Egil Grandhagen

1

‘Løgnkirke’ lite treffende

NLM-lederne kan ikke både uttrykke respekt for oss som velger å bli stående i Den norske kirke, og samtidig si at vi tilhører en løgnkirke. Det blir dobbeltkommunikasjon.

Publisert: 18. mai 2016

Jeg ble oppriktig lei meg den dagen Kirkemøtet vedtok liturgi for likekjønnet ekteskap etter mange års strid om de homofiles rettigheter i kirken.

Det var ingen stor overraskelse,­ men det er likevel et vedtak som bryter med Bibelens ekteskapsforståelse, og med tekstene som direkte omhandler homofilt samliv.

Det er stor enighet blant forskerne om at disse tekstene omhandler homofil praksis i sin ­alminnelighet og ikke særlige utgaver av denne. Det var i sin tid enighet i kirkens lærenemnd om denne forståelsen. Vedtaket er et brudd med det som læres i det store flertall av kirkesamfunn i verden i dag, og med en ubrutt kirkelig tradisjon innenfor den verdensvide kirke fram til vår egen tid.

Uaktuelt. Vedtaket har likevel gitt mange av oss en tilskyndelse til å tenke igjennom vårt forhold til Den norske kirke. For meg er det uaktuelt å melde meg ut. Og jeg vil gjerne begrunne det:

Jeg er døpt, konfirmert og viet i denne kirken. Gjennom mange år har jeg forkynt Guds ord ved svært mange gudstjenester over hele landet, og fått muligheten til å nå mennesker med evangeliet som vi aldri når fram til i bedehus og forening. Jeg ønsker å vise min støtte til alle gode krefter i denne kirken, som formidler kristen tro til folket vårt med en breddevirkning som ingen organisasjon kan vise til.

Gjennom forkynnelse, dåpssamtaler, begravelser, konfirmantundervisning og trosopplæring skjer det en stille formidling av sann kristendom som ­betyr mer for folket vårt enn mange av oss klarer å ta inn over oss. Vi bør vokte oss for å svartmale situasjonen.

Hauges bønn. Historien har lært oss at Den norske kirke har vært igjennom ulike faser med teologiske brytninger. Da Hans Nielsen Hauge fikk sitt gjennombrudd mot slutten av 1700-tallet, var det meste av presteskapet i Danmark-Norge preget av rasjonalismen. De samme prestene sørget for at Hauge fikk ti tunge år i fengsel. Men for Hauge var det uaktuelt å forlate kirken, og i testamentet til sine venner ber han dem innstendig om å forbli innenfor Den norske kirke.

Ved begynnelsen av 1900-tallet­
 og framover fikk den liberale teologi sterk innflytelse i landet vårt. Striden stod om grunnleggende spørsmål i den kristne tro, om kristologi og frelsesforståelse. Ludvig Hope hevdet i denne­ situasjonen at vår plass var innenfor kirken som en fri og selvstendig lekmannsbevegelse.

Hope ville stå som «laksen i fossen» der hovedstrømmen av det norske folk befant seg, og så ingen framtid som en frikirke. Det var denne veien Kinamisjonsforbundet (senere NLM) valgte.

Min vei. Dette er også min vei. Jeg ønsker å være medlem av den samme kirke som det store flertallet av mine sambygdinger, og leve og vitne som en kristen her.

For meg er det fullt ut mulig å samarbeide med mennesker jeg er dypt uenige med, og sam­tidig være tydelig på eget ståsted. Min erfaring er at jeg blir møtt med respekt. Jeg vedkjenner meg ikke at jeg bidrar til å legitimere falsk lære.

Les uttalelsen fra de ni NLM-lederne: Når kirken svikter

Personlig synes jeg betegnelsen «løgnkirke» er lite treffende som karakteristikk på et kirkesamfunn. Man kan ikke både uttrykke respekt for oss som velger å bli stående i Den norske kirke, og samtidig si at vi tilhører en løgnkirke. Det blir dobbeltkommunikasjon. Kirken er etter sin art forsamlingen av de hellige og troende, og vi er heldigvis mange som hører hjemme der innenfor folkekirken.

Confessio Augustana. Hva skal vi så gjøre med vranglæren? Vårt bekjennelses­skrift Confessio Augustana art. 28 gir oss et godt svar: «Men når de (kirkens ledere) lærer eller fastsetter noe som strider mot evangeliet, da har menighetene en befaling fra Gud som forbyr å lyde dem».

Jeg vil med frimodighet i forkynnelse og veiledning stå for det som er min overbevisning ut fra Skriften, og gjøre det lille jeg kan for å få flere med til himmelen. Og jeg vil gjøre det som medlem av Den norske kirke.

PUBLISERES I VÅRT LAND 19.5.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Odd Sverre Hove

81 innlegg  555 kommentarer

Løgnkirken eksisterer innenfor kirken

Publisert nesten 4 år siden
Egil Grandhagen. Gå til den siterte teksten.
Personlig synes jeg betegnelsen «løgnkirke» er lite treffende som karakteristikk på et kirkesamfunn. Man kan ikke både uttrykke respekt for oss som velger å bli stående i Den norske kirke, og samtidig si at vi tilhører en løgnkirke. Det blir dobbeltkommunikasjon.

Vårt Land har utstyrt dette sitatet fra Egil Grandhagen med en ingress som omskriver «man» i sitatet til «NLM-lederne». Jeg vet ikke om det er i samsvar med Egil Grandhagens intensjon. Men uansett tviler jeg på at det har vært NLM-ledernes intensjon å stemple Den norske kirke som totalstørrelse som en løgnkirke.

Espen Ottosen skriver omtrent akkurat det i en replikk på NLM-ledernes tråd et annet sted her på Verdidebatt: At det ikke var NLM-ledernes intensjon å stemple hele Den norske kirke som en løgnkirke.

Generelt er det jo luthersk presedens for å se det slik at løgnkirken og den sanne kirken eksisterer ved siden av hverandre innenfor de enkelte kirkesamfunnene. Slik er det nok også innenfor Den norske kirke.

Det som NLM-lederne faktisk skrev, var derssuten at kirkemøtet «ved å lære at homofilt samliv kan velsignes av kirken» opptrer løgnkirkelig, altså et funksjonelt løgnkirkebegrep. Etter min mening er det den mest rimelige måten å tolke e5rklæringen deres på. Og i så fall treffer ikke det Grandhagen her kritiserer blink – hvis blinken var NLM-ledernes erklæring «Når kirken svikter».

Kommentar #2

Helge Johan Stautland

1 innlegg  8 kommentarer

Takk

Publisert nesten 4 år siden
Egil Grandhagen. Gå til den siterte teksten.
Jeg vil med frimodighet i forkynnelse og veiledning stå for det som er min overbevisning ut fra Skriften, og gjøre det lille jeg kan for å få flere med til himmelen. Og jeg vil gjøre det som medlem av Den norske kirke.

Takk, Egil Grandhagen, for at du deler di frimodigheit! Me er mange som er utfordra av den nye situasjonen i kyrkja, men det var godt å lesa tankerekka di og grunngjevinga for å bli i Dnk. Det gir meg, og heilt sikkert fleire, fornya frimodigheit i den vanskelege situasjonen! Flott at også leiarane i NLM i dag går så sterkt ut og beklagar at ordet "løgnkirke" blei brukt.

Kommentar #3

Hans Aage Gravaas

51 innlegg  149 kommentarer

Klokt

Publisert nesten 4 år siden

Jeg har alltid hatt stor respekt for Egil Grandhagen. Han er en balansert og reflektert mann med teologiske proporsjoner og evangeliske /missionale visjoner.Dette vet jeg litt om, fordi jeg fikk gleden av å samarbeide tett med Grandhagen i mange år. Han har etter sin avgang aldri fallt for fristelsen å skulle bli en "syvende far i huset". For han er en "gentleman" som har respekt for sine etterfølgere og deres rett til å styre skuta på "sin" måte. Men her har han tydeligvis behov for å gjøre et unntak! Han misliker sterkt at dagens NLM-ledelse kaller DNK for "løgnkirke"!

I rettferdighetens navn hører det med til historien at dagens NLM-ledelse i dag har beklaget ordbruken. Det tror jeg var særdeles klokt. For det er fortsatt mange som heller velger "kamp" fremfor "flukt" i møte med krevende teologiske kontroverser.

Kommentar #4

Dag Øivind Vincent Østereng

34 innlegg  70 kommentarer

Lite treffende rådgivning

Publisert nesten 4 år siden

Grunnen til at Den norske kirke er der den er i dag er langt på vei et resultat av den kirketenkningen som Egil Grandhagen her legger for dagen. Det kirkesyn der kirken blir sett på som et stillas for å bygge den usynlige kirke. Slik så Ludvig Hope på Den norske kirke, og dette er også forutsetningene for det Grandhagen her skriver. Han ser på Den norske kirke som en mulighet til å forkynne evangeliet, og dette er en mulighet det ser ut som han ikke vil la gå fra seg uansett utvikling. Det virker jo tilforlatelig bra å peke på mulighetene. Men det representerer en slett analyse både av alvoret i situasjonen og kirkens framtid som vi har et ansvar for å veilede i forhold til.

Grandhagen vil til og med samarbeide med de han er uenig i læren til, for selv å få lov til å få tilgang til kirkens prekestol. Så sier han: «For meg er det fullt ut mulig å samarbeide med mennesker jeg er dypt uenige med, og sam­tidig være tydelig på eget ståsted. Min erfaring er at jeg blir møtt med respekt. Jeg vedkjenner meg ikke at jeg bidrar til å legitimere falsk lære.» Lærealvoret i kirken blir slik sett av Grandhagen selv redusert til et spørsmål om meninger som vi kan respektere begge veier i kirkens rom. Jeg ber Grandhagen lese Paulus sitt brev til Romerne 16,17 som jeg mener er høyst relevant i denne sammenhengen. Der skriver Paulus: «Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem!» Dette er en apostolisk formaning. Hvordan vil Grandhagen applisere den i den aktuelle situasjon?

Den form for pragmatisme som Grandhagen her representerer er et nøkkelproblem om ikke kanskje selve nøkkelproblemet i kirkekampen, nemlig mangel for synet på kirken som Kristi kropp, der denne kroppen blir synlig og konkret gjennom kirkens lære, liturgi og ordninger. Det er nettopp lære, ordninger og liturgi som er det normerende for hva slags kirke kirken er. Grandhagen – i likhet med Ludvig Hope - spiritualiserer bort, åndeliggjør og løfter dette ut i en usynlig sfære om hva det er å være kirke, og reduserer kirkens framtoning i verden til å bli den enkeltes vitnesbyrd. Dette har ingen bærekraft inn i framtiden for en kirke som selv har institusjonalisert en lære i sine ordninger og liturgier i det han selv også vil mene er i strid med Bibelen.

Når en ny og fremmed lære har representativitet i bispekollegiet, ikke bare som uttrykk for den enkelte biskops sin subjektive mening, men som et offentlig uttrykk for kirkens tro, og dette gjøres gjeldende både i kirkens ordninger for ansettelser i alle typer stillinger, og nå innføres som kirkelære i form av liturgier, hvordan kan da Grandhagen tilrå at kommende generasjoner skal være i et hus der dette nye er noe neste generasjon vi sosialiseres inn i? Det vil kanskje ta litt tid, men utviklingen er udiskutabel. Den som ikke skjønner det har ikke fulgt med i timen de siste tyve år.

Egil Grandhagen viser ikke med dette stykket åndelig lederskap, men han åpenbarer hva som er problemet med gårsdagens løsninger i kirkekampen. At han ikke ser det selv, er vel også en del av problemet.

NLMs nåværende ledelse har vist større integritet i å ta tiden på alvor og vise nye veier i en tid der det er absolutt nødvendig. For troens skyld. For Kristi kirkes skyld. For neste generasjons skyld.

Kommentar #5

Odd Sverre Hove

81 innlegg  555 kommentarer

I strid med Calmeyergaten-linjen?

Publisert nesten 4 år siden
Dag Øivind Vincent Østereng. Gå til den siterte teksten.
Grandhagen vil til og med samarbeide med de han er uenig i læren til, for selv å få lov til å få tilgang til kirkens prekestol. Så sier han: «For meg er det fullt ut mulig å samarbeide med mennesker jeg er dypt uenige med, og sam­tidig være tydelig på eget ståsted. Min erfaring er at jeg blir møtt med respekt. Jeg vedkjenner meg ikke at jeg bidrar til å legitimere falsk lære.»

Tror du virkelig at det Grandhagen der skriver, betyr at han er innstilt på å bryte med Calmeyergate-linjen, Dag Øivind?

Det fikk i alle fall ikke jeg meg til å tenke da jeg leste akkurat de linjene.

Men nå er spørsmålet stilt. Og Grandhagen og Gravås bør nok svare.

Kommentar #6

Sølve E Salte

23 innlegg  3 kommentarer

Alvoret og Splittelse

Publisert nesten 4 år siden

Enig med Grandhagen at "løgnkirke" er et problematisk ord å bruke, selv om DnK har innført en løgn i sin lære. Slik jeg oppfattet lederne i NLM ønsket de å fastholde alvoret i situasjonen og de ber sine medlemmer om å gjøre nødvendige valg og handlinger i lys av dette.

Nlm lederene fastholder at innføring av liturgi for likekjønnede er kirkesplittende, lite oppsiktsvekkende og på linje med samtlige biskoper og MF i 1997. Er ikke dette også din teologiske bedømmelse av situasjonen Egil?

Dersom et kirkeopprør mot Guds bud og skaperordning ikke er alvorlig nok til å sende et tydelig budskap, hva skal da til?

Jeg vil absolutt ikke beskylde deg for å legitimere vranglære ved å bli stående, men kan vi unndra oss ansvar for å gi ny lære legitimitet når vi finner det uproblematisk å bli værende, samarbeide og helst unngår de sterke ordene?

Jeg vil berømme NLM for deres tydelighet på alvoret i situasjonen, og realiteten - Kirkesplittende- samt deres klare råd om å ikke samarbeide med prester/ledere som står for ny lære. Nå har ledelsen beklaget slik løgnkirke ordet kom ut/ble oppfattet, da ønsker jeg å gi honnør for tydelighet, i stedet for å snakke ned alvoret og mane til ro i rekkene.

Synes ledelsen i Nlm gav en klok og balansert veiledning, hvor de ikke gjør medlemsklap til en hovedsak, men bekjennelse og det til å tilhøre et felleskap som står sammen i tro og bekjennelse. Med sine råd viser de at vår tro vil og må føre til handlinger, men at disse kan være ulike ut fra lokale forhold. Detter er etter mitt syn klokt og modig, i en tid hvor svært mange ledere ber oss falle til ro med at vi bare har ulike meninger og syn i saken.

Tror også det er mulig å støtte alle gode og kjempende krefter i DnK uten å være medlem. 

Kommentar #7

Bjørn Olav Sørhus

6 innlegg  45 kommentarer

Rett ord til rett tid

Publisert nesten 4 år siden

Lederne i NLM Norge sin uttalelse ”Når kirken svikter” er rett ord til rett tid.

Setningen med ordet ”løgnkirke” fra denne uttalelsen er slik: ”Ved å lære at homofilt samliv kan velsignes av kirken, er kirken blitt en løgnkirke som aksepterer en livsførsel som Bibelen entydig advarer imot.”

Nå har Generalsekretæren i NLM beklaget at noen ”har følt seg stigmatisert og såret over bruken av ordet «løgnkirke»” og sier dessuten at bruken av ordet løgnkirke ikke var viktig. Likevel presiseres det i intervjuet med ham i Utsyn; ”Luther brukte iblant uttrykket løgnkirke om Den katolske kirke. Poenget hans var at kirken som sådan hadde vedtatt lærepunkter som tydelig var i konflikt med Bibelen. Her er det en viss parallell til situasjonen i Den norske kirke etter kirkemøtets vedtak. Vedtaket betyr at det ikke lenger bare finnes ulike syn på ekteskapet i kirken. Derimot innførte kirkens øverste organ en ny lære og en ny liturgi, sier Øyvind Åsland.”

Og det er her Den Norske Kirke (DNK) i dag er helt forskjellig i forhold til på Hans Nielsens Hauges tid så vel som på Ludvig Hopes tid, som er personer Grandhagen løfter frem som eksempler til etterfølgelse i en vanskelig tid i DNK. På Hans Nielsen Hauges tid var kirkens lære og liturgi grunnet på Bibelen til tross for kald rasjonalisme og forfølgelse av ”varme” kristne. Det samme var den offisielle læren og liturgien i DNK på Ludvig Hopes tid til tross for liberale vinder på presteskole, blant prester og enkelte biskoper. I dag, derimot, er den offisielle læren om ekteskapet i DNK ikke lenger tuftet på Bibelens klare ord om dette. Denne læren forfalsker også selve evangeliet om Frelsen i Jesus Kristus. Dermed er DNK som offisiell kirke blitt en løgnkirke. Kirken taler og lærer løgn offisielt fra høyeste hold og fremtrer derved som en løgnkirke. Det er den smertelige sannheten med dagens situasjon i DNK og blir ikke annerledes om kirkemedlemmer føler seg stigmatisert og såret av at dette blir satt ord på. Ved å kommunisere dette tydelig som det ble gjort i ”Når kirken svikter”, må dermed hver enkelt kirkemedlem som leser dette ta et bevisst valg.

I Norge lever vi i et samfunn med sterkt antikristelige åndsstrømninger, som jeg mener er årsaken til (sammen med mindre tillit til, bruk og hørelse av Guds ord blant oss kristne) at situasjonen er blitt som den er blitt i DNK. Derfor tror jeg den som har tenkt å bli værende i DNK må tenke seg nøye om. Greier du å stå imot åndspåvirkningen der? Får du mat der? Kan du bekjenne en klassisk kristen tro og leve etter bekjennelsen? Hvis ikke må du komme deg til en forsamling og menighet der du får mat og kan overleve som kristen, ja mer enn overleve. Som Grandhagen sa, vi ønsker å gjøre det vi kan, lite eller stort, for å få andre med oss til Himmelen. Vi har løfte om å vinne mer enn seier i Ham som elsker oss og døde for oss.

Så er det ikke slik at alle som fortsatt står som medlemmer i DNK støtter løgn eller legitimerer vranglære. Men å bli stående i kirken nå er en unntakstilstand, etter min mening, der det kreves et spesielt kall til for å bli værende. Det er ikke en normaltilstand å være medlem av en kirke som offisielt lærer løgn. Her er det heller ikke snakk om flukt, men omgruppering og fortsatt kamp! Utenfra. «For troens skyld. For Kristi kirkes skyld. For neste generasjons skyld.»

Kommentar #8

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Svak ledelse

Publisert nesten 4 år siden

Beklagelsen fra lederne i NLM er for meg helt uforståelig. Åsland gir følgende forklaring i dagens Vårt Land;

"Jeg vil ta på alvor at mange har følt seg stigmatisert og såret over bruken av ordet «løgnkirke»."

Åsland og lederne i NLM har altså ingen argumenter for å beklage sin første uttalelse. Det er følelser som har vært avgjørende for at de nå beklager og presiserer. Jeg sitter igjen med en hel rekke spørsmål;

Hva vil NLM sine ledere si når forkynnelsen fra talerstolene føles sårende og stigmatiserende? Hva vil de gjøre når en lærer på en av skolene ikke kan signere på verdidokumentet fordi det føles sårende og stigmatiserende? Hva tenkte lederne da de først publiserte sin uttalelse? Var de noen gang i tvil om at det ville komme reaksjoner, og om det i så fall kom reaksjoner ville det være avgjørende for hva som egentlig ble skrevet? Var lederne i NLM i tvil om hva som ble skrevet i uttalelsen? Var man ikke kjent med innholdet, eller har man bare kommet i tvil om hva man egentlig mener? Står man ikke inne for innholdet likevel? Hva mener egentlig NLM?

Det er trist å se at hele ledelsen i NLM bøyer av for reaksjoner som man åpenbart visste måtte komme. Men det verste er at man i bunn og grunn bøyer av for følelser, og ikke reelle argumenter. Som medlem av NLM og leder for Hjelmeland Misjonslag er det sørgelig å se så svak ledelse i vår egen organisasjon.

Kommentar #9

Øyvind Åsland

9 innlegg  2 kommentarer

Samarbeidets grenser

Publisert nesten 4 år siden

Egil Grandhagen skrev i Vårt Land 19. mai om sitt forhold Den norske kirke. Jeg er enig i mange av vurderingene til Grandhagen, men mener at han i alt for liten grad vektlegger at Kirkemøtets vedtak har endret Den norske kirkes lære og liturgi.

Mange har vært kritiske til at ni ledere i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) brukte uttrykket «løgnkirke» om en kirke som aksepterer «en livsførsel som Bibelen entydig advarer imot».

Som jeg påpekte i innlegget «Den norske kirke er mye forskjellig» (Vårt Land 14. mai) var ikke vår intensjon i uttalelsen «Når kirken svikter» (Vårt Land 11. mai) å slå fast at hele Den norske kirke dermed er blitt en løgnkirke.

Det gjentar jeg gjerne når Grandhagen nå kritiserer begrepsbruken og hevder at man ikke kan «både uttrykke respekt for oss som velger å bli stående i Den norske kirke, og samtidig si at vi tilhører en løgnkirke».

Uheldig. Jeg innser at å bruke begrepet «løgnkirke» var uheldig. Flere opplevde seg stigmatisert og såret. Vi mener altså ikke at alle som fortsatt står i Den norske kirke støtter løgn eller legitimerer vranglære.

For øvrig påpeker jeg at flere av de som undertegnet innlegget «Når kirken svikter» er medlemmer i denne kirken. Ingen av oss ønsket at uttalelsen skulle forstås som en oppfordring til utmeldelse.

I NLM er det rom for ulike vurderinger når det gjelder kirkemedlemskap. Jeg ønsker ikke å kritisere de vurderingene Grandhagen presenterer for å bli værende i De norske kirke. Det er fint at han ser mulighetene for å bli i denne kirken med sitt teologiske ståsted.

Vranglære. Samtidig må vi som er ledere i NLM løpende vurdere utviklingen i Den norske kirke – og gi en oppdatert veiledning. Det er mer å si i dagens situasjon enn at «Den norske kirke har vært igjennom ulike faser med teologiske brytninger» gjennom sin historie.

Aldri før er en vranglære blitt gjort til kirkelære – og fått sin plass i kirkens liturgi. Det er derfor mange av de som har tenkt som Grandhagen i flere tiår, ikke lenger vil være medlemmer i denne kirken. Det har jeg også forståelse for.

Undrer meg. Så undrer det meg noe at Grandhagen så ubeskyttet slår fast at det er «fullt ut mulig å samarbeide med mennesker jeg er dypt uenige med, og samtidig være tydelig på eget ståsted».

Begrepet samarbeid kan bety mye forskjellig. Men etter det store møtet i Calmeyergate Misjonshus i 1920 har parolen for mye bedehusarbeid vært et «nei til frivillig samarbeid» med de som bryter med Bibelens autoritet.

Denne måten å tenke om samarbeid på stod sentralt i NLM da Egil Grandhagen var generalsekretær, og jeg ønsker å videreføre en slik linje.

Skape splittelse. I en rekke uttalelser har NLM i flere tiår slått fast at et ja til homofilt samliv, og til en ny ekteskapsforståelse, bare kan kombineres med et like tydelig nei til Bibelens autoritet.

Derfor møter vi ikke en slik teologi med en holdning om at vi er «enige om det viktigste». Tvert imot vil en ny lære, uten bibelsk grunnlag, skape splittelse.

Og vi ønsker ikke å stå sammen i forkynnelse og åndelig veiledning med de som bryter med det Bibelen tydelig sier om samliv og ekteskap.

Kommentar #10

Øyvind Åsland

9 innlegg  2 kommentarer

Den norske kirke er mye forskjellig

Publisert nesten 4 år siden

I min forrige kommentar viser seg til et innlegg i Vårt Land 14. mai. Her er det:

Den norske kirke er mye forskjellig

Ni ledere i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) presenterte nylig uttalelsen «Når kirken svikter». I denne­ uttalelsen brukes uttrykket «løgnkirke», og flere har stilt spørsmål om hva en slik ordbruk innebærer.

For NLM er det viktig å understreke­ at uenigheten­ om hva et ekteskap er, er grunnleggende. Om homofilt samliv­ er velsignet av Gud eller­ en synd som må bekjennes­, er helt avgjørende. Vi vil ikke bagatellisere uenig-
heten ved å hevde at en tross alt er enige om det viktigste i Den norske kirke. Med kirke-
møtets vedtak­ finner vi fortsatt ulike syn i kirken, men en ny lære om ekteskapet er innført. 
Vi opplever det som dramatisk.

Sammensatt. Det betyr­ ikke at vi hevder at Den norske­ kirke i sin helhet er blitt en «løgnkirke». Den norske kirke er en sammensatt størrelse­. Vi er takknemlige for alle de som vil holde fast på en bibelsk ekteskapsforståelse. Derfor understreker vi i den nevnte uttalelsen at vi støtter de som på bibelsk grunn vil forbli i tjeneste i denne kirken.

Om det å være en løgn-
kirke, skriver vi: «Ved å lære at homofilt samliv kan velsignes av kirken, er kirken blitt en løgnkirke som aksepterer en livsførsel som Bibelen entydig advarer imot.» Det er altså læren­ om at homofilt samliv kan velsignes av kirken som gjør kirken til en løgnkirke. Men det er mange innad i kirken som ikke fører en slik lære. De rammes dermed ikke av denne begrepsbruken.

Ikke tviholde. Kommunikasjon er alltid krevende. Ordet «løgnkirke» er svært hardt, og de nyansene vi har nevnt her, kan lett forsvinne. For NLM er det ikke viktig å tviholde på denne ordbruken­. Det viktige for oss er å gi tydelig­ beskjed om at et ja til en kjønnsnøytral ekteskapslov er et nei til Bibelen. Dermed splittes en kirke som mange er svært glad i. I denne situasjonen vil vi som misjonsorganisasjon først og fremst arbeide­ for å bygge fellesskap der tilliten­ til Bibelen står sterkt. Om dette vil vi samarbeide med alle gode krefter både i Den norske kirke og i andre kirker og organisasjoner.

Kommentar #11

Sølve E Salte

23 innlegg  3 kommentarer

Svak Ledelse ?

Publisert nesten 4 år siden

Hei Ståle!

Denne debatten setter sterke følelser i sving, i mange ulike leirer. Kjenner ikke til alle de ulike uttalelser Øyvind Åsland, men jeg synes du skal gi han støtte for at han fastholder alvoret, at ny lære er kirke splittende og at denne teologiske uenighet vil og må få store konsekvenser.

Jeg tenker ikke at det er et svakhetstegn, om Asland m.fl, har presisert meningen bak Løgnkirkebegrepet, for å fjerne unødvendige fallgruber. kan ikke se at motstanden har fått ledelsen til å bøye av. Tror det er viktig at alle gode krefter som deler det samme teologiske syn, og tenker at dette vil få store konsekvenser, står sammen og at vi ikke svekker felles front over ordvalg.

Kommentar #12

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Sølve E Salte. Gå til den siterte teksten.
Denne debatten setter sterke følelser i sving, i mange ulike leirer. Kjenner ikke til alle de ulike uttalelser Øyvind Åsland, men jeg synes du skal gi han støtte for at han fastholder alvoret, at ny lære er kirke splittende og at denne teologiske uenighet vil og må få store konsekvenser.

Hei Sølve!

La oss nå for all del holde følelsene utenfor dette. Ellers kan vi holde på å føle oss såret hver og en. Det bringer oss ikke videre. Jeg forholder meg til hva Åsland har kommunisert til medien, og da spesielt Vårt Land. Han sier;

– Vi burde rett og slett ikke formulert oss slik, vedgår Åsland.

– Det er beklagelig at uttalelsen fra ni ledere i NLM kunne oppfattes som en anklage mot alle kirkens medlemmer, sier han i en uttalelse.

Videre kan vi lese på nettet idag;

12. mai publiserte NLMs nasjonale ledelse en uttalelse som provoserte sterkt internt i organisasjonen – og i kirkelandskapet:

«Ved å lære at homofilt samliv kan velsignes av kirken, er kirken blitt en løgnkirke som aksepterer en livsførsel som Bibelen entydig advarer imot», skrev generalsekretær Øyvind Åsland, leder av NLM Norge, Øystein Engås, og alle de sju regionlederne.

To dager senere skrev Åsland et innlegg i Vårt Land der han sa at det ikke var meningen å hevde at

Unnskyldning

Men presiseringen var ikke tilstrekkelig. Nå legger NLM-generalen seg langflat og ber om unnskyldning for bruken av ordet «løgnkirke»:

– Jeg vil ta på alvor at mange har følt seg stigmatisert og såret over bruken av ordet «løgnkirke». Vi burde rett og slett ikke formulert oss slik, sier Åsland i en uttalelse som er lagt ut på nlm.no.

Han vedgår at misjonslederne bommet:

– Vi er redde for at vi ikke klarer å kommunisere hvor alvorlig denne situasjonen faktisk er. Da må vi bruke ord som kommuniserer godt, og denne gangen lyktes vi ikke godt nok. Det beklager jeg, sier generalsekretæren.

Han understreker at lederne ikke mener «at alle som fortsatt står som medlemmer i Den norske kirke støtter løgn eller legitimerer vranglære».

Argumentet som brukes for å legge seg langflat er at man vil ta på alvor at mange har følt seg stigmatisert og såret over bruken av ordet "løgnkirke". Hvordan ble det så brukt? Jo, man skrev (som allerede sitert)

"Ved å lære at homofilt samliv kan velsignes av kirken, er kirken blitt en løgnkirke som aksepterer en livsførsel som Bibelen entydig advarer imot."

Det er flere ting som slår meg, som jeg allerede har sagt, men først og fremst undres jeg på hvordan vi tenker når følelser skal styre hva vi sier. For det andre undres jeg over hva man nå egentlig mener; mener man ikke at kirken forkynner løgn når de velsigner homofilt samliv likevel? Er ikke Den norske kirke én kirke?

At ordbruken provoserer måtte man forvente. Denne debatten er umulig å føre om man skal føye seg etter hva folk føler. Jeg må si jeg lurer oppriktig på hva lederne våre nå vil kalle dette, og man skal legge merke til at det er ikke noen som spør etter heller. Man har klart å kjøre debatten i grøfta og fått den til å dreie seg om ordkløveri, begreper og følelser. Budskapet har for lengst druknet.

Jeg står derfor inne for at en samlet ledelse (9 ledere) har utvist svak ledelse når de må legge seg flate for andres følelser, og vi står igjen med spørsmål om hva de egentlig mener. Selvfølgelig skal vi stå sammen, men det betyr ikke at vi må unngå debatt internt om hva vi uttaler. Skal vi gjøre det, burde også Grandhagen (og de som internt har reagert på uttalelsen til NLM) latt være å uttale seg.

Kommentar #13

Øystein Hitland

0 innlegg  1 kommentarer

Om ordet "Løgnkirke"

Publisert nesten 4 år siden

Jeg tenker for det første at det i utgangspunktet er på sin plass å bruke ordet løgnkirke i dagens kirkesituasjon. Men jeg er for det andre enig i at ordet ble brukt på en uheldig måte.

Denne situasjonen som vi er vitne til innen den norske kirke kan vanskelig karakteriseres på en bedre måte enn med ordet løgnkirke: Man gjør i kirkens navn løgnen om til sannhet.

Likevel var det uheldig at det ble skrevet at DNK er blitt en løgnkirke. Jeg mener ikke at organisasjonen DNK er en løgnkirke, men at de som arbeider for det nye synet representerer løgnkirken. Løgnkirken er da, slik jeg ser det, ikke en organisasjon, men en åndelig størrelse. (Det samme gjelder også Guds sanne kirke på jord.) Dette kom ikke klart frem i uttalelsen «Når kirken svikter». Derfor kan jeg godt forstå dem som reagerer på ordbruken.

Samtidigså er det første gang siden reformasjonen at den norske kirken har en «kvalifisert vranglærende gudstjenesteliturgi». Det vil si at løgnen har fått status som sannhet, som et uttrykk for hva kirken står for. Dette er alvorlig!

Jeg mener ikke at konklusjonen må være å melde seg ut av kirken. Jeg tenker at hvor man eventuelt skal være innmeldt i utgangspunktet er et adiafora-spørsmål, som den enkelte kan avgjøre selv ut ifra hva man synes er tjenlig.Bibelen sier ingenting om å være innmeldt i et trossamfunn, og den som ikke er innmeldt noen steder gjør heller ikke noe galt av den grunn.

Men jeg mener at en konklusjon må være at man ikke har noe samarbeid med, eller går og hører på dem som har brutt med Skriften i denne saken, jamfør Bibelvers somRom 16, 17-18 og 2. Johannes brev v 9-11.

Kommentar #14

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.
mener man ikke at kirken forkynner løgn når de velsigner homofilt samliv likevel

Jeg setter pris på at NLMs ledelse har besinnet sin ordbruk. NLMs teologiske standpunkt og syn på ekteskapet er velkjent, det er ingen grunn til å gå ut med upresis bannbulle mot meningsmotstandere. For en bannbulle bør være presis og ordet "løgnkirke" er ikke et klart definert begrep. For at det skal være løgn må noen lyve. Og det å lyve er noe ganske annet enn å fortelle en usannhet. For at noen skal lyve når de arbeider for det nye ekteskapssynet, må de først vite at det er usant. Når ordet "løgnkirke" benyttes beskylder man ikke bare noen for å forfekte et galt teologisk standpunkt, men man beskylder dem også for å handle uetisk ved å bevisst forsøke å lure noen. Jeg ville sette pris på om man fjernet ordet "løgn" i debatten og brukte ord som "usannhet" i stedet. Det er mer redelig og presis.

Kommentar #15

Kirsten Oustorp

0 innlegg  3 kommentarer

Sannheten tro i kjærlighet.

Publisert nesten 4 år siden
Egil Grandhagen. Gå til den siterte teksten.
For meg er det fullt ut mulig å samarbeide med mennesker jeg er dypt uenige med, og sam

Granhagen kommuniserer her på forbilledlig vis "Sannheten tro i kjærlighet" , etter min mening. Ef. 4.15.

Takk Egil !

Å være tro mot sin overbevisning og formidle bibelens sannheter klart og tydelig,  behøver ikke stå i motsetning til å uttrykke seg med respekt og ydmykhet. Det er bare så mye mer krevende enn å trekke seg ut og bort, og oppsøke kun dem som mener det samme som meg.

Jeg er ingen teolog, men kan et og annet om kommunikasjon. Så når Ståle Halsne skriver i sin kommentar    "La oss nå for all del holde følelsene utenfor dette. Ellers kan vi holde på å føle oss såret hver og en. Det bringer oss ikke videre"      mener jeg han tar grunnleggende feil. IKKE fordi vi skal basere vår forkynnelse eller våre meninger på følelser. MEN fordi kommunikasjon involverer følelser. Dersom formålet til NLM`s ledelse er å NÅ FREM med sitt budskap, bør de vurdere hvordan de formidler dette. Dette har da Åsland & co også delvis innsett når de beklager noe av ordbruken i sitt brev.

Slik jeg oppfatter Efeserne 4 vers 15  utfordrer Paulus oss til å formidle sannheten med kjærlighet. Ikke på en måte som støter folk lenger bort fra evangeliet. Heller ikke slik at dersom bare sannheten blir forkynt så er det det samme hvordan det blir forkynt. Målet helliger ikke middelet. Det er både fristende og lett å "slå hverandre i hodet" med bibelsitater. Men jeg tviler på at vi oppnår noe mer enn å skape steilere fronter, konflikt og sår.

Jeg ønsker meg åndelige ledere som formidler evangeliet med kjærlighet, nåde og sannhet. Ledere som er tydelige på en ikke-fordømmende måte. Som gir rom for mennesker i prosess på egen åndelig vekst "mot HAN som er hodet - Kristus" (Ef. 4.15.b) Ikke ledere som slår rundt seg med sine skarpe bibelfortolkninger og sin fordømmelse.

Så takk Egil Granhagen for at du som åndelig leder viser oss hvordan man kan formidle sannhet og samtidig gi rom for samarbeid, dialog og nåde.

Min erfaring er nemlig også at "Gjennom forkynnelse, dåpssamtaler, begravelser, konfirmantundervisning og trosopplæring skjer det en stille formidling av sann kristendom som ­betyr mer for folket vårt enn mange av oss klarer å ta inn over oss"




Kommentar #16

Endre Stene

5 innlegg  13 kommentarer

Overraskende fra Grandhagen

Publisert nesten 4 år siden

For oss som har vokst opp i NLM med Egil Grandhagen som general, lytter vi nøye når han tar ordet. Denne gangen overraskes jeg imidlertid over det den gode Egil skriver.

Først: Det er ikke vanskelig å være enig i at slik løgnkirkebegrepet ble brukt av NLMs ledelse, var det på en noe ubeskyttet måte. Det kunne forstås som om DNK per definisjon er blitt en løgnkirke. Slik mente selvsagt ikke NLM-lederne det. De har beklaget og presisert. Vedtaket på kirkemøtet representerer den falske kirke, som i hele kirkens historie har levd side om side med den sanne kirke. Men denne falske løgnkirke har nå inntatt maktposisjonen i DNK, og endret kirkens lære i og med innføring av ny liturgi. Odd Sverre Hove har her på verdidebatt begrunnet på etterprøvbart vis det bibelske og teologihistoriske grunnlaget for at begrepet ”løgnkirke” er mulig å bruke på nåværende kirkesituasjon. Jeg kan ikke se at noen så langt har imøtegått dette.

Imidlertid undrer det meg når Grandhagen og andre argumenterer med at denne situasjonen ikke er noe nytt i vår kirkes historie. Her refereres blant annet både til Hans Nielsen Hauge og Ludvig Hopes tid. Det stemmer at vranglære har blitt forkynt også tidligere i DNK. Men det er nytt at A) vranglæren blir en del av kirkens lære ved at ta det tas inn i liturgien. B) Kirken har vedtatt at denne nye lære får lov til å leve side om side med det som alltid har vært den kristne kirkes syn. Ser en ikke at dette er en helt ny situasjon?

Vi er kalt til ikke bare for vår egen del å mene og lære i samsvar med Bibelen. Men også til å ikke tillatte at vrang lære får lov til å bli forkynt blant Guds folk. Dersom vi kan ”slå oss til ro med” at vranglæreren får virke i vår menighet, uttrykker Bibelen at vi blir medskyldig i dennes lære  (jfr. bla. 2. Joh 11 og Joh åp. 3:12-29). Det er vanskelig å komme unna at vi dermed er kalt til å ta avstand fra vranglæreren på en slik måte at denne ikke blir tillatt å forkynne sitt budskap.

Kirkemøtets vedtak er i direkte strid med evangeliet (jfr. 1. Tim 10-11). Enheten i evangeliet eksisterer dermed ikke lenger. I møte med dette opplever jeg ikke Grandhagens ord klare. Kan en samarbeide med prester som gjennomfører ”vielser” av samkjønnede i ens lokale kirke, så lenge en selv gis mulighet til å mene og forkynne bibelsk samtidig? Eller hva med prester som kan godta at vranglæren forkynnes i sin lokale menighet i og med at en aksepterer at vielser av samkjønnede skjer i menigheten? Vil ikke slike etter ordene i 2. Joh 11 regnes som medskyldige i at vranglæren blir forkynt i Guds menighet?

Så brukes Ludvig Hopes kirkesyn til å legitimere en praktisk-pragmatisk begrunnelse for fortsatt å stå i kirken. Dette gjøres uten å ta med i vurderingen at forutsetningene for Hopes ståsted var grunnleggende annerledes enn i vår tid. Det er grunn til å kunne hevde at Hope neppe vil argumentert på samme vis i dag. Dag Øyvind Østereng peker med rette på at vi står overfor utfordringer i vår tid som krever en ny gjennomtenkning av menighetsteologien i bedehusbevegelsen. Vekkelses- og lekmannsbevegelsen tok sin samtid på kornet. Dens struktur og arbeidsmåter var tilpasset datidens utfordringer. Skal vi svare på dagens situasjon på sakssvarende vis, bør vi også vise oss like dristige til å gjennomtenke om vi møter dagens utfordringer med vår grunnlagstenkning og struktur.

 ______

For øvrig kan jeg ikke se at Ståle Halsne treffer i sin kritikk. Det er ikke uttrykk for svak ledelse hvis en beklager at språkbruken en har brukt kunne misforstås, at en forsøker å rette opp det, men samtidig fastholde hovedsaken. Det har NLM-lederne gjort. Det vitner om en ledelse som har evne både til tydelighet når det trengs, men samtidig kan beklage om en er for rask på labben.

 

Kommentar #17

Bjørn Olav Sørhus

6 innlegg  45 kommentarer

Løgnens kirke

Publisert nesten 4 år siden

"Når en ny og fremmed lære har representativitet i bispekollegiet, ikke bare som uttrykk for den enkelte biskops sin subjektive mening, men som et offentlig uttrykk for kirkens tro, og dette gjøres gjeldende både i kirkens ordninger for ansettelser i alle typer stillinger, og nå innføres som kirkelære i form av liturgier;" (Sitat Østereng i kommentar 4 over) da regjerer løgnen i DNK. Det er ikke snakk om ubevisst usannhet, men bevisst løgn, i og med de har forkastet Sannheten i Bibelen, og dermed har de forkastet Kirkens Hode, Jesus Kristus.

La meg tale litt mer med Bibelens språk og la oss gå til brevene til de 7 menighetene i Lilleasia i Åp 2 og 3 og se på hvordan vranglæren i menighetene får sin dom.

·        I Pergamum er det endel bra ting, MEN det er det NOEN som holder fast på Bileams lære forkledd i nikolaittenes lære. Pga denne toleransen får menighetens engel/hyrde en klar beskjed; Omvend deg! Toleransen for vranglæren holder på å gjøre menigheten til en løgn-menighet og Jesus vil kjempe mot den med sin munns sverd hvis den ikke omvender seg.

·        I Tyatira er det også endel bra ting, MEN den falske profetinnens lære TÅLES. Men her er menigheten tydeligvis delt i to, for det er bare profetinnen og hennes lærebarn som får dommen. De andre skal bare holde fast på det de har til Jesus kommer.

·        I Sardes er det for sent for menigehetens engel/hyrde. Han (og størstedelen av menigheten med ham) har et navn av å være kristen, men er det ikke i sannhet. De er døde fra troen. Men Gud som kan oppreise livet fra døden sier til dem; Våkn opp! Kom i hu det du før har mottatt (Sannhetens Ord) og hørt. Hold fast på DET og OMVEND DEG! Men der er noen i Sardes som ikke har sølt til sine klær (de har bevart troen) og skal få gå med Jesus i hvite klær og få beholde sitt navn i livets bok.

Så hvordan er det med DNK? Er den ikke kommet ennå lenger enn i Pergamum og er farlig lik Sardes, der lederskapet, ordninger og litturgi går løgnens tjeneste? Det er heller ikke lenger som i Tyatira, der det var to leirer. Nei, nå går løgnen frem i makt i DNK. Det finnes lokale forskjeller ennå, der kanskje tilstanden er som i Tyatira, ja, men ånden fra Sardes er smittsom og farlig, og den regjerer nå.

Da gjelder det å gjøre en av to: Enten flytte vekk fra den farlige atmosfæren og omgruppere, ja kall det å flykte hvis du vil. Etter Bibelens ord er det situasjoner der Guds ord formaner oss å flykte. Gå ut av henne! Finn deg din plass i en forsamling eller menighet med en sann bekjennelse etter Bibelen, der du får mat og kan gå i hvite klær. Hvem er du som vil dømme dem som ønsker å gjøre dette?

Andre kalles til å bli der de er. De skal få Guds kraft til å bli bevart og mer enn det. De skal seire. De skal holde Kristi fane høyt der de er.  De skal bruke alle mulighetene/kanalene i DNK til å løfte frem Jesu lære, for om mulig å rive noen ut av dødens og løgnens favntak. Men dette vil være en misjonærs tjeneste! Hvem er du som vil dømme dem som står i denne kampen?

Så handler det ikke om hvor man er registrert, men om bekjennelsen og samfunnet av de hellige. Det siste må også være synlig... 

Ja, dette er ord til en kirke i den siste tid før Jesus kommer igjen. Amen, ja kom, Herre Jesus!

(PS I NLM har vi kanskje for tiden et større problem med ånden fra Efesus og Laodikea...)

Kommentar #18

Terje Johs. Johansen

26 innlegg  1906 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Egil Grandhagen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er døpt, konfirmert og viet i denne kirken. Gjennom mange år har jeg forkynt Guds ord ved svært mange gudstjenester over hele landet, og fått muligheten til å nå mennesker med evangeliet som vi aldri når fram til i bedehus og forening. Jeg ønsker å vise min støtte til alle gode krefter i denne kirken, som formidler kristen tro til folket vårt med en breddevirkning som ingen organisasjon kan vise til.

Når du ser at kirken går på tvers av Guds ord er det din plikt å komme deg ut av denne satans synagoge.Du må lyde Gud og hva han sier i sitt ord mer enn hva tradisjonene sier. Du kan overhode ikke overbevise en eneste synder om han/hun er en synder uten DHÅ. DHÅ er jo veket fra denne org. for lenge siden. Kirken står som skrekkens eksempel når det gjelder frafall og åndelig død. Jeg vet om flere som er i dnk og som er på vei ut. Det å bli sittende og samtidig forstår at kirken gjør noe galt er verre enn å forlate denne skuta. Heldigvis så bor ikke Herren i hus som vi har bygget. Han bor ved troen i vårt hjerte, og da vil jeg samtidig spørre deg om hva ditt hjerte sier? Nei, vær du trofast mot Guds ord, så vil du ikke komme under den samme dom som Gud må sende over en kirke full av homofile, en synd som Gud hater.

Kommentar #19

Ludvig Nessa

2 innlegg  3 kommentarer

Fly for livet!

Publisert nesten 4 år siden
Situasjonen er svært alvorlig. Endog den gamle generalen i NLM og den nye generalsekretæren i Normisjon erklærer uten blygsel at de blir i "byen". Helt frivillig! Stikk strid med Carlmeyersgate-linjen. Og Guds ord!

En gang fant det sted en del mystiske dødsfall i en by et sted. Det viste seg at alle de døde var forgiftet. Mistenkelig var det også at alle sammen døde av samme slags gift. Det store spørsmålet for politiet og andre var: Hvor var dette skjedd?

I samme by var det en stor tre-stjerners restaurant. Der var all mat og drikke av ypperste kvalitet. Folk sto i kø for å komme inn på den restauranten.

Nå viste det seg at alle som hadde dødd av denne forgiftningen, hadde besøkt akkurat denne restauranten. Riktignok på helt forskjellige dager og tidspunkt. Men likevel ble mistanken rettet mot dette spisestedet. Etter en del etterforskning viste det seg at den skyldige var en av kokkene i bedriften. Han blandet fra tid til annen gift inn i enkelte av de rettene han tilberedte.

Vi trenger ikke stor fantasi for å forstå hvordan det gikk med besøkstallet på denne restauranten etter at dette ble kjent. Også etter at denne kokken var dømt og satt inn bak lås og slå, tok det lang tid før noen hadde lyst å gå ut på dette spisestedet.

Dette er en fæl og grusom historie. Men det kirkemøtet med biskopenes velsignelse nå har vedtatt, er så mye, mye verre! Nå er det fritt frem for enhver prest og kateket å serverer forgiftet mat i kirken. Og den giften er farligere enn noen annen gift. Denne tar ikke bare dette livet fra oss. Men også det neste, det evige livet. Og det verste av alt er at de som gjør det, de kan gjøre med det øverste kirkestyre sin velsignelse.

Derfor bør nå ingen sette foten sin innenfor disse dørtersklene så lenge dette varer. Ingen bør la seg betjene av denne løgnkirkens tjenere. Det er rett og slett for farlig! Det gjelder gudstjenester, dåp, konfirmasjon, giftemål, begravelser, sjelesorg og skriftemål. Full boikott er det eneste som er forsvarlig i en slik situasjon! Utmelding er et viktig tegn på et nødvendig brudd med kirkemøtet og bispemøte som kirkestyre.

Dette betyr også fullt brudd med de såkalt «gode prestene» som blir igjen i homsekirken. De er på mange måter de verste, for de er med på legitimerer og ufarliggjøre galskapen. De får andre til å tro at det ikke er så farlig å bli.

Situasjonen er svært alvorlig. Endog den gamle generalen i NLM og den nye generalsekretæren i Normisjon erklærer uten blygsel at de blir i "byen". Helt frivillig! Stikk strid med Carlmeyersgate-linjen. Og Guds ord!

Han som engang ga oss misjonsbefalingen, befalte at vi skulle forkynne alt det han har befalt oss! ...Ikke alt mulig annet tull. Slett ikke spre giftig vranglære. I Rom.16,17-18 leser vi:

«Jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem! Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter fører de godtroende folk på avveier.»

Jeg må få lov til å spørre: Hvordan kan noen tørre å innføre som godt og rett, det som i Guds øyne er en så stor styggedom at Gud i sin tid og i sin ufattelige kjærlighet fant det nødvendig å utslette de to byene, Sodoma og Gomorra? Finnes det ingen gudsfrykt igjen her i dette landet? Og bispekollegiet, hvem er det de tror at de er? Vet de bedre enn den hellige Gud og hans ord, kanskje? Og dere i kirkemøtet, har dere helt mistet vett og forstand? Er dere virkelig mer redd for noen få dødelige homseaktivister enn for den levende Gud?

Hva skal vi gjør, vi som ser forførelsen og galskapen i det som nå skjer, vi som vet at det går galt når vi begynner å velsigne det som Gud forbanner? Hva skal vi gjøre? Svaret er enkelt: Som Lot gjorde. Han forlot byen!

Dessuten må ingen gjøre som Lots hustru gjorde. Hun så seg tilbake! Det kostet henne livet! 1.Mos.19

Kommentar #20

Mona Ekenes

9 innlegg  931 kommentarer

Vi skal lyde Gud mer enn mennesker!

Publisert nesten 4 år siden
Ludvig Nessa. Gå til den siterte teksten.
Situasjonen er svært alvorlig. Endog den gamle generalen i NLM og den nye generalsekretæren i Normisjon erklærer uten blygsel at de blir i

Viktige og nødvendige påminnelser Ludvig Nessa! For vi skal frykte Gud mer enn mennesker.

Henvender meg samtidig til alle på denne tråden og alle som leser dette.

Ja, jeg tror det er meget viktig å fly fra den forførende løgnkirken for enhver som følger den vil også dele det som en dag vil ramme den. Når sodomi tillates og i tillegg oppmuntres, hvordan kan da NML stille seg såpass unnfallende fra ledelsens side? Forstår de ikke at de samtidig avslører seg selv?

Det å være vitne til denne unnfallenheten som tydelig selvavsløres på denne tråden, forteller jo ganske mye om dem som tydelig foretrekker det som hører menneskenaturen til. Gudsfrykt er da noe som ikke betyr noe i en slik sammenheng, det er da tydligvis mye viktigere å være mennesker til lags.

Kristus Jesus er gitt all makt i himmel og på jord, dette får troens øyne se av Guds barmhjertighet, miskunn og nåde. Glemmes dette forsvinner også gudsfrykten og hovmodet oppstår.

Situasjonen er også alvorlig når selve Skriften ikke tåles slik som lett kan assosieres med dette:

9 Jeg har skrevet noen ord til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste der, vil ikke ha noe med oss å gjøre.
10 Når jeg kommer, skal jeg sørge for at han blir minnet om hva han har gjort! For han farer med ondsinnet sladder om oss.
Men han nøyer seg ikke med det. Selv nekter han å ta imot brødrene, og når andre vil gjøre det, hindrer han dem og støter dem ut av menigheten. 11  Min kjære, ta ikke det onde til forbilde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud.
Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.3 Joh 1,9-11

Det er Kristus Jesus Selv og Guds apostler og profeter i Skriftene som alle i likhet med Diotrefes ikke vil ha noe med apostlene og dermed Kristus Jesus Selv å gjøre.

Da er det ikke lenger gudsfrykten som gjelder, men det som er til behag for menneskenaturen slik som kjødelige posisjoner og maktforhold og alt som følger med dette, som er det avgjørende og som visselig en dag skal gå til grunne.

Det er Jesu Kristi Evangelium Veiens folk ( gjenfødte jøder og hedninger som i de første jødiske menighetene kalte seg for Veiens folk) skal forkynne, sammen med Jesu Kristi, apostlenes og profetenes lære og forholde seg til Skriftene.

Guds vilje skje og til Guds Ære!

Kommentar #21

Lars-Arne Høgetveit

17 innlegg  14 kommentarer

Underlig fra Grandhagen

Publisert nesten 4 år siden

Det er igjen underlig å lese hvilken frimodighet Grandhagen (EG) besitter.

For den som har fulgt litt med så blir det igjen en tåkeleggingsoperasjon fra Grandhagen.

Vi vet at EG støttet godt opp under den fløyen som i praksis ønsket å undergrave selve Skapelsesordningen i NLM med å gå for kvinnelig stemmerett i lærespørsmål og EG har omtalt mer en en gang i positive ordelag jesuittenes arbeid bl.a. i Asia. Disse pavens frontsoldater som også er aktive inn mot Den norske kirke.

For den som vil er dette dokumentert her:

http://kommentar-avisa.no/Artikler-Startside/Hovedoppslag-2016/Egil_Grandhagen_synes_aa_fronte_jesuittbevegelsen_katolisismen_inn_i_Norske_menigheter-29.02.2016.htm

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere