Verdidebatt

Når Bibelen blir gjenstand for avgudsdyrkelse

Hva kan Bibelen være og hva kan den ikke kan være - en kort disposisjon.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kristent (og allmennmenneskelig) menneskesyn slår fast at ikke ett menneske er rettferdig og at alle mennesker er feilbarlige og ser stykkevis og delt. Ikke ett eneste menneske som noen gang har levd eller kommer til å leve, ledet av Gud eller ikke, har en fullkommen forståelse for noen ting i denne verden. Vi kristne tror at det i vår historie fantes det kun ett menneske som var fullkommen og dette menneske var derfor med nødvendighet også Gud.

Hvis noen andre mennesker mener seg å ha produsert noe eller forstått noe som bærer fullkommenhet med seg, så må de etter kristen antropologi/menneskesyn bedrive løgn. Tildigere erkebiskop i Church of England, Rowan Williams, sier at alle kristne bedriver teologi på syndens premisser. Det synes jeg er en god formulering. Dette bør være premisset for vårt bibelsyn.

Som en logisk følge av det vi har som premiss, må vi samtidig innrømme at Bibelen er nedtegnet av feilbarlige mennesker som har vært ledet av Gud. Men siden ingen mennesker kan produsere noe fullomment uten samtidig å måtte påberope seg selv evner som er forbeholdt Gud, kan vi ikke godta at åndsinspirert skriftsmateriale kan bære seglet: fullkommenhet/ufeilbarlighet!

Som en logisk følge av det vi har som premiss, må vi samtidig innrømme at ingen kan ha en fullkommen forståelse av hva Bibelen sier. Om det nå skulle være slik at Bibelen er ufeilbarlig (noe jeg ovenfor har vist at vi ikke kan godta), så er det ingen som vil kunne forstå den fullkomment uansett.

Bibelen er skrevet på syndens/feilbarlighetens premisser og den blir fortolket på syndens/feilbarlighetens premisser.

Hvordan kan vi da kristne regne Bibelen som Guds ord og som en autoritet? Jo, fordi den vitner om Ordet: Jesus Kristus. Vi tror ikke at alt som er skrevet om Jesus er 100% korrekt, fordi ingen øyenvitner har noensinne beskrevet noe 100% korrekt og det ville stride mot all menneskelig innsikt vi kjenner til og mot hva Bibelens selv sier at mennesker har evner til. Samtidig forteller de fire evangeliene mange av de samme episodene på forskjellig måte, som i seg selv viser at vi ikke taler om noe 100% korrekthet. Bare det faktum at alle grunnmanuskripter har gått tapt for lenge siden, slik at vi er overlatt til en sammensetning 5000 ulike avskrifter i NT (med skrivefeil og andre åpenbare tekstlige feiloversettelser), viser at verbalinspirasjon (ord-for-ord-ufeilbarlighet) ikke er mulig.

Kristne tror uansett at fortellingene om Jesus er grundige nok til å fatte tillit til at Jesus var Guds Sønn og Guds eget Ord kommet til vår jord for å vise at alle mennesker er elsket av Gud. Fordi Det gamle testamentet peker frem mot den store redningsmann; fordi Jesus står frem som den redningsmann jødene lengtet etter og fordi fortellingen om den første kirke og brevene i Bibelen handler om ettervirkningene av Jesu liv, død og oppstandelse, så er Bibelen Guds Ord. Jesus åpenbarer med sitt liv og sine med ord hvem Gud er og hva Guds ord er, noe som kulliminerer med døden på korset og oppstandelsen. Jesus, liv, død og oppstandelse gir verden håpet om et evig liv.

Det er denne fortellingen Paulus prøver å vri hodet sitt rundt i møte med den verden han lever i, og brevene er hans forsøk på å gi de kristne en relevant måte å applisere Jesuslivet i hverdagene deres.

Derfor har vi ikke et lukket bibelsyn, men et åpent. Brevene er nedtegnelser av kirkens lære om hvordan vi skal forstå det Jesus gjorde, men det stopper ikke med brevene. Enhver ny generasjon trenger å gjøre den øvelsen Paulus, Jakob, Johannes, Judas og Peter gjorde, om og om igjen. Vi leter oss frem på feilbarlighetens grunnlag, slik også de gjorde, med Guds Ord/Jesus Kristus som vår ledestjerne i liv, holdning, handling, tro, håp, lenglser og begjær.

Et lukket bibelsyn som sier at hele Bibelen er like ufeilbarlig som Kristus, sier at noen mennesker i en gitt periode og på et gitt sted i menneskets historie har klart å produsere et tekstmateriale som bærer den samme fullkommenhet som Gud selv bærer. Dette bryter imot all lære Bibelen har om menneskenes evner. I tillegg er det så utrolig enkelt å se hvordan Bibelens gudsbilde er i indre konflikt med hverandre, med mindre Jesus får trumfe alle gudsbilder. I tillegg er det veldig lett å påvise en haug av vitenskaplige feil og historiske feil. Hvis det faktisk var Gud selv som har forfattet hele Bibelen skulle vi forventet enormt mye mer innsikt, sammenheng og koherens. Det trengs enorme gymnastiske krumspring for å glatte ut alle selvmotsigelser og feilaktige opplysninger (jeg retter meg da stort sett mot GT her) som Bibelen angir. Det i selv selv er ikke særlig overbevisende.

Vi har sett at når dette bibelsynet som fester evangeliets troverdighet til ufeilbarlighet blir rådende i kirkene våre, så mister flere troen på evangeliets troverdighet. Jeg har veldig mange venner som i dag har forlatt troen, akkurat fordi de har funnet et slikt bibelsyn umulig å forholde seg til. Jeg vet også at mange har holdt på å miste troen sin fordi de trodde at kristendommens troverdighet var avhengig av Bibelen som ufeilbarlig. Men flere har beholdt troen sin akkurat fordi de skjønte at kirken har en mye lengre tradisjon på å se Bibelen som Guds ord formidlet på syndens premisser og på syndens begrensede forståelsesevne, enn den forståelsen som ønsker å se Bibelen som Guds Ord materialisert mellom to permer. Derfor er jeg av den formening at det store frafallet vi ser, er fordi vi kristne ikke evner i stor nok grad å tale om Bibelen og troen vår på syndens premisser.

Nå er det ulike måter å tale om Bibelen som ufeilbarlig, fra verbalinspirert til tematisk inspirert. Jeg tror at fortellingen om Jesus viser oss tilstrekkelig nok at Jesus var ufeilbarlig i relasjon til sine medmennesker og det gjør at vi kan tro av hele vårt hjerte på Jesus som Kristus og frelser. Mer ufeilbarlighet enn det kan vi ikke stå inne for.

Bibelen er ikke uskapt, men skapt. Bibelen er ikke Skaperen, men en del av skapelsen. Hadde Bibelen vært ufeilbarlig, så måtte den vært uskapt og eksistert fra evigheter av, ja, den måtte vært Skaperen selv. Men nå er ikke Bibelen Skaperen, men vitner om Skaperen. Hvis vi tilregner Bibelen samme karakter som Skaperen, har vi gjort den om til en avgud. Vi tilber skapelsen i stedet for Skaperen. Bibelen er som kirken, den er et ufullkommen vitne om den fullkomne Gud.

Kirkene bør ha et åpent bibelsyn. Det betyr at vi alltid er åpen for å se nye ting og for å bytte mening. Å bytte mening bør være dyd for kristne, da det innebærer evnen til å lære noe nytt og å innrømme at vi er feilbarlige. Dette er en sann kristen øvelse i det som heter omvendelse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt