Trumpen i eget øye

Kan jeg få fem minutter av møtet? spurte jeg mine kolleger i Vårt Land i går. Jeg hadde lest meg opp på hersketeknikker, og ville ha et klart svar fra dem: Hvilke av dem bruker jeg selv på jobben?

Vi fnyser og ler av Donald Trump. Delvis av politikken hans, men aller mest av personligheten. Han framstår som et hersketeknisk naturtalent, og utøver ferdighetene hver gang han mangler argumenter. Særlig overfor kvinner.

Karikatur-Trump. Men hvorfor blir fortellingene og YouTube-klippene morbid underholdning rundt lunsjbordene? Antakelig fordi vi trenger ham. Han plasserer oss på den rette siden av streken. Sammenlignet med ham blir de fleste av oss saklige og hensynsfulle.

I virkeligheten er han en ­ekstrem karikatur av oss selv.

For å si det sånn: De fem minuttene i Vårt Lands redaktørmøte ble til 20. Vi gikk gjennom hersketeknikkene og personlighetstypene, og kjente hverandre igjen i mange av dem. Jeg fikk bekreftet at jeg har trekkene til besserwisseren. Den som forteller de andre hvordan ting egentlig henger sammen. Noen ganger har jeg ikke tid til å høre på ­andres forklaringer engang. Urk.

Jeg er ikke alene. Mange av oss har tydd til maktmidler. Hensikten­ kan diskuteres, men resultatet har vært at den andre partens selvfølelse er blitt krenket, han eller hun føler seg dum og 
utilstrekkelig. Et illegitimt maktmiddel, med andre ord.

Bevissthet. Problemet for kyniske hersketeknikere er den økende bevisstheten om slike­ maktmidler. Det har blant annet­ professor i sosialpsykologi, Berit­ Ås, sørget for. Hun var den første til å identifisere og sette navn på hersketeknikkene. I utgangspunktet laget hun en liste med fem, senere er det blitt flere.

Hensikten med antallet var at kvinner skulle kunne gi tegn med fingrene til hverandre når de ble utsatt for slike teknikker. Når en debattant brukte latterliggjøring som virkemiddel (nummer to på listen), kunne de vise to fingre til hverandre, og forstå betydningen. Slik skulle teknikkene avsløres og ufarliggjøres.

Det var litt optimistisk. Fortsatt finner du mange bevis på at Trump ikke er så ekstrem som vi skulle tro. Vi ser det på jobben, i det frivillige organisasjonslivet og i parforholdene.

Kvinneforakt. Samtidig er virkemidlene blitt vanskeligere å oppdage. Googler du nyordet mansplaining får du ganske mange treff. Det betyr noe sånt som «å manneforklare» og er – som så mange hersketeknikker – rettet mot kvinner. Den starter gjerne med en avbrytelse som antyder at «nå skal du høre hvordan ting egentlig henger sammen». Og så kommer leksen som er akkurat nok ned­latende til at kvinnen i rommet føler seg dum.

Det påfallende med mansplaining er at den er så lite påfallende. Vi er kommet over i de subtile hersketeknikkers tidsalder.

Men det virker. Fortsatt snakker menn tre ganger så mye som kvinner i møtesammenhenger.

Ifølge den nye boken The ­Silent Sex, av professorene Christopher F. Karpowitz og Tali Mendelberg, finnes det mange årsaker til dette.­ Én ting er at kvinner er oppdratt til å snakke lavere og være mer tilbakeholden fordi dette regnes som feminint. De har ­lavere selvtillit enn menn og er mer oppmerksomme på ­andres ­behov. Alt dette gjør dem mindre brautende.

Frivillig avsløring. Den andre siden bør særlig menn ta inn over seg: Kvinner har lavere status enn dem i diskusjoner. Slik vurderer menn det, og behandler dem deretter. Og slik vurderer mange kvinner det. Resultatet er at kvinner i langt større grad enn menn usynliggjøres, latterliggjøres, tilsidesettes, fordømmes og påføres skamfølelse. På arbeidsplasser – ikke minst i kirkelige sammenhenger. Og tro meg: Vi snakker ikke bare om konservative organisasjoner.

Ofte har jeg lyst til å gjenta ­Berit Ås' oppfordring til kvinner om å gjøre opprør mot herske­teknikkene. Men noe skurrer: Hvorfor skal jeg legge ansvaret over på dem som utsettes for teknikkene. I stedet går spørsmålet til ledere – særlig mannlige ledere. Gjør du som vi gjorde i Vårt Lands redaktørmøte i går: Spør du deg selv: «Hvilke hersketeknikker ligger nærmest min personlighet?» Spør du andre: «Har du opplevd at jeg bruker dem?»
Antakelig vil noen svare nei. Ikke lytt til dem. Lytt til dem som svarer ja.

De har nemlig sett noe. Kanskje de har opplevd noe. Noe du bør være oppmerksom på.
Det er litt flaut å bli avslørt. Men det blir litt vanskeligere å bruke teknikkene neste gang.
Nettopp derfor skal du gjøre det.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 25.5.2016