Nasjonal identitet

Så har vi enda en gang kunnet feire 17. mai her i Norges land med tog og flagg og taler. Nå har vi hatt over 70 år uten krig, og frihet til å samles om det faktum at vi er en selvstendig nasjon.

Det er ingen selvfølge å kunne ha en slik frihet. Etter 2. verdenskrig og utover 50 og 60 tallet satte man nok stor pris på friheten. Den var ingen selvfølge, men noe man hadde kjempet for. Materialismen hadde heller ikke slått inn, og verdigrunnlaget nasjonen var bygd på var i høy grad kristent. I bunnen lå de 10 bud, som ikke er så helt usunne leveregler for forholdet mellom enkeltmennesker og til å bygge opp et solid samfunn. Det kan noteres en ganske stor framgang på mange livsområder i de jødiske og kristne kulturer. De samfunns byggende og samfunns bevarende regler og tenkemåter la grunnlag for kreativitet og produktivitet. Mennesket er en forvalter av egne evner og av miljøet rundt og sitter ikke og venter på sin skjebne i den kristne tenkning. Hans Nielsen Hauge gjenoppdaget hva kristent liv innebærer i en tid kirken var i ferd med å kvele innholdet de mente seg satt til å forvalte. Dermed ble det ikke bare myndiggjøring av lekfolket, bibellesning blant vanlige mennesker, bønn og nært samfunn med hverandre. Men også samarbeid om å bygge opp produksjon som skapte verdier ut fra det man hadde tilgjengelig. Men når man blir rik, så har man mange fristelser. Det første som skjer er at man føler seg mindre avhengig av Gud og distanse til Gud følger. Ytre trygghet, god mat, mye mat, legehjelp og sykehus, trygder og NAV. Fritid og nytelser, bil, båt, hytte, tv og underholdning. Siden relasjonen med kilden til kjærligheten svekkes, så tørker etterhvert kjærligheten vi er i stand til å gi hverandre også ut. Barna er ikke like fylt opp av kjærlighet når mor og fars tid og oppmerksomhet tynnes ut av travelhet for å skaffe til veie alt mulig som skulle gjøre en lykkelig. Etterhvert har det dog blitt så dyrt å få bolig mange steder at det må to i fullt arbeid for å dekke lån som gis veldig fritt. TV og underholdning som stadig har sterkere «kikk» av «sirkus» døyver smerten og savnet til en viss grad, men fyller ikke vakuumet etter enkel og åpen relasjon. Samfunn og land bygges ikke veldig bra på en moral som f.eks. sier at man må ha prøvekjørt minst 5 parforhold med full pakke før man etablerer seg. Det er ikke samfunns byggende at mann og kvinne ikke trenger å forplikte seg som familie, og barn helst bør hindres eller tas livet av i mors liv til man har fullført utdannelse, reist verden rundt og fått hus og inntekt som gir god levestandard. Levestandarden vi har blir i økende grad på bekostning av natur og ressurser som ødes her i landet og ikke minst i andre land. Fattiges arbeidskraft med luselønn i andre land og sterk valuta gir oss mulighet til å få store materielle verdier her til lands. Slikt har aldri gjennom historiens løp gått bra på lang sikt. Det ligger innbakte livslover i skapelsen. Som man sår får man høste. Vi sitter vel alle i saksa til en viss grad.

Så kommer da i økende grad flyktninger til landet vårt. Da jeg var ung var det nesten bare hvite mennesker her i landet. Det var nesten et sjokk å plutselig sitte ved siden av en afrikaner på en forelesning på høyskolen jeg gikk på. Så annerledes. Nå er det dagligdags å se og omgås folk fra andre land og kulturer. Og selv drar vi nordmenn ganske mye rundt i verden. Vi har fått ganske mange nye innbyggere fra midtøsten og andre land det siste året. Mange av dem kommer fra helt andre kulturer og tenkemåter, både når det gjelder omgangsformer, syn på kvinner og menn, politisk system og religion. De møter oss humanistiske, materialistiske, agnostiske nordmenn hvis lands politiske myndigheter støtter å anvende smart bomber fra fly på lang og trygg avstand i områder der våre allierte og muligens også vi ønsker å beholde innflytelse og økonomisk overtak.

Hvordan skal vi da kunne bli stående som nasjon? Kanskje ved å gjøre opp status, snu om på retningen vi går i, og gå tilbake til de røtter og den standard som bygde landet. Der er det mye vi kan være stolte av og som vi bør holde fast på og løfte fram. Med en sunn identitet er det mye lettere å møte andre og andres kultur og meninger i dialog. Personlig og trygg identitet får vi grunnlaget til gjennom fars og mors kjærlighet og sanne formidling av den. Identitet som gutt og jente, mann og kvinne, idet vi speiler oss i far og mor og samspillet mellom dem. Forskjeller gjør rik, spennet mellom ulik identitet er viktig. Men identiteten må være bygd på sannhet. En grunnleggende sannhet er «jeg er elsket og villet av Gud». Trygg personlig og nasjonal identitet, med sanne og sunne leveregler som er fungerende og livs bejaende på lang sikt i livet er det som må til for å kunne møte og integrere andre som kommer med helt andre nasjonale, kulturelle og religiøse identiteter. Da kan vi stå mot presset fra Sharia og lovløse bydeler som nå vokser fram over hele Europa, også i Oslo.

Hurra for 17. mai og for fedre og mødre som bygde landet på solid fundament.

Jan Solberg