Olav Elgvin

25    174

Reformist i tradisjonelle klær

Det Usman Rana tar til orde for, innebærer en reform av tradisjonell islam. Han vil bare ikke si det selv.

Publisert: 30. apr 2016 / 2747 visninger.

«Jeg er ikke myndig. Jeg er muslim». Med disse bitende ordene beskrev ­sosiologen og samfunnsdebattanten Kjetil Rolness i Morgenbladet det han mente var under­teksten i Usman Ranas bok ferske bok Norsk islam, som har undertittelen Hvordan elske Norge og Koranen samtidig.

Boken handler om hvordan Rana mener at muslimer i Norge­ bør forholde seg til det norske samfunnet. Man bør beholde en sosialkonservativ religiøs identitet, mener Rana, men samtidig­ støtte opp om den liberale og ­sekulære rettsstaten.

På mange måter er det en historisk bok. Det har vært skrevet mye i Norge om islam og muslimer, både av muslimer selv og av ikke-muslimer. Men såvidt jeg vet er dette første gang en norsk muslim prøver å skrive teologisk om hva det vil si å være i muslim i Norge, i en bredt tilgjengelig bok som skal nå ut til allmenmarkedet.

Misliker. I utgangspunktet skulle man kanskje trodd at dette ville blitt tatt imot med åpne armer. Tross alt: Vi lever i en verden der muslimer og ikke-muslimer ofte ser på hverandre med gjensidig skepsis, der minoriteter kan oppleve forfølgelse i mange deler av verden, og der en del muslimer er usikre på hvordan de skal forholde seg til den liberale rettsstaten. Det finnes nok verre ting å ta seg til enn å støtte opp om en sekulær stat der alle skal ha like rettigheter.

Likevel er det flere som har vært skeptiske til prosjektet hans. Noen, som Geir Ramnefjell i Dagbladet, ser ut til å mislike selve det faktumet at Rana målbærer konservative oppfatninger når det gjelder seksualitet, hijab, med mer.

Hedersord. Men for andre har problemet snarere dreid seg om selve fundamentet Rana står på. Han mener ikke at vi trenger noen «reform» av tradisjonell islam. For Rana er «tradisjonell islam» et hedersord.

Man kan være en tradisjonell muslim, og likevel støtte en liberal og sekulær stat, mener han. Han står fast på at Koranen er Guds direkte ord, og at profeten Muhammed var ufeilbarlig.
Og når Rana skal orientere seg teologisk om hva det vil si å være muslim i Vesten, går han ikke selv i aktiv dialog med Koranen eller den islamske tradisjonen. Han søker seg heller til etablerte teologiske autoriteter i USA og England.

Det var blant annet dette Kjetil Rolness reagerte på: Er det ikke et ideal å tenke selv? Skal religiøse muslimer bare akseptere ukritisk det de teologiske autoritetene mener?
For enkel. Men problemet med en del av denne kritikken, er at kritikerne litt for ukritisk har tatt Rana på ordet. Når Rana sier at det ikke trengs noen reform av islam, tenker kritikerne: «Aha! Vi visste det!»

Men denne konklusjonen er for enkel. Å argumentere teologisk for en liberal og sekulær stat, slik Rana gjør, er et brudd med deler­ av den islamske teologiske ­tradisjonen – selv om Rana ikke vil si det selv.

Når Rana skal argumentere for at det ikke er noen konflikt mellom å støtte tradisjonell ­islam og å støtte en sekulær stat, bruker han som eksempel hvordan muslimske land og stater rent faktisk har blitt styrt opp gjennom historien. I de fleste muslimske stater og riker som har eksistert, har makten ligget hos verdslige herskere: Sultaner, emirer, konger.

Noen ganger har de hørt på de muslimske teologene. Andre ganger har de ikke gjort det. Det at muslimske land blir styrt av religiøse lærde, slik man har sett det i Iran etter revolusjonen i 1979, i Syria under IS, eller i Afghanistan under Taliban, er heller unntaket enn regelen.

Homofili. Rana trekker også fram at mange muslimske stater­ ikke har blandet seg inn på ­mikronivå inn i folks liv. Selv om islamsk lov forbød homofili for eksempel, var det som oftest en sovende lov i før-moderne tid. Derfor var antakelig homofile forhold mellom menn mer ­utbredt før det 20. århundre i den ottomanske og arabiske verden enn i Vest-Europa.

Derfor, mener Rana, er det ikke noen konflikt mellom tradisjonell islam og den sekulære staten. Bare se hvordan muslimene har gjort det før: Som ­oftest har teologene holdt seg langt unna styre og stell! Men dette argumentet er nok litt for enkelt. Selv om teologene har holdt seg unna styre og stell, har de likevel ment at styre og stell burde skje i henhold til den islamske loven. Det har ikke nødvendigvis blitt praktisert.

Men idealet hos de aller fleste muslimske teologene har likevel vært at den islamske loven også skal gjelde for forhold mellom mennesker i samfunnet, og ikke bare i det man i dag tenker på som privatsfæren.

I likhet med jødedommen, og den tradisjonelle kanoniske retten­ innenfor katolisismen, har derfor islam inneholdt flere juridiske regler. Forhold som ekteskap og skilsmisse, arv, økonomi, strafferett med mer.

Et brudd. Alt dette har det ­eksistert regler for innenfor de tradisjonelle tolkningene av ­islam. Å si at man skal skille mellom religion og politikk, og at staten skal være sekulær, er derfor et brudd med hva de fleste islamske teologer har tenkt opp igjennom. Det er ikke et brudd med hvordan muslimske stater rent faktisk har vært styrt. Men det er et brudd med hvordan tradisjonelle islamske teologer har tenkt at samfunnet bør være.

Når kritikerne anklager Rana for å motarbeide nytenkning og reform, er det derfor mye de ikke får øye på. Rana er en teologisk reformist. Han sier det bare ikke selv. Men slik han gjør godt rede for i boken sin, er han ikke alene­ om dette. Han finner støtte for dette hos tunge muslimske teologer­ i Vesten, både i Europa og USA.

Det unike med boken til Rana, er at vi for første gang har fått presentert disse teologiske ­retningene i bokform på et lett og forståelig norsk, og at vi får se hvilke praktiske konsekvenser det kan ha for livet som muslim i Vesten: Å støtte bruk av hijab – men å godta det når jenter velger å gå uten. Å mene at homofili er synd – men ikke kaste en person ut av moskéen hvis han kommer ut av skapet som homofil.

Likevel har nok ikke siste ­ordet om norsk islam blitt sagt med denne boken. Rana er bare en av mange stemmer i en ny ­generasjon norske muslimer, som har vokst opp med tilhørighet­ både til islam og til Norge.

I den teologiske debatten om norsk islam, utgjør ikke Ranas bok noen sluttstrek. Den er en spennende og god begynnelse.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 30.04.2016

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Asgeir Remø

10 innlegg  325 kommentarer

Demokrati og liberal rettsstat versus kalifat

Publisert over 2 år siden
Olav Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Hedersord. Men for andre har problemet snarere dreid seg om selve fundamentet Rana står på. Han mener ikke at vi trenger noen «reform» av tradisjonell islam. For Rana er «tradisjonell islam» et hedersord.

Man kan være en tradisjonell muslim, og likevel støtte en liberal og sekulær stat, mener han. Han står fast på at Koranen er Guds direkte ord, og at profeten Muhammed var ufeilbarlig.
Og når Rana skal orientere seg teologisk om hva det vil si å være muslim i Vesten, går han ikke selv i aktiv dialog med Koranen eller den islamske tradisjonen. Han søker seg heller til etablerte teologiske autoriteter i USA og England.

Takk til Elgvin for interessant og håpefull artikkel.

Det sies i det siterte at Rana "ikke selv [går] i aktiv dialog med Koranen eller den islamske tradisjonen. Han søker seg heller til etablerte teologiske autoriteter i USA og England." Disse autoriteten hevdes å gi bakgrunn for å støtte en liberal og sekulær rettsstat. Jeg forstår Elgvin slik at han med det sikter til den typen rettsstater som er utviklet innenfor den kristenhumanistisk påvirkete delen av verdenssamfunnet.

Denne argumentasjonen minner meg om den offentlige samtalen som etterfulgte offentliggjøringen av “Open Letter to Al-Baghdadi” i september 2014. Denne kommentaren i "The Intercept" sier noe om de 126 brevskrivernes status innen islam (mine uthevinger):

"Indeed, there are actually people alive in our modern world who have spent their entire lives studying and practicing Islam in conjunction with philosophy, history and linguistics, and who also take seriously the idea of being “very Islamic.” They also happen to represent an established tradition of mainstream religious scholarship which millenarian groups like ISIS have made it their stated mission to eradicate.
One prominent example of this is the “Letter to al-Baghdadi,” in which some of the most prominent Islamic scholars in the world condemned the actions of ISIS on a purely theological basis as representing a heretical version of Islam. Far from being a reflexive or apologetic statement, the arguments contained therein are grounded in long-established precepts of religious jurisprudence intended to prescribe the rules and bases of personal and social conduct for practicing Muslims."

Det som imidlertid er urovekkende er at disse prominente islamske lærde innenfor hovedstrømmen av religiøs lærdom hevder at kalifatet er en forpliktelse for ummaen dvs. det muslimske fellesskapet. Det er enighet om det mellom islamske lærde:

“22. The Caliphate: There is agreement (ittifaq) among scholars that a caliphate is an obligation upon the Ummah. The Ummah has lacked a caliphate since 1924 CE. However, a new caliphate requires consensus from Muslims and not just from those in some small corner of the world. …
… In truth, the caliphate must emerge from a consensus of Muslim countries, organizations of Islamic scholars and Muslims across the globe.”

Kalif er arabisk for etterfølger og ble brukt om de fire umiddelbare etterfølgerne etter Muhammed ibn Abdullah, islams grunnlegger (571-632). Disse var som Muhammed, både religiøse og verdslige ledere for den tids islamske stat.

Det forekommer meg at det er en motsetning mellom en førerideologi (sml. Bernt Hagtvets artikkel her) og den liberale, sekulære og kristenhumanistisk baserte rettsstaten. Samtidig taler prominente islamske lærde innenfor hovedstrømmen av religionen for førerideologien. Og Elgvin sier at Rana søker seg til etablerte teologiske autoriteter i Europa og USA. Der kommer flere av underskriverne av brevet til Al-Baghdadi også fra. Er det noen form for sammenfall mellom disse to gruppene?

Kan Elgvin, som i følge egenpresentasjonen kan synes å mene at han har kvalifiserte forskningsbaserte meninger om temaet, bidra til å belyse dette paradokset?

Svar
Kommentar #2

Olav Elgvin

25 innlegg  174 kommentarer

Ang. kalifat

Publisert over 2 år siden

Hei Asgeir, takk for godt svar!

Kort svar ang. "Letter to Baghdadi": Dette brevet har blitt skrevet under av mange ulike islamske teologer. De er nok uenige om en dog del ting, men er enige om at IS bryter med det de mener er tradisjonell teologi innenfor islam. Når det gjelder kalifat, er det riktig at mange tradisjonelle muslimer mener at det i prinsippet er en religiøs plikt å innføre et kalifat. Hva dette i praksis innebærer, tolker de nok likevel på mange ulike måter - noe de ikke går i detalj på i brevt. 

Skal kalifen være en reell politisk leder? Eller skal han "bare" være en religiøs leder, slik som den katolske paven? Her finnes det mange ulike meninger blant folk som mener at man i prinsippet bør ha en kalif. Du kan tenke deg hvordan det funker med land som er styrt av presidenter: Noen steder har presidenten mye reell makt. Slik er det i USA, feks. Mens andre steder er presidenten bare en symbolsk figur, slik som i Finland eller Israel. Enkelte kalifat-tilhengere (slik som fundamentalistene hizb ut-tahrir i England og Danmark) ønsker seg en kalif som minner om presidenten i USA, altså en person som har reell makt. Andre ønsker seg heller en kalif som minner om presidentene i Finland og Israel, altså ikke en leder som har reell politisk makt. 

Håper det var litt klargjørende, i hvert fall :)

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 7 timer siden / 298 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 8 timer siden / 298 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 9 timer siden / 298 visninger
Bjørn Rasmussen kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 10 timer siden / 1396 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
To veier ligger foran deg, på en må du gå
rundt 12 timer siden / 209 visninger
Trond Bollerud kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 12 timer siden / 1396 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 12 timer siden / 298 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 13 timer siden / 1396 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 13 timer siden / 298 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 13 timer siden / 1396 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 14 timer siden / 1528 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 14 timer siden / 298 visninger
Les flere