Et tilsvar til Thomas Erlandsen

Her er noen grunnleggende problemer med å akseptere homofilt samliv på basis av dydsetikk. Jeg har nevnt noe av dette før, men ikke fått svar, så oppsummerer her, så kan Erlandsen få svare om han vil:

1. Man må avvise at Bibelen er Guds Ord for all tid. Det er ikke mulig å avfeie GTs, Jesu og apostlenes ord om dette uten å samtidig avvise en konservativ forståelse av hva Bibelen er, nemlig Guds Ord gitt oss for all tid og for alle mennesker. Dette viser Erlandsen tydelig i det han mener at Jesus og Paulus ikke kjente til det forpliktende samlivet mellom homofile.

a) En slik tanke forutsetter at loven og forordningen baserer seg på menneskelige erfaringer og og moralske valg, og ikke omvendt. Eksempelvis var ikke forordning om det monomogame, trofaste ekteskapet gitt fordi folk "kjente til" dette og levde det ut. Det bli gitt for at folk skulle leve ut det seksuelle samlivet innenfor de rammene Gud hadde gitt og skapt for mennesket og samfunnet. Med andre ord ville Jesus ha forordnet den samme rammen for homofile, uavhengig av hvordan de på den tid levde ut sin seksualitet, nettopp fordi rammene og forordningene er gitt for vårt beste. Jeg regner med at Erlandsen ikke mener at i et samfunn hvor det monogame, trofaste forholdet mellom en mann og en kvinne ikke er den sosialt og moralsk aksepterte ordninge, der skal man heller ikke forkynne og kreve noe slikt, siden de ikke "kjenner til" dette?

b) At Jesus og Paulus ikke kjente til homofil kjærlighet er rett og slett ikke en akseptert sannhet, hverken historisk eller teologisk. Dette har Erlandsen selvsagt kjennskap til, men ser ikke ut til å ville diskutere det.

2. Man må avvise at Jesus ikke kjente til alle sider av mennesket der er å kjenne til, hovedsaklig hva gjelder mennesket seksualitet og behov. Dette er for å si det mildt, en lite konservativ forståelse av Bibelen og Jesus. Bibelen gjør det klart i Johannes 2 vers 24-25: "Men Jesus viste dem ingen fortrolighet, for Han kjente alle og trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket. Han visste selv hva som bodde i mennesket."

3. Man må avvise at Bibelen ikke tenker dydsetikk i sin pliktetikk. Det faller selvsagt på sin egen urimelighet. Jesus visste veldig godt hva Han gjorde da Han fordømte menneskets hjerter som onde, og bare i stand til å bære onde frukter: "For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott" (Matt 15.19). Hor her er all seksuelle aktivitet, inkludert homofili, utenfor ekteskapet. Vi bærer ikke gode frukter, bare fordi vi føler at det vi gjør er godt. Det inkluderer også å ha sex før og utenfor ekteskapet, uavhengig av om det er drevet av kjærlighet (eros) og gjør meg lykkelig og glad. All synd leder til død, både i vår relasjon til hverandre, i vår kropp og sjel, og sist og værst; i vår relasjon til Gud.

Spørsmålet er altså: Er Gud god i sine forordninger og bud til mennesket? Har Han gitt oss rammer og grenser som ikke er til vårt beste? For den unektelige konklusjonen av det Erlandsen sier, er at den menneskelige, moderne forståelsen av godt og ondt, er større og dypere enn Bibelens forståelse, hovedsaklig (og eksplisitt?) hva gjelder seksualitet.

4. Jeg lurer på, siden Erlandsen mener at forpliktende, frivillig, kjærlig samliv er rammer nok for seksuell aktivitet, om han altså mener at der er sex utenfor ekteskapets rammer som er bibelsk akseptabelt og godt?

5. Konservativ forståelse av ekteskapet, er at det er en hellig innstitusjon gitt av Gud. Denne reflekterer en større sannhet, nemlig kirkens relasjon i overgivelse, forpliktelse og trofasthet til Jesus, basert på Guds Ord ("Hvis dere holder Mine bud, blir dere i Min kjærlighet..."; "Dere er Mine venner, hvis dere gjør alt Jeg befaler dere" - Joh 15.10, 14); og Jesu relasjon og pakt med oss, gjennom at Han gav Seg selv for oss mens vi enda var syndere for å vinne seg en brud, renset i Hans blod.

Siden Guds Ord utelukkende fordømmer enhver form for homofil, seksuell kjærlighet, hvordan kan den da reflektere Jesu kjærlighet til oss? Jeg tenker ikke på dype, ikke-seksuelle vennskap, men på selve den seksuelle foreningen som skjer mellom to stykker. Paulus gjør det klart at man blir til ett, og at denne foreningen utenfor ekteskapet er et brudd med Guds bud og vilje, for vi er kalt til å være ett med Kristus, og hor er et brudd på denne sannheten. All seksuell aktivitet utenfor det heterofile, monogame ekteskapet er altså et brudd med Gud selv og derfor en frukt av syndefallet, ikke en frukt av et liv forvandlet ved Jesu verk.

6. Erlandsen har ikke redegjort for hvordan han kommer fram til at homofile er skapt av Gud som homofile. Den eneste skapelsesberetningen vi har er å finne i Bibelen og det er denne Jesus bekrefter i Matteus 19, blant annet. Det var denne skapelsen Gud fant godt. Og det var her Gud skapte dem til "mannlig" og "kvinnelig" med følgene at de to skulle være ett. Om homofili er Gudskapt, hvorfor betegner ikke Bibelen dette som "godt", men som en "vederstyggelighet"? Hvorfor plasserer Jesus det i bås med onde frukter fra hjertet? Hvorfor sier Bibelen, uten unntak, at dette leder til fortapelse og er i opprør mot det Gud har skapt (Rom 1)?

7. Det grunnprinsippet som er avgjørende for argumentasjonen, ser ut til å være at fruktene er det som avslører treet, med henvisning til Jesu ord. Konteksten slår bein under en slik bruk av dette, all den tid Jesus selv kobler det til falske lærere som kler seg ut som sauer, men egentlig er som ulver. De vil ha alle ytre tegn (frukter) på å være mennesker velsignet av Gud, men i hjertet kjenner de ikke Jesus, for de gjør ikke "Min himmelske Fars vilje". Jesus fortsetter så med å dele lignelsen om mannen som klok og gjør som Han sier, og den uforstandig og si "Ja" til Jesus, men ikke gjør som Han sier. Det vil si at mennesker som går på tvers av hva Jesus sier, også om ekteskap, er uforstandige i beste fall, i verste fall er de ulver i fåreklær.

8. Et liv berørt av Jesus er et liv i omvendelse fra det Bibelen kaller synd. Paulus sier det klart: "La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige. Blant dem var også dere den gang dere levde slik." (Kol 3.5-7). Bibelen gir aldri åpning for å leve i synd på grunn av Guds kjærlighet. Det er en forvrengning av evangeliet som istedet lærer at Jesus gav avkall på alt og ofret Seg selv for å sette oss fri fra syndens konsekvenser (død og Guds vrede), og dens slaveri. Det er ingen kjærlighet til Jesus som kan leves ut i opprør mot Hans klare ord.

Sammendrag: Det er ingen mulighet for Thomas Erlandsen, biskoper eller prester med oppriktige hjerter å tviholde på en forestilling om bibeltroskap i lys av Bibelens egen klare tale. Jeg betviler ikke deres ønsker om å gjøre godt mot mennesker. Heller betviler jeg ikke hans ønsker om å forene dette ønsket med å holde fast på Bibelen. Det jeg derimot betviler er deres tro på Guds godhet funnet i Kristus og bevitnet i Ordet. Om man begynner å fravike visse deler på basisen av at det ikke er godt for mennesket, da har man forlatt Guds ord som en lykt for min fot og en lys på min sti - Sal 119.