Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Å tale kristent

Vi mennesker er ofte mindre nøytrale og objektive enn vi skulle ønske. La oss vokte oss fra å snakke slik at det virker som om tungen vår brukes til å forbanne andre mennesker.

Publisert: 23. mai 2016

«Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde. Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik!»

Disse ordene er hentet fra Jakobs brev 3,8–10, og inneholder en sterk advarsel imot at vi bruker tungen vår destruktivt.

Jakob understreker at vi ikke skal forbanne andre mennesker fordi de er «skapt etter Guds bilde». Det minner oss om at kristne først og fremst bør betrakte mennesker som medmennesker – skapt etter Guds bilde.

Subjektive grenser

Så vet vi at mennesker både sier og gjør problematiske ting. Det er en selvfølge at vi kan rette kritikk mot det som fortjener kritikk. Men hva betyr det å omtale andre mennesker på en akseptabel måte? Hvor går grensen mellom hetsende omtale og saklig kritikk? Hvordan definerer vi sjikane? Jeg tror en rekke debatter viser hvor vanskelig det er å bli helt enige om akkurat det.

I sin 1. mai-tale kritiserte Mani Hussaini, lederen i AUF, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug på denne måten: «Kast kjerringa på hue ut av regjeringa». Kritikken var sterk mot Hussaini, og han beklaget senere uttalelsen.

Jeg mener uttalelsen til Mani Hussaini var i nærheten av sjikanerende. Men det er tankevekkende at flere av dem som kritiserte AUF-lederens språkbruk, brukte mye sterkere ord. På sin egen Facebook-side ble han sjikanert på det groveste og fikk også drapstrusler.

Antagelig er årsaken til at vi ofte er uenige om forskjellen mellom hard kritikk og sjikanerende omtale at vi blir styrt av selve temaet som diskuteres. Er vi overbevist om at sterke karakteristikker stemmer med virkeligheten – kort sagt at vi argumenterer sant – vil vi raskt avvise at vi er ubalanserte, usaklige eller sprer sjikane. Kanskje vil vi også påstå at hovedsaken er innholdet i det vi sier, ikke formen.

Vi mennesker er ofte mindre nøytrale og objektive enn vi skulle ønske. Kanskje er det derfor vi ofte lar være å kritisere en debattant for et usaklig personangrep – eller for latterliggjøring; det som styrer oss er at vi støtter vedkommende i sak.

    

Vokte tungen

På temasidene skriver vi denne gang om kristne innvandrere. Det finnes mange av dem i landet vårt. Vi skal på ingen måte ta for gitt at en innvandrer fra Asia eller Afrika er muslim. Mange av dem er kristne – som ofte fremviser et sterkt ønske om å leve som Jesu disipler.

Dette bør få betydning for hvordan kristne omtaler innvandrere. Dessverre virker det som om norsk innvandrings- og integreringsdebatt er svært polarisert. Noen er mest av alt opptatt av å advare mot fremmedfrykt, og står kanskje i fare for å bagatellisere reelle utfordringer. Andre er først og fremst opptatt av at innvandrere – og særlig muslimer – representerer en trussel mot norsk kultur. Fra alle kanter i debatten er ordbruken ofte krass.

Derfor bør vi minne hverandre om ordene fra Jakobs brev. For uansett hvor kritiske vi er til islam som religion, venstresidens innvandringspolitikk eller hva det skulle være: Våre medmennesker er skapt i Guds bilde. La oss vokte oss fra å snakke slik at det virker som om tungen vår brukes til å forbanne andre mennesker.


FØRST PUBLISERT SOM LEDERARTIKKEL I UTSYN 18. MAI - MED HENVISNING TIL TEMASIDER I AVISEN

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

204 innlegg  1811 kommentarer

Å tale jødisk

Publisert rundt 4 år siden

 

Internettet åpner for deltagelse i demokratiet på helt nye premisser. Friheten her åpner for en mengde nye muligheter. Vi kan delta gjennom å si vår mening, møte andre og diskutere; Informasjon, desinformasjon og meningsutveksling m.m. lever side om side. Men med økt frihet følger naturligvis økt ansvar. Det er dessverre slik at disse to verdier ikke står i et proporsjonalt forhold. Men det er hver enkelts oppgave i fellesskapet å sørge for at det nettopp gjør dette. Og her blir nok fristelsene mer innbydende enn det å begrense seg i respekt for den andre: Den neste blir lett fokus fremfor selve sakene - tanke, følelse og vilje er ikke alltid i harmonisk takt når man benytter tastaturet.

Det er dessverre slik at vi daglig bør bevisstgjøre oss sosial- og dialoghygieniske verdier og fordringer; ikke minst nå når internettet frister med forsøplinger og stigmatiseringer med minimale omkostninger for den som vil ramme sin neste. Man fristes til å skrive slik at egne posisjoner styrkes på bekostning av den andres. Integritetskrenkelse, demonisering, sjikane og redusering er vel dessverre et daglig fenomen på nettet. Distansen til den vi ytrer oss om er som oftest så og si total, og som oftest verken kjenner vi vedkommende eller har personlig kontakt med ham og henne. Vi ser ikke den vi beskriver eller dømmer, ei heller hvilken bagasje vedkommende strir med eller vi har ikke den minste innsikt i hvordan skoene til vedkommende trykker: Mangelen av det felles og gjensidige blikk bidrar til å redusere vårt etiske ansvar. Det er i enkelte tilfeller langt mer lett og fristende å skrive noe OM et medmenneske... enn å se vedkommende i øynene og si det direkte til henne og ham. Her kommer derfor den pågående etiske fordringen inn, og den er det som nevnt vårt ansvar som medmenneske å realisere. Ansvaret annulleres ikke, eller reduseres, om jeg ikke ser den andres øyne -og vi slik er i åpen (alltid) risikerende nærværende dialog. Det er verdt å ha i mente at Gud står mellom meg og min neste, en som Gud elsker på samme måte som meg: Det jeg vil ramme min neste med rammer altså alltid Gud først.

Espen Ottesens påminnelser er m.a.o. helt på sin plass. Men jeg opplever at hans vinkling skurrer noe? Å tale ”kristent” – hva er egentlig dét? Er det mer etisk rett og forpliktende å tale kristent enn jødisk, ateistisk eller annet?

Etiske fordringer som frukter av det å være et skapt og villet menneske gjelder alle. Eller ingen. Gud skapte mennesket først; ikke jøden, ikke muslimen, ikke den kristne, osv. Det vi absolutt alle har felles er altså helt sentralt, uansett syn på livet. Dette kan ikke endres. Det som skiller finnes i hodene våre: Dét kan derimot endres.

Den hebreiske og den kristne bibelen er en samling bøker med mange stemmer som vi inviteres til dialog med – og da ikke nødvendigvis bare på våre egne premisser.

Valget av perspektiv er som kjent verken vitenskapelig eller nøytralt i seg selv; men går forut for egen bemøtning og studering av teksten. Ergo handler det også om vilje og risiko. Det handler om å se og anerkjenne seg selv i relasjon med medmennesket og Gud. Man møtes av både mangfold og kompleksitet i bibelen og derfor bør vi alle gå forsiktig frem. Dog er det slik at mitt ansvar som medmenneske uansett er genuint til stede enten jeg "taler" ateistisk, jødisk, muslimsk eller kristent. Etikken, rettferdigheten og sannheten er m.a.o. ikke slik det er fordi Gud står bak det: Men Gud står bak alt dette, autentiserer og bærer det, fordi det er genuine goder og sant i seg selv. Tilgjengelig for enhver. Mennesker bærer alle i seg frø og frukter av dette fordi det er skapt av Gud. Sannheten om mennesket finnes nødvendigvis allment tilgjengelig. Men dog kun adekvat gjennom Jesus Kristus. Dette er min overbevisning som kristen.

Det finnes en rekke kristne samfunn og kirker som er innbyrdes mer eller mindre uenige, enkelte er sågar rykende uenige. Slik det også finnes uenigheter blant alle andre trossamfunn og blant ateister. Det er pussig nok ikke alltid at man ser det påtrengende å elske sin neste som seg selv... eller følge de verdier en vanligvis holder i hevd. Langt mindre å elske sin nestes kirkesamfunn som sitt eget. Noen har visst forstått verden og virkeligheten på en slik unik måte at de mener å ha rett til å opptre på tvers av de etiske fordringer og verdier de ellers gjerne identifiserer seg med. Alt i det godes navn.

Hva som er å tale kristent, tale muslimsk, tale humanistisk eller ikke blir m.a.o. absolutt ikke entydig i ett og alt. Det blir dessverre alt for lett klam moralisme ad hoc forkledd i de flotteste gevanter hentet fra det egne livssyns kostymelager  - til herskerteknisk bruk for å opprettholde kontroll og bringe ubehagelig kritikk til taushet. Det handler derimot om å tale fordi man ganske enkelt er et menneske i felelsskapet, som min neste også er. Guds kjærlighet til mennesket besvares med å elske sin neste. Jo mer jeg nærmer meg Gud, jo mer nærmer jeg meg selv - og dermed min neste. Jeg skal elske min neste, fordi han er akkurat som meg selv. Det handler m.a.o. om erkjennelse. Ikke tro alene. Jeg finner meg først som helt menneske når jeg speiler meg i Kristus som er menneskesønnen. Han som var og er Ordet kom for å virkeliggjøre, realisere, ordet.

Respekt og hensyn handler om menneskebilde, verdier og fornuft hvor vi alle kan møtes.

Om vi vil.

.

.

Romanska bågar

.

Inne i den väldiga romanska kyrkan trängdes turisternai halvmörket. Valv gapande bakom valv och ingen överblick.Några ljuslågor fladdrade..

En ängel utan ansikte omfamnade mig
och viskade genom hela kroppen:
Skäms inte för att du är människa, var stolt!
Inne i dig öppnar sig valv bakom valv oändligt.
Du blir aldrig färdig, och det är som det skall.

.

Jag var blind av tårar
och föstes ut på den solsjudande piazzan
tillsammans med Mr och Mrs Jones, Herr Tanaka och Signora Sabatini
och inne i dem alla öppnade sig valv bakom valv

-oändligt.

.

(Tomas Tranströmer)

 

 

 

 

Kommentar #2

Torgeir Tønnesen

51 innlegg  582 kommentarer

Vi var skapt i Guds bilde

Publisert rundt 4 år siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.
For uansett hvor kritiske vi er til islam som religion, venstresidens innvandringspolitikk eller hva det skulle være: Våre medmennesker er skapt i Guds bilde. La oss vokte oss fra å snakke slik at det virker som om tungen vår brukes til å forbanne andre mennesker.

De lærde strides vel om dette skriftstedet - om vi er skapt i Guds bilde. Noen mener vel at vi var likere Gud før syndfallet, enn etter. Det er vel først etter den nye fødsel i Kristus vi blir lik Gud. Og da med nød og neppe.

Jeg tror ikke Gud vil identifisere seg med religionsutøvelsen du ser i 50 muslimske land.

Litt drøyt å si en ikke skal kritisere brutaliteten fordi "De er skapt i Guds bilde"

Kommentar #3

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Er ikke skapt i noens bilde

Publisert rundt 4 år siden

Jeg er kommet til gjennom menneskelig evolusjon , ikke skapt av en kristen gud for 6000 + år siden ! Her trør vel enkelt kristne mange folk på tærene i den offentlige debatten ! Om dere begynner med "jeg tror at " eller " vi tror at " alle er skap i Guds bilde , så var det noe annet, i stedet for at "også du er skapt i guds bilde" . Jeg er ikke interessert i å være med i deres verdensbilde i det hele tatt ;) 

Kommentar #4

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.
Dette bør få betydning for hvordan kristne omtaler innvandrere. Dessverre virker det som om norsk innvandrings- og integreringsdebatt er svært polarisert. Noen er mest av alt opptatt av å advare mot fremmedfrykt, og står kanskje i fare for å bagatellisere reelle utfordringer. Andre er først og fremst opptatt av at innvandrere – og særlig muslimer – representerer en trussel mot norsk kultur. Fra alle kanter i debatten er ordbruken ofte krass.

En skulle tro at misjonsorganisasjonene var de minst fiendtlige overfor fremmede. Ute på misjonsmarken er det antagelig få av ens egne og likesinnede. Jeg går ut fra at marken er bebodd av fremmede med en annen tro, og utgjør personer man gjerne vil komme i kontakt med. 

Er det da slik at man kan si at fremmede er best der de er? At når de kommer hit til oss utgjør de en trussel mot misjonærene? Det hele blir lett komisk når misjonærene blir oppsøkt der de er, og dette arter seg problematisk. Hen helhetlig vurdering burde tilsi at fremmede er ok uansett hvor de befinner seg, og at misjonærene kan øve sin interesse overfor dem mht å gjøre det samme arbeide her fremfor å reise ut for å gjøre det. Mennesker med erfaring i å bygge samfunn med fremmedkulturelle burde ha en spesiell forutsetning for å bidra i flyktningearbeidet i Norge akkurat nå. 

Kommentar #5

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden

Er det ikke tilsrekkelig å bruke sunn fornuft, bondevett og vennlighet?

Har ikke erfart at "kristen" tale er så svært mye elskeligere enn vanlig tale. Snarere tvert om. Selv om det (selvsagt) ikke er i tråd med læren. Hverken når det gjelder nær eller fjern.

Det aller verste er de fromme fariseere som uten å nøle smører tunge og tungebånd med salvelse og kaster både mistenksomhet, latterliggjøring og direkte ondskap i retning av mennesker som muligens har noe å melde...

Kommentar #6

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Det "Gode" av Gud

Publisert rundt 4 år siden
Bjørn Abrahamsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er kommet til gjennom menneskelig evolusjon , ikke skapt av en kristen gud for 6000 + år siden ! Her trør vel enkelt kristne mange folk på tærene i den offentlige debatten !

Prøv heller å se, at "det Gode" (av Gud) er nedlagt i hvert eneste menneske! (jøde, greker, kristen , muslim eller annet) - Så blir det opp til oss å se etter dette "Gode" i hvert eneste menneske vi møter.

Denne tanken har i alle fall gitt meg en dypere forståelse av hva "tro" egentlig handler om. Samtidig som det gir innsikt i hva det doble kjærlighetsbudet Matt.22.fra 33 vers handler om. Det som sier at du må elske Gud (det Gode) av hele ditt hjerte, og din neste som deg selv. - Slik du  lett tilgir deg selv dine egne feil, må du også tilgi andre mennesker deres.   mvh Mette

Kommentar #7

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Det "gode" som er nedarvet i mennesket

Publisert rundt 4 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Prøv heller å se, at "det Gode" (av Gud) er nedlagt i hvert eneste menneske! (jøde, greker, kristen , muslim eller annet) - Så blir det opp til oss å se etter dette "Gode" i hvert eneste menneske vi møter.

Sorry Mette , men jeg ser det ikke slik i det hele tatt ! Å det er vel grunnen til at det er lite sideskifte i disse debattene ! Avstandene er så store at det er best at livssyn er en privat sak , som gis minst mulig plass i det offentlig rom ! Ser mye godt i mennesket , men kan ikke se at det er gudegitt ! 

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
3 dager siden / 2492 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1874 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1126 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
6 dager siden / 924 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 674 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
rundt 13 timer siden / 612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere