Verdidebatt

Migrasjon og mangfold - et pinseevangelium

Både i jødedom og kristendom finnes det en interessant kobling mellom pinsehøytiden og migrasjon. Pinsedagen gir oss unik mulighet både for å oppleve og ferie vår enhet i Kristus med det kulturelle og utrykksmangfold.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Pinsen regnes som fødselsdagen til den kristne kirken.Da Den hellige ånd steg ned til apostlene den aller første pinsen var det i nærvær av mange folkeslag.Den første kristne menighet ble dannet i Jerusalem den dagen med over 3000 mennesker fra hele den kjent verden. Både i jødedom og kristendom finnes det en interessant kobling mellom pinsehøytiden og migrasjon.

I jødedommen feires pinsen eller Sjuvot den femtiende dag etter påsken. I følge tradisjonen kobles feiringen med at Moses tok imot loven fra Gud på Sinaifjellet da folket var på vandring. Under feiringen leses fra boken Rut i Det gamle testamentet. Ruth er en fantastisk bok der man finner mange gjenkjennelser med migrasjon i vår tid.

I kristendommen feires pinsen som dagen Den hellige ånd kom. Ankomsten av Den hellige ånd fant sted i Jerusalem hvor det bodde jøder fra alle folkeslag og tilhengere av jødedom fra mange steder. Det som skjedde med Jesu apostler sitt språk blir nesten det motsatte av det som skjedde i 1.mos 11 ved Babels tårn. På pinsedagen ble ulydigheten fra Babel reparert. Folk hadde fortsatt mange språk, men ble samlet i en sak. Ankomsten av Den hellige ånd ble starten på den kristne tro som har blitt spredd med samme prinsipper til alle folkeslag. Og selv om troen forkynnes på et språk folk forstår så skal innholdet i forkynnelsen skal være det samme. Det er Guds store gjerninger ved Jesus fra Nasaret, Guds Messias. Om det er norsk eller engelsk, kinesisk eller arabisk, urdu eller somalisk, er det Jesus Kristus som skal forkynnes og troen på ham som forener oss utover kulturelle, konfesjonelle, nasjonale eller etniske forskjeller, unikheter og ulikheter. Dermed er mangfold et naturlig og berikende element for kristen tro.

Migrasjon (menneskelig bevegelser fra et sted til et annet) er ikke et nytt fenomen, verken i Norge eller internasjonalt. Det har alltid vært en del av samfunnsutviklingen. Norge også har mer enn 1000 års erfaring med migrasjon.Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det bor mennesker fra 223 land i Norge i dag.Ved inngangen til 2016 det bor 698 500 innvandrere og 149 600 norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. De har kommet som eksperter og arbeidskraft, på grunn av familierelasjoner, som flyktninger (både kvoteflyktninger og asylsøkere) og studenter.Landet er i ferd med å bli et sammensatt samfunn bestående av folk som har vært her lenge (majoriteten), og folk som har kommet nylig og er blitt/skal bli del av samfunnsfellesskapet (innvandrere eller bedre kalt innflyttere).Med migrasjon kommer endringer i demografisk sammensetting. Mennesker fra alle verdenshjørner med ulike erfaringer befinner seg i Norge. Mangfoldet er større enn noen gang før. Den avspeiles i ulike språk, etnisk og/eller nasjonal opprinnelse og religiøs tilhørighet.

Sett fra et religiøst perspektiv beveger Norge seg fra å være et land med kirkelig mangfold til et samfunn med religiøst mangfold.På grunn av innvandring blir nordmenn mer eksponert for ulikereligioner fra alle verdenshjørner. Denne bevegelsen kan oppfattes utfordrende eller truende for noen. Og den kan lett misbrukes for å skepsis og hat mot mennesker med andre religioner enn vår. Mennesker med ulik religiøs tilhørighet lever sammen i samfunnet vårt, som er forankret i kristen tro. Samfunnet vårt møter mangfold med verdier som menneskeverd uansett opphav, solidaritet og omsorg for fremmede og flyktninger, gjestfrihet og nestekjærlighet. Derfor er det ikke noe kristelig grunn for fremmedfrykt og skepsis.

I motsetning til det typiske mediebildet om innvandrere og deres fremmede religioner, er det i virkeligheten mange kristne blant innvandrerbefolkningen. På flere måter forsterker denne utviklingen den kristendommens stilling i det norske samfunn. For det første søker mange kristne innvandrere fellesskap i lokale menigheter i de ulike kirkene i nærmiljøet de befinner seg i. Det er vanskelig å finne konkrete tall på disse gruppene, men en rekke eksempler finnes. Flere menigheter både i Den norske kirke og i de andre kirkesamfunnene rundt om i landet opplever at enkeltpersoner eller familier med innvandrerbakgrunn oppsøker kontakt og deltar på gudstjenester og aktiviteter i menighetene.

For den andre har ankomsten av mange innvandrere forsterket noen kirkesamfunn i Norge betydelig. Vi har tre gode eksempler på dette. Den katolske kirke i Norge opplever eksplosiv vekst på grunn av arbeidsinnvandring fra Europa. Blant de protestantiske kirkene har Det norske baptistsamfunn opplevd en revitalisering hovedsakelig på grunn av baptister fra land som Burma. Kirkesamfunnet evnet seg å tilrettelegge slik at mange menigheter er blitt tatt imot og inkludert. Per i dag finnes det mer enn 18 minoritetsspråklige menigheter innen Det norske baptistsamfunn. I tillegg har mange baptistmenigheter fått økt andel deltakere med innvandrerbakgrunn. Et tredje eksempel er Svenska Kyrkan i Norge som har vært her i landet siden 1925, men i de senere årene har opplevd sterk vekst på grunn av svenske arbeidstakere som flytter til Norge.

Den tredje måten innvandringen forsterker kristendommens stilling i Norge er gjennom opprettelsen av såkalte migrantmenigheter. Dette er et fenomen man gjerne ser i større byer. Begrepet «migrantmenighet» er et nytt begrep, selv i en internasjonal sammenheng. Enkelt sagt brukes det for å beskrive kristne menigheter i Europa og USA som etableres og ledes av folk med innvandrerbakgrunn. I en bredere forståelse legger man alle menigheter, inkludert for eksempel menigheter av innvandrere fra vestlige land i denne kategorien. Det er i dag et økende antall slike menigheter som etableres.

I Norges Kristne Råd, gjennom «Flerkulturelt kirkelig nettverk», jobber vi for å synliggjøre migrantmenighetene, og å bygge kontakten mellom dem og resten av kirke-Norge. Mange migrantmenigheter i Oslo-området samles i en Flerkulturell Pinsefestival i Oslo Domkirke mandag 16. mai 2016. Vi vil feire pinsen på samme måte som den aller første – samles på tvers av landbakgrunn, konfesjoner og kulturer. Pinsedagen gir oss unik mulighet både for å oppleve og ferie vår enhet i Kristus med det kulturelle og utrykksmangfold. Kom og gjenopplev Pinsen sammen med oss!

Velsignet pinse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt