle er like bevisst. Det er tradisjon, jeg hadde et standard etternavn, jeg har alltid tenkt at jeg skal gjøre det, er typiske svar jeg får. Jeg mener ikke at det er noe feil i å verken ta et etternavn eller beholde sitt eget, men jeg er opptatt av at det er et valg som man tar bevisst.

For meg har det alltid vært mest viktig at jeg heter Sølvi. De som kjenner meg og som betyr noe for meg her i livet kjenner meg ved fornavn, og derfor har aldri etternavnet mitt vært noe annet enn en "greie" som mennesker som egentlig ikke kjenner meg kan finne meg på (adresse, tlfnr, osv). 

Da jeg giftet meg for mange år siden så beholdt jeg mitt opprinnelige etternavn som mellomnavn, og så tok jeg min eksmann sitt etternavn som etternavn. Og når jeg skilte meg så beholdt jeg min eksmann sitt etternavn fordi mine barn har det etternavnet. Jeg tenkte at det var mest praktisk for barna sin del at jeg hadde samme etternavn som dem. Kanskje spesielt hvis jeg skulle ut og reise med dem når de var små, at vi hadde samme etternavn i passet og slikt for å slippe evt "forklaringsproblemer" dersom noe uforutsett skulle dukke opp. For min egen "egoistiske" del så spilte det egentlig ingen rolle hva jeg het etter skilsmissen. For mine nærmeste, venner og bekjente, ønsker jeg jo å være Sølvi, og bare det. Etternavn blir straks så mye mer upersonlig og har derfor ingen betydning når det kommer til de menneskene i livet jeg bryr meg om. 

Og til dem som tenker at man ofrer noe ved å velge sin mann (eller kone) sitt etternavn. Husk at ved en evt skilsmisse så "eier" man fortsatt dette navnet dersom man ønsker å fortsette å bruke det. Man "eier" også fortsatt sitt opprinnelige etternavn, og kan dermed velge fritt. Den man var gift med derimot kan ikke "kreve" det han/hun har gitt fra seg tilbake fra deg, for det er jo "gitt bort" til odel og eie uansett om man holder sammen for evig og alltid eller ikke. Så ser man slik på det så er det jo den som tar den andre sitt etternavn som får noe "ekstra". Man må ikke nødvendigvis se det som at man gir fra seg noe, for snur man på det så er det jo den man tar navnet til som "gir fra seg noe"  ;) 

Kommentar #2

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Fride Maria Listrøm Næsheim . Gå til den siterte teksten.
Det er ikke det at jeg synes ­etternavnet mitt klinger så nydelig eller at det ikke kan måle seg med noen andres, men det er og blir en stor del av meg, en stor del av min identitet. Det ville blitt feil for meg å bytte den identiteten ut med en annens. For alle familier har en historie, likeså med navnene som binder dem sammen.

Det blir også en av grunnene til at det er symbolsk viktig at ektefeller deler navn. Man utslettes selvfølgelig (forhåpentligvis) ikke som individer i ekteskapet, men som par danner en også en felles identitet i et felles levd liv, to som blir ett. Jeg oppfatter det å ikke dele navn som et forbehold mot enheten. Et av mange forbehold i vår kultur.  

Kommentar #3

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Fride Maria Listrøm Næsheim . Gå til den siterte teksten.
Etternavnet er en stor del av min identitet. Det ville blitt feil for meg å bytte den identiteten ut med en annens.

Det er helt riktig - navne sammenslåing har med en pakt å gjøre. Jeg kan fortelle opprinelsen til den "Det hebraiske rituale med å bli en venn"Og hvorfor Herren endret navnet til Abram til Abraham - (det ligger i en pakt Gud gjorde med Abraham)

Ekteskaps inngåelse er en slik pakt - der gi en seg over til hverandre. Hvist du ønsker det - så kan jeg legge ut her alle de ni stegene i "Det hebraiske rituale med å bli en venn". Dette rituale ble til lenge før loven kom altså de ti bud. Den gir en pekepinn på hvorofr Gud valgte å inngå en pakt med menneskeheten.

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 787 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 640 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 597 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 553 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere