Om å bli kastet ut

Hussaini sier som en del av beklagelsen at det han egentlig mente å si var at det er partiene Høyre og FrP som bør bli kastet ut av regjeringskontorene og ikke Listhaug, per se. Dagbladet skriver 1.mai at Hadia Tajik tidligere har kritisert enkelte høyrefolk for sine slagord overfor Gro Harlem Bruntland, på 80 tallet, som lød: Bli kvitt`a. Men hva er egentlig den store forkjellen på å si en vil bli kvitt noen og si at en vil kaste noen ut? Hvorfor er det nå kun fokus på `kjerring` og på `huet ut`- og ikke på `å bli kvitt` eller `fjerne`? Det virker på meg som om politikere og journalister nærmest er forelsket i ord som `fjerne` og `kaste ut` når de skal beskrive nedbemanninger, uønskede personer eller holdninger til kongehuset. For å nevne noen eksempler. Jeg har friskt i minnet VGs oppslag om at "Hadia Tajik vil fjerne kongehuset", noe som førte til mange reaksjoner (og ja, til veldig stygg ordbruk) og påfølgende sletting av kommentarer og utestengelse av debattanter. Ja, det var sikkert riktig `å bli kvitt` en del debattanter  (selv om jeg mistenker at tanken om `å fjerne`kommer svært raskt for en del journalister), men den viktigste foranledningen, etter mitt syn, var VG`s egen overskrift.

På et felt som jeg har fulgt mye med på, peldsyroppdrett, er ord som `styrt avvikling`mye mer vanlig å bruke - mens når det gjelder kongehuset så er det visst `å fjerne` som gjelder. Forstå det den som kan. Et annet eksempel jeg husker er fra Dagens Næringsliv. Her kunne en lese om hvordan Bonnier media kaster ut journalister og videre at de skal fjerne mellom 7-10 journalister som lager bladet BO BEDRE. Her ser vi at både ordet fjerne og kaste blir brukt i to påfølgende setninger. http://www.dn.no/etterBors/2015/09/08/1938/Medier/kaster-ut-journalister

Min konklusjon er at det er journalister og politikere selv som må ta hovedansvaret for eskaleringen en ser når det legges til `kjerring` og `på huet ut`. Hovedproblemet er ordbruken som handler om å kaste ut og å fjerne. Slike ord inspirerer til mer, ja, skal en kalle det verbal krig fordi ord som å fjerne og å kaste ikke inspirerer til dialog men til polarisering. Som jeg har erfart det så klarer de færreste å opprettholde linjen mellom saklighet og personagrep når blodet bruser og engasjementet er på topp. Å fjerne eller å kaste noen er en ytringer som beskriver en handling og veien er svært kort til å si `på huet ut`. Jeg ønsker derfor, med dette lille innlegget, å rette oppmerksomheten mot at det er den utbredte `fjerne og kaste` ordbruken fra journalister og politikere som er det virkelige problemet - ikke følgesord som kjerring og på huet ut.