Jan Bording

57

Ingen rettsikkerhet for vanlige mennesker i Norge

NRK hadde en reportasje om mennesker som opplevde å oppdage at de var dømt i en rettsak de ikke var innkalt til. Et klart brudd med et sentralt rettsprinsipp. Likevel er det helt vanlig i Norge og ingen bryr seg om å rette på det.

Publisert: 10. mai 2016

Saken gjaldt feil adresser. I en sivil sak er det saksøker som oppgir saksøktes adresse. Hvis denne adressen er feil, vil ikke saksøker få greie på at saken er kommet opp, han/hun vil da ikke få mulighet til å forsvare seg, og blir dømt uten å være tilstede. Som regel er den gale adressen kanskje et uhell, men jeg kjenner i hvertfall til en sak der saksøker oppga sin egen adresse i stedet for saksøktes, og kunne da hale seieren i land, uten at tiltalte ante at det var noen rettsak før dommen kom i posten.

Ifølge NRK reportasjone er det 200-300 slike saker hvert år som ble anket til en høyere rett. Man regner da med et stort mørketall i og med at det krever store økonomiske ressurser og mye arbeid å utføre en slik anke. Kanskje er det så mye som 1000 mennesker i Norge hvert år som blir dømt urettmessig. Og det er ikke nødvendigvis småsaker det er snakk om.

Hvordan kan slikt skje? Ifølge rettsinstruksene skal det visstnok fortsatt være krav om at innkalling til rettsmøte blir gjort som rekomandert sending. Med en rekomandert sending ville rettsapparatet fått beskjed om at sendingen ikke var hentet. En advokat jeg kjenner forsøkte å finne ut hvorfor man hadde sluttet med denne praksisen. Det han fant ut, var at en kjent professor i jus hadde skrevet i sin lærebok at dette ikke alltid var nødvendig. Et vanlig brev burde være nok. Og når en juristprofessor skriver noe, så blir det slik. Selv om det altså kan føre til 1000 mennesker blir urettmessig dømt hvert år fordi man skal slippe ekstragebyret (150kr) med å sende rekomandert, istedetfor et vanlig brev.

NRK spurte forskjellige fagfolk om denne uheldige praksisen, og det rare var at alle nøyde seg med å bekrefte at slik var det. Man sendte et vanlig brev til den adressen saksøker oppga, og brød seg ikke om hvorvidt saksøkte virkelig fikk brevet. Selv NRK fant ikke på å stille spørsmål om man ikke kanskje kunne endre denne praksisen. Jus oppfattes som naturlover. Man kan ikke endre naturlover.

Jeg har en gang tatt et kurs på NTH i rettslære. Jeg kan huske en meget veltalende advokat som talte med stor entusiasme og store ord om hvilke rettsprinsipper vårt samfunn er bygget på. Min senere begrensede erfaring fra rettsystemet har vist meg at de prinsippene ikke gjelder vanlige folk. Nå har altså NRK dokumentert at dette ikke bare er min erfaring.

Men vær du sikker, hadde du vært en viktig person, som for eksempel etterkrigstidens verste massemorder, da spares det ikke på millionene for at ikke et eneste rettsprinsipp skal måtte vike. Prisen for din rettsikkerhet, 150 kr, ansees derimot for for høy.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 1467 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
27 dager siden / 1285 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
8 dager siden / 982 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
4 dager siden / 908 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 792 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
26 dager siden / 577 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere