Fordømmelsens tjeneste – journalister og andre bloggere på farten

Så er vi i gang igjen på Verdidebatt i Vårt Land – nye runder med over ti år gamle anklager mot kristne, menigheter og organisasjoner. Samme hva som blir sagt, unnskyldt og beklaget er ulvene ikke fornøyd. De roper mer blod – korsfest, korsfest.

Det tragiske er at de som kjenner minst til sakene, de fremstår som de største forståsegpåerne. Dere vet ikke engang hvor stor sannhetsgehalt det er i anklagene. Etter så mange år blir tre fjør lett til mange høns. De som aldri har lagt to pinner i kors for å leve etter Jesu Misjonsbefaling, de stiller seg villig opp og roper korsfest, korsfest på fariseernes befaling – de synes så synd på anklagerne.

På meg virker det som om at anklagerne er meget oppegående mennesker som vet nøyaktig hvilke psykologiske knapper de skal trykke på for å få sympati.

Kristenledere slutt å kommentere anklager mot brødre og søstre i troen som målbæres av journalister og fremsettes gjennom presse og media. Når har en redaktør, journalist eller avis debatt vært en katalysator til å bilegge en konflikt? Den gjengen er kun ute etter å få noen korsfestet, koste hva det koste vil. Det er F.eks Tore Tønne saken og Ludvik Karlsens dødsfall grelle eksempler på, selv om de to ikke kan sammenlignes.

I dagens blogg og media bilde er det nok av glupende ulver som ser sitt snitt til å få sin del av byttet, og avisene slipper alle disse ondsinnede tungene til orde – uten å blunke. De er ” onde med en god samvittighet”.

Det er spesielt tragisk at ”kristne” aviser som for eksempel Vårt Land og Dagen er de som alt for ofte heller bensin på ”hekse” bålet. Er det ingen av dere ”kristne” journalister og redaktører som har en forsoningens tjeneste?