Regjeringens matte-krav svekker skolen i Utkant-Norge

I et innlegg i Vårt Land og på Verdidebatt i januar pekte jeg på kravet om 4 i matte for å bli lærer, som innføres fra i år, ville medføre store rekrutteringsproblem til lærerutdanningene for trinn 1-7.Et simulert opptak fra 2014, hvor kravet om 4 i matte var lagt inn, viste nemlig at bare halvparten av plassene på landsbasis ville blitt fylt opp. Nord-Norge ville nærmest bli tømt for lærerstudenter for trinn 1–7: Bare 60 av 228 studieplasser ville blitt fylt (26 %).

Nå foreligger de første reelle tallene fra 2016. Statsråden uttrykker bekymring for nedgangen i søkningen til dette studiet. Nedgangen er på 11 %; for så vidt som søkningen til høyere utdanning har gått opp med 3,2 %, er nedgangen høyere, og betydelig. En nedgang på 10-15 % hadde ikke gjort så mye dersom det var nok søkere å ta av. Men slik er det ikke; lærerutdanningene for trinn 1-7 har bare unntaksvis hatt nok søkere til å fylle opp plassene.

For første gang viser problemet seg også tydelig når man ser på søkertallene allerede umiddelbart etter søknadsfristen, før man har undersøkt om søkerne er kvalifiserte. Mens det i fjor bare var fire av ca 40 tilbud som hadde færre såkalte førstevalgsøkere enn man hadde studieplasser, er det i år elleve tilbud uten nok søkere, altså nesten en tredobling. (Når opptaksprosessen er over, og man får tall for såkalte kvalifiserte førstevalgsøkere, vil flere tilbud stå uten tilstrekkelig antall søkere.)

I Tromsø (som vel inkluderer Alta) er det bare 60 søkere til 84 studieplasser; ved Nord universitet (som inkluderer Bodø og Nesna) har 3 av 8 tilbud for få søkere; den samiske lærerutdanningen har 9 søkere til 12 plasser.

Statsråden sier en pressemelding at «dersom søkningen til denne utdanningen ikke bedrer seg etter innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning neste år, vil vi vurdere å sette inn særskilte tiltak.»

Tallenes tale, både ved simulerte opptaket i 2014 og nå, er imidlertid så tydelig at det ikke er noen grunn til å vente et år før man gjør noe. Høringsinstansene var massivt mot å heve mattekravet for lærerutdanningen for trinn 1-7, men deres innspill ble ignorert. Få eller ingen fagfolk mener at det å oppnå 4 på den svært teoretiske matematikken i annet år på videregående skole, er et rimelig krav for å undervise i regning i småskolen – selv om begge deler kan kalles matte, er avstanden enorm. Kostnadene ved å opprettholde kravet er store – nemlig lærermangel, først og alvorligst i Nord-Norge. Statsråden bør derfor gjøre noe allerede i år, ved å invitere til en ekstra søknadsrunde for denne lærerutdanningen, der kravet om 4 fravikes.

Det er vel og bra at «regjeringen er opptatt av å løfte fram læreryrket som kanskje det viktigste yrket i norsk arbeidsliv» (pressemeldingen) og vil øke yrkets status, ved å heve opptaksgrensene. Men det bør gjøres stegvis og skjønnsomt, under hensyntagen til hvor få det er som oppnår 4 i matte, og på en slik måte at elever i Utkant-Norge ikke blir overlatt til lærere uten noen som helst form for lærerutdanning.