Samboerskap, hva er poenget?

Jeg har alltid sett på samboerskap som en pinglete og lite kristelig samlivsform. Det betyr ikke at samboere ikke kan ha gode kvaliteter, det kan sikkert være mange grunner til at mange velger denne samlivsformen for kortere eller lengre tid. En hensikt med å skrive dette, er å samle en del lenker med juridiske, historiske og kristne kilders ord om samboerskap på et sted, som ved å lenke til dette debattinnlegget kan deles som ei enkeltlenke. Men jeg skriver et større innlegg sjøl òg da........Lenkene er nederst i innlegget.

Innføringa av samboerskap som en stadig vanligere samlivsform, er blant de sterkeste norm-oppløsende samfunnstrekka gjennom de siste 50 år. Det har blitt så vanlig at det er litt som med alkoholpress; Det er ofte de som går inn i ekteskapet uten forutgående samboerskap, som blir avkrevd forklaring av omverdenen.

Som en godt voksen bekjent fikk som reaksjon da vedkommende sa til en kollega at ho skulle gifte seg snart. "Oj, jeg visste ikke at du var samboer en gang, jeg" Så vanlig har det tydeligvis blitt, spesielt blant folk uten kirketilknytning.

Fra å være en kuriøsitet for spesielt interesserte, har samboerskapet/konkubinatet utvikla seg til samfunnets norm. Om noen ønsker å gjøre opprør mot det bestående idag, gjør en det iallfall ikke ved å inngå samboerskap.

Dette er ikke et forsvar av alt som har forekommet som alternativ til samboerskap, f.eks. altfor tidlige/raske ekteskap, eller manglende aksept for skilsmisse f.eks. ved familievold e.a..

Mange sier de vil bo sammen ugift " for å bli bedre kjent" eller noe sånt. Historia har mange eksempel på at det er fullt mulig å bli godt kjent uten samboerskap. Og for de eksempla som tyder på at ekteparet ikke kjente hverandre godt nok: ville et forutgående samboerskap vare lenge nok til at evt. problemer ble oppdaga før ekteskapet ble inngått? Mange har jo blitt skilt kanskje etter 3, 5, 10 år osv. Om en skal ha "ekteskap på prøve", hvor lenge må en da holde på i håp om å unngå skilsmisse? Og er et brutt samboerskap noe bedre enn skilsmisse?

En kan få inntrykk av at ekteskap nå er noe mange inngår "når alt er på stell", når de har fått et par unger, har stasjonsvogn, hus, hund og "alt annet". Folk trenger ikke bryllupsgaver lenger, virker det som, i det nyrike Norge. I løpet av samboerskapet går sikkert en del av dem en normalt ville invitere i et bryllup, bort ved døden, og får ikke oppleve bryllupet.

Dessuten får en inntrykk av at mange har veldig store krav til bryllupsfesten, som gjerne skal planlegges i flere år, og koste vanvittige summer, noe en kanskje må spare til i flere år. Men ekteskapet handler jo ikke om bryllupsfesten, men det som kommer etterpå.

Jeg vet det kan være et dilemma, kanskje spesielt for kristne jenter, som ofte er i flertall i kristne miljøer, at det ikke er så mange gutter å velge mellom der. Så da vet jeg ikke helt hva som er verst; jenter som selger seg for billig, eller gutter som ikke vil forplikte seg, eller vice versa.

Og jeg skal heller ikke påstå at et inngått ekteskap innebærer en paradisisk tilstand, vi befinner oss fortsatt i en høyst tvilsom verden.
Men jeg ser det som feil å "bryte seg inn i ekteskapet" ved å i praksis leve som ektefeller gjør, men uten å helt fra begynnelsen av samlivet ha en intensjon om at dette skal vare livet ut. Det er neppe noen mindre synd å bryte et samboerskap enn et ekteskap. Så hva oppnår en da?

Jeg har som nevnt samla sammen en del lenker om temaet, både av historisk og juridisk art, og en del synspunkter på samboerskap fra ulike kilder som ønsker å følge Jesus.

Det betyr ikke at en blir frelst av å være gift, heterofil, eller på andre måter prøve å følge Jesu anbefalinger(som heller ikke alltid er like lette å skjønne). Livets største problem er døden, samt ondskapen. Jesus kom for å frelse syndere fra døden og det onde, og vi er alle dårlige nok til å ikke fortjene Guds nåde, men få den likevel. Hver den som trur på Jesus, skal ikke gå fortapt, men ha evig liv. Men om en trur på Jesus, mener jeg det er grunn til å si at Gud alltid har anbefalt ekteskapet som samlivsform, ingen dårlige kopier. Det er òg såvidt jeg kan skjønne de fleste kristne trussamfunns standpunkt, både nasjonalt og internasjonalt. Mange av dem som ivrer for homofiles mulighet for kirkelig ekteskap, har kanskje neppe fått med seg at kjerka knapt har noen tilsvarende debatt om samboerskap. Det er ikke en anbefalt løsning.

I tillegg legger jeg ved lenke til sangen "If you don't know me by now", som jeg liker, uten at jeg er sikker på at den handler om samboerskap. Men jeg syns tittelen godt illustrerer at det alltid vil være begrensa hvor godt kjent en kan bli før en inngår ekteskap. Før eller siden må en bare satse for framtida og gjennomføre noe fullt og helt, sjøl om det kan innebære risiko.

Vennlig, forsøksvis ydmyk, hilsen Helge

https://www.youtube.com/watch?v=zTcu7MCtuTs

http://kristen-ressurs.no/temaer/Samboerskap.htm

https://no.wikipedia.org/wiki/Samboerskap

http://www.skatteetaten.no/no/Person/Folkeregister/Ekteskap-og-samliv/Registrering-av-samboerskap/

http://www.klikk.no/kvinneguiden/penger/article884832.ece

http://itro.no/ilivet/samboerskap-3/

http://www.nlm.no/utsyn/leder/det-bibelen-mener

http://imf.no/wp-content/uploads/2013/02/samlivsetikk_-_hele_boka.pdf

(side 88 og utover om samboerskap, også mange andre tema)

http://www.shafan.dk/bibelsktro-artikler/02-03-03.html

http://bibelfellesskapet.net/index.php/forkynnelse/forkynnelse/artikler/912-kristen-og-samboer

https://www.google.no/?gfe_rd=cr&ei=XuUwV5aVMpLGZIWRp9gP&gws_rd=ssl#q=samboerskap+versus+ekteskap+kristen+etikk&start=10