Verdidebatt

Etter kirkemøtet: På tide med praksis!

De aller fleste er enige om at i den verdensvide kirke, som består av alle sanne troende og etterfølgere av Jesus, så er det en enhet, som ikke kan svekkes av kirkemøte-vedtak i den norske kirke.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For den verdensvide kirke og menighet består ikke av hverken av kirkebygg eller organisasjoner, men er en organisme av mennesker som er i verden, men «ikke av verden»(Joh. 17;16).

Allikevel må vi som medlemmer i den norske kirke forholde oss til det vedtak som nå er gjort: Likekjønnede skal nå snart kunne vies i kirken. På tross av manges håp og ønske om allikevel å bevare enheten i kirken, så ser vi allerede nå av debatten og reportasjene om dette, at det i praksis, når det gjelder samlivsspørsmål, skapes to «lag» i kirken, både blant prester og kirkegjengere. Det ene laget som kalles de progressive, tror at vigsel av likekjønnede er Guds vilje, mens det andre laget som kalles de konservative tror at man ved å vie likekjønnede er med på å velsigne synd, og at det derfor ikke kan være Guds vilje. Så enkelt, og så vanskelig er det.

For det er vel ikke mulig for Gud å ha en splittet vilje og tanke om dette? Altså må et av lagene ta feil. Og hvordan finner vi ut hvem som har rett? Det er bare en måte å finne ut dette på, tror jeg, og det er å finne det ut med en «praktisk test». I den norske kirkes visjonsdokument er et av satsingsområdene «Et gudstjenesteliv som blomstrer». Jeg oppfordrer derfor meg selv og alle troende på begge «lag» til følgende:


1. Finne ut hvilke prester som forkynner Guds ord og vilje klart og rent (dvs. er på «mitt lag»)
2. Komme meg opp av sofaen og ut av et mulig «lunkent» kristenliv
3. Stille opp på og i større grad støtte opp om gudstjenester og andre samvær med prestene fra punkt 1.

Jeg vil at vi skal boikotte enkelte gudstjenester, men det er heller et spørsmål om hvor vi legger inn litt ekstra innsats og melder oss til tjeneste med det vi er og har av nådegaver, evner og utrustning. For eksempel har biskopen i Tunsberg, Per Arne Dahl, etter et møte med Snåsamannen, Joralf Gjerstad, uttalt at vi som kirke har svikta vår oppgave i det å be for hverandre, og at det nå er «Tid for praksis». Og nå som det er pinse-tid, er det jo også en flott anledning til å bidra med å få til personlig forbønn i gudstjenesten slik at vi kan be for hverandre om å bli fylt av Den Hellige Ånd.

Finn ut hva din nådegave er, og meld deg til tjeneste, som forbeder, sjelesørger, tekstleser, diktleser, kunstner, skuespiller, sanger, musiker, sjåfør eller hva det måtte være du kan bidra med for å skape et blomstrende gudstjenesteliv. I Guds rike er det bruk for alle!

Gud vil velsigne de samvær hvor hans ord blir forkynt klart og rent, og Den Hellige Ånd vil virke på hjertene, til omvendelse, tro og etterfølgelse. Men «Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves» (Sal. 127, 1).

Så la oss se hvilket budskap og hvilken forkynnelse som fungerer i praksis og som gir vekst og «Mer himmel på jord». Vi vil se at det stemmer det som står om de tegn som skal følge de som tror og oppleve det samme som i den første kristne menighet: «Og Herren virket med og stadfestet ordet gjennom de tegn som fulgte» (Mark. 16, 20).

Så kan denne «testen» bli vanskelig å bidra til for de som ikke har en prest i nærheten som forkynner slik en i sitt hjerte kjenner er rett, men la oss allikevel prøve, og husk at «alt tjener til det gode for dem som elsker Gud» (Rom 8,28).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt