Jeg etterlyser et perspektiv i offentligheten som jeg ikke ser så ofte behandlet. Aldri, egentlig. Det ser ut til at alle kommentatorer mener at krigen i Syria er ustoppelig frem til Assad gir seg. Men ER det slik? Kunne opposisjonen ha valgt en annen vei, som sparte deres landsmenn for så uendelig mange lidelser?
Kan det tenkes at det hadde vært en bedre løsning om de som kriger mot Assad la ned våpnene og gikk i forhandlinger?
Som tidligere pasifist og sterk tilhenger av ikke-voldelige løsninger basert på samtaler, ligger det meg nært å spørre om noe mer kunne vært gjort for å avverge en så blodig krig.
Det er jo ikke slik at Syria er okkupert av en fremmed makt, slik Norge var under andre verdenskrig, men det er "bror som dreper bror"!
Selv om ansvaret ligger hos Assad for å føre et undertrykkende styre, er krig mot undertrykkeren alltid den beste løsningen?
Jeg tenker litt høyt her, og håper andre tar opp tråden uten å gå til fullt frontalangrep!
Sverre Avnskog