Sunniva Gylver

75

Krig mot forbruker-ekstremisme

Forbruker-ekstremismen bygger på en ideologi og bidrar til en livsstil som truer liv over hele kloden vår. Derfor må vi gå til grønn jihad.

Publisert: 7. mai 2016

Av Ibrahim Saidy. Klimaansvarlig i Islamsk Råd. Imam. Styreleder Grønn Jihad
Sunniva Gylver. Sokneprest Fagerborg i Oslo. Aktiv i Korsvei og det kirkelige nettverket Skaperverk og bærekraft


Klimatoppmøtet i Paris før jul munnet ut i en avtale som gir muligheter – men som ikke blir bedre enn vi gjør den til.

De siste årene har nettopp ­klimautfordringene fått økt oppmerksomhet i det interreligiøse arbeidet – både fordi situasjonen er så alvorlig og stadig flere av oss innser det, og fordi dette engasjementet går på tvers av tro og livssyn.

De monoteistiske religionene­ er anklaget for å ha bidratt til klimakrisen. Dels gjennom å understreke Skaperen som ­vesensforskjellig fra det ­skapte, og mennesket som forvalter av det øvrige skaperverket, og ­gjennom at våre hellige skrifter har tekster som i større og ­mindre grad synes å legitimere­ ­menneskers råderett over ­naturen.

Forvalter. Det kan også ­påpekes at kristne og muslimer generelt ikke har vært spesielt­ engasjerte i miljøet i forhold til andre saker. Samtidig sier både muslimsk og kristen teologi at Gud er til stede overalt, som skaper, befrier og livgiver, og at hele skaperverket vitner om Guds storhet og skjønnhet, og skal omgås med respekt og takknemlighet.

Menneskets forvalteransvar blir understreket som nettopp det; et ansvar for å bruke våre evner, vår kunnskap, vår til­bedelse og våre ressurser på en måte som verner om skaperverket – inkludert våre medmennesker og oss selv.

Det er en stor oppgave for ­dagens religiøse ledere, lærde og opinionsdannere å bidra til å:

1. Tydeliggjøre en grønn teologi – et miljøengasjement forankret i våre religioner, tekster og tradisjoner.

2. Fremme en grønn spiritualitet, der bønner, liturgier, sanger og forkynnelse inkluderer kjærligheten til og ansvaret overfor resten av skaperverket.

3. Oppmuntre og veilede til konkret grønn trospraksis i hverdagen, slik at vi både individuelt­ og som religiøse fellesskap ­lever mest mulig miljøvennlig og ­bærekraftig.

Bred allianse. Allerede i 1969 kom den første bispemøteuttalelsen fra Den norske kirke ­angående forbruk og miljø. I 2008 ble det kirkelige nettverket Skaperverk og bærekraft etablert. Det har nylig utarbeidet et teologisk og et klimafaglig grunnlags­dokument, med bred tverrkirkelig oppslutning. På katolsk side er det nyeste bidraget pave Frans sin klima-ensyklika fra 2015. På muslimsk hold ble The Islamic Foundation for Ecology and Environmental Sciences (IFEES) etablert på midten av 80-tallet, og har siden 90-tallet fått en stadig sterkere stemme.

I Norge er undertegnede imam klimaansvarlig i Islamsk Råd Norge (IRN), og har tatt initiativ til Grønn Jihad – et interreligiøst nettverk av miljøengasjerte­ ­individer og organisasjoner­; blant annet Islamsk Råd, ­Norges Kristne Råd, Initiatives for Change­ og Kirkens Nødhjelp.

Krig. Grønn jihad innebærer krig mot forbrukerekstremismen. Både jihad og ekstremisme­ er sterke og ladede ord, som folk flest assosierer med voldelig, hellig krig og terror – ikke med ­religionsdialog og miljøvern. Men egentlig betyr jihad å gi sitt ytterste og disiplinere seg selv.

Og selv om religiøs ekstremisme­ i dag utviser en ­ekstrem brutalitet og råskap som må tas på største alvor, bygger forbruker-ekstremismen på en ideologi og bidrar til en livsstil som truer liv over hele kloden vår. Å trekke dette vokabularet inn i miljøkampen handler både om å understreke alvoret og ­tydeliggjøre en religiøs forankring. Nettverket har blant annet som mål å bidra til møteplasser som kan fremme dialog og samarbeid rundt klimautfordringene, på tvers av religion og livssyn, og se på flyktningsituasjonen i sammenheng med disse utfordringene.

Forankring. Hvorfor er denne religiøse forankringen av miljøengasjementet så viktig? Fordi vår religion eller vårt livssyn gir grunnleggende føringer for hva slags mennesker vi prøver å være og hva slags samfunn og fellesskap vi søker å bidra til.

De fleste mennesker i verden er religiøse, majoriteten av dem innenfor kristen eller muslimsk tradisjon. Mange steder er trossamfunnene den beste og kanskje eneste fungerende infrastrukturen. Sånn er det ikke i Norge. Men hvis vi klarer å forankre miljøengasjementet i kjernen av vår tro, gir det et enormt mobiliseringspotensial, både ­nasjonalt og internasjonalt.

Enhet, skapelse, balanse og forvalteransvar – det er de fire prinsippene som ifølge Fazlun M.Khalid, grunnleggeren og ­lederen av IFES, utgjør basis for muslimsk miljøengasjement.
Enheten peker på at Gud er én og gjør seg til ett med sitt skaperverk. Skapelsesprinsippet understreker skaperordningen og menneskets naturlige plass. Prinsippet om balanse rommer en forståelse av en gudskapt dynamisk balanse som holder verden sammen og ikke må ødelegges. Og prinsippet om forvalteransvar fastholder menneskets særlige ansvar for sine medskapninger og skaperverket som helhet.

Kristen teologi. Det er klare paralleller til kristen skapelsesteologi, selv om tanken om at mennesket er skapt i Guds bilde, inkarnasjonen (at Gud ble menneske), korsfestelsen og oppstandelsen, gir egne spesifikt kristne perspektiver også på grønn teologi. Og begge våre tradisjoner og hellige tekster understreker:

• Skaperverkets vitnesbyrd om Guds storhet, mangfold og skjønnhet.
• Ærefrykt for livet som gitt av Gud.
• En forpliktende solidaritet med våre medskapninger, som tilsier en livsstil som ikke ødelegger for mennesker andre steder og framtidens generasjoner.
• En ikke-materialistisk innstilling til livet, som avviser dyrkingen av forbruk og fremmer nøysomhet, måtehold og takknemlighet.

Klimautfordringene er så akutte og alvorlige at vi må samarbeide på tvers av alle slags grenser for å møte dem.

Vi har en lang vei å gå og overveldende utfordringer å hanskes med – en grønn jihad, så la oss gjøre det vi kan og samtidig legge alt i Guds hender.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 7. MAI 2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Umusikalskt. Hvorfor bruke begrep som er assosiert med krig, for å bruke mange ord for å forklare hvorfor det kan bety noe annet?

Kommentar #2

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Skaperverket er brutalt og fullt av lidelse

Publisert over 3 år siden
Sunniva Gylver. Gå til den siterte teksten.
Skaperverkets vitnesbyrd om Guds storhet, mangfold og skjønnhet.

Det er ikke mye skjønnhet over skaperverket når man ser en flokk hyener fange og rive i stykker en liten forsvarsløs gaselle som de først har klart å skille fra moren.

Når kristne hyller skaperverket som skjønt og stort, får jeg nesten alltid assosiasjoner til lidende dyr, skog som brenner ned, natur som ødelegges av naturlige katastrofer osv.

Tenker man seg grundig om, tror jeg de fleste må være enig i at det er ubeskrivelig mye lidelse i naturen.

Vel, nå er ikke det noen grunn til at menneskene også skal forårsake lidelse, men at vi skal forsøke å minimere lidelsene på jorden. Men vi er åpenbart på linje med dyra på en rekke områder - vi praktiserer i mange sammenhenger den sterkestes rett.

DET er vel et av naturens aller viktigste prinsipper. Er det virkelig et prinsipp skapt av Gud? Jeg tror ikke det. Det er mørkets motkraft MOT Guds himmelske lover.

Og vi mennesker er blant de ytterst få skapningene som ser ut til å være i stand til å HEVE oss over dette primitive naturprinsippet.

Jeg er absolutt tilhenger av at vi mennesker skal minemere den forurensingen vi forårsaker til det minimale. Det er vi vel også i ferd med å gjøre på mange områder. Mennesket har også evnen til å lære av erfaring, men vi er ikke alltid så forutseende. Men når vi innser at en vikrsomhet ødelegger naturen, så forsøker vi så godt vi kan å gjøre noe med det.

Jeg er ikke tilhenger av fremtidspessimisme, krisemaksimering eller dommedagsangs. Og så anser jeg det ikke for kirkens fremste oppgave å bedrive politikk. Det klarer politikerne meget godt selv. Kirkens fremste oppgave bør være å forsøke å gi noe til menneskene på det åndelige og spirituelle område.

Og så er jeg helt enig med Christiansen i at det fremstår som merkverdig å anvende begreper som krig og jihad når man egentlig ønsker å oppnå noe på fredelig vis. Krigsretorikk er på en måte upassende når det er religiøse mennesker som ønsker å stå for noe.

Krig er vel det motsatte av hva vi bør gå inn for?

Mvh Sverre

Kommentar #3

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Umusikalskt. Hvorfor bruke begrep som er assosiert med krig, for å bruke mange ord for å forklare hvorfor det kan bety noe annet?

Fullstendig enig!

Kommentar #4

Dan Lyngmyr

198 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Sunniva Gylver. Gå til den siterte teksten.
Klimautfordringene er så akutte og alvorlige at vi må samarbeide på tvers av alle slags grenser for å møte dem.

Vi har en lang vei å gå og overveldende utfordringer å hanskes med – en grønn jihad, så la oss gjøre det vi kan og samtidig legge alt i Guds hender.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 7. MAI 2016

Engasjementet hilses velkommen, selv om bruken av krigsmetaforer og Jihad er fullstendig malplassert og lite egnet til å skape positivt engasjement.

I tillegg til kampen for klimaet og mot forbukerekstremismen skulle jeg også ønske ytringer og flaggheising fra Saidy og Gylver for andre deler av skaperverket. Jeg har f,eks  ikke oppfattet krigserklæringer og Jihad mot f,eks tvillingaborter og den bevisst planlagte farløshet, noe som selvfølgelig kan skyldes min egen manglende observasjonsevne.

Kommentar #5

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Dette var kleint Sunniva

Publisert over 3 år siden
Sunniva Gylver. Gå til den siterte teksten.
Forbruker-ekstremismen bygger på en ideologi og bidrar til en livsstil som truer liv over hele kloden vår. Derfor må vi gå til grønn jihad.

Søk først Gud's rike og hans rettferdighet. sa Jesus.

Det du holder på med nå er å lage kirken om til en røverhule sekulære miljøaktivister.

Det heter seg at kirken skal være for alle. Nå er den snart for alle - bortsett fra de som tror på Jesus.

Jesus var ingen aktivist for noen som helst politisk sak. Han var opptatt at mennesker skulle finne veien til Gud. Det kristne må være opptatt av er å vise at veien til Gud går gjennom Jesus.

Å blande inn jihad i dette gjør saken enda verre. Da peker du på islam.

Jeg er skuffet over deg Sunniva, du som er prest og er så frisk! Du burde vite bedre.

Kommentar #6

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Grønn jihad

Publisert over 3 år siden
Sunniva Gylver. Gå til den siterte teksten.
Grønn jihad innebærer krig mot forbrukerekstremismen. Både jihad og ekstremisme­ er sterke og ladede ord, som folk flest assosierer med voldelig, hellig krig og terror – ikke med ­religionsdialog og miljøvern. Men egentlig betyr jihad å gi sitt ytterste og disiplinere seg selv.

Grønn jihad er et slående og tankevekkende uttrykk; jeg tror jeg liker det!

Kommentar #7

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Grønn jihad er et slående og tankevekkende uttrykk; jeg tror jeg liker det!

Man kan få problemer med søksmål. Tror det er en merkevare allerede.

https://warsclerotic.files.wordpress.com/2016/04/hamas31-7-13.jpg

Kommentar #8

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Snakk med noen ingeniører

Publisert over 3 år siden
Sunniva Gylver. Gå til den siterte teksten.
Vi har en lang vei å gå og overveldende utfordringer å hanskes med – en grønn jihad, så la oss gjøre det vi kan og samtidig legge alt i Guds hender.

Her er det nokså mange merkverdigheter og hva en grønn jihad skulle bety er ubegripelig for meg som ingeniør. Vi vet veldig godt hva som skal til for å "redde kloden". Det finnes mengdevis av teknologi som kan begrense energiforbruk, redusere reisetid, begrense produksjon av unødvendigheter osv. Utfordringen ligger hos politikere som representerer den makt og vilje som skal til for å legge til rette for at de økonomiske insentiver skal virke i ønsket retning.  Her trenges det ikke "krig" eller jihad av noe slag. Her trenges viljer til å styre næringslivets aktiviteter.  Jeg skal gi det et eksempel: Jeg har hjemmekontor noe som innebærer at jeg ikke trenger å kjøre lange veier på jobb. Jeg er f.eks. nokså sikker på kanskje så mye som 20-30% av rushtrafikken inn/ut av Oslo handler om flytte et menneske fra en PC-skjerm til en annen, helt unødvendig.  Skattemessig fradrag for hjemmekontor tror jeg er no slikt som 1500,./år og siden jeg har felles gang til mitt kontor som til kjøkkenet får jeg ikke utgiftsført kontoret, hverken vedlikehold eller restaurering. Hjemmekontor i en eller annen form for for mange milloner mennesker representerer altså spart biltrafikk, spart flytrafikk, sparte veikostnader, sparte byggekostnader til forretningsbygg, sparte vedlikeholds og fyringskostnader til forretningsbygg og en langt bedre utnyttelse av folks boliger. På eiendommen min kan det tas ut noe omtrent som 4-5 trailere med fyringsolje som bioenergi. Råstoff til bioenerig er ikke salgbart i Norge.  Uniol, en fabrikk til 350 mill. måtte gi opp som biodieselprodusent fordi politikerne ikke ville ha den der. Vi forsøkte i vår egen bedrift å ha en tank for salg av biodrivstoff men det gikk ikke.  Så glem alt det er med grønn fremtid. En gang i tiden var jeg en idealist men medmindre jeg ønsker å gå konkurs kommer jeg ikke til skjenke "grønn fremtid" en tanke. EU-markedet og nå TISA-forhandlingene mellom US og EU gir ikke miljøforkjemperne en sjanse.  Disse avtalene gir ikke mulighet for lokale tilpasninger, lokaldemokrati og godtfolk til bestemme i sine egne liv.  Slik tøv som f.eks. Stordalen som setter inn sparedusjer i hotellene sine eller at vi skal senke innetemp. med 2 gr. osv. er bare tøys tøv og tull.  Et annet eksempel: Nå skal det bygges ny stasjon i Hamar. Man har altså på ramme alvor foreslått å legge denne stasjonen i Hamar sentrum, omtrent der nåværende stasjon ligger.  Hamar er bygget for hest og kjærre for ca 150 år siden og er uegnet til biltrafikk.  Hvis jeg, som bor Hamars nabokommune, hvilkte brorparten av potensielle brukere av denne stasjonen gjør, skal kjøre inn til Hamar sentrum med bil eller buss, er jeg halveis til Gardermoen med bil før jeg i det hele tatt er på perrongen på Hamar stasjon. I tillegg er jeg garantert å ikke få beskjed om at toget er forsinket. Valget gjør seg selv. Som du og mange andre bør forstå: Dette handler i liten grad om forbrukere men om byråkrater og politikere som har store problemer med fysikk og matte fra ungdomskolen. ( Hvis de i det hele tatt har hatt det for når jeg spør nåværende ungdom om de har hatt fysikk på skolen vet knapt hva det er. )      

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere